3.6 Behandling av komplikasjoner

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Menières sykdom
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2527
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 15.12.2016
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 21.11.2008
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Frederik Goplen, Stein Helge Glad Nordahl, Per Møller
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Det mest invalidiserende symptomet ved Menières sykdom er vanligvis de akutte vertigoanfallene. Langvarig svimmelhet fører imidlertid ofte til komplikasjoner som er relativt uavhengige av diagnose. Disse er omtalt i nettbasert pasientinformasjon om langvarig svimmelhet (www.balanselaboratoriet.no, www.helsenorge.no). Kronisk ustøhet og fysisk inaktivitet som følge av en vestibulær svimmelhet kan motvirkes ved trening. Noen øvelser for vestibulær rehabilitering finnes på Balanselaboratoriets nettsider. De fleste pasienter kan trene selvstendig i stor grad, men noen trenger mer hyppig oppfølgning med fysikalsk behandling.

Psykososiale komplikasjoner er vanlig ved langvarig svimmelhet. Den vanlige årsaksrekkefølgen er:

  1. Akutt svimmelhet fører til kraftig ubehag med en stressreaksjon
  2. Ubehaget utløser frykt for nye anfall
  3. Frykten medfører unnvikelsesatferd med fysisk inaktivitet og sosial isolasjon
  4. Betingete reaksjoner medfører at ubehag og frykt utløses i situasjoner som assosieres med svimmelheten. Noen pasienter utvikler mer generalisert angst og unnvikelsesatferd.
  5. Noen pasienter utvikler depresjon

I bunnen av dette bildet ligger reelle bekymringer for konsekvensene av uforutsigbare og plutselige vertigoanfall, og behandlingsmessig kan mye antakelig gjøres ved å rette oppmerksomheten mot grunnsykdommen og gi praktiske råd og hjelp i forhold til de daglige problemene i arbeid og privatliv. Trening med vekt på fysisk aktivitet og mestring vil også kunne være til hjelp. Kognitiv terapi, målrettet adferdsterapi og bruk av psykofarmaka kan i noen tilfeller være indisert (34-36).