Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser

Forside >

Alle anbefalinger

Anbefalinger i kapittel Brukermedvirkning

2 Brukermedvirkning	Grad	Nivå
Behandlingen og oppfølgingen av pasienter/brukere bør baseres på deres egne valg og prioriteringer og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet.	A	4

2.1 Overordnet mål for brukermedvirkning	Grad	Nivå
Intervensjonsprogrammer, for eksempel «Brukermedvirkning i praksis», bør tas i bruk for å bedre helsepersonellets og pasienters/brukeres kompetanse om brukermedvirkning.	B	3

2.3.1 Pårørende til ungdom	Grad	Nivå
Foresatte til pasienter/brukere mellom 16 og 18 år må få den informasjonen de har rett på, slik at de kan utøve foreldrerollen på en god måte. Samtidig må den unges behov for uavhengighet ivaretas.	A	4

2.4 Pårørendes roller og behov	Grad	Nivå
Rutiner for samarbeid med pårørende må tilpasses det forholdet de har til pasienten, og fokusere på kunnskapsutveksling, veiledning og støtte.	B	3

Anbefalinger i kapittel Generelle prinsipper for god praksis

3.2 Relasjonens betydning	Grad	Nivå
Det må tilrettelegges for en god dialog og en god relasjon mellom pasient/bruker og fagperson.	A	3

3.2.1 Kontinuitet	Grad	Nivå
Kontinuitet i behandlingen og oppfølgingen av pasienter/brukere med psykoselidelser er sentralt og bør opprettholdes også i perioder med tilbaketrekning.	A	2b

Anbefalinger i kapittel Forebygging og tidlig oppdagelse

4 Forebygging og tidlig oppdagelse	Grad	Nivå
Opplysnings- og informasjonsprogrammer bør utarbeides, i samarbeid med brukerorganisasjonene, for å redusere stigmatisering og oppdage psykoser på et så tidlig tidspunkt som mulig.	A	1b
Varigheten av ubehandlet psykose bør være så kort som mulig, og helst ikke over 4 uker, slik at behandling kan settes inn tidlig og øke mulighetene for tilfriskning.	A	1b

Anbefalinger i kapittel Samtidige lidelser (komorbiditet)

5 Samtidige lidelser (komorbiditet)	Grad	Nivå
Samtidige lidelser/tilstander bør identifiseres og behandles for å redusere negativ innvirkning på behandlingsresultatet og pasientenes prognose.	A	1b

Anbefalinger i kapittel Utredning

7 Utredning	Grad	Nivå
Psykiske lidelser, herunder psykoselidelser, utvikler seg i faser, og utredningen, behandlingen og oppfølgingen må være fasespesifikk og individuelt tilpasset.	A	1b
Utredningen av psykoser hos unge må ta hensyn til utviklings- og evnenivået deres samt til at variasjonen i symptom- og funksjonsnivå er større og at det kliniske bildet er mindre differensiert i denne aldersgruppen.	B	3
Utredningen bør skje i henhold til en utrednings- og behandlingslinje med en anbefalt tidsakse for de ulike utredningsinstrumentene.	A	2b
Spesialiserte tidligintervensjons- eller psykoseteam bør ha tilstrekkelig kompetanse på og erfaring med denne pasientgruppen, slik at kompleksiteten knyttet til differensialdiagnostiske vurderinger og samtidige lidelser ved psykose fanges opp.	D	4

7.1.7 Kognitiv funksjon	Grad	Nivå
Utredningen må ta hensyn til at kognitive vansker er vanlig ved psykose og ses hos en majoritet av pasienter/brukere diagnostisert med schizofreni. Pasienter informeres når dette er aktuell problematikk. Pårørende informeres når pasienten samtykker til det, eller når det foreligger hjemmel i lov.	A	1b
Pasienter med førstegangspsykose bør kartlegges med hensyn til kognitive vansker ved hjelp av et testbatteri som fanger opp mest mulig relevante kognitive funksjoner.	B	2b

