Grønn stær – glaukom

BMJ Best Practice logo

Dersom du har grønn stær, på fagspråket kalt glaukom, er synsnerven skadet. Synsnerven kan ikke repareres, men det finnes gode behandling, men det finnes god behandling som kan bremse skaden eller stoppe den helt.

Denne informasjonen handler om glaukom, som kommer langsomt over lang tid. Det er også mulig å få grønn stær som starter akutt. Dersom ett eller begge øyne raskt blir smertefulle og røde, synet blir utydelig eller dersom du ser ringer (halo), det vil si ringer rundt lyspunkter, bør du kontakte lege omgående. Grønn stær kan være en akuttilstand, og du trenger da umiddelbar behandling.

Hva er grønn stær?

Innsiden av øyeeplet ditt er fylt med øyevæske. Dersom trykket i denne væsken bygger seg opp, presser det på synsnerven på baksiden av øyet. Over tid kan dette skade nerven og påvirke synet ditt. Det er også mulig å få glaukom selv når trykket i øynene er normalt. Dette kan skje om nervene er spesielt følsomme for press. Dersom en synsundersøkelse viser at du har økt trykk i øyet, kan spesielle øyedråper redusere dette trykket og forebygge grønn stær.

Hva er symptomene?

Grønn stær starter med små blindsoner i utkanten av synsfeltet ditt. Ubehandlet blir disse blindsonene sakte større inntil du bare kan se ting som er rett foran deg. Dette kalles i alvorlige tilfeller for tunnelsyn. Noen mennesker med alvorlig grønn stær får vansker med å se hvis de flytter seg fra et lyst rom til et mørkere. De kan også ha vansker med å bedømme høyden av trappetrinn og fortauskanter. Dette kan føre til at en snubler og faller. Grønn stær påvirker synet ditt svært gradvis. Det kan ta tid før man legger merke til symptomene. Du kan få grønn stær i ett eller begge øyne. Det gjør vanligvis ikke vondt.

Hvilken behandling virker?

Øyedråper kan redusere trykket i øynene dine og hindre at synet blir dårligere. De synes også å hjelpe personer med glaukom uten høyt trykk i øyeeplet. Behandlingen er i utgangspunktet en oppgave for en øyelege.

De fleste starter med øyedråper med betablokkere som betaksolol eller timolol. De skal som oftest ikke brukes ved astma, ukontrollert hjertesvikt eller visse former for uregelmessig hjerterytme. Dersom betablokkere ikke fungerer, velger legen øyedråper med såkalte karbonanhydrasehemmere som brinzolamid og dorzolamid eller prostaglandinanaloger som bimatoprost, latanoprost og travoprost.

Du må kanskje prøve flere typer øyedråper før du finner én som virker. Det kan være nødvendig å bruke to typer samtidig.

I en studie fikk 13 av 100 personer som gikk ubehandlet dårligere syn etter fem år. Dersom du fikk behandling med øyedråper, fikk bare 7 av 100 personer svekket synet.

Øyedråper kan gi bivirkninger. Noen får en brennende eller stikkende følelse i øynene sine. Betablokkere kan føre til lavt blodtrykk eller sakte puls. Du kan redusere bivirkningene ved å trykke forsiktig på tårekanalene i et minutt eller to etter drypping. Det hindrer at for mye av medisinen kommer inn i blodbanen. Tårekanalen din er på innsiden i hjørnet av hvert øye, nærmest nesen din.

Får du bivirkninger, må du si ifra til legen din. Du må ikke slutte å bruke medisinene på egen hånd siden det kan føre til rask forverring.

Øyedråper virker best når de kombineres med laserbehandling, såkalt lasertrabekuloplastikk (LTP). En øyelege kan bruke en laserstråle til å bedre drenasjen av væsken inne i øyeeplet. Legen vil først bedøve øyet ditt. Et objektiv, som ligner en kontaktlinse, settes deretter på øyet. Laserstrålen lyser på objektivet, og denne reflekterer strålen mot riktig del av øyet.

En studie fant at uten behandling fikk 62 av 100 personer dårligere syn etter seks år. Men kun 45 av 100 personer hadde dårligere syn om de hadde fått laserbehandling og tatt øyedråper.

Dersom annen behandling ikke virker, kan legen foreslå kirurgi. En operasjon for å redusere trykket i øyet kalles en trabekulektomi. Hensikten er å skape et avløp for væsken inne i øyet slik at trykket faller. Det tar omtrent en time. Det kan gjøres under lokalbedøvelse eller narkose, altså mens du er lagt i søvn. Du vil sannsynligvis kunne dra hjem samme dag.

Kirurgi ser ut til å fungere like godt som laserbehandling eller øyedråper, men kan gi bivirkninger. Det gir økt risiko for grå stær, på fagspråket kalt katarakt. Grå stær gjør synet tåkete, men kan behandles med en annen type kirurgi. Man kan også få en blind flekk i midten av synsfeltet etter operasjonen for grønn stær. Dette er sjeldent, og det er mer sannsynlig at det skjer hos personer med alvorlig grønn stær.

Hva er prognosen?

Grønn stær er en kronisk sykdom. Du vil trenge behandling og regelmessige kontroller resten av livet. Uten behandling vil grønn stær sakte gjøre ditt syn dårligere. Etter mange år kan du miste synet, men behandling kan bremse eller stoppe skaden. De fleste med grønn stær blir ikke blinde.

Jo bedre synet er til å begynne med, jo lettere er det å beskytte det. Det beste du kan gjøre er å få øynene testet regelmessig og få tidlig behandling. Det er også viktig at du husker øyedråpene hver dag.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/oye/gronn-staer-glaukom)