Skriv ut artikkel|Skriv ut artikkel inkludert relaterte artikler|

Hydrogenfluorid (flussyre og hydrogenfluoridgass) - behandlingsanbefaling ved forgiftning

21.07.2011

Fra Giftinformasjonen. Sist endret 2010 (utarbeidet 2005).

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Uhell med hydrogenfluorid (HF) i gass- eller væskeform (flussyre) kan føre til alvorlige dyptgående etseskader og livstruende systemisk forgiftning.

Helsepersonell undervurderer ofte alvoret i situasjonen, fordi problematikken er lite kjent. Selv mindre eksponeringer, for eksempel søl på en hånd, kan gi systemiske effekter i tillegg til den lokale etseskaden. Toksisiteten skyldes hovedsakelig at dissosiert fluorid danner tungtløselige salter med vevskationer som kalsium og magnesium.

Eksponering for konsentrerte løsninger fører til umiddelbare symptomer, mens fortynnede løsninger kan gi symptomer etter en latenstid på inntil ett døgn.

Rask og korrekt behandling er avgjørende for utfallet. Hovedprinsipper i behandlingen er dekontaminering ved skylling, spesifikk behandling med kalsium og symptomatisk behandling av systemiske effekter.

Gå direkte til:

Mekanisme for toksisitet

Flussyre (vandig løsning av hydrogenfluorid) er en sterkt etsende forbindelse, til tross for at den er en svak syre (pKa=3,45). Syrens dissosiasjonsgrad er avhengig av pH. I surt miljø (pH 1-2) er flussyre i liten grad dissosiert, mens den ved fysiologisk pH er nærmest 100 % dissosiert (se figur 1).

Figur 1: Dissosiasjonslikevekt for flussyre

HF(aq) Likevektstegn 10px H+(aq) + F-(aq)

Flussyre kan i likhet med andre uorganiske syrer først gi en overfladisk etseskade som skyldes frie hydrogenioner (1). Den sekundære skaden er imidlertid mye mer alvorlig og skyldes at flussyre penetrerer dypt inn i vevet. Inne i vevet vil reaktivt fritt fluorid danne tungtløselige salter med kationer som kalsium og magnesium. Dette påvirker cellulær metabolisme og fører til celledød/nekrose, samt systemiske effekter hovedsakelig relatert til hypokalsemi (1). Fluorid har også en direkte hjertetoksisk effekt og kan gi arytmier (2,3).

Hydrogenfluoridgass vil omdannes til flussyre ved kontakt med fuktigheten i øyne, slimhinner eller hud. Mekanisme for toksisitet, symptomer/kliniske tegn og behandling blir dermed som for flussyre.

Hudeksponering

Toksisitet

Hudeksponering kan gi dyptgående etseskader, men også systemiske effekter (se eget avsnitt mot slutten av behandlingsanbefalingen). Tiden det tar før symptomene utvikles er blant annet avhengig av flussyrens konsentrasjon.

Ved eksponering på over 1 % av hudoverflaten med løsninger > 50 % eller eksponering på over 5 % av hudoverflaten uansett konsentrasjon, er det fare for systemisk forgiftning. Se "Systemiske effekter" mot slutten av behandlingsanbefalingen.

Til sykehus:

De fleste pasienter med hudeksponering for flussyre skal behandles på sykehus. I noen tilfeller kan en observere den eksponerte hjemme (se under).

Observasjon hjemme: 

Hudeksponeringer for flussyrekonsentrasjoner lavere enn 6 % som involverer svært små hudområder, og der huden har blitt skylt og behandling med HF-antidot gel® (spesialsalve som inneholder kalsiumglukonat) har blitt startet som førstehjelp, kan observeres hjemme. Til sykehus hvis det oppstår symptomer, f.eks. smerte, rødhet eller lignende (se "Symptomer og kliniske tegn").

