Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av adenocarcinom i tynntarm
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2650
  • ISBN - 978-82-8081-507-1
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 30.06.2017
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 20.12.2007
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Grad
CT tynntarm anbefales som førstevalg for påvisning av tynntarmstumorer C
MR tynntarm er et alternativ til CT tynntarm, særlig der man ønsker å unngå strålebelastningen ved CT C
CT-thorax anbefales for påvisning av lungemetastaser ved utredning av tynntarmskreft C
Ved alvorlig, pågående gastrointestinal blødning anbefales CT abdominal angiografi dersom gastroskopi ikke påviser noe blødningsfokus C
Vedlegg
 

Radiologi

CT

CT tynntarm er aktuelt ved primærutredning. Det er viktig med god distensjon av tarmen. Dette oppnås med kontrast i sonde eller ved at pasienten drikker kontrast. Sonde gir best distensjon, men begge metoder har vist god diagnostisk nøyaktighet (10); (11) (12). Metodens viktigste begrensning er manglende framstilling av små overflatiske lesjoner i mucosa. Ved mistanke om adenokarsinom og lymfom vil intravenøs (iv) kontrast i portovenøs fase være tilstrekkelig, mens ved NET, GIST og hypervaskulære metastaser til tynntarm anbefales det bifasisk kontrastserie, en med iv kontrast i arteriell fase og en i portovenøs fase (13); (14); (15).

Sykdomsutbredelsen ved påvist tumor kartlegges med CT Thorax og eventuelt også CT abdomen/bekken. Hvis CT tynntarm med arteriell og portovenøs fase er utført i primærutredningen, trenger en ikke gjøre en ny CT abdomen.

CT funn ved forskjellig typer tynntarmskreft

Maligne tumores i tynntarm kan ved radiologisk utredning ha morfologiske funn og kontrastoppladningsmønster som indikerer diagnosen preoperativt. Disse radiologiske kjennetegnene er ikke absolutte, og ulike maligne tumores kan ha identisk presentasjon. Det er viktig å være klar over at benigne tilstander også kan ha samme CT funn som maligne tumores. Kun histologi kan derfor gi den endelige diagnosen.

Adenomkarsinom

Tumor har morfologi som ved adenokarsinom ellers i tarmtraktus,  dvs polypøs, ulcererende og/ eller sirkulær. Den vanligste presentasjonen er en stenoserende tumor i duodenum eller i første del av jejunum (16). Ved samtidig Crohns sykdom vil adenokarsinomet ofte oppstå i siste del av ileum (17). Det kan foreligge forstørrede regionale lymfeknuter og evt. levermetastaser er ofte hypovaskulære.

NET

Den vanligste presentasjonen av NET i tynntarm er et lite tumorområde (under 2 cm) i ileum der tarmveggen har økt veggtykkelse med tidlig og kraftig kontrastopppladning. Ofte vil det være knekkdannelse i tarmen ved basis av tumor og tumorvev i mesenteriet med spikulerende overflate, kraftig kontrast oppladning og kalk. Det kan være multiple tumorfokus i tynntarm og evt. levermetastaser vil være hypervaskulære (16).

GIST

Tumor utgår fra tarmveggen med submukøs beliggenhet og har varierende størrelse ved diagnose (1-30 cm). GIST kan oppstå i hele tynntarmen. Små tumores er ovalformede, homogene, velavgrensede og med kraftig kontrastoppladning. Større tumores kan være mer heterogene med uregelmessig avgrensning, blødning, sentral nekrose og varierende kontrastoppladning. Tumor kan også inneholde kalk. GIST er vanligvis ikke obstruerende til tross for stor størrelse. Det er ikke vanlig med forstørrede lymfeknuter. Levermetastasene er vanligvis hypervaskulære (15).

Primært tarmlymfom (non-Hodgkin)

Lymfom i tynntarm har mange ulike radiologiske presentasjoner. I 50 % av tilfellene er det ved diagnose tidspunktet sirkulært voksende ekspansive tumormasser med dannelse av en cavitet i tarmlumen. Lymfom kan også manifestere seg med multiple tumorknuter i tynntarmen eller som en stor polypøs tumor som rager inn i tarmlumen. Tumor er vanligvis ikke obstruerende. Kontrastoppladningen i tumorvevet er moderat. Det foreligger ofte meget store regionale lymfeknuter ved tumor og paraaortalt (16).

Metastaser

Metastaser til tynntarm er kjennetegnet ved multiple lesjoner. Det vil også ofte være metastatisk sykdom til andre organ.  Forøvrig har metastaser til tynntarm mange ulike former og kontrastoppladningsmønster og det kan derfor være vanskelig å skille metastaser fra primære maligne tumores (18).)

MR

MR tynntarm er et alternativ til CT tynntarm, særlig for pasienter der høy røntgenstrålebelastning er uønsket. Distensjon av tarmen oppnås som ved CT tynntarm. MRE har en god diagnostisk nøyaktighet for påvisning av tumor, men har dårligere framstilling av multiple tumores (19).  Ulempen med MR tynntarm er ufullstendig framstilling av de øvrige organ (lever) og manglende framstilling av små, overflatiske lesjoner i mucosa. Ved mistanke om adenokarsinom og lymfom vil undersøkelse med iv kontrast i portovenøs fase være tilstrekkelig, mens ved utredning av NET, GIST og hypervaskulære metastaser til tynntarm anbefales bifasisk serie med iv kontrast i arteriell og portovenøs fase.

Pasienter med levermetastaser der en trenger preoperativ undersøkelse av lever for å vurdere resektabilitet, utredes med MR av lever.

Angiografi

CT abdominal angiografi (CTAA) brukes ved akutte gastrointestinale (GI) blødninger. Ved mistanke om øvre GI blødninger bør gastroskopi gjennomføres først. Når gastroskopi ikke lar seg gjennomføre eller ikke påviser blødningsfokus, utføres CTAA. Ved mistanke om kolonblødning er gjerne endoskopi gjort eller vurdert. Ved alvorlig, pågående GI blødning (etter gastroskopi) foretrekkes CTAA framfor koloskopi blant annet på grunn av lang forberedelsestid (tømming). Ved en pågående GI blødning på 0.3-0.5 ml/min vil CTAA ha en god diagnostisk nøyaktighet (20) (Evidensgrad C), men om blødningen er mindre eller intermitterende, kan CTAA være falsk negativ. Det er ingen forberedelser av pasienten (pasienten skal ikke drikke peroral kontrast). CTAA utføres med 3 kontrastfaser, en serie uten iv kontrast, en i arteriell fase og en i portovenøs fase. I tillegg til blødningen vil også en eventuelt tumor som årsak til blødningen og sykdoms utbredelse i andre organ (lever) framstilles (21).