Antitrombosestrømper – bruk etter Aorta Coronar Bypass (ACB) operasjon

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Helsepersonell

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne pasienter over 18 år som har fått utført ACB-operasjon med grafthøsting fra legg.

Denne prosedyren vil bli oppdatert høsten 2019, sammenslått med prosedyren Antitrombosestrømper – bruk av elektiv hofteprotesekirurgi.

Hensikt og omfang

Retningslinjen gir anbefalinger til helsepersonell angående bruk av antitrombosestrømpe etter ACB-operasjon med grafthøsting fra legg i den hensikt å forebygge DVT eller PE, motvirke ødem, redusere smerte og/eller fremme sårtilheling.

Hovedspørsmålet denne retningslinjen søker svar på er følgende:

Kan bruk av antitrombosestrømpe redusere komplikasjoner som dyp vene trombose (DVT), lunge emboli (pulmonary embolus, PE), ødem, smerte og/eller redusert sårtilheling etter aorta-coronar-bypass operasjon (ACB)?

Hovedspørsmålet er inndelt i underspørsmål slik at den er anvendbar i klinisk praksis.

Dette dokumentet beskriver først og fremst kortversjonen av retningslinjen samt angir målgruppe og pasientgruppe. Fremgangsmåte for utarbeidelse av retningslinjen er dokumenter i fullversjon av retningslinjen.

Anbefalingene gis på bakgrunn av en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur og klinisk erfaringsgrunnlag.

Anbefaling

Kliniske spørsmål

Bør det utarbeides faste prosedyrer for bruk av antitrombosestrømper etter ACB?

Sterk anbefaling : For alle sykehus anbefales en formell, målrettet og aktivt strategi hva gjelder forebygging av DVT. For tromboseprofylakse anbefales en skriftlig strategi felles for det enkelte sykehus.

Kommentarer fra kliniske avdelinger : Fire av seks forespurte avdelinger har faste rutiner for hvem som skal bruke antitrombosestrømpe. Fem av seks forespurte avdelinger baserer bruk av antitrombosestrømpe på erfaringsbasert kunnskap og en avdeling oppgir at beslutningsgrunnlaget er forskningsbasert.

Hvilke yrkesgrupper er involvert i beslutning hva gjelder bruk av antitrombosestrømpe etter ACB-operasjon?

Kommentarer fra kliniske avdelinger : Ved seks av seks forespurte avdelinger er lege alltid med i beslutningsprosessen. Ved fem av seks forespurte avdelinger er sykepleier involvert. Fysioterapeut eller hjelpepleier er involvert i noen tilfeller.

Hvem er ansvarlig for administrering av antitrombosestrømper under sykehus oppholdet?

Kommentarer fra kliniske avdelinger : Alle forespurte avdelinger oppgir at ansvaret for administrering av antitrombosestrømpe ligger hos sykepleier og noen ganger hjelpepleier.

Skal antitrombosestrømpe benyttes i den hensikt å forebygge PE og/eller DVT etter ACB?

Sterk anbefaling : Bruk av medikamentell tromboseprofylakse eller optimal bilateral bruk av antitrombosestrømpe eller lymfepress.

Sterk anbefaling : Bruk av mekanisk tromboseprofylakse (antitrombosestrømpe eller lymfepress) til pasienter som har gjennomgått hjertekirurgi og som enten vurderes å ha en høy risiko for DVT eller ikke bruker medisiner for antikoagulering av blodet.

Sterk anbefaling : For pasienter med høy blødningsrisiko anbefales optimal bruk av mekanisk tromboseprofylakse med riktig tilpasset enten bilateral lymfepress eller bilaterale antitrombosestrømper.

Svak anbefaling : Knelange støttestrømper (external support stockings) reduserer ikke forekomst av DVT hos lavrisiko ACB-pasienter. Kommentar fra prosjektgruppen: Strømpetype er ikke klart definert i artikkelen. Anbefalingen er likevel tatt med da det er en mulighet for at benyttet strømpe tilsvarer antitrombosestrømpe.