Symptomer og kliniske tegn (1,4)

Eksponering for konsentrerte løsninger gir etseskader med umiddelbare symptomer, mens fortynnede løsninger gir symptomer etter en latenstid på inntil 24 timer (se tabell 1) (1).

Tabell 1: Sammenheng mellom konsentrasjon av flussyre og tid før symptomer

Flussyrekonsentrasjon Tid før symptomer utvikles
0-20 % Inntil 24 timer
20-50 % 1-8 timer
> 50 % Umiddelbart

Symptomer og kliniske tegn på etseskade:

  • Intens smerte. Så lenge smertene varer, fortsetter etsingen og vevsskaden øker.
  • Erytem, ødem og blemmedannelse
  • Eventuelt bleking av huden og dannelse av hard, koagulert hud
  • Nekrose i dypere vev, dekalsifisering og etsing av underliggende ben

Ved eksponering i ansikt og hoderegion er det også risiko for inhalasjonsskader (se "Inhalasjon") (1).

Overvåkning og behandling

Førstehjelp:

  • Skyll øyeblikkelig grundig med store mengder vann
    • Ta av klær, sko, armbåndsur osv. og fortsett skyllingen i inntil 5 minutter med vann.
    • Start deretter straks spesifikk behandling med HF-antidot gel® (spesialsalve som inneholder kalsiumglukonat) eller eventuelt alternativ spesifikk behandling (se avsnitt under).
    • Dersom det ikke er mulig å starte spesifikk behandling fortsettes skylling med vann under transport til sykehus.
  • Spesifikk behandling med HF-antidot gel®
    • Ved flussyrekonsentrasjoner over 6 %:
      • Tørk av huden og appliser rikelig med HF-antidot gel®. Salven skal masseres inn i huden.
      • Ved eksponering på hånden kan deretter rikelig med HF-antidot gel® fylles i en gummihanske som settes på hånden.
      • Fortsett behandlingen under transport til sykehus.
    • Ved flussyrekonsentrasjoner under 6 %:
      • Tørk av huden og appliser rikelig med HF-antidot gel®. Salven skal masseres inn i huden kontinuerlig i minst 30 minutter initialt.
      • Deretter masseres HF-antidotgel® inn i huden hvert 30. minutt. Fortsett behandlingen i 3-4 timer. Ved eksponering på hånden kan alternativt rikelig med HF-antidot gel® fylles i en gummihanske som settes på hånden (etter 30 minutters massering først).
      • Til sykehus dersom ikke alle kriterier for observasjon hjemme er oppfylt (se under "Toksisitet").
  • Alternativ spesifikk behandling
    • Dersom HF-antidot gel® ikke er tilgjengelig, kan en løse Calcium-Sandoz® brusetabletter i vann (20 tabletter i 2 liter vann). Hold den skadede hånden eller foten nede i dette badet. Hvis andre deler av kroppen er eksponert, legges helt våte omslag med oppløsningen på huden. Disse må stadig skiftes. Oppløsningen skal trenge ned i huden. Behandlingen fortsettes under transport til sykehus.
    • Hexafluorine® er en væske utviklet for skylling av øyne og hud etter eksponering for flussyre (15). Etter en totalvurdering av litteratur og tilgjengelig dokumentasjon om Hexafluorine®, anbefaler Giftinformasjonen fortsatt vann som standard skyllevæske.

Sykehusbehandling:

