Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 
  1. Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Lovdata. Helse- og omsorgsdepartementet; 2003 Apr 3.
  2. Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Sosial- og helsedirektoratet; 2005. IS-1154.
  3. Rapport frå tilsyn med barselomsorga. Korleis tek fødeinstitusjonen og kommunen vare på behova til barselkvinna og det nyfødte barnet i barseltida? Helsetilsynet; 2011 Feb 2. 3.
  4. Styre for å styrke. Rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten. Oslo: Helsetilsynet; 2012. 1.
  5. Barselomsorg i betring. Rapport etter tilsyn med barselomsorgen i Sør-Rogaland 2009. Stavanger: Fylkesmannen i Rogaland; 2010.
  6. Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet; 2010. IS-1798.
  7. Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet. Helsedirektoratet; 2010. IS-1815.
  8. Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetenesta. 2002–2010. Statistisk sentralbyrå (SSB); 2011.
  9. Styre for å styrke. Rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten. Oslo: Helsetilsynet; 2012. 1.
  10. Iversen H, Holboe O, Kjøllesdal J. Kvinners og partneres erfaringer fra svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Resultater fra en pilotundersøkelse. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjensten; 2011.
  11. Iversen H, Kjøllesdal J. Utvikling av metode for å måle erfaringer med svangerskaps,- fødsels- og barselomsorgen. Nasjonsal kunnskapssenter for helsetjenesten; 2011. PasOpp-rapport nr 02 -2011.
  12. St.meld. nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet. Om en sammenhengende svagerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Helse- og omsorgsdepartementet; 2009.
  13. Innst. S. nr. 240 (2008-2009) om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. En gledelig begivenhet. Helse- og omsorgsdepartementet; 2009.
  14. Veileder for utarbeidelse av kunnskapsbaserte faglige retningslinjer. Helsedirektoratet: 2012 Oct 1. IS-1870.
  15. Baker R, Camosso-Stefinovic J, Gillies C, Shaw E, Cheater F, Flottorp S, et al. Tailored interventions to overcome identified barriers to change: effects on professional practice and health care outcomes. The Cochrane Library; 2010. Issue 3. Art. No.: CD005470. DOI: 10.1002/14651858.CD005470.pub2.
  16. Hvordan holde orden i eget hus? Internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Helsedirektoratet; 2009. IS-1183.
  17. Samhandlingsreformen – Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Nasjonal veileder. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2011.
  18. Chalmers B, Mangiaterra V, Porter R. WHO (World Health organization) principles of Perinatal Care: The Essensial Antenatal, perinatal, and Post partum Care Course. Birth 2002;28:201-7.
  19. Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Veileder. Helsedirektoratet; 2010 Dec. IS-1877.
  20. Meld. St. 34 (2012-2013) Melding til Stortinget. Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet; 2013 Apr 26.
  21. Baby Friendly Hospital Initiative. World Health Organization; 2009.
  22. International Code of Marketing of Breast-milk Substitutes. Geneve: World Health Organization; 1981.
  23. Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Lovdata. Helse- og omsorgsdepartementet; 2008 Aug 13.
  24. Endring morsmelkseratatningsdirekttivet: om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger til spedbarn og småbarn og om endring av direktiv 1999/21/EF.
  25. Onis M, Garsa C, Oniango A, Martorell R. The WHO Child Growth Standards. 95 ed. Taylor &Francis; 2006.
  26. Veiing og måling i helsestasjons og skolehelsetjenesten – Nasjonale faglige retningslinjer. Helsedirektoratet; 2011. IS-1736.
  27. Wilson J, Junger G. Principles and practice for screening for disease. Geneve: World Health Organization; 1968.
  28. Zahl PH. Vitenskapelige kriterier for innføring og evaluering av screening. Tidsskrift for Den norske legeforening 2012;123(3):333-6.
  29. Regional plan for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomosorg i Helse Sør-Øst. 2010.
  30. Regional plan for Helse Midt Norge. 2010.
  31. Regional plan for sangerskaps-, fødsel og barselomsorga i Helse Vest. 2010.
  32. Regional plan Helse Nord. 2010.
  33. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Lovdata. Helse- og omsorgsdepartementet; 2011 Jun 24.
  34. Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene. Helsdirektoratet; 2012. IS-1924.
  35. Langslet Johnsrud G. Gi hverdagen et LØFT. Oslo: Gyldendal; 2004.
  36. Brudal L. Positiv psykologi. Fagbokforlaget; 2006.
  37. Å snakke om endring. Helsedirektoratet; 2009. IS-1401.
  38. Rundskriv om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det kongelige helsedepartement; 2003 Apr 1. Rundskriv 1–4/2003.
  39. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Sosial- og helsedirektoratet; 2005 Jun. IS-1179.
  40. Pasient- og brukerrettighetsloven.Lovdata. Helse- og omsorgsdepartementet; 2013 Jan 1.
  41. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Helse- og omsorgsdepartementet.
  42. Hjälmhult E, Lomborg K. Managing the first period at home with a newborn: a grounded theory study of mothers’ experiences. Scand J Caring Sci 2012;
  43. Slinning K, Moe M, Smith E. Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Gyldendal forlag; 2010.
  44. Stern D. Spedbarnets interpersonlige verden. Gyldendal forlag; 2003.
  45. Parks C, Hinde J, Marris P. Attachment across the life cycle. London: Tavistock. Routledge; 2004.
  46. Brandsæg I, Smith L, Torsteinsson S. Mikroseparasjoner. Fagbokforlaget; 2011.
  47. Jansen J, Weerth C, Riksen-Walraven J. Breastfeeding and the the mother – infant relationship: a review. Dev Rev 2008;28(4):503-21.
  48. Klette T. Tid for trøst. En undersøkelse av sammenhenger mellom trøst og trygghet over to generasjoner NOVA; 2007.
  49. Cassidy J. Examination of the precursors of infant attachment security. I: Berlin L, Yair Z, Amaya-Jackson Z, Greenberg M, red. Enhancing Attachment. Theory,research intervention, and policy. New York: Guilford Press; 2005.
