Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

De siste årene har personer med psykosesymptomer i økende grad blitt behandlet med kognitiv atferdsterapi (KAT) (237). KAT tar utgangspunkt i at kognitive feilfortolkninger er et kjernetrekk ved psykosesymptomer, og har fokusert på å hjelpe pasienten med å forstå sammenhengen mellom tanker og følelser og hvordan dette påvirker symptomer og fungering. Det er et mål å hjelpe personen til å normalisere og gi mening til de ­psykotiske opplevelsene samt redusere ubehaget knyttet til dette (52). Terapeuten må sikre at den terapeutiske relasjonen er til stede, og at terapeut og pasient har en felles forståelse av hvilke problemer de samarbeider om å løse.

Vitenskapelig belegg
Flere metaanalyser har konkludert med at KAT er en effektiv terapimetode ved psykosesymptomer (238). Undersøkelser tyder på at behandlingstilnærmingen har god effekt når det gjelder å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner og redusere ­negative symptomer, depresjon og sosial angst, sammenlignet med standard behandling. Forskningen er mer inkonsistent når det gjelder effekten av KAT for å ­redusere vrangforestillinger. Studier 12 måneder etter behandling viser en viss bedring i sosial fungering.

Helsepersonell som skal behandle pasienter med kognitiv atferdsterapi, må ha ­tilstrekkelig kompetanse i de ulike teknikkene for å sikre at kvaliteten på behandlingen er god. Det anbefales at terapeuter som bruker KAT, får veiledning av kompetente veiledere etter endt utdanning.

Terapien består av flere faser. I den første fasen er det viktigst å engasjere pasienten i behandlingen. Deretter lærer pasienten hvordan modellen fungerer, og i samarbeid med terapeuten setter pasienten opp en problemliste og målsettinger for terapien. Disse målsettingene blir et fundament for de videre intervensjonene. I avslutningsfasen blir behandlingen evaluert, og pasient og terapeut vurderer om målene er nådd. En vellykket terapi innebærer at pasienten har fått en økt forståelse av hva som har bidratt til å opprettholde problemene, og har lært hvilke virkemidler som kan brukes til å forebygge nye problemer.

Kognitiv atferdsterapi ved vrangforestillinger

Sammen med pasienten prøver behandleren å utforske innholdet i vrangforestillingene og finne bevis som underbygger disse. I fellesskap forsøker en å finne alternativer som kan bidra til å forklare pasientens forestillinger på en like god eller bedre måte, og som gir et mindre subjektivt opplevd ubehag hos pasienten. Behandleren skal benytte åpne og utforskende (sokratiske) spørsmål, og via et aktivt samarbeid med pasienten skal han/hun gjennomgå de bevisene som støtter eller går imot de psykotiske forestillingene. På denne måten utfordrer en forsiktig pasientens eksisterende antagelser og stimulerer ham/henne til å finne nye alternativer og mer funksjonelle antagelser gjennom refleksjon.

Kognitiv atferdsterapi ved hørselshallusinasjoner

Det å høre stemmer er for de fleste vonde og ubehagelige opplevelser som virker ­negativt inn på livskvalitet og fungering. Opplevelsen av hørselshallusinasjoner er tett knyttet til hvordan stemmene fortolkes, og hvilke antagelser som er knyttet til dem. De siste års utvikling og forskning på bruken av KAT ved psykoser har gitt en økt forståelse av hvordan man skal tilpasse KAT ved hørselshallusinasjoner for å redusere lidelsen.

Hovedsakelig dreier KAT ved stemmehøring seg om å øke stemmehørerens opplevelse av makt og kontroll over stemmene. KAT ved stemmehøring har mange fellestrekk med metoden for å arbeide med vrangforestillinger, beskrevet ovenfor. I felleskap prøver en å utforske og modifisere de tankene og forestillingene stemmehøreren har om stemmenes identitet, blant annet ved å se på bakgrunnen for dem og ved å undersøke beviser for det stemmen(e) sier. KAT har som mål, gjennom en gradvis eksponering, å venne ­pasienten til å fokusere på stemmene istedenfor å unngå dem, slik at antagelsene om stemmenes identitet og makt kan gis alternative fortolkninger.

De ulike mestringsstrategiene som benyttes for å håndtere stemmene, bør også få en plass i det terapeutiske arbeidet. Mange pasienter tar i bruk mestringsstrategier som opprettholder oppfatningen av at stemmene ikke kan kontrolleres eller reduseres. Målet med disse intervensjonene er å redusere de mestringsstrategiene som er uheldige og opprettholder stemmehøringen, og ta i bruk andre strategier som fungerer bedre.

Kognitiv atferdsterapi for barn og unge

Det er begrenset forskning på kognitiv atferdsterapi ved psykose hos unge under 18 år, men kognitiv atferdsterapi anbefales for symptomreduksjon og forebygging av tilbakefall (54). Ved kognitiv terapi med unge, er det viktig å ta hensyn til utviklingsnivå, evnenivå og kontekst (54;239;240). Dette innebærer en forståelse av normalutvikling, og at enkelte typer «feiltenkning» og irrasjonell tenkning er mer vanlig hos barn og unge (241). Det innebærer også at familien inviteres til å ta del i oppfølgingen i utstrakt grad (239).

Innholdet i terapien kan med fordel knyttes til den unges erfaring, og kognitive prinsipper bør formidles gjennom konkretisering og et utviklingstilpasset språk (241). Kognitiv atferdsterapi bør også fokusere på emosjonelle forstyrrelser som angst og depresjon. Dette er nyttig fordi psykosesymptomer hos denne aldersgruppen er av mer flyktig og varierende karakter, og emosjonelle forstyrrelser kan være en opprettholdende faktor for psykosesymptomene.