  • Dermal behandling med HF-antidot gel®
    • HF-antidot gel® (spesialsalve som inneholder kalsiumglukonat) bør brukes så raskt som mulig etter skylling. Dersom behandlingen startes senere enn 3-6 timer, vil effekten sannsynligvis være redusert (16).
    • Indikasjoner: Ved alle hudeksponeringer, samt eksponeringer i munnhulen.
    • Dosering: Appliser rikelig med HF-antidot gel®. Salven skal masseres inn i huden. Behandling med HF-antidot gel® fortsettes i minst 4 timer, ved symptomer så lenge smerte eller irritasjon foreligger, og helst ytterligere 15 minutter etter dette (17).
    • Ved eksponering på hånden kan rikelig med HF-antidot gel® fylles i en gummihanske som settes på hånden. Hansken byttes hver 4. time så lenge smerte eller irritasjon foreligger (18).
  • Subkutane injeksjoner med kalsiumglubionat
    • Indikasjoner: Subkutane injeksjoner med kalsiumglubionat er aktuelt ved eksponering for høy konsentrasjon på begrensede hudområder, ved forsinket eller utilstrekkelig førstehjelp (skylling og HF-antidot gel®), eller ved vedvarende smerte til tross for behandling med HF-antidot gel® . HF-antidot gel® kan fortsatt bli liggende på huden.
    • Dosering: Calcium-Sandoz inj.® (0,225 mmol Ca++/ml injeksjonsvæske) settes forsiktig subkutant i og rundt det eksponerte området. Smertelindring er en indikasjon på at tilstrekkelig mengde kalsiumioner er tilført. I mange tilfeller vil smertene returnere, og gjentatte injeksjoner vil da være nødvendig. Bruk ikke mer enn ca. 0,5 ml/cm2 overflatevev totalt. Dersom fingrene er eksponert, injiseres maksimum 0,5 ml per finger totalt. Den totale mengden injeksjonsløsning bør fordeles på flere injeksjonssteder. Større volum med kalsiumglubionat kan føre til nedsatt vevsperfusjon og nekrose.
    • Subkutane injeksjoner med kalsiumglubionat kan være smertefulle (6).
    • Kalsiumklorid er vevsirriterende og må ikke brukes til subkutan injeksjon.
  • Intraarteriell infusjon av kalsiumglubionat
    • Intraarteriell infusjon av kalsiumglubionat i et lokalt område har vært forsøkt og angis å ha god effekt (1,7,9,19-21).
    • Indikasjoner: I tillegg til eller som et alternativ til subkutane injeksjoner kan intraarteriell infusjon være aktuelt når det forventes stor/alvorlig lokal skade. Hvilken arterie som benyttes er avhengig av hvor skaden er lokalisert og skadestedets blodforsyning. Dette kan diskuteres med Giftinformasjonen i hvert enkelt tilfelle. Metoden er best egnet ved eksponering på hender og fingre.
    • Forslag til dosering: 10 ml Calcium-Sandoz inj.® (0,225 mmol Ca++/ml injeksjonsvæske) fortynnes i 40-50 ml 5 % glukose, eventuelt kan 20 ml Calcium-Sandoz inj.® (0,225 mmol Ca++/ml injeksjonsvæske) fortynnes i 30 ml fysiologisk saltvann. Løsningen infunderes i den aktuelle arterien over 4 timer. Det er ofte nødvendig med gjentatte infusjoner inntil pasienten er symptomfri i minst 4 timer etter siste infusjon (21,22).
  • Intravenøs regional teknikk (Biers metode)
    • Intravenøs regional teknikk har vært forsøkt med god effekt, men det er relativt liten erfaring med denne behandlingsmetoden (23,24). Det kan bli betydelige iskemismerter dersom blodtomheten varer mer enn 10-15 minutter. Det er da nødvendig med lokalanestesi eller smertestillende medikamenter.
    • Indikasjoner: Samme indikasjoner som for intraarteriell infusjon (se forrige avsnitt).
    • Forslag til dosering: 15 ml Calcium-Sandoz inj.® (0,225 mmol Ca++/ml injeksjonsvæske) fortynnes med 15 ml fysiologisk saltvann, og gis intravenøst regionalt på samme måte som intravenøs anestesi (23).
  • Behandling av eksponerte negler
    • Flussyre trenger lett gjennom negler og kan gi skade på vevet under. For å gjøre dette vevet tilgjengelig for lokalbehandling med kalsium, kan det bli nødvendig å borre hull i neglen, splitte neglen fra neglesengen eller fjerne neglen (5,8).
    • Fjerning av negler kan unngås dersom hånden behandles med intraarteriell infusjon av kalsiumglubionat. Neglene bør da trimmes helt ned, og lokalbehandling med HF-antidot gel® brukes i tillegg.
  • Lokalbedøvelse/regionalanestesi
    • Smertelindring er det beste målet på effektiv behandling med kalsium. Derfor bør lokalbedøvelse eller regionalanestesi unngås så langt det er mulig (5,8).
  • Kirurgisk behandling
    • Kirurgi kan bli nødvendig for å fjerne nekrotisk vev og for å åpne og rense blemmer, slik at effektiv lokalbehandling med kalsium blir mulig.

