4.6 Kirurgisk labyrintdestruksjon ("labyrintektomi")

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Menières sykdom
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 2
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2527
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 15.12.2016
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 21.11.2008
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Frederik Goplen, Stein Helge Glad Nordahl, Per Møller
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Ved en labyrintektomi er hensikten å oppnå anfallsfrihet gjennom et fullstendig bortfall av afferente signaler fra den skadede labyrinten. Behandlingen er teoretisk sett definitiv, i det man fjerner den utløsende årsaken til anfallene. I praksis kan det imidlertid, avhengig av kirurgisk teknikk, fortsatt finnes små mengder av gjenværende nevroepitel i labyrinten (eller aktive nerver i Scarpas ganglion) som kan medføre en liten, fluktuerende restfunksjon. En annen årsak til residiverende anfall kan være sykdom i det kontralaterale øret. Pasienten kan også fortsatt oppleve anfall av sentralnervøs eller funksjonell karakter, forårsaket av f.eks. migrene eller fobisk postural vertigo.

En rekke studier indikerer at labyrintektomi har god effekt, opp mot 97 %, i forhold til å forhindre vertigoanfall, men kontrollerte studier er vanskelige å gjennomføre, da labyrintektomi kun tilbys pasienter som har uttalte plager og som ofte har vært igjennom langvarig konservativ behandling (62-67). Man kan heller ikke kontrollere for placebo-effekten av operasjon, da simulert kirurgi ikke kan forsvares etisk. Det er imidlertid fortsatt behov for studier der både diagnostiske kriterier og effektmål er godt definert i henhold til foreliggende internasjonale retningslinjer (2).

 

Risiko og bivirkninger

Øret blir døvt etter labyrintektomi, som kun anbefales til pasienter med uttalte vertigoplager fra et øre med marginal resthørsel. Labyrintektomi med samtidig cochleaimplantat er mulig (68) og kan vurderes dersom hørselen på motsatt øre er sterkt redusert. Forbigående vertigo, ustøhet, kvalme og tretthet må påregnes i perioden etter operasjonen, og opptrening er viktig. Vedvarende svimmelhet og ustøhet forekommer, og forsiktighet bør utvises dersom pasienten har sykdom i det kontralaterale øret eller andre deler av balansessystemet som hjernestamme/lillehjerne. Høy alder er i seg selv ingen kontraindikasjon, men kan gi økt risiko for vedvarende ustøhet (4). Spinalvæskelekkasje og facialisparese forekommer, men er uvanlig.