Røykeslutt

For å lage denne pasientinformasjonen har vi samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke denne informasjonen når du snakker med helsepersonell og apotek.

Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere. Snakk med legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

Hvorfor skal jeg slutte å røyke?

Du vet sikkert at det å røyke er noe av det verste du kan gjøre mot helsen din. Noe av det viktigste du kan gjøre når du skal slutte er å gå gjennom fordelene og ulempene ved røyking. Dette kan gi deg bedre motivasjon.

Hver gang du inhalerer, puster du inn giftstoffer. Tjære og andre kjemikalier skader lungene, noe som gjør det vanskeligere å puste. Du hoster mer, og faren øker for at bakterier og virus oftere vil gi infeksjoner i luftveiene. Du kan også få varige problemer, som kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og lungekreft.

Karbonmonoksid, også kalt kullos, fra røyken tas opp av de røde blodlegemene. Det fører til at blodet ikke kan ta opp så mye oksygen som det ellers kunne gjort. Formen blir dårligere, du blir trøttere og hjertet blir nødt til å jobbe hardere. Røykingen gir også betennelse i blodårene og åreforkalkning. Dette fører til at blodårene blir trangere, og faren for hjerneslag og hjerteinfarkt øker.

Forskning viser at:

• Halvparten av dem som røyker, dør på grunn av en røykerelatert sykdom.
• Folk som røyker lever i gjennomsnitt 13 år kortere liv enn dem som ikke røyker.
• Folk som røyker har større risiko for kreft i lunger, tarmkanal, strupe, bukspyttkjertel, nyrer, urinblære og livmorhals.

Røyking kan også skade folk rundt deg. Dersom du røyker når du er gravid, kan du også skade fosteret ditt. Å gjøre barn til passive røykere gjør at de kan begynne å hoste mer, få flere luftveisinfeksjoner og forverre astma.

Hvorfor er det så vanskelig å slutte å røyke?

Det blir vanskelig å slutte å røyke når du har blitt avhengig av nikotin. Å være avhengig av noe betyr at du får et sterkt behov for dette stoffet og abstinenssymptomer hvis du ikke tar det til deg.

Abstinenssymptomer betyr for eksempel at uvanlig lange opphold mellom sigaretter kan gjøre deg deprimert, irritabel, engstelig, ukonsentrert og rastløs. Du kan også få økt behov for å spise mat. Det er dette som gjør at du stadig griper etter røykpakken, men når du kommer over avhengigheten, forsvinner abstinenssymptomene. Du vil da ikke lenger trenge en sigarett for å føle deg bedre.

Noen forhold ser ut til å øke risikoen for å bli avhengig av nikotin:

• Å røyke som tenåring
• Å vokse opp under dårlige økonomiske kår
• Familieproblemer
• Depresjon
• Å ha foreldre som røyker

Hvilken behandling virker?

Den gode nyheten er at du kan slutte å røyke. Hver dag er det noen som slutter. Det finnes også noen gode behandlingsmetoder som kan hjelpe deg gjennom røykesluttperioden. Det kan hende du må gjøre flere forsøk på å slutte. Det viktigste er å fortsette å prøve. Det kan redde ditt liv.

Profesjonell hjelp

Oppsøk gjerne din fastlege for råd. Forskningen viser at flere klarer å slutte hvis de får støtte fra en lege, sykepleier eller annen rådgiver.

Det finnes flere former for rådgivning og terapi. Her en noen eksempler:

• Engangsrådgivning hos lege som understøttes av informasjonsmateriell samt telefonnummer til en hjelpelinje.
• Regelmessige timer hos en som er skolert i å hjelpe folk med røykekutt. Dette kan være en sykepleier, en psykolog eller annen rådgiver.
• Gruppeterapi ledet av en terapeut der du kan dele dine erfaringer med andre som forsøker å slutte å røyke.

Du kan også ha utbytte av andre former for behandling i tillegg til rådgivning. For eksempel medisiner.

Behandling med nikotin

Dersom du røyker mer enn ti sigaretter daglig og virkelig er motivert, kan såkalt substitusjonsbehandling med nikotin hjelpe deg. Nikotinpreparater tilfører da kroppen en mindre mengde nikotin. Du bruker dem i tre måneder etter at du stumper røyken for siste gang. Forskning har vist at omtrent to av ti som bruker nikotinpreparater, er røykfrie etter ett år. Kun én av ti som ikke bruker disse preparatene, er røykfrie etter samme tidsperiode. Mange begynner imidlertid å røyke igjen, og du skal huske på at nikotin i medisinform også er vanedannende. Mer langvarig bruk enn tre til seks måneder anbefales ikke. Dosene du bruker bør trappes ned gradvis, helst over uker.

Nikotinpreparater selges som plastre, tyggegummi, inhalatorer og tabletter. Du kan kjøpe disse reseptfritt, og leger kan hjelpe deg med å finne en passende form. Nesten alle kan bruke disse produktene, selv gravide og ammende. De anbefales imidlertid kun til gravide hvis de ellers ikke klarer å slutte. Grunnen til dette er at de har flere bivirkninger for fosteret. Disse uheldige virkningene på fosteret skjer imidlertid også ved røyking. Dersom du nylig har hatt et hjerteinfarkt, har en arytmi, det vil si en uregelmessig hjerterytme, magesår eller lever- eller nyresvikt, bør du oppsøke lege før du bruker nikotinpreparater.

