Arbeidsgruppens oppsummering av Kunnskapssenterets rapport

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1948
  • ISBN - 978-82-8081-246-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 19.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Kielland et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Det er forsket på en rekke ulike psykososiale behandlingsmetoder for personer med ROP-lidelser. Helsedirektoratet bestilte en gjennomgang av effekt av psykososial behandling av ”dobbeldiagnose” fra Nasjonalt kunnskapssenter 66 . Med psykososial behandlingsmetode forstås tiltak i form av systematisk kontakt mellom en person som har en sykdom og en behandler (eller grupper av pasienter og en eller flere behandlere), med sikte på å få til bedring av symptomer, livskvalitet og funksjon). Følgende fire utfallsmål ble valgt: Bruk av rusmidler, psykisk symptombelastning, livskvalitet og funksjonsnivå.

Kunnskapssenteret foretok en undersøkelse av ti ulike psykososiale behandlingstiltak ved en gjennomgang av oversiktsartikler om randomiserte kontrollerte studier.

De ti tiltakene kan inndeles i tre kategorier og her presenteres Kunnskapssenterets vurdering av effekt ved bruk av de ulike metodene 67 .

1.    Tiltak som handler om organiseringen av behandlingen

  • Selv om det finnes en del randomiserte kontrollerte studier som viser at integrerte behandlingstiltak (dvs at begge lidelser behandles samtidig og integrert av samme behandlingspersonell) fører til bedre utfall enn ikke-integrerte tiltak, er ikke denne forskningen av så høy kvalitet at man kan konkludere endelig. Det er imidlertid rimelig god dokumentasjon på at personer med ROP-lidelser har nytte av å motta flere tiltak på en koordinert måte  68 .
  • Eksempler på integrert behandling kan være Intensive Case Management  69 og bruk av oppsøkende behandlingsteam / ACT-team.


2.    Psykoterapeutiske behandlingstiltak

  • Det er noe støtte for at motiverende samtalemetoder reduserer rusmiddelbruk. Kognitiv atferdsbasert samtalebehandling kombinert med motiverende intervju kan redusere rusmiddelbruk og bedre sosialt funksjonsnivå og generell livskvalitet hos pasienter med schizofreni og ruslidelse
  • Kognitiv atferdsbaserte programmer for pasienter med samtidig PTSD og ruslidelse synes å ha positiv virkning både på psykiske symptomer og rusmiddelbruk.
  • Effekten av å gi systematiske familietiltak, med sikte på å gi kunnskap, støtte og økt mestringsevne, er lite forskningsmessig evaluert. Forskning kan tyde på at slike tiltak har effekt på rusmiddelbruk så lenge tiltakene gis, men at de opphører når tiltaket opphører.
  • Effekten av individuelle rådgivende samtaler på rusmiddelbruk og psykiatriske symptomer er foreløpig uklare og inkonklusive.


3.    Sosialrettede oppfølgingstiltak

  • Polikliniske gruppebaserte tiltak av mer enn seks måneders varighet med vekt på opplæring, sosial ferdighetstrening og gjensidig brukerstøtte er assosiert med reduksjon i sykehusinnleggelser og rusmiddelbruk, foruten bedring i ADL  70 funksjoner og livskvalitet.  
  • Institusjonsbehandling  71 i mer enn 12 måneder for pasienter som ikke kan hjelpes med andre tiltak. Slik behandling medførte bedring med hensyn til bruk av rusmiddel, livskvalitet, boforhold, sysselsetting og arrestasjoner.
  • Læringsbaserte tiltak (”contingency management”) i 4-6 måneder var assosiert med redusert rusmiddelbruk, bedrede ADL-funksjoner, økt sysselsetting og bedret økonomi.


66 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ”Effekt av psykososial behandling”, 2008

67 Det presiseres imidlertid at anbefalingene også bygger på andre kunnskapskilder

68 I tillegg til Nasjonalt kunnskapssenterets oppsummering gjennomførte Helsedirektoratet en vurdering av nylige oversiktsartikler hvor kravet til forskningsmessig metode har vært noe lavere, jfr metodekapittelet og eventuelt vedlegg 8.

69 Intensive Case Management er en koordinering av tilpassede tiltak over tid for å styrke pasientens evne til forandring og heving av livskvaliteten

70 ADL: Activities of Daily Life (dagliglivets aktiviteter)

71 Det amerikanske uttrykket er her ”Residential Treatment”. Det innebærer behandling i institusjoner hvor det ofte legges spesiell vekt på botrening og overgang til bolig i samfunnet