3.3 Diuretika og saltrestriksjon

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Menières sykdom
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2527
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 15.12.2016
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 21.11.2008
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Frederik Goplen, Stein Helge Glad Nordahl, Per Møller
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Diuretika og redusert inntak av salt har lenge vært anbefalt mot Menières sykdom, og denne behandlingen blir fortsatt av mange oppfattet som første valg til pasienter som har hyppige og plagsomme vertigoanfall (21). Diuretika i høy dose kan gi en forbigående forbedring av høreterskelen i tidlige stadier av Menières sykdom, men ikke ved andre årsaker til nevrogent hørselstap (22;23). Dette har vært brukt som en diagnostisk test. En Cochrane-gjennomgang fra 2006 fant ingen studier med høy nok bevisverdi til å konkludere hvorvidt behandling av Menières sykdom med diuretika har effekt eller ikke (24). En systematisk oversiktsartikkel fra 2016 (25) konkluderte med at flere studier med lav bevisverdi tilsier at peroral diuretikabehandling har en gunstig effekt ved Menières sykdom, hovedsakelig på vertigo- og i mindre grad på hørselssymptomene. Ingen av de tilgrunnliggende studiene rapporterte alvorlige bivirkninger av behandlingen.
På bakgrunn av dette kan følgende behandlingsforsøk vurderes ved Menières sykdom med uttalte symptomer:

  1. Pasienten fører anfallslogg.
  2. Diuretika (f.eks. hydroklortiazid 25-50 mg x 2) gis i tre måneder og seponeres. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å fortsette behandlingen i 6-12 måneder før seponering.
  3. Anfallshyppighet og symptomintensitet før, under og etter behandling sammenlignes før man vurderer å gjenoppta behandlingen.

Risiko og bivirkninger

Kontroll av s-kalium og evt. kaliumtilskudd anbefales ved langvarig bruk av tiaziddiuretika. Det vises for øvrig til Felleskatalogen vedrørende forsiktighetsregler og bivirkninger av de enkelte legemidlene.

 

Sikkerhetsinformasjon om bruk av hydroklortiazid og risiko for ikke-melanom hudkreft

Det er påvist sammenheng mellom bruk av hydroklortiazid og risiko for ikke-melanom hudkreft (basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom). Det vises til nærmere informasjon fra Statens legemiddelverk [1]. Som alternativ til hydroklortiazid kan loop-diuretika forsøkes ved Ménières sykdom.