Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Selvmord regnes som den viktigste årsaken til for tidlig død blant pasienter med psykose lidelser. Studier antyder at livstidsforekomsten av selvmord hos personer med schizofrenilidelser ligger på 4–5 % (150;151). Selvmordsfaren ser ut til å være høyest i ung alder og tidlig i sykdomsfasen, og forskningsdata angir at 15–25 % av pasienter med schizofreni har forsøkt å ta selvmord i tiden forut for første behandlingskontakt (152).

Det er flere felles risikofaktorer for selvmord og selvmordsforsøk ved psykoselidelser og andre psykiske lidelser. Likevel ser det ut til at enkelte faktorer er mer spesifikt relatert til  psykoselidelser (150;151). Hvis flere av disse risikofaktorene er til stede på samme tid, er det en økende statistisk sjanse for et selvmord eller selvmordsforsøk hos pasienten. De viktigste psykosespesifikke risikofaktorene er gjengitt i tabellen nedenfor.

Risikofaktorer for selvmord og selvmordsforsøk ved psykoselidelser

  • unge menn (18–30 år)
  • tidligere selvmordsforsøk og selvmordsplaner
  • depresjon og håpløshetsfølelse
  • bruk av rusmidler
  • sosial isolasjon (liten støtte fra familien, problemer relatert til sosial funksjon og  samspill med andre)
  • negative antagelser om psykoselidelsen (liten tro på tilfriskning) 
  • nylig utskrivelse fra psykisk helsevern
  • psykosesymptomer (akutt forverring eller paranoide symptomer)
  • dårlig etterlevelse av behandling
  • dårlig kvalitet på behandlingen som tilbys pasienten

Depressive symptomer og bruk av rusmidler er vanlig forekommende i tidlige faser av sykdomsforløp og bidrar til økt selvmordsrisiko. Generelle faktorer, som følelsen av håpløshet, mindreverdighet og ensomhet, er også med på å forhøye risikoen for selv­mord og selvmordsforsøk i pasientgruppen (45). En høy grad av sykdomsinnsikt ser ut til å øke risikoen gjennom faktorer som negative antagelser om egen lidelse (liten tro på tilfriskning og at lidelsen kan kontrolleres) og negative tanker (håpløshet) når det gjelder framtiden (44;45). Et symptombilde preget av hallusinasjoner ser også ut til å innebære høyere selvmordsrisiko (153), se kapittel om Utredning av selvmordsrisiko.

Alt som bedrer pasientens framtidsutsikter, minsker sjansen for selvmord eller selv­mordsforsøk (150), og pasienten bør derfor komme tidlig til behandling og få en så opti­mal behandling som mulig for psykoselidelsen. Det er viktig å ha fokus på reduksjon av depressive symptomer og rusmiddelmisbruk. I en norsk litteraturgjennomgang om ulike behandlingstiltak for å forebygge selvmord (151), er følgende vektlagt:

Selvmordsforebyggende tiltak for mennesker med psykoselidelser

  • en god terapeutisk allianse 
  • å skape håp for framtiden 
  • en planlagt overgang ved utskriving og god oppfølging 
  • involvering av familie og nettverk i behandlingen