Forside  3 Forekomst  

3 Forekomst

3.1 Forekomst ifølge befolkningsundersøkelser

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1948
  • ISBN - 978-82-8081-246-9
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 19.12.2011
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Kielland et. al.
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Vedlegg
 

Det er ofte vanskelig å tolke forekomststudier av psykiske lidelser hos rusavhengige da de fleste forskere ikke skiller mellom selvstendige uavhengige og rusutløste psykiske lidelser. Vi velger likevel å presentere noen studier som sier noe om forekomst i ulike sammenhenger.

Grant et al. (2004) benyttet data fra den amerikanske studien National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions (NESARC) og skiller mellom selvstendige uavhengige og rusutløste psykiske lidelser:

  • ca 20 prosent av den generelle befolkningen med en ruslidelse hadde også en stemningslidelse  
  • 18 prosent av den generelle befolkningen med en ruslidelse hadde også en angstlidelse

En annen studie fokuserte kun på primære eller rusavhengige personlighetsforstyrrelser, stemningsforstyrrelser og angstlidelser for de tre gruppene – alkohollidelse alene, narkotikalidelse alene og både alkohol- og narkotikalidelse 7 .

Psykiske lidelser blant personer som brukte alkohol alene var

  • personlighetsforstyrrelse 25 prosent
  • stemningsforstyrrelse 16 prosent
  • angstlidelse 16 prosent

Psykiske lidelser blant personer som brukte narkotika alene var

  • personlighetsforstyrrelse 44 prosent
  • stemningsforstyrrelse 28 prosent
  • angstlidelse 24 prosent

Psykiske lidelser blant personer som brukte både alkohol og narkotika var

  • personlighetsforstyrrelse 51 prosent  
  • stemningsforstyrrelse 35 prosent
  • angstlidelse 27 prosent

Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at ROP-lidelser ofte opptrer sammen. Forekomsten av ruslidelse hos psykisk syke og vice versa er likevel lavere i befolkningsundersøkelser enn i kliniske studier fordi det er personer med størst problemer som oftest søker behandling (Hall, 1996, Grant et al., 2004)

Vi har få gode norske studier som viser hvor mange personer i befolkningen som har ROP-lidelser.

En kort oppsummering fra befolkningsundersøkelser i Europa og USA og annen forskning, viser at

  • jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser (Alonso et al., 2004,Kendler et al., 1995)
  • personer med stofflidelse har en høyere forekomst av psykiske lidelser (spesielt personlighetsforstyrrelser) enn personer med alkohollidelse, henholdsvis 53 prosent og 37 prosent (Regier et al., 1990)
  • personer med schizofreni og bipolar lidelse har en spesielt høy forekomst av ruslidelser, henholdsvis 47 prosent og 56 prosent (Regier et al., 1990)
  • det er sterk sammenheng mellom alkoholavhengighet og angst og depresjon ifølge en befolkningsstudie (ESEMeD-prosjektet 8 ) fra seks europeiske land (Alonso et al., 2004),(gjelder særlig generalisert angstlidelse og agorafobi, mens for depresjon er sammenhengen noe svakere)
  • det er klar sammenheng mellom ruslidelser og psykiske lidelser, sistnevnte særlig i form av depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser (Compton et al., 2007, Hasin et al., 2007) ifølge Amerikanske studier basert på National Epidemiological Survey on Alcohol and Related Conditions (NESARC)
  • blant personer med stofflidelse som hadde søkt behandling siste år, hadde 60 prosent hatt stemningslidelse siste år, hos 20 prosent dreide det seg om manisk episode (Grant et al., 2004)

Livstidsprevalens (prosent) av ruslidelser blant voksne med ulike psykiske lidelser. Alle diagnoser DSM III (Gråwe and Hagen, 2008, Regier et al., 1990)

tabell1_vedlegg6

Figur 2 (etter Regier et al., 1990)

Tabellen viser forekomsten av ruslidelser ved ulike psykiske lidelser, slik dette kom fram i den amerikanske undersøkelsen Epidemiological Catchment Area Survey (ECA) på slutten av 1980-tallet. Tallene må ikke oppfattes som nøyaktig uttrykk for forholdene i Norge nå, men det er sannsynlig at den relative risikoen for ruslidelse er sammenlignbar. En hovedtendens er at risikoen for utvikling av rusmisbruk øker med hvor alvorlig den psykiske lidelsen er.


8 European Study of Epidemiology of Mental Disorders (ESEMeD) project was designed to evaluate the prevalence, the impact and the treatment patterns in Europe. ESEMeD is a cross-sectional study in a representative sample of 21 425 adults, 18 or older, from the general population of Belgium, France, Germany, Italy, the Netherlands and Spain.

9 OR: Odds ratio. Forholdet mellom to odds (beregnet sannsynlighet) – her forholdet mellom sannsynlighet for ruslidelse i ulike diagnosegrupper sammenlignet med normalbefolkningen. Hvis odds ratio er 1, er det ingen forskjell mellom gruppene. OR>1 betyr økt sannsynlighet for ruslidelse