7.2.1 Rusmiddelbruk	Grad	Nivå
Pasienter med psykose og samtidig rusmiddelbruk må utredes med fokus på både rus og psykose samtidig.	B	2a
Det anbefales å kartlegge problemfylt bruk av alkohol med verktøyet AUDIT.	A	1b
Det anbefales å kartlegge problemfylt bruk av narkotiske stoffer eller legemidler med verktøyet DUDIT.	B	3
Kartlegging av rusmiddelbruk ved bruk av urin-, blod-, spytt- eller pusteprøve bør vurderes som et supplement til annen type kartlegging, spesielt på akuttavdelinger. Urinprøve bør vurderes allerede ved første kon-takt/innleggelse. Adgangen er imidlertid begrenset i psykisk helsevernloven § 4–7a.	B	3
Det bør gjøres en kartlegging av pasientens/brukerens bosituasjon, familie og nettverk, økonomi, ernæring, helse og eventuelt kriminell aktivitet, for eksempel ved bruk av EuropASI.	B	3
Ved rusinduserte psykoser bør primærpsykose vurderes dersom psykose-symptomene vedvarer etter en måned ved fravær av rusmiddelbruk, og ved gjentatte episoder med rusutløst psykose eller rusutløst psykose som varer i mer enn 6 måneder. Oppfølging over tid er viktig for å finne ut om diagnoser fra akutte psykoseepisoder med samtidig rusmiddelbruk er riktige eller ikke.	B	3

7.2.5 Voldsrisiko	Grad	Nivå
Ved mistanke om risiko for voldsutøvelse kan V-RISK-10, BVC eller HCR-20 anvendes for å kunne si noe om voldsrisiko på kort sikt.	A	2b

7.2.7 Somatiske helseproblemer	Grad	Nivå
Den somatiske helsetilstanden må vurderes jevnlig og følges opp med minst én årlig kontroll.	A	1b

7.2.8 Tannhelse	Grad	Nivå
Det bør legges til rette for rutinemessige tannlegebesøk. Når legemidler med antikolinerg effekt brukes, bør pasientene informeres om hvor viktig det er med god tannhygiene.	B	2b

7.4 Kartlegging av behovet for kommunale tjenester	Grad	Nivå
Kommunen bør gjennomføre en kartlegging av de individuelle behovene for hjelp ut fra pasientens/brukerens personlige mål, ressurser og livssituasjon.	D	4

Anbefalinger i kapittel Behandling og oppfølging

8.1 Behandlingsformer som har dokumentert effekt	Grad	Nivå
Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av evidensbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.	A	1b
Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.	D	4

8.4.2 Familiesamarbeid i tidlig fase	Grad	Nivå
I en tidlig fase av en psykoseutvikling bør nære familiemedlemmer kontaktes snarest mulig, og innen tre dager, med tanke på et sammarbeid med behandlingspersonalet. Familiemedlemmer kan bare kontaktes når pasienten samtykker til det eller det foreligger hjemmel i lov.	A	1b

8.4.3 Enkeltfamiliegruppe og flerfamiliegruppe	Grad	Nivå
I en tidlig fase av en psykose bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid i en enkeltfamiliegruppe.	A	1b
Pasienter som på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad har behov for hjelp over lengre tid, bør få tilbud om å delta sammen med nære familiemedlemmer i en psykoedukativ (kunnskapsformidlende) flerfamiliegruppe.	A	1a

8.4.4 Familiesamarbeid hos pasienter med langvarige behov	Grad	Nivå
I et langvarig psykoseforløp bør nære familiemedlemmer inviteres til et samarbeid når pasienten har tilbakefall og/eller vedvarende problemer. Det er en forutsetning at pasienten samtykker eller at familiemedlemmene kan involveres med hjemmel i lov.	A	1a

