Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Faglige retningslinjer for sarkoidose, 2018
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.05.2019
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk Sarkoidose Forening
  • Redaktør - Norsk forening for lungemedisin
  • Publikasjonstype -
 

Sarkoidose anses for å være en genetisk «kompleks» sykdom; det innebærer at det er en kombinasjon av ulike gener som medfører risiko for sykdom. At den genetiske bakgrunnen er betydningsfull, finner støtte i den tendensen til familiær opphopning vi kan observere, samt i det faktum at sykdommen har ulike ytringsformer hos ulike etniske grupper. For eksempel har den afroamerikanske folkegruppen i USA en flere ganger høyere insidens enn den hvite. Også sykdomsbildet er forskjellig i ulike etniske grupper. Skandinaver får oftere Löfgrens syndrom med knuterosen (kvinner) og/eller ankelleddsartritt (menn), forstørrede hiluslymfeknuter og feber. Afroamerikanere rammes oftere av en mer aggressiv form for lungesarkoidose, og også av sarkoidose i hud, CNS og andre organer. Orientalere derimot, får betydelig oftere øyesymptomer. Tvillingstudier, såvel som studier av familiær utbredelse av sarkoidose, gir også belegg for en genetisk komponent. I en studie av totalt 210 tvillingpar der et søsken hadde sarkoidose, påviste man en 80 ganger økt risiko for at den friske eneggede tvillingen skulle utvikle sarkoidose, sammenlignet med en 7 ganger økt risiko hos tveeggede tvillinger. I en stor amerikansk studie har man beskrevet omkring fem ganger økt risiko for sykdommen dersom noen i familien hadde sarkoidose. Gener som er viktige for utvikling av sarkoidose er fremst lokalisert til den såk. MHC (major histocompatibility)- regionen. MHC- genene, som hos menneske kalles HLA (humant leukocytt- antigen) gener, kan inndeles i HLA- klasse I (HLA-A, -B, -C) og HLA- klasse II (HLA- DR, -DP, -DQ), og disse har til oppgave å presentere fragmenter av proteiner (antigenpeptid) for T-lymfocytter. Til tross for at distribusjonen av HLA-varianter normalt er forskjellig mellom ulike etniske grupper, synes bestemte HLA- varianter å vise lignende sammenheng med sarkoidose. Dette gjelder blant annet HLADRB1* 03 (DR3) og DRB1*15 (DR15), som er assosiert med økt risiko for sarkoidose, og DRB1*01 (DR1) og DRB1*04 (DR4), som har en negativ assosiasjon med sarkoidose. Det er også rapportert at bestemte varianter av HLA- genene assosierer til ulike former av sykdommen, og dessuten til sykdomsutviklingen. HLA- DRB1*03 er sterkt koblet til Löfgrens syndrom (LS), og dessuten til tilfriskning (oppløsning av granulomene). En studie viste at så godt som samtlige pasienter med LS som var DRB1*03- positive, ble friske innen to år. Blant de pasientene som var DRB1*03 – negative ble derimot bare halvparten friske. Det er i ulike studier rapportert en sterk assosiasjon mellom DRB1*15 og et langvarig sykdomsforløp, med økt risiko for fibroseutvikling. I Sverige har man også kunnet koble DRB1*14 til et mer kronisk sykdomsforløp. Nylig har man identifisert en sterk sammenheng mellom DRB1*04 og Heerfordts syndrom (HS), og til øyesarkoidose (som også er en vanlig tilstand ved HS). Dessuten har man i Sverige funnet at bestemte kombinasjoner av HLA- klasse I og klasse II- varianter sammen kan medføre en meget distinkt sykdomsutvikling (se faktarute i kapittelet Naturalforløp og prognose).

Også andre gener som er viktige for at en inflammatorisk respons oppstår, slik som tumornekrosefaktor (TNF) og lymfotoksin (LT), er lokalisert i den såkalte MHC- regionen, noe som kompliserer tolkningen av funnene. BTNL2 koder for for et kostimulerende molekyl, som er viktig for interaksjonen mellom antigenpresenterende celle og T- celle, og for nedreguleringen av disse etter initial stimulering. En genetisk variant av BTNL2 som settes i sammenheng med sarkoidose i flere studier, leder til et avvikende proteinuttrykk, noe som skulle kunne gi et avvikende immunsvar. Ettersom BTNL2 er lokalisert i samme kromosomregion som HLA, er det likevel fortsatt omdiskutert hvorvidt de rapporterte assosiasjonene med BTNL2s genvarianter skyldes BTNL2s nedsatte funksjon, eller om assosiasjonene i virkeligheten skyldes den nære koblingen til HLA. Genvarianter av Annexin A11, med betydning for apoptose (programmert celledød) og celleproliferasjon, er også blitt assosiert med sarkoidose i flere nyere studier, men funksjonelle analyser gjenstår.

Ved HLA- tyding av pasienter kan man altså identifisere pasienter med økt risiko for kronisk sykdom, noe som kan bidra i vurderingen av videre oppfølging, og om det kan være aktuelt å behandle. LS- pasienter med DRB1*03 har på den annen side en aldeles utmerket prognose, og trenger knapt klinisk oppfølging. DRB1*04 positive pasienter bør undersøkes og følges opp spesielt med tanke på øye- engasjement.

Referanser

  1. Pietinalho A, Ohmichi M, Hiraga Y, Lofroos AB, Selroos O. The mode of presentation of sarcoidosis in Finland and Hokkaido, Japan. A comparative analysis of 571 Finnish and 686 Japanese patients. Sarcoidosis Vasc Diffuse Lung Dis 1996; 13(2): 159-166.
  2. Newman LS, Rose CS, Maier LA. Sarcoidosis. N Engl J Med 1997; 336(17): 1224-1234.
  3. Schurmann M, Lympany PA, Reichel P, et al. Familial sarcoidosis is linked to the major histocompatibility complex region. Am J Respir Crit Care Med 2000; 162(3 Pt 1): 861-864.
  4. Rybicki BA, Kirkey KL, Major M, et al. Familial risk ratio of sarcoidosis in African-American sibs and parents. Am J Epidemiol 2001; 153(2): 188-193.
  5. Grunewald J, Eklund A, Olerup O. Human leukocyte antigen class I alleles and the disease course in sarcoidosis patients. Am J Respir Crit Care Med 2004; 169(6): 696-702.
  6. Sverrild A, Backer V, Kyvik KO, et al. Heredity in sarcoidosis: a registrybased twin study. Thorax 2008; 63(10): 894-896.
  7. Darlington P, Tallstedt L, Padyukov L, Kockum I, Cederlund K, Eklund A, Grunewald J. HLA-DRB1* alleles and symptoms associated with Heerfordt's syndrome in sarcoidosis. Eur Respir J 2011; 38(5): 1151-1157.
  8. Grunewald J. HLA associations and Lofgren's syndrome. Expert Rev Clin Immunol 2012; 8(1): 55-62.
  9. Muller-Quernheim J, Prasse A, Zissel G. Pathogenesis of sarcoidosis. Presse Med 2012; 41(6 Pt 2), e275-287.