Svak anbefaling : Anbefaler ikke bruk av antitrombosestrømpe til forebygging av DVT hos lavrisiko pasienter.

Kommentarer fra kliniske avdelinger : Fire av seks forespurte avdelinger oppgir bruk av antitrombosestrømpe som DVT profylakse. To av seks avdelinger oppgir bruk av antitrombosestrømpe i kombinasjon med Fragmin. Øvrige avdelinger oppgir ingen kombinasjons behandling.

Skal antitrombosestrømpe benyttes i den hensikt å forebygge ødem etter ACB-operasjon?

Moderat anbefaling : Bruk av lang antitrombosestrømpe reduserer ødem under sykehusopphold.

Svak anbefaling : Bruk av knelang antitrombosestrømpe reduserer ødem på fot og hæl mer effektivt enn elastiske bandasjer.

Svak anbefaling : Knelange støttestrømper (external support stockings) reduserer ikke leggødem. Kommentar fra prosjektgruppen: Strømpetype er ikke klart definert i artikkelen. Anbefalingen er likevel tatt med da det er en mulighet for at benyttet strømpe tilsvarer antitrombosestrømpe.

Svak anbefaling : Anbefaler ikke at lav risiko pasienter bruker antitrombosestrømpe til forebygging av ødem.

Kommentarer fra kliniske avdelinger : Alle forespurte avdelinger oppgir at de bruker antitrombosestrømpe i forebygging og behandling av ødem.

Produktinformasjon fra forhandler : Etter utskriving eller ved normalisert mobilitet anbefales en tilpasset kompresjonsstrømpe ødemforebyggende.

Skal antitrombosestrømpe benyttes i den hensikt å fremme sårtilheling etter ACB?

Vi har ikke funnet studier som anbefaler bruk av antitrombosestrømpe for å fremme sårtilheling.

Kommentarer fra kliniske avdelinger : Fire av seks forespurte avdelinger oppgir at de bruker antitrombosestrømpe for å fremme sårtilheling.

Skal antitrombosestrømpe benyttes i den hensikt å forebygge smerte etter ACB?

Svak anbefaling : Knelang antitrombosestrømpe reduserer ikke smerte.

Er det kontraindikasjoner for bruk av antitrombosestrømper etter ACB-operasjoner?

Sterk anbefaling : For generell bruk av antitrombosestrømpe også etter ACB-operasjoner oppgis følgende kontraindikasjoner: dermatologiske sykdommer, alvorlig perifer arteriopati og diabetisk nevropati (Elvsaas, 2008).

Hvilke strømpelengde anbefales brukt etter ACB-operasjoner?

Svak anbefaling : Bruk av knelang antitrombosestrømpe reduserer ødem på fot og hæl mer effektivt enn elastiske bandasjer.

Kommentarer fra kliniske avdelinger : Fire av seks forespurte avdelinger bruker lårlang strømpe. En avdeling bruker i hovedsak lange strømper, men også knekorte. En avdeling avpasser lengden etter operasjonssårets lengde.

Produktinformasjon fra forhandler : Fagmiljøene på sykehusene må ta stilling til hvilke strømpelengde som skal brukes.

Hvordan sikre at valgt antitrombosestrømpe gir riktig trykk etter ACB-operasjoner?

Sterk anbefaling : Dersom strømpene ikke er korrekt tilpasset kan de gjøre mer skade enn gagn. Dårlig tilpassede strømper kan forårsake en tourniquet effekt på den proximale delen av foten med strømpe, Dårlig tilpassede strømper vil sannsynligvis heller ikke bli brukt av pasienten. Pasienten må informeres om og vises hvordan antitrombosestrømpen brukes korrekt. Pasientens strømpebruk må overvåkes og korrigeres ved feil bruk.

