Kliniske oppslagsverk

Oppslagsverk med illustrasjoner, bilder og tekst som beskriver kroppens ulike deler og organer. Oversatt fra svensk av Helsebiblioteket.no.

Bok basert på et obligatorisk kurs innen bruddbehandling, som i 20 år er arrangert for kommende spesialister i ortopedi.

Omfattende og faglig godt oppslagsverk spesielt beregnet for allmennleger, men også nyttig for mange andre grupper. Frikjøpt av Helsebiblioteket fra desember 2009 for alle med norsk IP-adresse.

BNF Children (BNFC) har som mål å gi helsepersonell pålitelig og oppdatert informasjon om legemidler til bruk hos barn. Informasjonen bygger på tilgjengelig litteratur, «best practice»-retningslinjer og råd fra et nettverk av kliniske eksperter. 

Clincal Evidence er et oppslagsverk for deg som jobber i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Clinical Evidence oppsummerer den beste, tilgjengelige forskningen om effekt og bivirkning av behandling for mer enn 250 diagnoser. Informasjonen er basert på systematiske oversikter og primærstudier.

Felleskatalog over farmasøytiske spesialpreparater markedsført i Norge.

Søkeverktøy for å finne koder, inneholder blant annet ICD-10 og NCMP-NCSP.

Omfattende legemiddelinformasjonsdatabase. Oppslagsverket går i dybden innen bl.a. pediatri og geriatri og inneholder informasjon godt tilrettelagt for odontologi.

"Metodebok i skadebehandling" er skrevet av ortopedene Kjetil Nerhus og Greger Lønne.

Fritt tilgjengelig klinisk oppslagsverk hvor du kan søke i en rekke kvalitetssikrede kilder som retningslinjer, legemiddelinformasjon og oppsummert forskning. NHS Evidence har også 34 emnesider med utvalgt innhold. Registrering (gratis) er nødvendig for fullt utbytte av tjenesten.

Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er en terapiorientert, produsent- og myndighetsnøytral oppslagsbok om legemidler som behandlingsalternativ.

Oncolex er et oppslagsverk for onkologisk helsepersonell. Her finner du bakgrunnstekster og oppdaterte prosedyrer innen diagnostikk og behandling av kreft.

Den første utgaven ble skrevet av Lars Aabakken. Han tok utgangspunkt i de erfaringene han hadde som turnuslege ved Fylkessjukehuset i Volda, og behovet for å definere rutiner og prosedyrer knyttet til turnuslegens arbeid.