3.4 Betahistin

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Menières sykdom
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2527
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 15.12.2016
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 21.11.2008
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Frederik Goplen, Stein Helge Glad Nordahl, Per Møller
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Betahistin har vært brukt i behandlingen av flere vestibulære sykdommer, inkludert Menières sykdom (26). Den nøyaktige virkningsmekanismen er ukjent, men betahistin er blant annet vist å gi vasodilatasjon i stria vascularis i cochlea på forsøksdyr (27). Effekten av medikamentet mot symptomene ved Menières sykdom er omdiskutert (28-30), og nyere forskning tyder på at denne ligger på placebonivå (31). Betaserc kan derfor per i dag ikke anbefales på generelt grunnlag som langtidsbehandling for Menièrepasienter.

På individuelt grunnlag kan følgende behandlingsforsøk vurderes:

  • Pasienten fører anfallslogg.
  • Betahistin (f.eks. 16 mg x 3) gis i tre måneder og seponeres.
  • Anfallshyppighet og symptomintensitet før, under og etter behandling sammenlignes før man vurderer å gjenoppta behandlingen.

Langtidsbehandling bør kun benyttes unntaksvis hos pasienter som responderer positivt på behandling og negativt på seponering av betahistin. De ovennevnte studiene tilsier at dette vil gjelde en liten undergruppe av Menièrepasientene.

Risiko og bivirkninger

Behandlende lege bør gjøre seg kjent med preparatomtalen. Langvarig klinisk bruk tilsier at preparatet har en lav bivirkningsprofil (26;31). Utslett, hodepine og fordøyelsesbesvær forekommer. Forsiktighet utvises ved magesår og astma. Betahistin er kontraindisert ved feokromocytom eller allergi mot innholdsstoffene.

Forskrivning i Norge

Betaserc har ikke markedsføringstillatelse i Norge, og eventuell behandling må skje etter søknad om godkjenningsfritak. Behandlingen refunderes ikke på generelt grunnlag (refusjonslisten). Individuell refusjon kan søkes etter Blåreseptforskriftens §3b.