Bipolar lidelse: Hvilke legemidler virker?

BMJ Best Practice logo

De fleste av oss opplever opp- og nedturer i stemningsleiet. Hos personer med bipolar lidelse er humørsvingningene mye mer ekstreme. Bipolar lidelse kan gjøre livet vanskelig, men med riktig behandling kan de fleste få hjelp til å kontrollere sykdommen.

Bipolar lidelse er en langvarig, psykisk lidelse. Medisiner kan hjelpe deg å holde symptomene under kontroll. Denne brosjyren kan brukes når du snakker med legen din for å planlegge behandlingen sammen.

Se brosjyren Bipolar lidelse: Hva er det? for å lære mer om sykdommen.

Hvordan behandles bipolar lidelse?

Bipolar lidelse kjennetegnes med at man i perioder enten er hyperaktiv (hypomani eller mani) eller at man er svært tung og trist (depresjon). De fleste mennesker med bipolar lidelse må ta legemidler hver dag for at stemningsleiet skal stabiliseres. Hvilken type legemiddel og hvilken dose, avhenger av hvor frisk du er og hvilke symptomer du har.

Alle legemidler som brukes mot bipolar lidelse kan gi uønskede bivirkninger. Noen legemidler kan passe bedre for deg enn andre. Det kan ta tid før du og legen finner riktig legemiddel, eller riktig kombinasjon av legemidler.

Når du leser om bivirkningene, så husk at du ikke kommer til å få alle. Ikke slutt med legemidlene før du har drøftet det med legen først, selv om du får bivirkninger. Hvis du avbryter behandlingen, kan du få tilbakefall av mani eller depresjon. Legen kan justere dosen, eller bytte til et annet legemiddel.

Legemidler for å behandle og forebygge mani

Hvis du har en episode med mani, kan du sette i gang mye og ta mange sjanser. Du vil trenge behandling som raskt roer ned stemningsleiet. Det finnes tre hovedtyper legemidler som brukes til å behandle mani. Du må kanskje ta mer enn én type for å få manien under kontroll og forebygge et tilbakefall.

Antipsykotika er en gruppe legemidler som roer ned aktiviteten i hjernen. Antipsykotika kan få manien under kontroll og bidra til at du føler deg roligere. Det fins mange forskjellige typer. De som brukes mest ved bipolar lidelse er olanzapin, risperidon, quetiapin og aripiprazol. Disse blir noen ganger brukt over lang tid, for å unngå tilbakefall.

Leger skriver også ut en eldre type antipsykotika. De som brukes ved mani inkluderer haloperidol og klorpromazin. Forskning viser at haloperidol virker like bra som nyere typer som olanzapin, men du kan få flere bivirkninger.

Dersom du er ustoppelig oppgiret (agitert), kan det hende du trenger beroligende medikamenter. Et legemiddel som ofte brukes er klonazepam. Forskning viser at midlet kan roe deg raskt ned.

Du kan også måtte ta stemningsstabiliserende medikamenter. De bidrar til å forhindre humørsvingninger. Denne gruppen legemidler innbefatter litium, valproat og karbamazepin. Mye forskning viser at disse medikamentene virker godt. Effekten av litium kommer ganske langsomt, så du må kanskje ta et annet medikament i tillegg. Stemningsstabiliserende medikamenter tas normalt over lang tid, for å unngå tilbakefall.

Bivirkninger av legemidler mot mani

Mani kan være en livstruende tilstand og det er derfor viktig å gi effektive legemidler for å roe ned personen. Da er det ikke så rart at man kan føle seg trett eller søvnig når man tar et beroligende legemiddel.

Alle nyere antipsykotika (olanzapin, risperidon, aripiprazol og quetiapin) kan være årsak til høyt blodsukker og diabetes. Du bør gå til regelmessige kontroller for å unngå disse problemene. Olanzapin og risperidon kan bidra til vektøkning.

Alle antipsykotika kan føre til muskelstivhet og skjelving. Disse bivirkningene kalles noen ganger parkinsonisme, fordi symptomene kan minne om de en ser ved Parkinsons sykdom. Slike bivirkninger er vanligere ved bruk av eldre antipsykotika. Om lag halvparten av alle som tar haloperidol får disse bivirkningene. 1 av 5 personer som tar risperidon får dem også.

Andre vanlige bivirkninger innbefatter tørr munn (olanzapin, haloperidol, klorpromazin), hodepine (risperidon, aripiprazol, haloperidol, klorpromazin), forstoppelse (aripiprazol, haloperidol, klorpromazin), svimmelhet (olanzapin og risperidon) og søvnvansker (risperidon og aripiprazol).

Stemningsstabiliserende legemidler kan også gi trøtthet og døsighet og noen blir kvalme.

Andre mulige bivirkninger inkluderer skjelving og svimmelhet (litium og valproat), konsentrasjonsvansker (valproat og karbamazepin), hårtap (valproat), tørste (litium), problemer med skjoldbruskkjertelen (litium), klossethet (karbamazepin), utslett (karbamazepin) eller synsproblemer (karbamazepin). Du må være forsiktig med å ta for mye litium, fordi det kan være farlig. Det er viktig å ta regelmessige blodprøver for å kontrollere at du ikke får for høy dose. Det beroligende legemiddelet klonazepam kan få deg til å føle deg svimmel, trøtt og gi deg hukommelsesvansker.

Legemidler for behandling av depresjon

Heldigvis vil legemidler som brukes mot mani også hjelpe mot depresjon. Dette gjelder både antipsykotika som olanzapin og quetiapin, men også stemningsstabiliserende legemidler som litium og valproat.

Av og til bukes Lamotrigin (stemningsstabiliserende) mot depresjon. Forskning viser at dette legemidlet er spesielt nyttig for å forebygge tilbakefall av depresjon ved langvarig bruk.

Legemidler mot depresjon (antidepressiva) brukes også, da gjerne i kombinasjon med et antipsykotikum eller et stemningsstabiliserende legemiddel. Noen ganger brukes all tre i kombinasjon. Kun antidepressiva alene kan i noen tilfeller fremkalle en manisk episode. Det finnes mange legemidler mot depresjon. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er mest brukt.

Bivirkninger av depresjonsmedisiner

Bivirkninger ved antipsykotika og stemningsstabiliserende legemidler er allerede omtalt. Noen som tar lamotrigin får hodepine eller hudutslett eller føler seg kvalme.

Antidepressiva kan gi magebesvær, innsovningsvansker og angst. Den viktigste ulempen med å bruke antidepressiva til å behandle bipolar depresjon er risikoen for at preparatet kan utløse mani. Det er usikkert hvor sannsynlig dette er.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/bipolar-lidelse-hvilke-medikamenter-virker)