Arteriekanyle hos barn – stell og bruk

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Leger og sykepleiere på barneintensivavdelinger

Pasienter prosedyren gjelder for:
Barn med innlagt arteriekanyle, fra fullbårne nyfødte til 18 år.

Hensikt og omfang

Hensikten med arteriekanyle innlagt på barn er å måle kontinuerlig invasivt blodtrykk, samt å ta blodprøver hyppig, spesiellt arterielle blodgasser. Prosedyren skal sikre en kunnskapsbasert praksis og felles rutiner ved barneintensivenhetene.

Følgende aspekter dekkes i prosedyren:

  • Forebygge at pasienter får infeksjoner relatert til arteriekanyle
  • Forebygge okklusjon i arteriekanylen og redusere risiko for kartrombose
  • Sikre at arteriekanylen ligger i riktig posisjon under hele behandlingsforløpet
  • Sikre forsvarlig bruk av heparin i infusjonsvæske

Ansvar

Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling har ansvar for at klinisk styrende dokumentasjon er oppdatert.

Avdelingsleder har ansvar for at klinisk styrende dokumentasjon er tilgjengelig og kjent i avdelingen, og at personalet har ferdigheter, kunnskaper og holdninger til å gjennomføre dette.

Alt personell som håndterer arteriekanylen har eget ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Arteriekanylen legges inn av anestesilege eller pediater.

Fremgangsmåte

Vedlegg

Unngå å tilføre mikroorganismer til desinfiserte områder( 1,2,3 ):

  • bruk aseptisk non‐touch teknikk 
  • bruk sterile hansker hvis innstikksted må berøres
  • bruk av munnbind ved stell av innstikksted og ved tilkobling av infusjonssett
  • planlegg og begrens blodprøvetaking så langt det er praktisk og klinisk mulig, fordi blodprøvetaking utgjør en potensiell infeksjonsrisiko
  • desinfiser prøvetakingsport med Klorhexidinsprit 5 mg/ml, og la dette lufttørke i ca. 30 sekunder før blodprøvetaking 

Forebygging av okklusjon, trombose og infeksjon

  • Transducersettet tilkobles en 50 ml sprøyte og infusjonssett, og fylles med Natriumklorid 9 mg/ml tilsatt 5 IE Heparin/ml ( 47,5 ml Natriumklorid 9 mg/ml + 2,5 ml Heparin 100 IE/ml = 5 IE/ml) ( 4,5,6,7,8 )
  • Kontinuerlig infusjonshastighet er 1 ml/t ( 4,6 )
  • La pumpen gå under blodprøvetaking
  • Skyll med NaCl 9 mg/ml etter blodprøvetaking (eventuelt se vedlegg fra leverandør av utstyret).

Sikre at arteriekanylen er tilfredsstillende fiksert

  • Bruk gjennomsiktig steril bandasje innerst over innstikksted fordi dette gjør det mulig å overvåke innstikkstedet uten å skifte bandasjen, og forsterk langs sidene med ren tape
  • Observerer daglig at arteriekanylen er godt fiksert og ren, og skift bandasje hvis den er tilsølt, det vil si om det er tilkommet sårvæske eller blodansamling under bandasjen, eller om bandasjen er løs ( 1,2,3 )

Stell av arteriekanylen

  • Stell av innstikksted utføres hver 7. dag, samt ved behov ( 1,12 )
  • Transducersett skiftes hver 96.time
  • Infusjonssprøyte med heparin skiftes hver 48.time ( 11 )
Fremgangsmåte ved stell ( 1,2,3 ):

Vurder behovet for å ha med en medhjelper.

  • Utfør håndhygiene
  • Ta på munnbind, vask og sprit av dekkbordet og ta på stellefrakk
  • Finn frem engangsskiftesett, sterile kompresser, klorhexidinsprit 5 mg/ml, rød tape til merking av arteriekanylen, samt ren tape til å forsterke på sidene av bandasjen
  • Utfør håndhygiene og ta på hansker
  • Løsne opp gammel tape. Steng av arteriekanylen eller press på åren over bandasjen. Koble fra gammelt sett og koble til nytt og ferdigfylt transducersett. Påse at settet er fritt for luft (se vedlegg 5).
  • Fjern gammel bandasje over innstikksted, hold godt på arteriekanylen slik at den ikke dislokeres.
  • Inspiser innstikksted (rødhet, puss, ubehag/smerte, varme og hevelse) Vurder i samråd med lege å fjerne arteriekanylen hvis infeksjonstegn
  • Desinfiser innstikksted og hele bandasjearealet med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Bruk aseptisk non‐touch teknikk. Desinfiser fra innstikksted og utover. Vent til området er tørt (minimum 30 sekunder).
  • Legg på ny steril gjennomsiktig bandasje
  • Pass på at arteriekanyle og ledninger er godt fiksert og festet til huden
  • Merk infusjonssett og arteriekanyle med rød tape
  • Nullstill arterietrykket

Avvik eller dissens

Observer spesielt perifer sirkulasjon dersom arteriekanylen er plassert i arteria femoralis på grunn av økt risiko for dannelse av arterielle tromber ( 5 ).

