Forside  7 Behandling og oppfølging   7.8 Behandling for enkelte grupper av ROP-pasienter  

7 Behandling og oppfølging

7.8.1 Uavhengige psykoselidelser

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1948
  • ISBN - 978-82-8081-246-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 19.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Kielland et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad Nivå
Nr. 58. For psykosepasienter i stabil fase bør det tilbys gruppebehandling over lengre tid (over 6 måneder) med vekt på opplæring, sosial ferdighetstrening og gjensidig brukerstøtte B 2b

Personer med schizofreni og schizofrenilignende lidelser, samt bipolar lidelse med psykosesymptomer som misbruker alkohol, cannabis og stimulerende stoffer, har ofte psykotiske tilbakefall, flere sykehusinnleggelser, dårlig sosial fungering, økt selvmordsfare og frafall fra behandlingstiltak. De har som regel lidelser med langvarig og svingende forløp, og de har varierende sykdomsinnsikt og behandlingsmotivasjon.

Behandle tidlig

Det er viktig at denne gruppen blir oppdaget og behandlet tidlig av for eksempel tidlig-intervensjonsteam, psykoseteam, eller av andre fagpersoner med spesialkompetanse på feltet.

På grunn av faren for tilbakevendende psykotiske episoder, er det viktig at spesialisthelsetjenesten følger opp denne gruppen pasienter ekstra tett. Det er også viktig at det etableres et forpliktende samarbeid med relevante aktører i kommunen, for eksempel gjennom individuell plan (IP). For mange anbefales oppsøkende behandlingsteam (for eksempel ACT–team, jf. anbefaling 39), hvor den psykiske grunnlidelsen og rusmiddelproblemene behandles samtidig av samme team. Det innebærer helhetlige målsettinger og tette multiple psykososiale hjelpetiltak (individuelt, gruppe, familie) i lang tid med et ”no drop-out” perspektiv.

Langvarige sykehusopphold

Noen vil i perioder ha behov for langvarige sykehusopphold, i mer enn 6 måneder. Det må derfor finnes slike enheter i hver helseregion som har helsepersonell med behandlingskompetanse både for den psykotiske lidelsen og ruslidelsen, jf. tidligere rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet I-36-2001.

For psykosepasienter i stabil fase bør det tilbys gruppebehandling over lang tid (over 6 måneder) med vekt på opplæring, sosial ferdighetstrening og gjensidig brukerstøtte (anbefaling 58).

Vekt på avrusning

Pasienter med schizofreni, bipolar lidelser eller alvorlig depresjon med psykotiske symptomer krever først og fremst akutt stabilisering med vekt på avrusning, kontroll over tilgang på rusmidler, sikkerhet, medisinering og støtteterapi. Etter hvert som psykosen avtar, vil det i neste fase være mer aktuelt å involvere pasienten i mer aktive psykososiale behandlingstiltak og ikke for krevende aktiviteter.

Det kan da være viktig å

  • knytte pasienten til en felles opplevelse av gruppeidentitet med de andre pasientene
  • gi psykoedukative tiltak knyttet til både psykose og rus
  • informere og samarbeide med familien eller pårørende
  • etablere motivasjon til å fungere på en vedlikeholdsdose medisin
  • opprettholde rusfrihet ved hjelp av deltakelse i grupper, rådgivning, motiverende tiltak, sosial ferdighetstrening, sunne fritidsaktiviteter og venner
  • etablere kontakt med selvhjelpstiltak eller tiltak gitt av brukerorganisasjoner
  • bedre sosialisering og evne til å mestre et mer selvstendig liv i egen bolig etter utskriving
  • gi behandling med legemidler for schizofreni og bipolar lidelse etter gjeldende kriterier