Forside  6 Diagnostikk og utredning  

6 Diagnostikk og utredning

6.1 Generelt

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 5. utgave
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2644
  • ISBN - 978-82-8081-505-7
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 20.06.2017
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 11.08.2017
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Symptomer

Svulstens lokalisering er bestemmende for symptomer og funn ved tykk- og endetarmskreft. Ofte vokser svulsten langsomt og vil kunne gi ulike kliniske bilder (87;88). Tall i parentes angir hyppighet (89).

  • Obstruksjon: Endring av avføringsvaner (43 %) og magesmerter (44 %). Dette er vanligere ved venstresidig enn høyresidig kreftsykdom (88).
    • Blødning viser seg enten som friskt blod med avføringen eller som anemi med slapphet når blodet     blander seg helt i avføringen lenger proksimalt i tykktarmen.
    • Frisk blødning er meget vanlig ved svulster i endetarmen og sigmoideum og avtar jevnt i hyppighet ved svulster i proksimal retning i tykktarmen.
    • Anemi, på den andre siden, er svært hyppig ved svulster proksimalt i tykktarmen og avtar i distal retning. Anemi finnes hos 75 % ved svulster i cøkum og ascendens, hos 57 % ved svulst i transversum, 40 % i sigmoideum og 30 % i rektum (90).
  • Allmennsymptomer: Vekttap (6 %) og asteni (20 %).

Noen pasienter kan ha flere ulike symptomer samtidig. Ingen av symptomene er imidlertid spesifikke for kolorektal kreft og opptrer også ved flere andre tilstander i fordøyelsestraktus (91).

De aller fleste symptomer har lav sensitivitet og spesifisitet for kolorektal kreft (91;92). Unntaket er palpabel tumor og mørk rød rektalblødning (91). Med økende alder øker den prediktive verdien av symptomene (93).

15–25 % av alle med kolorektal kreft debuterer under bilde av akutt abdomen med ileus, større blødninger eller tarmperforasjon (94) (evidensgrad D). Én av fem (89;95) har spredning ved diagnosetidspunktet, hyppigst til intraabdominale lymfeknuter, peritoneum, lever og lunger og kan ha symptomer fra disse organene (evidensgrad C).

Klinisk undersøkelse

Man bør palpere etter lymfeknutemetastaser i lyskene og på halsen, og palpere abdomen med tanke på forstørret lever og eventuelt palpabel primærsvulst. Rektaleksplorasjon bør utføres da inntil 10 % av alle kolorektale svulster kan påvises ved denne enkle undersøkelsen (96) (evidensgrad D).

Laboratorieprøver

Prøve med henblikk på okkult blod i avføring benyttes nå i mange land ved screening for kolorektal kreft. Prøven er imidlertid negativ hos 25 % av pasienter med symptomgivende kolorektal kreft (97) og kan derfor ikke brukes til å avgjøre om videre utredning skal gjøres (98). Imidlertid kan prøven være til hjelp for å bestemme hastegrad for koloskopi.

Anemi er et kardinalfunn ved CRC, hyppigere jo lenger proksimalt svulsten sitter. Hemoglobin skal tas ved mistanke om kreft i fordøyelsestraktus. Okkult tarmblødning må utelukkes ved tilfeldig påvist jernmangelanemi siden anemi kan være eneste tegn på kreft i tykktarm eller endetarm. CRP og SR kan være normal eller forhøyet, men har ingen plass i primærdiagnostikken. Forhøyet ALP kan skyldes lever- eller skjelettmetastaser. Utredning med leverblodprøver bidrar ikke til å diagnostisere primærtumor, men forhøyede verdier kan tyde på metastasering til lever. CEA er ingen screeningprøve på kolorektal kreft, men tas ved påvist kreftsykdom for bruk i oppfølging av sykdommen. Andre tumormarkører har foreløpig ingen plass ved diagnostikk av kolorektal kreft (99).

Pakkeforløp

Det er begrunnet mistanke om kreft i tykk- og endetarm hos pasienter over 40 år med ett eller flere av følgende symptomer eller funn:

  • Uavklart blødning fra tarmen
  • Funn av tumor eller polypp ved ano-/rektoskopi
  • Endring av et ellers stabilt avføringsmønster i over fire uker

Hvis et av de aktuelle symptomer eller funn foreligger, skal det sendes en henvisning merket ”Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft”. Når et helseforetak mottar en henvising merket ”Pakkeforløp tykk- og endetarmskreft” skal det planlegges et utredningsforløp for påvisning av kreft inntil mistanken er bekreftet eller avkreftet.

Pasienter med uspesifikke symptomer uten symptomer fra mage/tarm henvises til Diagnostisk pakkeforløp hvis det er begrunnet mistanke om alvorlig sykdom.

70% av pasientene forventes å kunne gjennomføre en utredning og behandling innen tidsfristene i pakkeforløpet. For andre pasienter kan det være nødvendig og riktig at utredningen tar noe lenger tid. Pasientens preferanser og valg kan føre til at forløpstidene fravikes. Der alvorlig komorbiditet eller særlige forhold ved tumor må tas hensyn til med tilleggsutredninger eller forbehandling av pasienten, vil også forløpstidene måtte fravikes. Slike forlengede forløpstider vil vanligvis ikke ha noen negativ konsekvens for behandlingsresutat.

Screening

Helse- og omsorgsdepartementet bestemte i 2010 at det skal gjennomføres et pilotprosjekt for nasjonal screening for tykk- og endetarmskreft. Piloten skulle gjennomføres i Helse Sør-Øst RHF. Helsedirektoratet leder styringsgruppen. Sekretariat og prosjektledelse er i Kreftregisteret. De første invitasjonene ble sendt ut i 2012. Piloten vil pågå i seks år og skal gi informasjon om hvilken screeningmetode som bør velges og hvordan invitasjon og deltakelse i screening påvirker folk positivt og negativt. De inviterte randomiseres til undersøkelse med enten sigmoidoskopi eller iFOBT. Det er etablert to screeningsentre ved Vestre Viken HF (Bærum sykehus) og Sykehuset Østfold HF, Moss. Et laboratorium for iFOBT er etablert ved Oslo universitetssykehus. For mer informasjon anbefales Kreftregisterets sider om masseundersøkelse ved tarmkreft, se www.kreftregisteret.no