Definisjoner

Arteriekanyle

En intravaskulær kanyle lagt inn i en arterie, dvs. en neoflon 0.6 eller en venflon 0.8, eller en Vygon arteriekanyle (str. 8 cm). En arteriekanyle legges vanligvis inn i a.radialis eller a.femoralis. En arteriekanyle legges inn på pasienter som krever kontinuerlig og nøyaktig blodtrykksmåling, og/eller har behov for hyppig blodprøvetaking. Blodtrykket overføres fra den innlagte arteriekranen via en manometerslange til en trykkføler (trancducer) som omformer trykkvariasjonene til elektriske signaler. På den måten kan kontinuerlig blodtrykk måles. Det er en økt risiko for arteriell trombedannelse ved å plassere arteriekanylen i arteria femoralis ( 5 ).

Aseptisk non‐touch teknikk

En teknikk med samme mål som aseptisk teknikk og sterile hansker. En aseptisk prosedyre krever ordinært sterile hansker som et minimum, dette fordi hendene skal håndtere sterilt utstyr og berøre kroppsområdet som krever aseptikk for å hindre forurensing. Man kan også benytte annet sterilt utstyr som mellomledd, for eksempel sterile pinsetter og bandasjer for å oppnå samme resultat. Dette omtales som non‐touch teknikk ( 12, 13 ).

 

Referanser

  1. O`Grady Naomi P et al. Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter‐related Infections. Clinical Infectious Diseases 2011;52(9):e162‐e193
  2. Pratt RJ; Pellowe C.M; Wilson J.A; Loveday H.P; Harper P.J; Jones S.R.L.J; McDougall C; Wilcox M.H. epic2: National Evidence‐Based Guidelines for Preventing Healthcare‐Associated Infections in NHS Hospitals in England. Journal of Hospital Infection (2007) 65S, S1‐S64
  3. Aziz AM. Variations in aseptic technique and implications for infection control. British Journal of Nursing, 2009, Vol 18, No 1
  4. Monagle P; Chan AKC; Goldenberg NA; Ichord RN; Journeycake JM; Nowak‐Göttl U; Vesely KS. Antithrombotic Therapy in Neonates and Children: Anthithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence‐Based Clinical Practice Guidelines. Chest 2012;141; e737S‐e801S.
  5. Pierce CM; Wade A; Mok Q. Heparin‐bonded central venous lines reduce thrombotic and infective complications in critically ill children. Intensive Care Med (2000) 26: 967‐972. NEONATAL AND PEDIATRIC INTENSIVE CARE
  6. Butt W; Shann F; Mcdonnell G; Hudson I. Effect of heparin concentration and infusion rate on the patency of arterial catheters. Critical Care Medicine Vol. 15, No,3 March,1987.
  7. Brotschi B; Hug MI; Latal B; Neuhaus D; Buerki S; Kroiss C; Spoerri C; Albisetti M. Incidence and predictors of indwelling arterial catheter‐related thrombosis in children. Journal of Thrombosis and Haemostasis, 9: 1157‐1162, 2011.
  8. Schmugge M; Risch L; Huber AR; Benn A; Fischer JE. Heparin‐Induced Thrombocytopenia‐Associated Thrombosis in Pediatric Intensive Care Patients. Pediatrics Vol. 109 No. 1 January 2002.
  9. de Neef M; Heijboer H; van Woensel JBM; de Haan RJ. The efficacy of heparinization in prolonging patency of arterial and central venous catheters in children: A Randomized Double‐Blind Trial. Pediatric Hematology and Oncology, 19:553‐ 560, 2002
  10. Band JD; Gaynes R. Prevention of intravascular catheter‐related infections. www.uptodate.com 2014
  11. Clarke SL. Review: Arterial lines: an analysis of good practice. Journal of Child Health Care 1999 3:23
  12. Miller MR; Niedner MF; Huskins WC; Colantuoni E; Yenokyan G; Moss M; Rice TB; Ridling D; Campbell D; Brilli RJ and the National Association of Children`s Hospitals and Related Institutions Pediatric Intensive Care Unit Central Line‐ Associated Bloodstream Infection Quality Transformation Teams. Reducing PICU Central Line‐Associated Bloodstream Infections: 3‐Year Results. Pediatrics 2011; 128;e1077
  13. Scales K. Arterial cathethers: indications, insertion and use in critical care. British Journal of Nursing, 2010, Vol 19, No 19

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Cathrine Marie Lofthus, Vise administrerende direktør.

Forfatter(e):
Mette Dokken, Hege Brekken Riise, Gunnar Bentsen.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/arteriekanyle-hos-barn-stell-og-bruk)