Sterk anbefaling : Hoftelange antitrombosestrømper kan være vanskelig å tilpasse, og ruller ofte ned. Dette skaper reverserende effekt.

Svak anbefaling : I primærforebygging av DVT anbefales vanligvis en kompresjonsgrad mellom 18 og 23 mmHg. Effekten av trykket er ikke dokumentert.

Kommentarer fra kliniske avdelinger : Sykepleier måler opp og tilpasser strømpen. Viktig å måle om morgenen før pasienten står opp.

Produktinformasjon fra forhandler : Bruksanvisning med tabell for måltaking følger strømpe.

Hvordan kan antitrombosestrømpen rengjøres etter ACB-operasjoner?

Kommentarer fra kliniske avdelinger : Anbefalt rengjøring varierer mellom hver natt etter den 3. postoperative dag, annen hver dag, tredje hver dag og fjerde hver dag. Rengjøring utføres i tillegg ved behov/tilsøling.

Produktinformasjon fra forhandler : Noen forhandlere anbefaler hyppig strømpevask av hygieniske årsaker. Andre anbefaler vask av hygieniske årsaker og for bevaring av elastikk. Noen forhandlere anbefaler hyppig vask for å bevare elastikken, mens andre mener varmt vann reduserer elastikkens holdbarhet. Det er viktig å lese produktinformasjon.

Når i løpet av døgnet skal antitrombosestrømpen benyttes og i hvor lang tid etter ACB-operasjoner?

Ingen av de inkluderte studiene kom med noen anbefaling her.

Kommentarer fra kliniske avdelinger : Fire av seks avdelinger anbefaler kontinuerlig bruk av antitrombosestrømpe i tre til syv dager postoperativt, deretter kun på dagtid. De to øvrige avdelinger anbefaler bruk av antitrombosestrømpe kun på dagtid allerede fra første postoperative dag. Begrepet dagtid benyttes om et tidsintervall varierende mellom 12 og 14 timer, eventuelt alle våkne timer. Når det gjelder i hvor lang tid antitrombosestrømpe skal benyttes, varierer anbefalingene fra de forespurte avdelinger fra 14 dager til 2 måneder, eventuelt lengre ved vedvarende ødem.

Skal antitrombosestrømpe benyttes på et eller begge ben etter ACB-operasjoner?

Sterk anbefaling : Som mekanisk tromboseprofylakse anbefales bruk av bilaterale antitrombosestrømper.

Hva er pasientens erfaring ved bruk av antitrombosestrømpe etter ACB-operasjoner?

Moderat anbefaling : Pasientgruppen etterlyser informasjon om hvor lang tid antitrombosestrømpen skal benyttes postoperativt og ønsker opplæring og oppfølging etter utskriving.

Svak anbefaling : En må være oppmerksom på at pasienter kan oppleve ubehag, smerte og/eller vansker med å ta på strømpe.

Hvordan sikre oppfølging i bruk av antitrombosestrømpe etter utskriving fra sykehus?

Moderat anbefaling : Sykehuset bør følge pasienten i minimum 1 måned etter utskriving.

Kommentarer fra kliniske avdelinger : Alle oppgir pasienten som hovedansvarlig for bruk av antitrombosestrømper, alternativt pårørende, hjemmesykepleie og i noen tilfeller pleiepersonell på annen institusjon.

Om prosedyren

Retningslinjen er utarbeidet gjennom et regionalt prosjekt Utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. Prosjektet er finansiert gjennom Kvalitetssatsinga i Helse Vest. Det regionale prosjektet knytter seg til Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer.

Retningslinjen er godkjent i henhold til krav satt av fagdirektør i Helse Vest. Retningslinjen er gjeldende på regionalt nivå. Anbefalingene i retningslinjen er det generelle grunnlaget for beste praksis knyttet til bruk av antitrombosestrømper etter Aorta Coronar Bypass (ACB) operasjon. På engelsk heter inngrepet Coronary Artery Bypass Graft Surgery, og forkortes CABG. Det er denne forkortelsen som brukes i vedleggene.

