Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke

Dersom en kvinne har harde, smertefulle og rødflammede bryst uten infeksjonstegn, foreslås det å avvente situasjonen ett døgn mens brystet tømmes hyppig.

Helsepersonell tar bakteriologisk prøve ved første kontakt med pasienten. Ved behov for behandling henvises det til omtale av håndtering av mistanke om brystbetennelse i retningslinjen.
Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk praksis og erfaring.

Svak/betinget
 

Brystbetennelse (mastitt) er en av de vanligste komplikasjonene hos barselkvinner. Forekomsten er mellom 10 og 20 prosent (259). Klinisk erfaring tyder på at en optimal start med hyppig amming og korrekt sugeteknikk, slik at brutt hudbarriere og sårhet på brystknoppene unngås, og god hygiene er av betydning for å forebygge brystbetennelse. Vanligvis fører brystbetennelse til ammeproblemer (80). I en systematisk oversikt har man vurdert om tiltak kan forebygge brystbetennelse (Crepinsek, 2010) (n = 960). Oversikten inkluderte fem studier (260), og man vurderte forskjellige tiltak, men studiene var vurdert til å være for små og av for dårlig kvalitet. Det er behov for flere kontrollerte studier.

Klinisk erfaring ved håndtering av mistanke om brystbetennelse

  • Et hardt, smertefullt, rødflammet bryst hos en ammende kvinne skyldes ikke nødvendigvis bakteriell brystbetennelse.
  • Dersom kvinnen ikke er syk med høy feber, foreslås det å avvente antibiotikabehandling ett døgn. Brystet tømmes best mulig cirka annenhver time, noe sjeldnere om natten. Klinisk erfaring viser at dette ofte kan løse problemet.
  • Helsepersonell bør ta bakteriologisk prøve av melk og brystknopp ved første kontakt med pasienten.
  • Dersom antibiotikabehandling er nødvendig før prøvesvar foreligger, brukes penicillinasestabilt penicillin/klindamycin i tilstrekkelige doser i minst 10–14 dager.
  • Paracetamol og ibuprofen reduserer allmennsymptomer, smerter og inflammasjon og gjør det lettere for kvinnen å tømme brystet.
  • Ammingen bør opprettholdes. Dersom innleggelse er nødvendig, legges barnet inn sammen med mor.
  • Ved mistanke om abscess henviser man til ultralyd.

Tømming av abscess bør fortrinnsvis gjøres ultralydveiledet (261). Ved fortsatte symptomer tross negativt funn gjentas undersøkelsen etter en tid.

Brystbetennelse kan i sjeldne tilfeller også skyldes soppen Candida albicans . Candida albicans kan infisere brystet dersom kroppens immunforsvar blir svekket av stress eller sykdom, for eksempel som en komplikasjon etter antibiotikabehandling av en bakteriell brystbetennelse eller dersom barnet har trøske i munnen. Kvinner med tilbakevendende vaginal candidiasis er mer utsatt for å få soppinfeksjon i brystet under amming.

Mer informasjon om diagnostisering og behandling av brystbetennelse, Candida albicans og andre medisinske komplikasjoner i forbindelse med amming finnes på hjemmesidene til Nasjonal kompetansetjeneste for amming (108).