Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Barn av foreldre som har en psykoselidelse, kan være mer sårbare for selv å utvikle en psykisk lidelse (222). I tilfeller der den arvelige disposisjonen er stor, har psykologiske og miljømessige faktorer avgjørende betydning for om den enkelte personen utvikler ­schizofreni eller ikke (223). Barn av psykisk syke foreldre som ikke får hjelp, har økt ­forekomst av emosjonelle vansker, atferdsforstyrrelser og kognitive utviklings­forstyrrelser. De utvikler også påfølgende redusert tilhørighet til forelderen (224–226).

Undersøkelser viser at foreldre, når de blir innlagt i psykisk helsevern, ønsker at behandlerne skal hjelpe dem med å opprettholde foreldrerollen og vurdere pasientens familierutiner med fokus på barnas situasjon. Pasientens bekymring for ivaretakelsen av barna er viktig. Pasienten må få tilpasset hjelp til å snakke med barna, og barna må få tilbud om å snakke om situasjonen sin og opplevelsene sine (227). Tilbudet til barna må være rettet mot hjelp til å ivareta relasjonen til foreldrene på best mulig måte.

En aktiv tverrfaglig intervensjon som inkluderer støtte til foreldrenes omsorgsevne og gir barna mulighet til å snakke om situasjonen sin, vil være sentrale elementer i et ­optimalt hjelpetilbud (228).

Et godt utviklet nettverk vil være avgjørende for barns utvikling når foreldre ikke kan ivareta det på grunn av sykdom. Andre viktige omsorgspersoner må identifiseres og få støtte og hjelp til å ta vare på barnet.

Helsepersonelloven (16) § 10a pålegger helsepersonell en plikt til bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasienter med psykoselidelser kan ha som følge av forelderens tilstand. Hvordan denne plikten skal utøves, er nærmere omtalt i rundskrivet Barn som pårørende (19).

Barneansvarlige fagpersoner
Behovene barn av psykisk syke personer har, må ivaretas gjennom rutinene ved at alle behandlingsenheter har egne barneansvarlige fagpersoner. Ved innleggelse/oppstart av behandling gjøres det en avtale med pasient og eventuelt ektefelle om et samarbeid om barnets situasjon.

Samtaler med barn
Barn tilbys egne samtaler innen tre dager etter innleggelse eller så snart som mulig etter oppstart av behandling.

Samtalene skal omhandle følgende:

  • informasjon om foreldrenes problemer tilpasset barnas alder
  • normalisering av reaksjoner
  • hjelp til ikke å ta på seg ansvar for utvikling av foreldrenes sykdom og deres situasjon
  • gjøre barn trygge på at det er voksne hjelpere som skal ha ansvar for å følge opp ­foreldrene

Sentrale punkter (229)­ barn vil vite mer om, kan være:

  • Navnet på sykdommen.
  • Hvordan får en denne sykdommen?
  • Kan den smitte?
  • Er den arvelig?
  • Kan en dø av den?
  • Dersom mor eller far ikke blir frisk, hvem skal ta hånd om meg?
  • Er det min skyld at mor eller far har blitt syk?
  • Kommer mor eller far til å bli frisk?

Samtalene med barna gjennomføres i barnets eget tempo, i egnede lokaler og følges opp under innleggelsen og gjennom hele behandlingsforløpet. Når forelderen skrives ut eller aktiv behandling avsluttes, skal det tilrettelegges det for videre ivaretakelse av barnet.

Dersom disse tilbudene skal være virksomme, må det finnes spesialkunnskap på enhetsnivå om barns generelle utvikling og spesielle behov ved alvorlig psykisk lidelse i ­hjemmet. Enhetene må ha øremerkede personalressurser som er kvalifisert gjennom tilrettelagte kurs om dette spesialområdet. Innen psykisk helsevern for barn og unge (BUP) vil det være behov for kompetanseoppbygging når det gjelder foreldre som selv har alvorlige psykiske problemer, og som har barn som mottar behandling i BUP. Rutiner for et nært samarbeid mellom psykisk helsevern for voksne og BUP bør utvikles og ­settes i system. Organisasjonen Voksne for Barn har utviklet opplæringsprogrammer: Når mamma eller pappa er psykisk syk (230). Et annet kurs er Den håpefulle samtalen (231), og Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring har en verktøykasse som blant annet inneholder en guide for tilbudet Styrket mestring i livet (SMIL) (232). SMIL er rettet mot barn og unge i alderen 8–13 år som har en mor eller far med psykiske eller rusrelaterte problemer.