  50. Evidence for the ten steps to successful breastfeeding. Geneve: World Health Organization; 1998.
  51. Moore ER, Anderson GC, Bergman N. Early skin-to-skin contact for mothers and their healthy newborn infants. Cochrane Database Syst Rev 2007;(3):CD003519.
  52. Christensson K. Fathers can effectively achieve heat conservation in healthy newborn infants. Acta Paediatr 1996;85(11):1354-60.
  53. Britton C, McCormick FM, Renfrew MJ, Wade A, King SE. Support for breastfeeding mothers. Cochrane Database Syst Rev 2007;(1):CD001141.
  54. Øverby N, Kristiansen A, Andersen F, Lande B. Spedkost 6 måneder. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 6 måneder gamle barn 2006-2007. Oslo: Helsedirektoratet; 2008. IS-1535.
  55. Gamble JA, Creedy DK, Webster J, Moyle W. A review of the literature on debriefing or non-directive counselling to prevent postpartum emotional distress. Midwifery 2002;18(1):72-9.
  56. Postnatal care. Routine postnatal care og women and their babies. National Institute for Health and Clinical Exellence; 2006 Jul. Nice clinical guideline 37.
  57. Anbefalinger for svangeromsorgen. Danmark: Sundhedsstyrelsen; 2009.
  58. Henriksen L. Hva betyr helhet og kontinuitet i svangerskap, fødsel og barselomsorg for kvinner? En evaluering av Barsel hjemme, et prosjekt fra Oslo. Masteroppgave. Göteborg: Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap; 2010.
  59. Nesje J E. Rapport om tidlig hjemreise- prosjekter – barselomsorg. 2010 Mar.
  60. Tjora E, Karlsen LC, Moster D, Markestad T. Early severe weight loss in newborns after discharge from regular nurseries. Acta Paediatr 2010;99(5):654-7.
  61. Policy statement: Hospital stay for the healty term newborns. Pediatrics 2010;(125):405-9.
  62. De LD, Carnielli VP, Paolillo P. Neonatal hyperbilirubinemia and early discharge from the maternity ward. Eur J Pediatr 2009;168(9):1025-30.
  63. Brown S, Small R, Faber B, Krastev A, Davis P. Early postnatal discharge from hospital for healthy mothers and term infants. Cochrane Database Syst Rev 2002;(3):CD002958.
  64. Postpartum Care of the Mother and Newborn: a practical guide. Geneve: Safe motherhood. Division and reproductive health. World Health Organization; 1998.
  65. Styre for å styrke. Rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten. Oslo: Helsetilsynet; 2012. 1.
  66. Hjälmhult E. Skal helsesøster tilby hjemmebesøk til alle foreldre med nyfødte barn? Sykepleien Forskning 2009;4(1):18-26.
  67. Marinussen P, Mo Oppdahl T, Harsvik T. Kartlegging av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen på St. Olavs Hospital. Norsk sykepleierforbund, SINTEF; 2009 May. A11728.
  68. Goulet L, D’Amour D, Pineault R. Type and timing of services following postnatal discharge: do they make a difference? Women Health 2007;45(4):19-39.
  69. Dennis CL, Creedy D. Psychosocial and psychological interventions for preventing postpartum depression. Cochrane Database Syst Rev 2004;(4):CD001134.
  70. Eberhard-Gran M, Slinning K. Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Folkehelseinstituttet; 2007.
  71. Dennis CL, McQueen K. The relationship between infant-feeding outcomes and postpartum depression: a qualitative systematic review. Pediatrics 2009;123(4):e736-e751.
  72. Bryanton J, Beck CT. Postnatal parental education for optimizing infant general health and parent-infant relationships. Cochrane Database Syst Rev 2010;(1):CD004068.
  73. Fra bekymring til handling. En veileder på rusområdet. Helsedirektoratet; 2012. IS-1742.
  74. Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. Lovdata.
  75. Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn; 2007.
  76. Nasjonal faglig retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene til barnet når skolealder. Helsedirektroatet; 2011.
  77. Nasjonal faglig retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialsithelsetjenesten. Helsedirektoratet; 2009. IS-1561.
  78. Kosthåndboken. Kosthold i ulike livsfaser. Helsedirektoratet; 2011 Nov 27.
  79. Nordiske næringsstoffanbefalinger, høringsutkast. 5. revisjon. 2013.
  80. Tufte E. Norske kvinners ammeproblemer. Masteroppgave. Göteborg: Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap; 2005.
  81. WHO(World Health organization) Global strategy for infant and young child feeding: The optimal duration of exclusive breastfeeding. 2001.
  82. Horta L, Bahl L, Martines J, Victoria C. Evidence on the long-term effects of breastfeeding. Systematic reviews and meta-analysis. Geneve: World Health Organization; 2007.
  83. Hörnell A, Lagström H, Lande B, Thorsdottir I. Breastfeeding, introduction of other foods and effects on health: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations. Food Nutr Res 2013;57
  84. Øverby N, Kristiansen A, Andersen L, Lande B. Spedkost 12 måneder. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 12 måneder gamle barn. Spedkost 2006-2007. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. IS-1635.
  85. Mor-barn vennlig initiativ i Norge. Prosjektrapport 1993- 1996. Oslo: Statens helsetilsyn; 1996. IK-2572.
  86. Ti trinn for å bli godkjent som mor-barn-vennlig sykehus. Med utvidede kommentarer. Nasjonal kompetansetjeneste for amming; 2007.
  87. Liestol K, Rosenberg M, Walloe L. Breast-feeding practice in Norway 1860-1984. J Biosoc Sci 1988;20(1):45-58.
  88. Stortingsmelding nr. 16. 2002-2003. Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. Helse- og omsorgsdepartementet; 2003 Jan 3.
  89. St.meld nr 37: Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid (1992-93). Helse- og omsorgsdepartementet; 1992.
  90. Handlingspan for et bedre kosthold. Oppskrift for et bedre kosthold (2007-2011). Regjeringen, departementene; 2007.
  91. Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet; 2012 Jun 1. IS-1972.