8.4.6 Barn av foreldre med en psykoselidelse	Grad	Nivå
Samtaler med pasientens barn bør tilrettelegges i samarbeid med foreldrene, og informasjonen bør gis ved oppstart av behandlingen og tilpasses barnets alder, jf. helsepersonelloven § 10a.	A	1a

8.5.1 Kognitiv atferdsterapi	Grad	Nivå
Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser.	A	1a

8.5.2 Psykodynamisk psykoterapi	Grad	Nivå
Psykodynamiske behandlingstilnærminger kan anvendes av helsepersonell for å forstå erfaringene til pasienter med psykoselidelser. Etter en individuell vurdering kan tilpasset støttende psykodynamisk psykoterapi, etter fasespesifikke prinsipper, tilbys i ikke-psykotisk fase.	B	2a

8.6.1 Sykehusmiljøets betydning	Grad	Nivå
Miljøet i døgnenheter for pasienter med psykoselidelser bør være støttende, preget av struktur og orden og liten grad av aggressivitet.	A	2b
En bør etterstrebe miljøterapi som involverer og engasjerer pasientene i behandling og aktiviteter.	A	2b
Miljøet i døgnenheter bør undersøkes ved hjelp av jevnlige målinger med Ward Atmosphere Scale (WAS) for å se om miljøet er preget av de elementene pasienter med psykoselidelser har best effekt av.	A	1b

8.7 Kunst- og musikkterapi	Grad	Nivå
Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.	A	1a

8.8 Fysisk aktivitet, trening og fysioterapi	Grad	Nivå
Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling.	A	1b

8.9 Sosial ferdighetstrening	Grad	Nivå
Pasienter med psykoselidelser som mangler sosiale ferdigheter tilknyttet hverdagslivets aktiviteter, bør tilbys trening i sosial interaksjon og i andre ferdigheter som er nødvendige for å mestre et selvstendig liv.	A	1a

8.11 Kognitiv trenin	Grad	Nivå
Kognitiv trening anbefales som en del av en helhetlig tilnærming for å trene opp ferdigheter knyttet til daglige aktiviteter og yrkesdeltakelse.	B	1b

8.11.1 Andre tiltak ved kognitive vansker	Grad	Nivå
Ved kognitive vansker bør det legges til rette for bruk av relevante hjelpemidler, praktisk hjelp og tilpasninger i arbeid og skole.	D	4

8.13 Behandling med legemidler	Grad	Nivå
Pasienter med en diagnostisert psykoselidelse bør tilbys å prøve ut et adekvat gjennomført behandlingsforsøk med et antipsykotisk legemiddel.	A	1a
Doseringen ved vedlikeholdsbehandling bør normalt ligge i det nedre området. Virksom dosering for pasienter som har hatt flere psykotiske episoder, ligger vanligvis i et doseringsområde som tilsvarer 1–3 definerte døgndoser. Det bør ikke gis doser over denne øvre grensen uten å ha gjort en nøye vurdering og funnet en god begrunnelse for det.	A	1a
For enkelte pasientgrupper må en følge særlige forsiktighetsregler når det gjelder preparatvalg og dosering og ha vaktsomhet for bivirkninger. Dette gjelder: pasienter som kommer til behandling for første gang barn og unge eldre og pasienter med somatiske sykdommer gravide og ammende pasienter med samtidig rusmiddelmisbruk pasienter innenfor ulike etniske grupper pasienter med psykisk utviklingshemming pasienter med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser/autisme/Aspergers syndrom	A	1b
Pasienter med såkalte «høyrisikotilstander» (prodromal, ultra high risk (UHR) og at risk mental state (ARMS)) bør ikke rutinemessig tilbys behandling med antipsykotiske legemidler.	A	1b