Øyeeksponering

Toksisitet

Øyeeksponering for flussyre kan gi dype etseskader, og eksponerte skal alltid til sykehus. Symptomer oppstår som regel innen ett døgn, men kan unntaksvis være forsinket med opptil flere dager (6). Ofte blir øyelokkene og/eller huden rundt også eksponert ved sprut i øyne. Se "Hudeksponering", avsnittet "Overvåkning og behandling".

Symptomer og kliniske tegn (6,7)

  • Smerter
  • Konjunktivitt
  • Tåreflod
  • Ødem
  • Glaukom
  • Erosjon av kornea
  • Synspåvirkning eller synstap og arrdannelse

Overvåkning og behandling

Alle øyeeksponeringer for flussyre skal behandles på sykehus.

Førstehjelp:

  • Skyll umiddelbart med vann i minst 30 minutter
  • Fortsett deretter skyllingen under transport til sykehus
  • Hexafluorine® er en væske utviklet for skylling av øyne og hud etter eksponering for flussyre (15). Giftinformasjonen anbefaler fortsatt vann som standard skyllevæske.

Sykehusbehandling:

På grunn av lite dokumentasjon og erfaring, er det usikkert hvilken skyllevæske som bør benyttes til dekontaminering av øyne. Hvor lenge skyllingen bør vare er også usikkert. Mulige alternativer kan være:

  • Langvarig skylling med fysiologisk saltvann (25,26)
  • Langvarig skylling/drypping med kalsiumglubionat
    • Ved kraftige eksponeringer skylles øyet lenge med 1 % kalsiumglubionatløsning (1,27).
    • Deretter dryppes øyet med løsningen hver 2.-3. time (5,27).
    • Løsningen lages ved å fortynne Calcium Sandoz inj.® (0,225 mmol Ca++/ml injeksjonsvæske = 10 %) 1 del + 9 deler fysiologisk saltvann.
    • Ved mindre eksponeringer kan drypping med 1 % kalsiumglubionatløsning eventuelt startes direkte etter at førstehjelpsbehandlingen er avsluttet.

Se eventuelt også behandlingsanbefaling "Etseskader etter eksponering for syrer - behandlingsanbefaling ved forgiftning".

Inhalasjon

Toksisitet

Det er høy risiko for systemisk forgiftning etter inhalasjon av flussyredamp eller hydrogenfluoridgass. Se også "Systemiske effekter" mot slutten av anbefalingen, avsnittet "Overvåkning og behandling".

Symptomer og kliniske tegn (7,8)

Inhalasjon av flussyredamp eller hydrogenfluoridgass kan gi et vidt spekter av effekter fra milde symptomer i øvre luftveier til luftveisobstruksjon, blødninger, lungeødem og død (8). Det kan ta inntil 24 timer før symptomene inntrer (7,9).

