Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1957
  • ISBN - 9788280812421
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.06.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Personer med psykoser bruker i større grad illegale rusmidler og alkohol enn normal­-populasjonen (100­–104). Livstidsforekomsten av rusmiddelbruk har vært rapportert å være så høy som 40 til 50 % i enkelte pasientgrupper (101;103­–107), men det finnes betydelige kulturelle forskjeller (107). I Norge har livstidsraten vært rapport til 45 % for cannabismisbruk hos pasienter med schizofreni (108) og 62,5 % for rusmiddelmisbruk hos inneliggende pasienter med primær psykoselidelse (109). Videre er det rapportert 44 % høyere misbruk av illegale stoffer blant pasienter med diagnosene schizofreni og bipolar lidelse sammenlignet med normalpopulasjonen (110). Forekomsten av ruslidelser (både rusutløst psykose og rusmiddelbruk ved psykoser) er særlig høy i sikkerhets­-avdelinger og akuttavdelinger (111). Hos unge er samtidig rusmiddelbruk hyppig forekommende. En oversiktsartikkel viser at minst 1/3 av ungdom med diagnosene schizofreni eller schizoaffektiv lidelse har problemer med rusmiddelmisbruk, spesielt alkohol og cannabis (112).

Samtidig rusmiddelmisbruk ved psykoser er av stor klinisk betydning, fordi det har en negativ effekt på prognosen og kan påvirke valget av behandling og oppfølging. Studier har rapportert om lengre psykoseepisoder, oftere tilbakefall og rehospitalisering, økt symptomtrykk samt senket funksjonsnivå og behandlingsmotivasjon (101;113–­115). Alvorlige psykiske lidelser og samtidig rusmiddelmisbruk øker også risikoen for voldsbruk(116;117).

Cannabis (hasjisj og marihuana) er et særlig hyppig brukt rusmiddel hos personer med schizofrenidiagnose (107;118). Det er funnet en sammenheng mellom bruk av cannabis i ungdomstiden og senere utvikling av schizofreni (119) og psykosesymptomer (120­–126). Cannabisbruk blir i dag av flere forskere vurdert som en risikofaktor for schizofreni og ikke bare et resultat av en «selvmedisinering» (127;128). En har estimert at personer som har brukt cannabis, har en økt risiko på omtrent 40 % for å utvikle psykose (128).

De fleste som har brukt cannabis, utvikler imidlertid ikke psykose. Det er mulig at personer som har utviklet psykose etter cannabisbruk, er særlig sensitive for den negative effekten av det psykoaktive stoffet THC (delta­-9-tetrahydrocannabinol) i cannabis. Dette støttes av studier av høyrisikogrupper (129;130), genetiske studier (131–­133) og farmakologiske studier (134). En ny gruppe med rusmidler betegnet som «syntetisk cannabis» brukes i økende grad, og kan være mye mer potent enn vanlig cannabis. Det er trolig at slike rusmidler derfor kan gi en særlig risiko for psykose. Personer som er vurdert til å være sårbare for å utvikle psykose eller har hatt en psykoseepisode, bør få konkret informasjon om at bruk av cannabis vurderes å gi økt risiko for psykose. Også andre illegale stoffer, blant annet sentralstimulerende rusmidler (amfetamin, metamfetamin, kokain, ecstasy) eller hallusinogener med psykoseimiterende effekter (LSD og fleinsopp) kan medføre økt risiko for psykose.

Erfaringsmessig har personer med psykoselidelser et stort alkoholforbruk, enten som en del av et blandingsmisbruk eller alkohol alene. Dette har negativ effekt og bør være et sentralt tema i oppfølgingen og behandlingen av pasienter (se kapittel om Utredning og Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus­- og psykisk lidelse – ROP-­lidelser) (135).

Ved behandling av psykose og samtidig rusmiddelbruk anbefales det å ha et samtidig fokus på både rus og psykose (integrert behandling). Dette er i tråd med oppdaterte behandlingsråd for ROP­-lidelser (135–­137), se for øvrig kapittelet Behandling og oppfølging.