Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 6
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 2664
  • ISBN - 978-82-8081-510-1
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 10.10.2017
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 15.11.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Malignt melanom i hud er blant de kreftsykdommene med størst økning i forekomst siden Kreftregisteret ble opprettet i 1952. I 2014 ble det registrerte 2003 nye tilfeller av denne kreftformen, 988 tilfeller blant kvinner og 1015 tilfeller blant menn.  I 1955 var forekomsten 1.8 og 2.9 tilfeller per 100 000 for henholdsvis kvinner og menn, mens tilsvarende tall for 2010 var 19.6 og 19.0 (1). Historisk sett har malignt melanom vært hyppigst forekommende blant kvinner, men etter 1995 har insidensraten for menn vært på samme nivå. I aldersgruppen 15-54 år er dette den nest hyppigst forekommende kreftformen for begge kjønn samlet. Den aldersjusterte insidensraten økte kraftig frem til ca 1990,for deretter å være stabil igjennpm 1990-tallet. Etter ca år 2000 ser vi en ny økning, for begge kjønn, med samme intensitet som før 1990 (Figur 1). Forekomsten øker særlig for aldersgruppene over 50 år, og sterkere for menn enn for kvinner (Figur 2). Forekomsten varierer også etter anatomisk lokalisasjon. Hos menn er de fleste tumorene lokalisert på overkropp (rygg/bryst) mens kvinner har hatt flest tumorer på bena. Etter ca år 2000 er overkropp den hyppigste lokalisasjonen også for kvinner (Figur 3). Malignt melanom er mer enn dobbelt så hyppig forekommende i Sør-Norge sammenlignet med Nord- Norge (2), som sammenfaller med forskjeller i klima. Norge er rangert på femteplass på verdensbasis når det gjelder forekomst av melanom (3-5).

Dødelighet av melanom har også økt gjennom hele perioden (Figur 1), men mest for menn over 60 år (1). Dette tilsier at økning i insidens ikke bare kan tilskrives forbedret diagnostikk og endringer i diagnosekriterier (3). For de yngste aldersgruppene (< 40 år) er dødelighetsraten uforandret gjennom hele perioden. Sammenlignet med andre land med tilsvarende høy forekomst har Norge en høy dødelighet (6). Dødelighetsraten i Norge er på nivå med raten i Australia, som har dobbelt så høy forekomst av melanom (7).

Gjennom hele perioden ser vi en kontinuerlig økning i overlevelse etter melanom (Figur 1), men overlevelsen varierer etter kjønn, alder og stadium. Best overlevelse ser vi for kvinner, særlig i de yngste aldersgruppene (<40 år). I perioden 2005-2009 var 5 års relativ overlevelse for alle stadier samlet 81.5 og 95.5 for henholdsvis menn og kvinner ved diagnose før 40 års alder, mens tilsvarende rater var 74.8 og 87.4 ved diagnose etter 60-års alder (1). Kumulativ langtids-overlevelse grunnet sene dødsfall gir lavere overlevelse enn forventet etter både 10 og 15 år.

Prevalensen av pasienter i live etter malignt melanom var per 31.12.10 totalt 18 356 pasienter. Det var 1 454, 4 199, 3 493 og 9 210 pasienter i live etter henholdsvis <1 år, 1-4 år, 5-9 år og >10 år (1).

 

Mange studier demonsterer at overlevere etter melanom har økt risiko for en ny primær kreftdiagnose. Høyest er risikoen for å få et nytt melanom, men de har også forhøyet risiko for en rekke andre kreftformer (8). God overlevelse etter melanom gir høy prevalens og en økende gruppe med høy risiko for en ny kreftsykdom.

 

Kort oppsummert har vi høy forekomst av melanom med fortsatt økende rater. Vi har høy dødelighet når vi sammenligner oss med land med tilsvarende forekomst. Vi har også dårligere overlevelse enn sammenlignbare land. Grunnen til høy mortalitet og lavere overlevelse kjenner vi ikke, men vi kan ikke utelukke at forsinkelse i diagnose (både hos pasient og lege) og behandling av melanom kan ha betydning. Vi kan heller ikke utelukke at ulikheter mellom land med hensyn til registrering kan være en forklaringsfaktor.

Figur 1. Alders-justert insidens og mortalitets rater, samt 5-års relativ overlevelse (%) i perioden 1965–2010, for menn og kvinner

Melanomer 1965 2010

Figur 2. Forekomst av malignt melanom i hud etter alder ved diagnose, i perioden 1954–2008, for menn og kvinner (9).

Maligne fig2

Figur 3. Forekomst av malignt melanom i hud fordelt på anatomisk lokalisasjon, i perioden 1954–2008, for menn og kvinner (9).

Maligne fig3