Du kan også få bivirkninger av nikotinpreparater. Dersom du bruker tyggegummi kan du få hikke, urolig mage, ømhet i kjeven av å tygge og tannproblemer. Huden din kan bli rød og kløende der plasteret har sittet. Inhalatorer kan gi irritasjon i munnen og nesen samt hoste.

Medisiner

En medisin som heter bupropion, kan hjelpe deg med slutte å røyke. Medisinen markedsføres også som en medisin mot depresjon. Du trenger en resept fra legen din. Du begynner å ta bupropion to uker før en fastsatt dato for røykeslutt, og fortsetter deretter å ta medisinen i syv til tolv uker. Bruk av bupropion dobler sjansen for vellykket kutt. Å bruke bupropion sammen med nikotinpreparater virker bedre enn nikotinpreparatene alene.

Noen medisiner som markedsføres mot depresjon, kan faktisk øke risikoen for selvmord. Dette gjelder spesielt unge mennesker. Er du urolig for tanker og følelser du får mens du tar bupropion, bør du oppsøke legen din. En annen fare med bupropion er at stoffet kan forårsake krampeanfall ved høye doser. Dette er imidlertid sjelden. Forskning viser at én av tusen som tok 300 mg om dagen, fikk denne bivirkningen. 300 mg er det dobbelte av en vanlig dose.

Dersom du er gravid eller ammer skal du ikke bruke bupropion.

En annen medisin som kan hjelpe ved røykeslutt, er vareniklin. Du trenger en resept hos legen for å få denne også. Medisinen lindrer abstinenssymptomer og hemmer nikotinens virkning hvis du begynner å røyke igjen. Den ser ut til å virke bedre enn bupropion. Du begynner å ta vareniklin én eller to uker før du skal slutte å røyke, og fortsetter å bruke medisinen i 12 uker etter røykeslutt. Tilleggsbehandling på ytterligere 12 uker kan vurderes. De vanligste bivirkningene er kvalme og oppkast, hodepine, mye luft i magen, søvnvansker, rare drømmer og endrede smaksopplevelser.

Enkelte får humørendringer når de tar vareniklin, og noen har til og med opplevd depresjon og selvmordstanker. Oppsøk din fastlege hvis du er bekymret.

Annen behandling

Det finnes noe forskning som tyder på at regelmessig trening kan øke sjansene for å slutte å røyke. Det kan gi mindre abstinenssymptomer og vektøkning hvis du trener minst en halvtime tre ganger i uken i den aktuelle perioden. Imidlertid bekrefter ikke alle forskningsstudier dette.

Noen ganger går folk til hypnosebehandling for å slutte å røyke. Hypnotisøren forsøker å gjøre deg avslappet og å påvirke deg til å slutte. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon for at hypnose virker bedre enn å snakke med en sykepleier eller lege som tar seg tid til å lytte og motivere.

Forskere har gjort flere undersøkelser for å se om akupunktur kan hjelpe ved røykeslutt. De har ikke funnet at det hjelper. Folk som ikke får akupunktur eller som får en narrebehandling, har like stor sjanse for å klare å slutte som de som får akupunktur.

Fremtidsutsikter

Å slutte å røyke er det beste du kan gjøre for helsen din. Like etter at du stumper røyken begynner kroppen å kvitte seg med giftstoffene.

• Blodtrykket og pulsen faller etter bare 60 minutter.
• Nivået av karbonmonoksid normaliseres innen to dager.
• Smakssansen og luktesansen blir bedre innen noen dager.
• Blodsirkulasjonen bedres innen noen uker.

Når du har sluttet å røyke har du redusert faren for at du får lungekreft og alle de andre helseproblemene som er forbundet med røyking. Dersom du slutter før du er 35 år gammel, reduserer du risikoen for å få slike sykdommer med 90 prosent. Slutter du etter at du er fylt 50 år, reduserer du også risikoen for å dø av røykeassosiert sykdom. Å slutte å røyke kan også være livsforlengende og helsefremmende hvis du allerede har en sykdom som for eksempel KOLS.

Det kan være vanskelig å slutte å røyke, men så vil du oppleve gleden ved å være røykfri! Fordelene ved å slutte kommer til å oppveie ulempene. Du kan føle deg ensom, tungsindig og nervøs og få konsentrasjonsvansker. Du kan også få økt hoste, vondt i halsen og andre forkjølelsessymptomer. Disse problemene ser ut til å vare i rundt to uker etter at du slutter. Den gjennomsnittlige vektoppgangen er fire til seks kilo, men denne vektoppgangen kan du motvirke ved å bevege deg mer og spise rikelig med grønnsaker, fisk og magert kjøtt.

Mer hjelp

Røyketelefonen drives av Helsedirektoratet og har telefonnummer 800 400 85.