  92. The Surgeon General’s Call to Action to Support Breastfeeding. Washington, DC: U.S.: U.S. Department of Health and Human Services, Office of the Surgeon General; 2011.
  93. Agostoni C, Braegger C, Decsi T, Kolacek S, Koletzko B, Michaelsen KF, et al. Breast-feeding: A commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2009;49(1):112-25.
  94. Ip S, Chung M, Raman G, Trikalinos TA, Lau J. A summary of the Agency for Healthcare Research and Quality’s evidence report on breastfeeding in developed countries. Breastfeed Med 2009;4 Suppl 1:S17-S30.
  95. The influence of maternal, fetal and child nutrition on de development of chronic disease in later life. London: Scientific Advisory Committee on Nutrition (SACN).; 2011.
  96. Hauck FR, Thompson JM, Tanabe KO, Moon RY, Vennemann MM. Breastfeeding and reduced risk of sudden infant death syndrome: a meta-analysis. Pediatrics 2011;128(1):103-10.
  97. Kramer MS, Kakuma R. Optimal duration of exclusive breastfeeding. Cochrane Database Syst Rev 2012;8:CD003517.
  98. Ip S, Chung M, Raman G, Chew P, Magula N, DeVine D, et al. Breastfeeding and maternal and infant health outcomes in developed countries. Evid Rep Technol Assess (Full Rep ) 2007;(153):1-186.
  99. Franceschini R, Venturini PL, Cataldi A, Barreca T, Ragni N, Rolandi E. Plasma beta-endorphin concentrations during suckling in lactating women. Br J Obstet Gynaecol 1989;96(6):711-3.
  100. Kirsch P, Esslinger C, Chen Q, Mier D, Lis S, Siddhanti S, et al. Oxytocin modulates neural circuitry for social cognition and fear in humans. J Neurosci 2005;25(49):11489-93.
  101. Tu MT, Lupien SJ, Walker CD. Measuring stress responses in postpartum mothers: perspectives from studies in human and animal populations. Stress 2005;8(1):19-34.
  102. Mezzacappa ES, Katlin ES. Breast-feeding is associated with reduced perceived stress and negative mood in mothers. Health Psychol 2002;21(2):187-93.
  103. Haga SM, Ulleberg P, Slinning K, Kraft P, Steen TB, Staff A. A longitudinal study of postpartum depressive symptoms: multilevel growth curve analyses of emotion regulation strategies, breastfeeding self-efficacy, and social support. Arch Womens Ment Health 2012;15(3):175-84.
  104. Hubner-Liebermann B, Hausner H, Wittmann M. Recognizing and treating peripartum depression. Dtsch Arztebl Int 2012;109(24):419-24.
  105. Kendall-Tackett K, Cong Z, Hale TW. Depression, sleep quality, and maternal well-being in postpartum women with a history of sexual assault: a comparison of breastfeeding, mixed-feeding, and formula-feeding mothers. Breastfeed Med 2013;8:16-22.
  106. Kristiansen A, et al. Factors assiciated with exclusive breastfeeding and breastfeeding in Norway. Public health Nutrition 2012;13(12):2087-96.
  107. Weimer J. The Economic Benefits of Breastfeeding: A Review and Analysis. US Dept. of Agriculture. Food Assistance and Nutrition Research; 2001. 13.
  108. Nasjonal kompetansetjeneste for amming. http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/nasjonalt-kompetansesenter-for-amming/Sider/enhet.aspx. 2012.
  109. Anbefaling for spedbarnsernæring. Helsedirektoratet; 2001. IS-1019.
  110. Acceptable medical reasons for use of breast-milk substitutes. World Health Organization, UNICEF; 2009.
  111. Medisinske kriterier for bruk av tillegg. Ti trinn/MBVI; 2012.
  112. Aarts C, Hornell A, Kylberg E, Hofvander Y, Gebre-Medhin M. Breastfeeding patterns in relation to thumb sucking and pacifier use. Pediatrics 1999;104(4):e50.
  113. Dewey KG, Nommsen-Rivers LA, Heinig MJ, Cohen RJ. Risk factors for suboptimal infant breastfeeding behavior, delayed onset of lactation, and excess neonatal weight loss. Pediatrics 2003;112(3 Pt 1):607-19.
  114. Howard CR, Howard FM, Lanphear B, Eberly S, deBlieck EA, Oakes D, et al. Randomized clinical trial of pacifier use and bottle-feeding or cupfeeding and their effect on breastfeeding. Pediatrics 2003;111(3):511-8.
  115. Lawrence RA, Lawrence RM. Breastfeeding. A guide for the medical profession. 7 utg. Mosby, Elsevier; 2011.
  116. Hvordan du ammer ditt barn. Helsedirektoratet; 2012 Jan 2. IS-2092.
  117. Mattilsynet: http://www.mattilsynet.no/mat/ernaering/spesiell/morsmelkerstatning. 2012.
  118. Arenz S, Ruckerl R, Koletzko B, von KR. Breast-feeding and childhood obesity--a systematic review. Int J Obes Relat Metab Disord 2004;28(10):1247-56.
  119. Harder T, Bergmann R, Kallischnigg G, Plagemann A. Duration of breastfeeding and risk of overweight: a meta-analysis. Am J Epidemiol 2005;162(5):397-403.
  120. Early childhood obesity prevention policies. Consensus report. Washington DC: Institute of Medicine of the national academies; 2011.
  121. Nasjonal faglig retningslinje for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet; 2010. IS-1736.
  122. WHO (World Health organization). Child Growth Standards based on length/height, weight and age. WHO Multicentre Grown Reference Study Group; 2012.
  123. Hart SL, Jackson SC, Boylan LM. Compromised weight gain, milk intake, and feeding behavior in breastfed newborns of depressive mothers. J Pediatr Psychol 2011;36(8):942-50.
  124. Gagliardi L, Petrozzi A, Rusconi F. Symptoms of maternal depression immediately after delivery predict unsuccessful breast feeding. Arch Dis Child 2012;97(4):355-7.