8.13.3.1 Oppstart av behandling for første gang	Grad	Nivå
Pasienter som kommer til førstegangsbehandling, bør i utgangspunktet tilbys antipsykotika i tablettform. Valget av legemiddel bør tas av behandler og pasient i felleskap. Dersom pasienten ønsker det, bør en også rådføre seg med pårørende. Pasienten må på forhånd få god informasjon om fordeler og ulemper ved de enkelte legemidlene. I denne valgprosessen bør en ta med i vurderingen i hvor stor grad det enkelte legemiddelet kan føre til ekstrapyramidale bivirkninger, metabolske forstyrrelser eller andre bivirkninger.	B	3
Før behandlingen startes, bør pasienten få tilbud om en somatisk undersøkelse. Denne undersøkelsen inkluderer: egen historie og familiehistorie når det gjelder diabetes og hjertesykdom registrering av blodtrykk, vekt, KMI, sentrale metabolske mål (blodlipider) EKG dersom dette er anbefalt i preparatomtalen for det valgte preparatet, eller dersom sykehistorie/undersøkelse indikerer mulig hjertesykdom hos pasienten	A	1b
Ved oppstart bør dosen være i den lavere delen av doseringsintervallene i preparatomtalen, og deretter økes gradvis, men ikke over bivirkningsgrensen (ekstrapyramidale bivirkninger). Etter oppstart bør et preparat prøves ut i antatt optimal dosering i minst 4–6 uker. Effekten av den igangsatte behandlingen bør overvåkes nøye og resultatene journalføres.	A	1b
En hurtig økning av dosen (rask nevroleptisering) bør ikke foretas.	A	1a
Samtidig bruk av flere antipsykotika bør kun skje i perioder der en går over fra ett legemiddel til et annet (i henholdsvis opptrappende og nedtrappende doser).	A	1a

8.13.3.2 Behandling ved oppnådd symptomfrihet	Grad	Nivå
Etter behandling av den første psykoseepisoden bør pasienten informeres om at risikoen for tilbakefall er svært stor dersom legemiddelbehandlingen avsluttes i løpet av de neste ett til to årene.	A	1a
Pasienter som er til førstegangsbehandling for en psykose, og som oppfyller diagnosekriteriene for schizofreni, bør tilbys vedlikeholdsbehandling i to år.	A	1a

8.13.3.3 Lengde på behandling for å forebygge tilbakefall	Grad	Nivå
Pasienter med tilbakefall bør tilbys langvarig vedlikeholdsbehandling (opp til fem år). Pasientens kliniske status, inkludert symptomer og bivirkninger samt behov for fortsatt behandling, bør evalueres grundig minst én gang årlig.	B	3
Dersom pasienten likevel ønsker å avslutte legemiddelbehandlingen, bør det skje ved en gradvis nedtrapping med nøye observasjon av tidlige tegn på tilbakefall.	A	1b
Etter avsluttet legemiddelbehandling bør pasienten følges opp med hensyn til tegn på tilbakefall i minst to år.	A	1b

8.13.3.4 Vedlikeholdsbehandling med antipsykotika	Grad	Nivå
Vedlikeholdsdosen bør være den lavest mulige effektive doseringen, og vanligvis lavere enn doseringen i akuttfasen. Dosering utenfor standard doseringsintervaller bør begrunnes.	B	1b
Periodevis (intermitterende) legemiddelbehandling bør ikke brukes rutinemessig. Unntaket er når pasienter ikke aksepterer kontinuerlig behandling.	B	1b

8.13.3.7 Behandling av tilbakefall	Grad	Nivå
Ved et tilbakefall eller en akutt forverring av en psykoselidelse bør en starte legemiddelbehandling etter de samme prinsippene som ved oppstart for første gang. Pasientens erfaringer, vurdering av virkning og bivirkning over tid bør være sentralt når en skal velge preparat.	A	1a

