Forside  4 Etikk og juridiske aspekter   4.2 Etiske dilemmaer  

4 Etikk og juridiske aspekter

4.2.1 Tilbakehold uten samtykke/ behandling uten samtykke

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1948
  • ISBN - 978-82-8081-246-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 19.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Kielland et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Frivillig behandling som bygger på samtykke fra pasienten er hovedregelen for all behandling 19 . Unntak fra samtykkeprinsippet må være begrunnet og lovhjemlet. Relevante lovhjemler finnes både i helse- og omsorgstjenesteloven 20 , psykisk helsevernloven og barnevernloven.

Bruk av tvang

Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2 regulerer tvangsinntak og tilbakehold i rusinstitusjon uten samtykke. Bestemmelsen omfatter først og fremst de misbrukere som er så ”nedkjørte” at de vanskelig kan ta standpunkt til et behandlingsopplegg. Utgangspunktet er frivillig behandling. Loven forutsetter derfor at adgangen til å plassere en person med rusmiddelproblemer i institusjon med tvang bare gjelder i de tilfellene vedkommende har fått tilbud om opphold i institusjon og har avslått tilbudet eller ikke er i stand til å ta stilling til det. Hvis det blir truffet et tvangsvedtak med hjemmel i denne bestemmelsen, innebærer det at personen kan føres til institusjonen, eventuelt med bistand fra politiet, og at vedkommende kan hentes tilbake hvis han eller hun forlater institusjonen.

Tvangsregler

Helse- og omsorgstjenestelovens tvangsregler gir ikke hjemmel for særlige tvangsbehandlingstiltak, for eksempel tvangsmedisinering. Tvangen består i at personen med rusmiddelproblemer kan holdes tilbake i institusjonen mot sin vilje i opptil tre måneder. Følgende vilkår må være oppfylt for at en person skal kunne tas inn i institusjon for undersøkelse og tilrettelegging av behandling:

  • Rusmiddelmisbrukeren må ved sitt misbruk ”utsette sin fysiske eller psykiske helse for fare”
  • Misbruket må være ”omfattende og vedvarende”
  • Hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig

Beskrivelse § 10-2

Samtlige av de vilkårene som framgår av § 10-2 må være oppfylt, og bestemmelsen gir bare en mulighet til å bruke tvang. Spørsmålet om bestemmelsen bør brukes, vil avhenge av de konkrete omstendighetene. I tillegg må saksbehandlingsreglene være oppfylt for at et vedtak om bruk av tvang skal være gyldig. Vedtak etter denne bestemmelsen kan bare settes i verk dersom institusjonen ”faglig og materielt er i stand til å tilby vedkommende tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med inntaket i institusjonen”.

Gravide rusmiddelmisbrukere

Særlig om tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere:

Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 kan det vedtas at en gravid rusmiddelmisbruker kan holdes tilbake i institusjon. Dette kan gjelde i hele svangerskapet. Følgende vilkår må være oppfylt:

  • misbruket må være av en slik art at det er ”overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade”
  • hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig

§ 10-3

§ 10-3 andre ledd er det presisert at inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade, og at det under oppholdet skal legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet. I tillegg er det i tredje ledd bestemt at kommunen, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned skal vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersom kommunen treffer avgjørelse om det innen denne fristen.

Psykisk helsevernloven § 3-3

Når det gjelder behandling av psykisk lidelse, reguleres tvungen behandling i psykisk helsevernlovens kapittel 3. Psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd nr 3 inneholder det såkalte hovedvilkåret for tvungent psykisk helsevern, nemlig at det må foreligge en ”alvorlig sinnslidelse”. Begrepet er et rettslig uttrykk som ikke tilsvarer noen klar psykiatrisk diagnose. I utgangspunktet har hovedvilkåret nær tilknytning til psykosene, men også enkelte andre tilstander vil kunne kvalifisere til tvungent psykisk helsevern. Man vil da måtte foreta en helhetsvurdering, hvor ikke bare sykdomstilstanden, men også de utslagene den får må tillegges stor vekt. 21

Misbruk av rusmidler kan medføre bevissthetsmessig endring. For noen vil denne endringen være så vesentlig at tilstanden vil kunne falle inn under betegnelsen ”alvorlig sinnslidelse”. Når rusmiddelmisbruket utløser psykotiske symptomer, vil dette kunne medføre at lovens krav om ”alvorlig sinnslidelse” er oppfylt.

Det kan være vanskelig å vurdere om det kan sies å foreligge psykotiske symptomer hos en ruspåvirket person. Resultatet vil kunne være avgjørende i forhold til om det kan etableres tvungen observasjon/ tvungent psykisk helsevern. Er det tvil om hovedvilkåret er oppfylt, kan det være aktuelt med ”tvungen observasjon” (psykisk helsevernloven § 3-2) dersom det er ”overveiende sannsynlig” (sannsynlighetsovervekt) for at bl.a. hovedvilkåret er oppfylt.

Dersom hovedvilkåret ikke er oppfylt (og det ikke er sannsynlighetsovervekt for det), kan det ikke anvendes tvang overfor ruspåvirkede personer etter bestemmelsene i psykisk helsevernloven. Pasienter kan da tas imot på frivillig grunnlag dersom pasienten ønsker det og det er nødvendig med avrusning i egnet institusjon.

Det vil altså være art og grad av psykiske symptomer som avgjør om hovedvilkåret er oppfylt. I denne vurderingen er det ikke relevant om symptomene er utløst av rusmiddelmisbruk eller andre årsaker. Dette gjelder enten institusjonen kjenner den psykiatriske historien til vedkommende, eller ikke.

Etablering av tvungent psykisk helsevern

Tvungent psykisk helsevern forutsetter altså at vilkåret ”alvorlig sinnslidelse” er oppfylt. Videre oppstilles følgende tilleggsvilkår i psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd:

Etablering av tvungent psykisk helsevern må være nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten får sin ”utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert”, eller ”i meget nær fremtid får sin tilstand vesentlig forverret”, eller utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. For det andre må frivillig psykisk helsevern enten være forsøkt eller det må anses som åpenbart formålsløst å forsøke dette. For det tredje må det foretas en rimelighets- og hensiktsmessighetsvurdering av hva som anses som beste løsning for pasienten.



19 Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1

20 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven) trer i kraft 1.1.2012. Loven erstatter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven

21 Dette følger av forarbeidene til psykisk helsevernloven Ot. prp. nr. 11(1998-99) s. 154