  125. Larsen JS, Kronborg H. When breastfeeding is unsuccessful – mothers’ experiences after giving up breastfeeding. Scand J Caring Sci 2012;
  126. Hvatum I. Hvordan erfarer kvinner som har opplevd stressfylt amming sitt samspill med barnet? Masteroppgave. Høgskolen i Bergen; 2012.
  127. Palmer L, Carlsson G, Mollberg M, Nystrom M. Severe breastfeeding difficulties: Existential lostness as a mother-Women’s lived experiences of initiating breastfeeding under severe difficulties. Int J Qual Stud Health Well -being 2012;7
  128. Haga SM, Lynne A, Slinning K, Kraft P. A qualitative study of depressive symptoms and well-being among first-time mothers. Scand J Caring Sci 2012;26(3):458-66.
  129. Haga S. Identifying risk factors for postpartum depressive symptoms: the importance of social support, self-efficacy, and emotion regulation. Oslo: Psykologisk institutt, Universitetet; 2012.
  130. Moberg-Uvnäs K. Afsepending, ro og berøring; om oxytocinets lægende virkning i kroppen. København: Akademisk; 2006.
  131. Breastfeeding and the Use of Human Milk. Pediatrics: American Academy of Pediatrics; 2012.
  132. Prevention of HIV transmission through breastfeeding in resorurce-limited settings. www.uptodate.com: 2012.
  133. CDC. Centers for Disease Control and Prevention: 2012.
  134. Shi Z, Yang Y, Wang H. Breastfeeding of newborns by mothers carrying hepatitis B virus: a meta-analysis and systematic review. Arch Pediatr Adolesc Med 2011;165(9):837-46.
  135. Vertical transmission of hepatitis C virus. www.uptodate.com; 2012.
  136. Spencer J, Abrams S, Drutz J, Kim S. Common problems of breastfeeding and weaning. www.uptodate.com; 2013 Mar 1.
  137. Felleskatalogen. I: 2012.
  138. Nordeng H, Eskild A, Nesheim BI. Post natal use of analgesics: comparisons between conventional postnatal wards and a maternity hotel. Pharm World Sci 2010;32(2):206-11.
  139. Nordeng H, Havnen GC, Spigset O. Legemiddelbruk ved amming. Tidsskrift for Den norske legeforening 2012;132:1089-93.
  140. Backe B, Noreng H. Graviditet, fødsel og amming. I: Norske legemiddelhåndbok. 2010.
  141. Hale T. Medications and Mothers Milk. Hale Publishing; 2010.
  142. Generell veileder i pediatri. Norsk barnelegeforening; 2011 Jul 1.
  143. Adam M, Hudgins L. The Importance of Minor Anomalies in the Evaluation of the Newborn. NeoReviews 2003;4
  144. Metodebok i nyfødtmedisin. Universitetssykehuset i Nord-Norge; 2012. 4. utgave.
  145. Waanders AN. Clinical features and diagnosis of developmental dysplasia of the hip. 2012.
  146. Shorter D, Hong T, Osborn DA. Screening programmes for developmental dysplasia of the hip in newborn infants. Cochrane Database Syst Rev 2011;9:CD004595.
  147. Anbefalinger vedrørende utvidet nyfødtscreening og screening av gravide for alloimmun trombocytopeni hos nyfødte/fosteret. Rapport fra en arbeidsgruppe. Helsedirektoratet; 2009.
  148. Nyfødtscreeningen. Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus. Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte stoffskiftesykdommer; 2012.
  149. Forskrift om genetisk masseunderøkelse av nyfødte. Lovdata. 2007 Jun 29. 742.
  150. Anderssen SH, Andresen J, Andersen R, Sponheim L. Universell hørselsscreening av nyfødte med otoakustiske emisjoner. Tidsskrift for Den norske legeforening 2002;122(22):2187-9.
  151. Nasjonal faglig retningslinje for undersøkelse av syn hørsel og språk hos barn. Sosial- og helsedirektoratet; 2006. IS-1235.
  152. Davis A, Bamford J, Wilson I, Ramkalawan T, Forshaw M, Wright S. A critical review of the role of neonatal hearing screening in the detection of congenital hearing impairment. Health Technol Assess 1997;1(10):i-176.
  153. Francis HW, Koch ME, Wyatt JR, Niparko JK. Trends in educational placement and cost-benefit considerations in children with cochlear implants. Arch Otolaryngol Head Neck Surg 1999;125(5):499-505.
  154. Fortnum HM, Summerfield AQ, Marshall DH, Davis AC, Bamford JM. Prevalence of permanent childhood hearing impairment in the United Kingdom and implications for universal neonatal hearing screening: questionnaire based ascertainment study. BMJ 2001;323(7312):536-40.
  155. Joint committee on infant hearing year 2000 position statement. Principles and guidelines for early hearing detection and intervention programs. 2002.
  156. Oto-acoustic emission audiometry. MSAC application 1002. Final assessment report. Commonwealth Department of health and Age Care; 2002.
  157. Mahle WT, Newburger JW, Matherne GP, Smith FC, Hoke TR, Koppel R, et al. Role of pulse oximetry in examining newborns for congenital heart disease: a scientific statement from the American Heart Association and American Academy of Pediatrics. Circulation 2009;120(5):447-58.
  158. Altman C, Fulton D, Weisman L. Congenital heart disease (CHD) in the newborn: Presentation and screening for critical CHD. UpToDate; 2013 Feb.
  159. Thangaratinam S, Brown K, Zamora J, Khan KS, Ewer AK. Pulse oximetry screening for critical congenital heart defects in asymptomatic newborn babies: a systematic review and meta-analysis. Lancet 2012;379(9835):2459-64.
  160. de-Wahl GA, Wennergren M, Sandberg K, Mellander M, Bejlum C, Inganas L, et al. Impact of pulse oximetry screening on the detection of duct dependent congenital heart disease: a Swedish prospective screening study in 39,821 newborns. BMJ 2009;338:a3037.
  161. Role og Pulse Oximetry in Examining Newborns for Congenital Heart Disease: A Scientific Statement from the American Heart Association and American Academy of pedriatics. 120 ed. Circulation; 2012.