For bruk av denne retningslinjen i klinisk praksis, kan det være behov for å inkludere anbefalingene i mer tilpassete fagprosedyrer.

Denne aktuelle retningslinjen er utarbeidet etter ønske fra sykepleiere i Helse Vest. Retningslinjen bygger på forskningslitteratur og erfaring fra alle norske sykehus som i dag utfører ACB-operasjoner. Inkludert er norsk og engelsk språklig forskningslitteratur. Eksklusjonskriteri har vært graft høsting fra andre kroppsdeler enn underekstremitet. Retningslinjen er utformet slik at kunnskapsgrunnlaget besvarer aktuelle kliniske spørsmål knyttet til bruk av antitrombosestrømpe. I den grad det har vært mulig, har vi inkludert et pasientperspektiv. Styrken på anbefalingene er gradert ut fra kunnskapen som foreligger.

Hensikten med aktuell retningslinje er å gi helsepersonell som er involvert i oppfølging etter ACB-operasjoner et kunnskapsbasert grunnlag for avgjørelser knyttet til bruk av antitrombosestrømpe og dermed bidra til mer ensartet praksis i Norge.

Referanser

Lenker til de ulike referansene finner du i vedlegget Referanser.

  • Califf, R., F. Harrell, et al. (1989). "The evolution of medical and surgical therapy for coronary artery disease. A 15-year perspective. ." JAMA 14(261): 2077-2086.
  • Comerota, A. J., G. J. Stewart, et al. (1985). "Combined dihydroergotamine and heparin prophylaxis of postoperative deep vein thrombosis: proposed mechanism of action." Am J Surg 150(4A): 39-44.
  • DeSisto, M. G. and D. L. Sexton (1996). "Risk factors for imparied wound healing at the saphenous venectomy site after coronary artery bypass graft surgery." Cardiovasc Nurs 32(6): 37-41.
  • Elvsaas, I., B. Graff, et al. (2008). Kompresjonsstrømper i forebygging av dyp vene trombose. Oslo, Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten.
  • Geerts, W. H., D. Bergquist, et al. (2008). Prevention of venous thromboembolism: American College of Cjhest Physicians evidence-based clinical practice guidelines. Chest.
  • Goldhaber, S., D. R. Hirsch, et al. (1995). "Prevention of Venous Thrombosis After Coronary Artery Bypass Surgery (a Randomized Trial Comparing Two Mechanical Prophylaxis Strategies)." Am J Cardiol 76: 993-996.
  • Liehr, P., B. Todd, et al. (1992). "Effect of venous support oedema and leg pain in patiens after CABG surgery." Heart and Lung 21: 6-11.
  • O`Hagan, B. and S. Kolvekar (2000). "Use of support stockings after cardiac surgery." Professional Nurse 15(10): 660-662.
  • Reis, S. E., J. F. Polak, et al. (1991). "Frequency of deep venous thrombosis in asymptomatic patients with coronary artery bypass grafts." Am Heart J 122(2): 478-482.
  • Ronaldson, S. M., J. Lewis, et al. (2000). "The effects of venous support on the healing of lower leg wound during rehabilitation following coronary artery bypass graft surgery." Nursing Monograph: 22-28.
  • Shammas, N. (2000). "Pulmonary Embolus after Coronary Artery Bypass Surgery: A review of the Literature." Clin Cardiol 23: 637-644.
  • Statens helsetilsyn (2002). Retningslinjer for retningslinjer. Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglige retningslinjer, Statens helsetilsyn.
  • Zohreh, K., A. Farah, et al. (2009). "Comparison of compression stocking with elastic bandage in reducing postoperative edema in coronary artery bypass graft patients." J Vasc Nurs 27(4): 103-106
Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/antitrombosestromper-bruk-etter-aorta-coronar-bypass-acb-operasjon)