Symptomer og kliniske tegn:

Overvåkning og behandling

Førstehjelp:

  • Evakuer området
  • Frisk luft. Unngå fysiske anstrengelser
  • Transport til sykehus

Sykehusbehandling:

  • Inhalasjon av flussyredamp eller hydrogenfluoridgass behandles som ved irriterende gasser generelt.
  • Inhalasjon av nebulisert kalsiumglubionatløsning(1 del Calcium Sandoz inj.® + 3 deler fysiologisk saltvann) kan eventuelt forsøkes i tillegg (5,8,9,27).
    • Forslag til dosering: 1 ml Calcium Sandoz inj.® (0,225 mmol Ca++/ml injeksjonsvæske) tilsettes 3 ml fysiologisk saltvann. Løsningen inhaleres over ca. 5 minutter. Dette kan eventuelt gjentas etter ½ time og senere etter diskusjon med Giftinformasjonen.
  • Pasienten bør observeres på sykehus i 24-48 timer på grunn av mulig latenstid før symptomene inntrer.
  • Se også "Irriterende gasser - behandlingsanbefaling ved forgiftning".

Peroral eksponering

Toksisitet

Inntak av flussyre er relativt uvanlig, men innebærer høy risiko for etseskader i munn, øsofagus og ventrikkel. Det er risiko for systemiske effekter, og inntak av selv relativt fortynnede løsninger kan raskt bli fatale (se avsnittet "Systemiske effekter" mot slutten av anbefalingen (6,8,10). Det er også risiko for inhalasjonsskader etter peroral eksponering (se "Inhalasjon") (11).

Alle inntak skal behandles på sykehus.

Symptomer og kliniske tegn (6)

  • Kvalme, oppkast og diaré
  • Perforasjon og blødninger i munn, øsofagus og ventrikkel
  • Intens smerte
  • Obstruksjon av øvre luftveier

Overvåkning og behandling

Førstehjelp:

  • Gi øyeblikkelig 1-2 dl drikke, helst melk (7,8)
  • Gi 5-10 g kalsium peroralt (tilsvarer 10-20 Calsium-Sandoz ® brusetabletter løst i vann).
  • Det kan i tillegg gis flytende antacidum som inneholder magnesium og aluminiumhydroksid (for eksempel Link® eller Novaluzid®).
  • Ikke fremkall brekninger.
  • Ikke gi medisinsk kull.
  • Transporter raskest mulig til sykehus.

Sykehusbehandling:

  • Vurder forsiktig ventrikkelskylling med tynn sonde, eventuelt med melk eller kalsiumløsning (10 g/l) etter vanlige retningslinjer (det vil si innen 1 time etter inntak av flytende agens). Kalsiumløsningen lages ved å løse for eksempel 40 Calsium-Sandoz ® brusetabletter i 2 liter vann.
  • Etseskader behandles som for syrer generelt. Kontakt eventuelt Giftinformasjonen.
  • Eksponering for flussyre i munnhulen behandles på samme måte som hudeksponeringer (se også avsnitt om behandling ved hudeksponering). Slike skader kan for eksempel oppstå i tannlegepraksis. Det kan også bli aktuelt med subkutane injeksjoner med kalsiumglubionat (se "Hudeksponering").

Systemiske effekter

Det er risiko for systemiske effekter ved (10,12):

  • Peroralt inntak
  • Inhalasjon
  • Eksponering på > 1 % av hudoverflaten for løsninger > 50 %* 
  • Eksponering på > 5 % av hudoverflaten uansett konsentrasjon*

* Prosentandel av hudoverflaten som er eksponert, kan estimeres ved å bruke personens håndflate som et mål. En håndflate tilsvarer omtrent 1 % av hudoverflaten. Et område som er på størrelse med 5 håndflater tilsvarer altså 5 % av hudoverflaten.

Symptomer og kliniske tegn

  • Elektrolytt- og syre/basebalanse: Hypokalsemi, hypomagnesemi, hyperkalemi og acidose (6)
  • Sirkulatorisk: Takykardi, hypotensjon, EKG-forandringer (forlenget QT-tid), ventrikulære arytmier (ventrikkelflimmer) og hjertestans (7,13). I tilfeller med alvorlige hjertesymptomer har de oppstått innen 24 timer (14).
  • Nevrologisk/nevromuskulært: CNS-depresjon og kramper (7)

De systemiske effektene er primært relatert til elektrolyttforstyrrelser, spesielt hypokalsemi (6).