  162. Meberg A, Brugmann-Pieper S, Due R, Jr., Eskedal L, Fagerli I, Farstad T, et al. First day of life pulse oximetry screening to detect congenital heart defects. J Pediatr 2008;152(6):761-5.
  163. Puckett RM, Offringa M. Prophylactic vitamin K for vitamin K deficiency bleeding in neonates. Cochrane Database Syst Rev 2000;(4):CD002776.
  164. Postnatal care. London: National Collaborating Centre For Primary Care And Royal College Of General Practitioners; 2006.
  165. Alqiust R, Grøgaard J, Hellenes K, Hofmann B, Myr R, et al. Samsoving, smokk ,amming og krybbedød- finnes det en sammenheng? Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2008 Apr 28. 5.
  166. Øyen N, Markestad T, Skaerven R, Irgens LM, Helweg-Larsen K, Alm B, et al. Combined effects of sleeping position and prenatal risk factors in sudden infant death syndrome: the Nordic Epidemiological SIDS Study. Pediatrics 1997;100(4):613-21.
  167. SIDS and Other Sleep-Related Infant Death: Expansion of Recommendations for a Safe Infant Sleep Environment. Pediatrics 2011;128(5):1341-65.
  168. Trygt sovemiljø for spebarnet. Landsforeningen uventet barnedød, Helsedirektoratet, Rikshospitalet; 2008.
  169. Barns miljø og sikkerhet 0-6 måneder. Helsedirektoratet; 2009.
  170. IPID: http://www.ispid.org/prevention.html. 2012.
  171. Healthy.children.org: http://www.healthychildren.org/English/ages-stages/baby/sleep/Pages/Preventing-SIDS.aspx. 2012.
  172. Retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten (ASP); 2009.
  173. Veileder i akutt pediatri. Norsk barnelegeforening; 2007.
  174. Neonatal jaundice. National Institute for Health and Clinical Exellence; 2010 May.
  175. Norsk veileder for behandling av gulsott hos nyfødte. Etter konsensus i Subgruppen i nyfødtmedisin. Norsk Barnelegeforening; 2006.
  176. Bhutani VK, Johnson LH. Jaundice technologies: prediction of hyperbilirubinemia in term and near-term newborns. J Perinatol 2001;21 Suppl 1:S76-S82.
  177. Crowther CA, Middelton P. Anti-D administration in pregnancy for preventing rhesus alloimmunisation. Cochrane Database Syst Rev 2007;(2):CD000020.
  178. Hyperbilirubinemi, ikterus og hemolytisk sykdom. Metodebok i nyfødtmedisin. Tromsø: Universitetssykehuset i Nord-Norge; 2012.
  179. Romagnoli C, De Lucca D, Zyppa A, et a. Could early serum bilirubin measurement be useful in predicting non-physiologic hyperbilirubinemia ? Ital J Pediatr 2005;(31):52-60.
  180. Nizet V, Klein J. Bacterial sepsis and meningitis. I: Remington Jea, red. Infectious diseases of the Fetus and Newborn Infant. 7th utg. Philadelfia: Elsevier Saunders; 2010. s. 222.
  181. Phares CR, Lynfield R, Farley MM, Mohle-Boetani J, Harrison LH, Petit S, et al. Epidemiology of invasive group B streptococcal disease in the United States, 1999-2005. JAMA 2008;299(17):2056-65.
  182. Puopolo KM, Eichenwald EC. No change in the incidence of ampicillin-resistant, neonatal, early-onset sepsis over 18 years. Pediatrics 2010;125(5):e1031-e1038.
  183. Rørtveit S, Rørtveit G. Impetigo in epidemic and nonepidemic phases: an incidence study over 4(1/2) years in a general population. Br J Dermatol 2007;157(1):100-5.
  184. Zupan J, Garner P, Omari AA. Topical umbilical cord care at birth. Cochrane Database Syst Rev 2004;(3):CD001057.
  185. Verd S. Switch from antibiotic eye drops to instillation of mother’s milk drops as a treatment of infant epiphora. J Trop Pediatr 2007;53(1):68-9.
  186. Soppinfeksjon på brystet. Candida albicans. Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Oslo universitetssykehus; 2012.
  187. Chetwynd EM, Ives TJI, Payne MP, Edens-Bartholomew N. Fluconazole for Postpartum Candidal Mastitis and Infant Thrush. J Hum Lact 2002;18(168)
  188. Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Lovdata. Helse- og omsorgsdepartementet; 1994 Aug 5.
  189. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK- registerforskriften). Lovdata. Helse- og omsorgsdepartementet; 2003 Jun 20. 739.
  190. Smittevernboka. Folkehelseinstituttet; 2009 Dec. Smittevern 18.
  191. Vaksinasjonshåndboka: Veiledning i vaksinasjon for helsepersonell. eHåndbok. Folkehelseinstituttet; 2008 Apr 9. Smittevern 14.
  192. Tuberkuloseveilederen. eHåndbok. Folkehelseinstituttet; 2010 Apr 7.
  193. Tuberkulose faktaark. Folkehelseinstituttet; 2010 Dec 17.
  194. Tuberculosis – Fact sheet. World health organization; 2010 Nov. 104.
  195. Faglige retningslinjer for behandling og oppføgling av hiv i Norge. Norsk forening for infeksjonsmedisin; 2012.
  196. MSIS-rapport. Folkehelseinstituttet: 2009. 1.
  197. WHO (World Health organization) position paper. Rubella vaccines. Wkly Epidemiol Rec 2000;75:161-72.
  198. Atkinson W, Pickering L, Watson J, et a. General immunization practices. I: Plotkin S, Orenstein Wr, red. Vaccines. Philadelphia: Saunders; 2004.
  199. Conde-Agudelo A, Belizan JM, Diaz-Rossello J. Kangaroo mother care to reduce morbidity and mortality in low birthweight infants. Cochrane Database Syst Rev 2011;(3):CD002771.
  200. Valbø A, et a. Evaluation and experience among car providers and care receivers. J Midwifery and Womens Health 2011;56:332-9.