8.13.3.8 Behandling av pasienter med dårlig behandlingsrespons	Grad	Nivå
Pasienter med schizofrenidiagnose som ikke har hatt tilfredsstillende behandlingsrespons på minst to forskjellige antipsykotika (hvorav minst ett AGA), gitt over tilstrekkelig lang tid og i tilstrekkelige doser, bør tilbys behandling med clozapin.	A	1a

8.14 Behandling av psykose og samtidig rusmiddelbruk	Grad	Nivå
Ved psykose og samtidig rusmiddelbruk anbefales, i tillegg til behandling for rusmiddelproblemer, den samme bredden av kunnskapsbasert psykososial behandling og legemiddelbehandling som ved psykose alene.	D	4

8.15.1 Helse- og omsorgstjenester	Grad	Nivå
For pasienter/brukere med langvarige behov for hjelp er det viktig at oppfølgingen skjer på regelmessig basis, og den bør utføres av fast personell.	C	3

8.15.2 Inntekt og forvaltning av økonomi	Grad	Nivå
Kommunen bør påse at pasientenes/brukernes rettigheter med hensyn til inntekt og økonomi er sikret. Det skal tilbys hjelpetiltak i form av økonomisk forvaltning dersom behovene tilsier det.	B	4

8.15.4.1 Nettverksarbeid	Grad	Nivå
Pasienter/brukere bør få støtte til å opprettholde og eventuelt styrke det personlige nettverket sitt dersom de ønsker det.	B	3

8.15.4.2 Sosial støtte og følgetjenester	Grad	Nivå
Pasienter/brukere bør få hjelp til å kunne delta i kultur- og fritidsaktiviteter.	B	4

8.15.4.4 Andre aktivitetstilbud	Grad	Nivå
Kommunen bør tilrettelegge for meningsfylte aktiviteter for pasienter/brukere med alvorlige psykoselidelser.	D	4

8.16 Hvis behandling ikke virker	Grad	Nivå
Spesialisthelsetjenesten bør ha særlig fokus på pasienter med førstegangspsykose som fortsatt har psykosesymptomer etter tre måneders behandling.	B	4

Anbefalinger i kapittel Bolig og boforhold

9 Bolig og boforhold	Grad	Nivå
Kommunen bør tilby varige boliger framfor midlertidige boligløsninger. Pasientenes/brukernes egne ønsker og mål bør tillegges stor vekt ved tildeling.	B	3

9.2 Tilrettelagte boliger	Grad	Nivå
Kommunen bør tilby tilrettelagte boliger til pasienter/brukere som trenger særskilt oppfølging og støtte for å mestre et liv i egen bolig. Det bør tilbys boliger med fellesarealer og bemanning på heldøgnsbasis dersom behovene tilsier det.	B	4

9.3 Omgivelser, nærmiljø og sammensetting av beboere	Grad	Nivå
Pasienter/brukere med psykoselidelser bør ikke tilbys boliger i bomiljøer preget av sosial uro. Sammensetningen av beboere bør tillegges stor vekt.	A	2b

Anbefalinger i kapittel Skole, utdanning og arbeid

10.2 Yrkesdeltagelse	Grad	Nivå
Tiltak knyttet til arbeid bør være en sentral del av behandlings- og oppfølgingstilbudet til pasienter/brukere med psykoselidelser.	B	2b

10.3.3 Individuell jobbstøtte (IPS)	Grad	Nivå
Arbeidsrettede tiltak i samsvar med IPS-modellen anbefales.	A	1a

Anbefalinger i kapittel Samhandling og ansvarsdeling

11.6.3 Ambulant virksomhet	Grad	Nivå
Det anbefales at personer med alvorlige psykiske lidelser og sammensatte tjenestebehov, som ikke greier å dra nytte av det ordinære tjenestetilbudet, tilbys behandling og oppfølging etter ACT-modellen.	A	1a

11.7 Kriseplan	Grad	Nivå
Skriftlig kriseplan bør utarbeides for å sikre at tiltak raskt blir iverksatt hvis en krise oppstår.	B	4