Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Informasjon om pasienter er som hovedregel underlagt taushetsplikt, jf. helsepersonel­loven (16) § 21. Opplysninger til pårørende kan derfor bare gis på grunnlag av samtykke fra pasienten eller med hjemmel i lov, for eksempel pasient- og brukerrettighetsloven (7) § 3–3. Det gjelder egne regler for barn under 16 år. Det vises til Helsedirektoratets ­veileder Pårørende – en ressurs (17).

Personer som utvikler psykose i ung alder, vil oftest ha nær tilknytning til familie og omsorgspersoner. Studier viser at mellom 50 og 80 % av førstegangspsykotiske ­personer enten bor sammen med eller har hyppig kontakt med familien, og de er ofte også økonomisk avhengige av familien (218).

Familiemedlemmer vil også i risikofasen for psykoseutvikling, den såkalte UHR-fasen (Ultra High Risk), være preget av belastninger som følge av endring i omsorgsrollen og familierelasjonene (218). Familiemedlemmer gir uttrykk for større grad av bekymring tidlig i et psykoseforløp enn i en senere fase, og mange vil oppleve en krise som følge av å ha vært vitne til symptomutviklingen og personens funksjonsfall. Følelser som redsel, tristhet, håpløshet, skyld, sinne, sorg, tap og traumelignende erfaringer forekommer ofte, og mange familiemedlemmer vil kjenne seg overveldet og maktesløse (219).

For å forebygge at uheldige samhandlingsmønstre fester seg, bør familiemedlemmer inviteres til samtaler så tidlig som mulig etter at det er etablert kontakt med hjelpe­apparatet. Dette forutsetter at pasienten samtykker til det, eller at det foreligger ­hjemmel i lov. Tilbudet må ivareta og normalisere familiemedlemmenes reaksjoner og opplevelser. De må også få hjelp til å få en bedre forståelse av pasientens problemer og hjelp til å omsette den nye forståelsen til hjelp og støtte (220).

Familiesamarbeid bør skje på følgende måte:

  • Alle familiemedlemmer som bor sammen med eller er i nær kontakt med personen som har utviklet en psykose, inviteres til et strukturert samarbeid snarest mulig etter behandlingsstart.
  • Familien tilbys en fast kontaktperson.
  • Samarbeidet skal inkludere pasienten når det er mulig.
  • Familietilbudet inneholder følelsesmessig og praktisk støtte, undervisning, hjelp til problemløsning og mestring av kriser.
  • Familier som har en annen kulturell bakgrunn enn norsk, må få støtte til å bruke sine egne erfaringer fra egen kultur, med hjelp av tolk der det er nødvendig.
  • Tilby samtaler, etter samtykke, til familiemedlemmer uten at pasienten er til stede.
  • Oppmuntre til realistiske forventninger.
  • Gi familien støtte til å opprettholde håpet om bedring.
  • Gi informasjon om ulike tilbud om familiesamarbeid.
  • Evaluere effekten av familietilbudet i et samarbeid med pasient/bruker og familiemedlemmene.
  • Skilte foreldre bør inviteres for å samarbeide om å hjelpe felles barn.
  • Pasientens søsken og barn bør gis egne tilbud.