Forgiftninger

Giftinformasjonen

Sopp, isoxazoler (rød fluesopp, brun fluesopp og panterfluesopp) - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2014.

Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Aktuelle sopper i Norge

  • Rød fluesopp (Amanita muscaria)
  • Brun fluesopp (Amanita regalis)
  • Panterfluesopp (Amanita pantherina)

Rød fluesopp er vanlig i hele landet. Den har oransje til rød hatt med hvite hudlapper. Hudlappene kan falle av. Skivene er hvite til gulhvite. Stilken er hvit med ring. Rød fluesopp vokser i skogen fra sen sommer til høst.

Brun fluesopp er vanlig i hele landet. Den har brun hatt med hvite hudlapper. Hudlappene kan falle av. Skivene er hvite til gulhvite. Stilken er hvit med ring. Brun fluesopp vokser i skogen fra sen sommer til høst.

Panterfluesopp er forholdsvis vanlig i skogen. Den har brunlig hatt med hvite hudlapper. Hudlappene kan falle av. Skivene er hvite. Stilken er hvit med ring (ringen kan falle av). Panterfluesopp vokser på Østlandet og kyststrøk til Rogaland fra sommer til høst. 

Toksisitet

Hovedtoksinene i soppene er ibotensyre og muskimol. Begge er isoxazolderivater. Ibotensyre og muskimol passerer blod-hjernebarrieren. Ibotensyre virker på glutamatreseptorer, mens muskimol virker på GABA-reseptorer.

Toksinmengden i soppen varierer mellom artene og innen arten. Mengden varierer med voksested, soppens alder og del av soppen. Den høyeste konsentrasjonen av toksiner er i hattehuden. Det er derfor vanskelig å påvise sammenheng mellom alvorlighetsgraden av forgiftningen og mengden inntatt sopp. Giftinformasjonen kan kontaktes for vurdering av alvorlighetsgrad. 

Symptomer og kliniske tegn

  • Symptomene kommer vanligvis fra 30 minutter til 3 timer etter inntak.
  • Symptomer og tegn fra CNS (forvirring, svimmelhet, alternerende agitasjon/sløvhet, muskelsitringer/rykninger, ataksi) er vanlig.
  • Lette gastrointestinale symptomer (kvalme,oppkast, magesmerter, diaré) kan sees.
  • Vanligvis spontan og full restitusjon innen 6-24 timer.
  • Moderat til alvorlig forgiftning preges av hallusinasjonsliknende effekter, kramper og progressiv CNS-depresjon til koma.
  • Dødsfall er svært sjeldne, men er sett hos pasienter med underliggende sykdom, etter ekstremt store inntak eller på grunn av ulykker under rus/hallusinose. 

Supplerende undersøkelser

  • Identifikasjon av soppen er viktig. Giftinformasjonen kan hjelpe til med identifikasjon. Ta vare på soppen og rester av måltidet. Innhent eventuelt ny sopp på samme voksested.
  • Det finnes ingen rask tilgjengelig analysemetode for å påvise isoxazoler. 

Overvåkning og behandling

  • Vurder medisinsk kull hos asymptomatiske pasienter. Ventrikkeltømming er sjelden aktuelt.
  • Observasjon av CNS-effekter, væskebalanse og elektrolytter.
  • Benzodiazepiner (diazepam) kan titreres forsiktig ved agitasjon/uro og kramper. Bruk laveste effektive dose ved indikasjon, da det er mistanke om at benzodiazepiner kan potensere toksinenes effekt (virker på samme reseptor).
  • Symptomatisk behandling.
  • Symptomer går vanligvis over i løpet av 6-24 timer, men varighet inntil få dager er rapportert i enkelte kasus.
  • Hemodialyse, hemoperfusjon, hemofiltrasjon og gjentatt kulldosering øker ikke eliminasjonen av toksiner og er ikke anbefalt.

Atropin kan forverre symptomene og er kontraindisert. Fysostigmin er ikke lenger vanlig å bruke da klinikken ikke er et ekte antikolinergt syndrom. Ved åpenbare antikolinerge tegn (dilaterte/lysstive pupiller, koma/psykose, tørr/varm hud) kan dette imidlertid vurderes i samråd med klinisk bakvakt på Giftinformasjonen.

Ved behov for ytterligere informasjon om behandling, kontakt Giftinformasjonen.

Sentrale referanser

  1. Michelot et al. Amanita muscaria: chemistry, biology, toxicology and ethnomycology. Mycol Res 2003; 107; 131-46.
  2. Beuhler et al. Overview of mushroom poisoning. I: Brent et al, eds. Critical care toxicology, 2005; 268-70.
  3. Ibotenic acid and muscimol poisoning. I: Dart et al, eds. Medical Toxicology. 3 ed. PA: Lippincott Williams & Wilkins; 2004; 1731-2.
  4. Köppel C. Clinical symptomatology and management of mushroom poisoning. Toxicon 1993; 12; 1513-40.AACT/EAPCCT Position Paper: Ipecac Syrup. Clinical Toxicology 2004;42:133-43.
  5. Beug et al. Thirty-plus years of mushroom poisoning: Summary of the approximately 2000 reports in the NAMA case registry. McIlvainea 2006; 16; 47-68.
  6. Schulte U. Der königs-fliegenpilz. Dtsch Apoth Zeitung 2000; 34; 3919-21.
  7. Benjamin DR. Mushroom poisoning in infants and children: The amanita pantherina/muscaria group. Clin Toxicol 1992; 30; 13-22.
  8. Toxinz. National Poisons Centre, New Zealand. Portions Intergen. Panther agaric. 06.05.14.

Relevante søkeord:
Rød fluesopp, Amanita muscaria var. muscaria, Amanita muscaria, Brun fluesopp, Amanita muscaria var. regalis, Amanita regalis, Panterfluesopp, Amanita pantherina, isoxazoler, ibotensyre, muscimol, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Historikk
Utarbeidet 2014