Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Det nyfødte barnet har en selvstendig rett til helsehjelp på linje med mor, og de kravene som ellers stilles til blant annet forsvarlig helsehjelp, nødvendig helsehjelp og rett til øyeblikkelig hjelp. Dette gjelder for den nyfødte som for andre personer.

I tillegg har barn visse særlige rettigheter som følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel Ernæring og vekst. Særlig kan nevnes at barnet har rett til nødvendig helsehjelp i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg [1]. Kommunens korresponderende plikt til å yte barnet helsehjelp, herunder helsekontroll og vaksinasjonsprogram, følger av henholdsvis helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 og av forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll. Kontrollene kan også foretas hos for eksempel fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell dersom foreldrene ønsker det. Både barselavdeling og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør på eget initiativ opplyse foreldrene om barnets rettigheter, kommunens helsestasjonstilbud og foreldrenes plikt til å medvirke. 

Barn som er innlagt i helseinstitusjon, har rett til samvær med minst én av foreldrene under hele oppholdet. Dette gjelder også nyfødte som er innlagt på barselavdelingen, eller som blir overført direkte fra barselavdeling til nyfødtavdeling eller annen sykehusavdeling eller institusjon [2].


[1] Pasient- og brukerrettighetsloven § 6–1

[2] Pasient- og brukerrettighetsloven § 6–2