Overvåkning og behandling

Hovedprinsipper i behandlingen er dekontaminering ved skylling, spesifikk behandling med kalsium og symptomatisk behandling av systemiske effekter.

Førstehjelp:

  • Ved risiko for hypokalsemi gi 6 gram kalsium peroralt (tilsvarer 12 Calsium-Sandoz ® brusetabletter løst i vann) hver 2. time inntil i.v. behandling kan startes.

Sykehusbehandling:

  • Intravenøs behandling med kalsium
    • Ved hypokalsemi bør kalsium gis intravenøst snarest mulig (8). Det kan bli nødvendig å gi høye doser kalsium. I alvorlige tilfeller kan det være behov for å gi kalsium før prøvesvarene foreligger, men en bør helst avvente disse.
    • Forslag til dosering før prøvesvar foreligger: Gi maksimalt 10 ml Calcium-Sandoz inj.® (0,225 mmol Ca++/ml injeksjonsvæske) intravenøst ved sikker alvorlig eksponering.
  • Korreksjon av øvrige elektrolytt- og syre-/baseforstyrrelser
    • Høye doser magnesium kan trengs for å korrigere hypomagnesemi.
  • Symptomatisk behandling
  • EKG-overvåkning
    • Ved risiko for eller ved etablert systemisk forgiftning bør pasienten EKG-overvåkes kontinuerlig inntil situasjonen er avklart (vanligvis 1-2 døgn).
  • Hemodialyse
    • Hemodialyse kan være aktuelt for å fjerne fluoridioner ved alvorlige forgiftninger, først og fremst med arytmier (28).
  • Kirurgi
    • I enkelte alvorlige tilfeller kan rask kirurgisk fjerning av eksponert vev være nødvendig for å behandle livstruende systemiske effekter (29).
  • Analyser som anbefales:
    • Elektrolytter: Kalsium, magnesium, kalium og eventuelt fluorid. Serum-kalsium bør måles minst hver time i den akutte fasen (6) og deretter avhengig av pasientens tilstand
    • Syre-/basestatus
    • Lever- og nyrefunksjon