  201. Eberhard-Gran M, Eskild A, Opgjordsmoen S, Schei. Barselomsorgen – Søvn, hvile og tilfredshet. Tidsskrift for Den norske legeforening 2012;120(12):1405-9.
  202. Dørheim SK, Bondevik GT, Eberhard-Gran M, Bjorvatn B. Sleep and depression in postpartum women: a population-based study. Sleep 2009;32(7):847-55.
  203. Nysæther H, Bærug A, Nylander G, Klepp K. Barna inne natt og dag – er barselkvinnene fornøyde? Tidsskr Nor Laegeforen 2002;122:1206-9.
  204. Reinar L, Venheim A. Barseltiden og kvinnen. I: Brunstad A, Tegnander E, red. Jordmorboka. Oslo: Akribe; 2010. s. 533-66.
  205. Stein GS. The pattern of mental change and body weight change in the first post-partum week. Journal of Psychosomatic. J Psychosom Res 1980;24:165-71.
  206. Pitt B. Maternity blues. Br J Psychiatry 1973;122:431-3.
  207. Vleeming A, Albert HB, Ostgaard HC, Sturesson B, Stuge B. European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain. Eur Spine J 2008;17(6):794-819.
  208. Stuge B. [Diagnosis and treatment of pelvic girdle pain]. Tidsskr Nor Laegeforen 2010;130(21):2141-5.
  209. Wu WH, Meijer OG, Uegaki K, Mens JM, van Dieen JH, Wuisman PI, et al. Pregnancy-related pelvic girdle pain (PPP), I: Terminology, clinical presentation, and prevalence. Eur Spine J 2004;13(7):575-89.
  210. Larsen PS, Strandberg-Larsen K, Juhl M, Svendsen SW, Bonde JP, Nybo Andersen AM. Occupational lifting and pelvic pain during pregnancy: a study within the Danish National Birth Cohort. Scand J Work Environ Health 2012;39(1):88-95.
  211. Biering K, Nohr EA, Olsen J, Andersen AM, Hjollund NH, Juhl M. Pregnancy-related pelvic pain is more frequent in women with increased body mass index. Acta Obstet Gynecol Scand 2011;90(10):1132-9.
  212. Bjelland EK, Eberhard-Gran M, Nielsen CS, Eskild A. Age at menarche and pelvic girdle syndrome in pregnancy: a population study of 74 973 women. BJOG 2011;118(13):1646-52.
  213. Bjelland EK, Eskild A, Johansen R, Eberhard-Gran M. Pelvic girdle pain in pregnancy: the impact of parity. Am J Obstet Gynecol 2010;203(2):146.
  214. O’Sullivan PB, Beales DJ. Changes in pelvic floor and diaphragm kinematics and respiratory patterns in subjects with sacroiliac joint pain following a motor learning intervention: a case series. Man Ther 2007;12(3):209-18.
  215. O’Sullivan PB, Beales DJ. Diagnosis and classification of pelvic girdle pain disorders--Part 1: a mechanism based approach within a biopsychosocial framework. Man Ther 2007;12(2):86-97.
  216. Mørkved S, Salvesen KA, Schei B, Lydersen S, Bø K. Does group training during pregnancy prevent lumbopelvic pain? A randomized clinical trial. Acta Obstet Gynecol Scand 2007;86(3):276-82.
  217. Stafne F, Salvesen K, Romundstad P, Stuge B, Mørkved S. Does regular exercise during pregnancy increase lumbopelvic pain? A randomized controlled trial (Accepted). 2012.
  218. Eggen MH, Stuge B, Mowinckel P, Jensen KS, Hagen KB. Can supervised group exercises including ergonomic advice reduce the prevalence and severity of low back pain and pelvic girdle pain in pregnancy? A randomized controlled trial. Phys Ther 2012;92(6):781-90.
  219. Stuge B, Veierod MB, Lærum E, Vollestad N. The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a two-year follow-up of a randomized clinical trial. Spine (Phila Pa 1976) 2004;29(10):E197-E203.
  220. Stuge B, Lærum E, Kirkesola G, Vollestad N. The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a randomized controlled trial. Spine (Phila Pa 1976 ) 2004;29(4):351-9.
  221. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening. Den norske lægeforening; 2008.
  222. Hedayati H, Parsons J, Crowther CA. Topically applied anaesthetics for treating perineal pain after childbirth. Cochrane Database Syst Rev 2005;(2):CD004223.
  223. East CE, Begg L, Henshall NE, Marchant P, Wallace K. Local cooling for relieving pain from perineal trauma sustained during childbirth. Cochrane Database Syst Rev 2007;(4):CD006304.
  224. Chou D, Abalos E, Gyte GM, Gulmezoglu AM. Paracetamol/acetaminophen (single administration) for perineal pain in the early postpartum period. Cochrane Database Syst Rev 2010;(3):CD008407.
  225. Hedayati H, Parsons J, Crowther CA. Rectal analgesia for pain from perineal trauma following childbirth. Cochrane Database Syst Rev 2003;(3):CD003931.
  226. Lov om forbud mot kjønnslemlestelse (kjønnslemlestelsesloven). Lovdata. Helse- og omsorgsdepartementet; 1995 Dec 15.
  227. Deussen AR, Ashwood P, Martis R. Analgesia for relief of pain due to uterine cramping/involution after birth. Cochrane Database Syst Rev 2011;(5):CD004908.
  228. Coad J, Dunstall M. Anatomy and physiology for midwives. 2th utg. Edinburgh: Churchill Livingstone; 2007.
  229. Oppenheimer LW, Sheriff EA, Goddman JD. The duration of lochia. Br J Obstet Gynaecol 1986;93(7):754-7.
  230. Marchant S, Alexander J. A survey of womens experiences of vaginal loss from 24 hours to three mounths after childbirth (the BLiPP study). Midwifery 1999;15(2):72-81.
  231. Alonso-Coello P, Guyatt G, Heels-Ansdell D, Johanson JF, Lopez-Yarto M, Mills E, et al. Laxatives for the treatment of hemorrhoids. Cochrane Database Syst Rev 2005;(4):CD004649.
