Det er godt dokumentert at røyking skader helsa, men mange sliter likevel med å stumpe røyken. Heldigvis finnes det hjelp for å bli røykfri.

Hvorfor slutte å røyke?

Røyking skader helsa. Tjære og andre kjemikalier som du inhalerer ved røyking gjør deg tungpusten over tid. Du hoster mer, og faren øker for at bakterier og virus vil gi luftveisinfeksjoner. Du kan også få varig lungeskade, som kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) 2 av 3 kolstilfeller skyldes røyking.

Det er minst 40 ulike kreftfremkallende stoffer i tobakksrøyk. Ved røykeslutt reduserer du risikoen for mange krefttyper, blant annet lungekreft og kreft i munnhulen.

Røykingen gir også betennelse i blodårene og åreforkalkning. Dette fører til at blodårene blir trangere, og faren for hjerneslag og hjerteinfarkt øker.

Røyking øker risikoen for åreforkalkning i beina, ofte kalt røykebein. Den beste måten å forebygge røykebein på er å stumpe røyken.

Forskning viser at:

  • Halvparten av dem som røyker, dør på grunn av en røykerelatert sykdom
  • Røykere lever i gjennomsnitt 13 år kortere liv enn de som ikke røyker
  • Røykere har større risiko for kreft, hjerte- /karsykdom, hjerteinfarkt og tidlig død.

Røyking kan også skade folk rundt deg. Barn som vokser opp i et røykfylt hjem kan begynne å hoste mer, få flere luftveisinfeksjoner og forverre en astma. Dersom du røyker når du er gravid, kan du skade fosteret.

Hvorfor er det så vanskelig å slutte å røyke?

Nikotin er sterkt vanedannende. Avhengighet betyr at du får et sterkt behov for dette stoffet og abstinenssymptomer hvis du ikke tar det til deg.

Abstinenssymptomer betyr for eksempel at uvanlig lange opphold mellom sigaretter kan gjøre deg deprimert, irritabel, engstelig, ukonsentrert og rastløs. Du kan også få økt behov for å spise mat. Det er dette som gjør at du stadig griper etter røykpakken. Når du kommer over avhengigheten forsvinner abstinenssymptomene. Du vil da ikke lenger trenge en sigarett for å føle deg bedre.

Noen forhold ser ut til å øke risikoen for å bli avhengig av nikotin:

  • Begynne å røyke som tenåring
  • Vokse opp under dårlige økonomiske kår
  • Familieproblemer
  • Depresjon
  • Ha foreldre som røyker

Behandling

Det finnes god behandling som kan hjelpe deg gjennom røykesluttperioden. Det kan hende du må gjøre flere forsøk på å slutte, men det viktigste er at du fortsetter å prøve. Det kan redde ditt liv.

Profesjonell hjelp

Oppsøk gjerne din fastlege for råd. Forskningen viser at flere klarer å slutte hvis de får støtte fra en lege, sykepleier eller annen rådgiver.

Det finnes flere former for rådgivning og terapi. Her en noen eksempler:

  • Engangsrådgivning hos lege.
  • Regelmessige timer hos kompetent rådgiver. Dette kan være en sykepleier, lege eller en psykolog.
  • Gruppeterapi ledet av en terapeut der du kan dele dine erfaringer med andre som forsøker å slutte
  • Slutta.no
  • Slutta (facebookside)
  • Slutta-appen   
  • Ung.no

Du kan også ha utbytte av andre former for behandling i tillegg til rådgivning, for eksempel legemidler.

Behandling med nikotin

Dersom du røyker mer enn ti sigaretter daglig og virkelig er motivert, kan såkalt substitusjonsbehandling med nikotin hjelpe deg. Nikotinpreparater tilfører da kroppen en mindre mengde nikotin, som oftest gjennom et nikotinplaster. Du bruker dem i tre måneder etter røykeslutt. Forskning viser at 2 av 10 som bruker nikotinpreparater, er røykfrie etter ett år. Kun 1 av 10 som ikke bruker disse preparatene, klarer det. Som tallene viser vil mange begynne å røyke igjen før året er omme. Husk også at nikotin i enhver form er vanedannende. Mer langvarig bruk enn tre til seks måneder anbefales ikke. Dosene du bruker bør trappes ned gradvis, helst over uker.

Nikotinpreparater selges som plastre og tyggegummi. Du kan kjøpe disse reseptfritt, og leger kan hjelpe deg med å finne en passende form. Nesten alle kan bruke disse produktene, selv gravide og ammende. De anbefales imidlertid kun til gravide hvis de ellers ikke klarer å slutte. Grunnen til dette er at de har flere bivirkninger for fosteret. Disse uheldige virkningene på fosteret skjer imidlertid også ved røyking.