Referanser

  1. MacKinnon MA. Hydrofluoric acid burns. Dermatologic Clinics 1988; 6(1):67-74.
  2. Mullett T, Zoeller T, Bingham H. Fatal hydrofluoric acid cutaneous exposure with refractory ventricular fibrillation. J Burn Care Rehabil 1987; 8(3):216-219.
  3. Mayer TG, Gross PL. Fatal systemic fluorosis due to hydrofluoric acid burns. Ann Emerg Med 1985; 14(2):149-153.
  4. Huisman LC, Teijink JAW, Overbosch EH, Brom HLF. An atypical chemical burn. Lancet 2001; 358:1510.
  5. Flood S. Hydrofluoric acid burns. Am Fam Physician 1988; 37(3):175-182.
  6. Kirkpatrick JJR, Enion DS, Burd DAR. Hydrofluoric acid burns: A review. Burns 1995; 21(7):483-493.
  7. Caravati EM. Acute hydrofluoric acid exposure. Am J Emerg Med 1988; 6(2):143-150.
  8. Upfal M, Doyle C. Medical management of hydrofluoric acid exposure. J Occup Med 1990; 32(8):726-731.
  9. Pegg SP, Siu S, Gillett G. Intra-arterial infusions in the treatment of hydrofluoric acid burns. Burns 1985; 11(6):440-443.
  10. Kao WF, Dart RC, Kuffner E, Bogdan G. Ingestion of low-concentration hydrofluoric acid: an insidious and potentially fatal poisoning. Ann Emerg Med 1999; 34(1):35-41.
  11. Kirkpatrick JJ, Burd DA. An algorithmic approach to the treatment of hydrofluoric acid burns. Burns 1995; 21(7):495-499.
  12. Greco RJ, Hartford CE, Haith Jr LR, Patton ML. Hydrofluoric acid-induced hypocalcemia. Journal of Trauma-Injury Infection & Critical Care 1988; 28(11):1593-1596.
  13. Yamaura K, Kao B, Iimori E, Urakami H, Takahashi S. Recurrent ventricular tachyarrhythmias associated with QT prolongation following hydrofluoric acid burns. J Toxicol Clin Toxicol 1997; 35(3):311-313.
  14. Klasaer AE, Scalzo AJ, Blume C, Johnson P, Thompson MW. Marked hypocalcemia and ventricular fibrillation in two pediatric patients exposed to a fluoride-containing wheel cleaner. Ann Emerg Med 1996; 28(6):713-718.
  15. Mathieu L, Nehles J, Blomet J, Hall AH. Efficacy of hexafluorine for emergent decontamination of hydrofluoric acid eye and skin splashes. Vet Hum Toxicol 2001; 43(5):263-265.
  16. Yasuda H, Honda S, Yamamoto O, Asahi M. Therapeutic effect of topical calcium gluconate for hydrofluoric acid burn - Time limit for the start of the treatment -. J UOEH 1999; 21(3):209-216.
  17. Browne TD. The treatment of hydrofluoric acid burns. J Soc Occup Med 1974; 24:80-89.
  18. Chick LR, Borah G. Calcium carbonate gel therapy for hydrofluoric acid burns of the hand. Plast Reconstr Surg 1990; 86(5):935-940.
  19. Lin T-M, Tsai C-H, Lin S-D, Lai C-S. Continous intra-arterial infusion therapy in hydrofluoric acid burns. J Occup Environ Med 2000; 42(9):892-897.
  20. Velvart J. Arterial perfusion for hydrofluoric acid burns. Human Toxicology 1983; 2(2):233-238.
  21. Vance MV, Curry SC, Kunkel DB. Digital hydrofluoric acid burns: Treatment with intraarterial calcium infusion. Ann Emerg Med 1986; 15(8):890-896.
  22. DiLuigi KJ. Hydrofluoric acid burns. Am J Nurs 2001; 101(6):24AAA-24DDD.
  23. Ryan JM, McCarthy GM, Plunkett PK. Regional intravenous calcium - An effective method of treating hydrofluoric acid burns to limb peripheries. Journal of Accident & Emergency Medicine 1997; 14(6):401-402.
  24. Graudins A, Burns MJ, Aaron CK. Regional intravenous infusion of calcium gluconate for hydrofluoric acid burns of the upper extremity. Ann Emerg Med 1997; 30(5):604-607.
  25. Agency for Toxic Substances and Disease Registry (ATSDR). Medical management guidelines (MMgs) for hydrogen fluoride. 2004. http://www.atsdr.cdc.gov/MHMI/mmg11.html
  26. McCulley JP. Ocular hydrofluoric acid burns: animal model, mechanism of injury and therapy. Trans Am Ophthalmol Soc 1990; 88:649-684.
  27. Trevino MA, Herrmann GH, Sprout WL. Treatment of severe hydrofluoric acid exposures. J Occup Med 1983; 25(12):861-863.
  28. Bjornhagen V, Hojer J, Karlson-Stiber C, Selden AI, Sundbom M. Hydrofluoric Acid-Induced Burns and Life-Threatening Systemic Poisoning-Favorable Outcome after Hemodialysis. J Toxicol Clin Toxicol 2003; 41(6):855-860.
  29. Buckingham FM. Surgery: a radical approach to severe hydrofluoric acid burns. A case report. J Occup Med 1988; 30(11):873-874.

Relevante søkeord:
Hydrogenfluorid, flussyre, flusyre, flusssyre, fluss-syre, fluss syre, HF, H-F, HF-antidotgel, HF antidotgel, HF-antidot gel, HF antidot gel, H-F antidot gel, H-F antidotgel, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk
Facebook-ikon Følg oss på Facebook  |  Twitter-ikon Følg oss på Twitter