  232. Avsar AF, Keskin HL. Haemorrhoids during pregnancy. J Obstet Gynaecol 2010;30(3):231-7.
  233. Quijano CE, Abalos E. Conservative management of symptomatic and/or complicated haemorrhoids in pregnancy and the puerperium. Cochrane Database Syst Rev 2005;(3):CD004077.
  234. Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk. Omfang og konsekvenser. Folkehelseinstituttet; 2011. 4.
  235. Eberhard-Gran M, Eskild A, Tambs K, Samuelsen SO, Opjordsmoen S. Depression in postpartum and non-postpartum women: prevalence and risk factors. Acta Psychiatr Scand 2002;106(6):426-33.
  236. Glavin K, Smith L, Sørum R. Prevalence of postpartum depression in two municipalities in Norway. Scand J Caring Sci 2009;23(4):705-10.
  237. Berle JO, Aarre TF, Mykletun A, Dahl AA, Holsten F. Screening for postnatal depression. Validation of the Norwegian version of the Edinburgh Postnatal Depression Scale, and assessment of risk factors for postnatal depression. J Affect Disord 2003;76(1-3):151-6.
  238. Størksen HT, Eberhard-Gran M, Garthus-Niegel S, Eskild A. Fear of childbirth; the relation to anxiety and depression. Acta Obstet Gynecol Scand 2012;91(2):237-42.
  239. Eberhard-Gran M, Tambs K, Opjordsmoen S, Skrondal A, Eskild A. Depression during pregnancy and after delivery: a repeated measurement study. J Psychosom Obstet Gynaecol 2004;25(1):15-21.
  240. Fakta om fødselsdepresjon. Faktaark: www.fhi.no. Folkehelseinstituttet; 2013.
  241. Cox JL, Holden JM, Sagovsky R. Detection of postnatal depression. Development of the 10-item Edinburgh Postnatal Depression Scale. Br J Psychiatry 1987;150:782-6.
  242. Adewuya AO. Early postpartum mood as a risk factor for postnatal depression in Nigerian women. Am J Psychiatry 2006;163(8):1435-7.
  243. Seimyr L, Edhborg M, Lundh W, Sjogren B. In the shadow of maternal depressed mood: experiences of parenthood during the first year after childbirth. J Psychosom Obstet Gynaecol 2004;25(1):23-34.
  244. Depresjonsscreening av gravide og barselkvinner. Systematisk oversikt. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2013. 1.
  245. Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og barsel. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten; 2013.
  246. Kvalitetskrav til rutiner for rusmiddeltesting, hvor positivt analysesvar kan danne grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner. IS-14 ed. Helsedirektoratet: 2002.
  247. Eggebø TM, Gjessing LK. Blødning etter vaginal fødsel. Tidsskrift for Den norske legeforening 2000;120(24):2860-3.
  248. Reinar L, Venheim A. Plager og komplikasjoner. I: Brunstad A, Tegnander E, red. Jordmorboka. Oslo: Akribe AS; 2010. s. 565-6.
  249. Dodd J, Dare MR, Middleton P. Treatment for women with postpartum iron deficiency anaemia. Cochrane Database Syst Rev 2004;(4):CD004222.
  250. Westad S, Backe B, Salvesen KA, Nakling J, Økland I, Borthen I, et al. A 12-week randomised study comparing intravenous iron sucrose versus oral ferrous sulphate for treatment of postpartum anemia. Acta Obstet Gynecol Scand 2008;87(9):916-23.
  251. Jacobsen AF, Skjeldestad FE, Sandset PM. Incidence and risk patterns of venous thromboembolism in pregnancy and puerperium--a register-based case-control study. Am J Obstet Gynecol 2008;198(2):233-7.
  252. Jacobsen AF, Skjeldestad FE, Sandset PM. Ante- and postnatal risk factors of venous thrombosis: a hospital-based case-control study. J Thromb Haemost 2008;6(6):905-12.
  253. Tooher R, Gates S, Dowswell T, Davis LJ. Prophylaxis for venous thromboembolic disease in pregnancy and the early postnatal period. Cochrane Database Syst Rev 2010;(5):CD001689.
  254. Ferrazzani S, De CS, Pomini F, Testa AC, Mastromarino C, Caruso A. The duration of hypertension in the puerperium of preeclamptic women: relationship with renal impairment and week of delivery. Am J Obstet Gynecol 1994;171(2):506-12.
  255. Magee L, Sadeghi S. Prevention and treatment of postpartum hypertension. Cochrane Database Syst Rev 2005;(1):CD004351.
  256. August P, Lockwood C, Bakris G, Barss V. Management of hypertension in pregnant and postpartum woman. Up To Date; 2013 Mar 1.
  257. Nasjonal kompetansetjeneste for amming. 2012.
  258. Nasjonal faglig retningslinje. Gruppe B- streptokokker hos gravide og fødende kvinner. Forebygging av sykdom forårsaket av tidlig infeksjon med gruppe B-streptokokker hos nyfødte. Helsedirektoratet; 2009. IS-1677.
  259. Noreng H, Tufte E, Nylander G. Behandling av mastitt i allmennpraksis. Tidsskrift for Den norske legeforening 2003;123(21):3027-30.
  260. Crepinsek MA, Crowe L, Michener K, Smart NA. Interventions for preventing mastitis after childbirth. Cochrane Database Syst Rev 2010;(8):CD007239.
  261. Ulitzsch D, Nyman MK, Carlson RA. Breast abscess in lactating women: US-guided treatment. Radiology 2004;232(3):904-9.
  262. Dyrkorn OA, Kristoffersen M, Walberg M. Reducing post-caesarean surgical wound infection rate: an improvement project in a Norwegian maternity clinic. BMJ Qual Saf 2012;21(3):206-10.