Du kan også få bivirkninger av nikotinpreparater. Dersom du bruker tyggegummi kan du få hikke, urolig mage, ømhet i kjeven av å tygge og tannproblemer. Huden din kan bli rød og kløende der nikotinplasteret har sittet.

Dersom du nylig har hatt et hjerteinfarkt, har en hjerterytmeforstyrrelse, magesår eller lever- eller nyresvikt, bør du oppsøke lege før du bruker nikotinpreparater.

Legemidler

Et reseptbelagt legemiddel som heter bupropion, kan hjelpe deg med røykeslutt. Legemiddelet brukes også mot depresjon. Du begynner å ta bupropion to uker før en fastsatt dato for røykeslutt, og fortsetter deretter å ta medisinen i syv til tolv uker. Bruk av bupropion dobler sjansen for vellykket røykeslutt. Å bruke bupropion sammen med nikotinpreparater virker bedre enn nikotinpreparatene alene.

Noen medisiner som markedsføres mot depresjon, kan faktisk øke risikoen for selvmord. Dette gjelder spesielt unge mennesker. Er du urolig for tanker og følelser du får mens du tar bupropion, bør du oppsøke legen. En annen fare med bupropion er at stoffet kan forårsake krampeanfall ved høye doser. Dette er imidlertid sjelden. Forskning viser at 1 av 1000 som tok 300 mg om dagen, fikk denne bivirkningen. 300 mg er det dobbelte av en vanlig dose. Dersom du er gravid eller ammer skal du ikke bruke bupropion.

Et annet legemiddel som kan hjelpe ved røykeslutt, er vareniklin. Legemiddelet er reseptbelagt. Det ser ut til at vareniklin har bedre effekt en bupropion,men listen over potensielle bivirkninger er lenger på vareniklin.

Vareniklin lindrer abstinenssymptomer og hemmer nikotinens virkning hvis du begynner å røyke igjen. Du begynner å ta vareniklin én eller to uker før du skal slutte å røyke, og fortsetter å bruke medisinen i 12 uker etter røykeslutt. Tilleggsbehandling på ytterligere 12 uker kan vurderes. De vanligste bivirkningene er kvalme og oppkast, hodepine, mye luft i magen, søvnvansker, rare drømmer og endret smak. Det er også rapportert om humørendringer, depresjon og selvmordstanker. Oppsøk din fastlege hvis du merker noen av disse symptomene.

Annen behandling

Det finnes noe forskning som tyder på at regelmessig trening kan øke sjansene for røykeslutt. Det kan gi mindre abstinenssymptomer og vektøkning hvis du trener minst en halvtime tre ganger i uken i den aktuelle perioden.

Noen ganger går folk til hypnosebehandling for å slutte å røyke. Hypnotisøren forsøker å gjøre deg avslappet og å påvirke deg til å slutte. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon for at hypnose virker bedre enn å snakke med en sykepleier eller lege som tar seg tid til å lytte og motivere.

Forskere har gjort flere undersøkelser for å se om akupunktur kan hjelpe ved røykeslutt. De har ikke funnet at det hjelper. Folk som ikke får akupunktur eller som får en narrebehandling, har like stor sjanse for å klare å slutte som de som får akupunktur.

Prognose

Røykeslutt er det beste du kan gjøre for helsa. Like etter at du stumper røyken begynner kroppen å kvitte seg med giftstoffene.

  • Blodtrykket og pulsen faller etter bare 60 minutter.
  • Nivået av kullos i blodet normaliseres innen to dager.
  • Smakssansen og luktesansen blir bedre innen noen dager.
  • Blodsirkulasjonen bedres innen noen uker.

Når du har sluttet å røyke har du redusert faren for lungekreft og alle de andre helseproblemene som er forbundet med røyking. Dersom du slutter før du er 35 år gammel, reduserer du risikoen for å få slike sykdommer med 90 prosent. Slutter du etter at du er fylt 50 år, reduserer du også risikoen for å dø av røykeassosiert sykdom. Røykeslutt kan være livsforlengende og helsefremmende dersom du har kols.

Det kan være vanskelig å slutte å røyke, men så vil du oppleve gleden ved å være røykfri! Fordelene ved å slutte veier opp ulempene. Ved røykeslutt kan du føle deg ensom, tungsindig og nervøs og få konsentrasjonsvansker. Du kan også få økt hoste, vondt i halsen og andre forkjølelsessymptomer. Disse problemene ser ut til å vare i rundt to uker etter at du slutter. Den gjennomsnittlige vektoppgangen er fire til seks kilo, men denne vektoppgangen kan du motvirke ved å bevege deg mer og spise rikelig med grønnsaker, fisk og magert kjøtt.

Husk at det finnes råd og støtte på veien (se avsnittet om behandling). Det øker også sjansene for at du lykkes.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/luftveier/roykeslutt)