Forside  5 Brukermedvirkning og pårørende  

5 Brukermedvirkning og pårørende

5.2 Pårørende

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1948
  • ISBN - 978-82-8081-246-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 19.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Kielland et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad Nivå
Nr. 5. Pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker det - -
Nr. 6. Mulighet for å involvere pårørende bør revurderes kontinuerlig i behandlingsforløpet - -
Nr. 7. Nære pårørende (voksne og barn) bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker - -
Nr. 8. Tjenesteyter skal gi informasjon om tjenestetilbud til bruker og pårørende (for eksempel serviceerklæringer) - -
Vedlegg
Prosedyrer og verktøy
 

Pårørende 25 kan være en viktig ressurs i utredning og behandling. Mange er sentrale omsorgspersoner med betydelig kjennskap til og kunnskap om personen som er syk. Undersøkelser viser at involvering av pårørende kan medvirke til å redusere faren for tilbakefall (Baucom, et al. 1998; Dixon & Lehman, 1995; Pitschel- Walz, et al. 2001), og gi økt opplevelse av mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende; Lehman, et al. 2004. Pårørende er gitt rettigheter i pasient- og brukerrettighetsloven 26 .

Samarbeid med pårørende

Når forholdet mellom bruker og pårørende er vanskelig, kan tjenesteytere vurdere om de kan bidra til å bedre situasjonen for å sørge for så god kommunikasjon og så godt samarbeid som mulig. Det er som hovedregel ikke god praksis å utelate pårørende fra behandlingen selv om brukeren ønsker det, men det er viktig å følge pasientens ønske. Pårørende kan ha ulike roller, som kunnskapskilde, som omsorgsgiver, som del av brukerens nærmiljø, som brukerens representant. I tillegg er de personer med egne helsebehov. De vil ofte ha flere roller samtidig. Rollen til den enkelte pårørende har betydning for hvordan de kan involveres.

Samtykkekompetanse

Dersom en pasient ikke har samtykkekompetanse, har pårørende blant annet rett til å medvirke sammen med pasienten og til å få tilfredsstillende informasjon 27 . Pårørende kan spille en viktig rolle både i utviklingen, oppfølgingen og revideringen av individuell plan. De kan supplere beskrivelser, synliggjøre ressurser, bistå med å sette mål, finne egne tiltak, og medvirke til at planen og metodene korrigeres. Pårørende fanger ofte opp endringer hos brukeren som er viktige for å korrigere tilbudet slik at det tilpasses den enkeltes behov. Hvis pårørende har klare oppgaver overfor bruker, bør det komme fram i den individuelle planen. Pårørende bør i så fall få kopi av planen når brukeren samtykker til dette. For noen kan det være hensiktsmessig å inkludere pårørende i ansvarsgruppe.

Det vises til veilederen ”Pårørende – en ressurs” IS-1512, en veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester som ble utgitt av Helsedirektoratet i oktober 2008

Barn som pårørende

Rundskriv IS-5/2010 ”Barn som pårørende 28 beskriver rettighetene til barn av foreldre som er syke eller ruser seg. Ansatte som oppdager at en person i behandling har ansvar for barn, har plikt til å gi informasjon til barnet og sørge for at barnet får den hjelpen det har behov for.

Pårørende

Pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker det (anbefaling 5). Mulighet for å involvere pårørende bør revurderes kontinuerlig i behandlingsforløpet (anbefaling 6). Dette gjelder når komparentopplysninger skal innhentes i utredningen/behandlingen. Nære pårørende (voksne og barn) bør dessuten kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte brukeren (anbefaling 7).

Tjenesteyter skal gi informasjon om tjenestetilbudet til pasienter og pårørende (for eksempel serviceerklæringer) (anbefaling 8)).


25 Nærmeste pårørende er i utgangspunktet den som pasienten selv oppgir som pårørende,  jf Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3, bokstav b.

26 Se pasient- og brukerrettighetsloven: Pårørendes rett til å medvirke, jf. § 3-1 tredje ledd. Pårørendes rett til informasjon, jf. § 3-3

27 Jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-3

28 Barns rettigheter er også ivaretatt gjennom helsepersonelloven §10 og § 25, tredje ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a.