  263. Berens P, Loockwodd C, Barss V. Overview of postpartum care. Up to date: 2013.
  264. Kvalitetsindikatorer. Fødselsrifter grad III og IV. www.helsenorge.no: Helsedirektoratet; 2012.
  265. Sfinkterskader ved fødsel bør reduseres i Norge. Nasjonal handlingsplan. Nasjonalt råd for fødselsomsorg. Sosial- og helsedirektoratet; 2006.
  266. Laine K, Skjeldestad FE, Sanda B, Horne H, Spydslaug A, Staff AC. Prevalence and risk factors for anal incontinence after obstetric anal sphincter rupture. Acta Obstet Gynecol Scand 2011;90(4):319-24.
  267. Macarthur C, Bick DE, Keighley MR. Faecal incontinence after childbirth. Br J Obstet Gynaecol 1997;104(1):46-50.
  268. Guise JM, Morris C, Osterweil P, Li H, Rosenberg D, Greenlick M. Incidence of fecal incontinence after childbirth. Obstet Gynecol 2007;109(2 Pt 1):281-8.
  269. The management of third- and fourth-degree perineal tears. 2. ed ed. Royal College of Obstetricians and Gyneacologists; 2007.
  270. Thom DH, Rortveit G. Prevalence of postpartum urinary incontinence: a systematic review. Acta Obstet Gynecol Scand 2010;89(12):1511-22.
  271. Hay-Smith J, Morkved S, Fairbrother KA, Herbison GP. Pelvic floor muscle training for prevention and treatment of urinary and faecal incontinence in antenatal and postnatal women. Cochrane Database Syst Rev 2008;(4):CD007471.
  272. Dinc A, Kizilkaya BN, Yalcin O. Effect of pelvic floor muscle exercises in the treatment of urinary incontinence during pregnancy and the postpartum period. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct 2009;20(10):1223-31.
  273. Dias A, Assis L, Barbosa A, Santini A, Picelli-Dias F. Effectiveness of perineal exercises in controlling urinary incontinence and improving pelvic floor muscle function during pregnancy. Neurourol Urodyn 2011;30(6):968.
  274. Elliott V, Dumoulin C, Morin M, Lemieux M, Bourbonnais D. Physical therapy for persistent postpartum stress urinary incontinence: A seven year follow-up study (abstract). Neurourol Urodyn 2009;28(7):820.
  275. Ko PC, Liang CC, Chang SD, Lee JT, Chao AS, Cheng PJ. A randomized controlled trial of antenatal pelvic floor exercises to prevent and treat urinary incontinence. Int Urogynecol J 2011;22(1):17-22.
  276. Mason L, Roe B, Wong H, Davies J, Bamber J. The role of antenatal pelvic floor muscle exercises in prevention of postpartum stress incontinence: a randomised controlled trial. J Clin Nurs 2010;19(19-20):2777-86.
  277. Kim EY, Kim SY, Oh DW. Pelvic floor muscle exercises utilizing trunk stabilization for treating postpartum urinary incontinence: randomized controlled pilot trial of supervised versus unsupervised training. Clin Rehabil 2012;26(2):132-41.
  278. Stafne SN, Salvesen K, Romundstad PR, Eggebø TM, Carlsen SM, Mørkved S. Regular Exercise During Pregnancy to Prevent Gestational Diabetes: A Randomized Controlled Trial. Obstet Gynecol 2012;119(1):29-36.
  279. Chiarelli P, Cockburn J. Promoting urinary continence in women after delivery: randomised controlled trial. BMJ 2002;324(7348):1241.
  280. Bø K, Haakstad LA. Is pelvic floor muscle training effective when taught in a general fitness class in pregnancy? A randomised controlled trial. Physiotherapy 2011;97(3):190-5.
  281. Mørkved S, Bø K. The effect of postpartum pelvic floor muscle exercise in the prevention and treatment of urinary incontinence. Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct 1997;8(4):217-22.
  282. Mørkved S, Bø K. Effect of postpartum pelvic floor muscle training in prevention and treatment of urinary incontinence: a one-year follow up. BJOG 2000;107(8):1022-8.
  283. Mørkved S, Bø K, Schei B, Salvesen KA. Pelvic floor muscle training during pregnancy to prevent urinary incontinence: a single-blind randomized controlled trial. Obstet Gynecol 2003;101(2):313-9.
  284. Salvesen KA, Morkved S. Randomised controlled trial of pelvic floor muscle training during pregnancy. BMJ 2004;329(7462):378-80.
  285. GRADE: http://www.gradeworkinggroup.org/. 2011.
  286. http://ims.cochrane.org/revman/other-resources/gradepro/download [computer program]. 2011.
  287. Guyatt GH, Oxman AD, Kunz R, Woodcock J, Brozek J, Helfand M, et al. GRADE guidelines: 8. Rating the quality of evidence--indirectness. J Clin Epidemiol 2011;64(12):1303-10.
  288. Guyatt GH, Oxman AD, Kunz R, Woodcock J, Brozek J, Helfand M, et al. GRADE guidelines: 7. Rating the quality of evidence--inconsistency. J Clin Epidemiol 2011;64(12):1294-302.
  289. Guyatt GH, Oxman AD, Kunz R, Brozek J, Alonso-Coello P, Rind D, et al. GRADE guidelines 6. Rating the quality of evidence--imprecision. J Clin Epidemiol 2011;64(12):1283-93.
  290. Guyatt GH, Oxman AD, Montori V, Vist G, Kunz R, Brozek J, et al. GRADE guidelines: 5. Rating the quality of evidence--publication bias. J Clin Epidemiol 2011;64(12):1277-82.
  291. Guyatt GH, Oxman AD, Vist G, Kunz R, Brozek J, Alonso-Coello P, et al. GRADE guidelines: 4. Rating the quality of evidence--study limitations (risk of bias). J Clin Epidemiol 2011;64(4):407-15.
  292. Guyatt GH, Oxman AD, Kunz R, Vist GE, Falck-Ytter Y, Schunemann HJ. What is “quality of evidence” and why is it important to clinicians? BMJ 2008;336(7651):995-8.
  293. FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen).

Helsedirektoratet

Postadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo

Telefon: 810 20 050

Faks: 24 16 30 01

www.helsedirektoratet.no