Arteriekateter til voksne - stell og bruk

Utgitt av:
Stavanger Universitetssykehus

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Kvalifisert helsepersonell som håndterer arteriekateter

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne pasienter ≥18 år med etablert arteriekateter

Hensikt og omfang

Sikre kunnskapsbasert stell og bruk av etablert arteriekateter hos voksne pasienter ≥18 år og derved forebygge infeksjoner og andre kateterrelaterte komplikasjoner.

Fagprosedyren omhandler ikke innleggelse av arteriekateter, utførelse av blodgass og blodprøvetaking eller tolkning av blodtrykkskurven.

Ansvar

Avdelingsleder/seksjonsleder har ansvar for at klinisk styrende dokumentasjon er tilgjengelig og kjent på avdelingen/seksjonen, og at helsepersonell som skal håndtere arteriekateter har den nødvendige kompetansen til å gjennomføre prosedyrens anbefalinger.

Helsepersonell som håndterer arteriekateter har et eget ansvar for å holde seg faglig oppdatert og følge prosedyrens anbefalinger. Avvikes det fra anbefalingene i prosedyren skal det dokumenteres skriftlig.

Ved stell av innstikksted, observasjoner eller seponering av arteriekateter har helsepersonell ansvar for å dokumentere skriftlig i pasientjournal (1).

Kompetanse og opplæring av personell

Helsepersonell som håndterer arteriekateter må ha nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger som vedlikeholdes rutinemessig (2, 3). Nyansatte må sikres riktig og tilstrekkelig opplæring i håndtering av arteriekateter (2, 3).

Fremgangsmåte

Vedlegg

Hygiene

Utfør alltid håndhygiene før og etter all manipulasjon av arteriekateter og overtrykksett (2, 4). Bruk av hansker anbefales når det forventes kontakt med blod, andre potensielt smittsomme materialer eller ikke intakt hud. Bytt hansker underveis mellom skitten og ren prosedyre (4-6). Bruk engangs plastforkle eller ren stellefrakk ved utførelse av prosedyren for å forhindre forurensing av arbeidstøy (1, 6).

Sjekk hver vakt

Innstikksted:

  • Tegn til infeksjon
    • Lokal infeksjon → tegn til rødhet, hevelse og puss (8, 9)
    • Systemisk infeksjon → uforklarlig temperaturstigning (1, 2)
  • Sirkulasjon → kontroller kapillærfylning, hudfarge og puls distalt for innstikksted (7, 9, 10)
  • Tegn til blødning (1, 9)
  • Kateterdislokasjon
    • Hvis arteriekateteret har forskjøvet seg skal det ikke skyves inn igjen (1)
    • Kan gi upresise blodtrykksmålinger og blodtrykkskurve (7)
  • Bandasje → sjekk at bandasjen sitter riktig og ikke er løs, fuktig eller tilsmusset (2, 8, 9)

Overtrykksett og transduser:

  • Observer tegn til luft i overtrykksettet (1, 9, 10).
    • Oppstår endring i pasientens bevissthetsnivå eller andre nevrologiske symptomer etter skyll av arteriekateter, tenk cerebral luftemboli (9).
  • Sjekk at Natriumklorid 9 mg/ml posen inneholder tilfredsstillende volum for å forhindre okklusjon av arteriekateteret (1).
  • Sjekk at transduser er plassert i riktig posisjon på pasienten (1, 9, 13).
  • Nullstill transduser (1, 13)

Stell av kateter og innstikksted

Vurder i hvert enkelt tilfelle om en bør være to personer ved stell av arteriekateteret. Dersom arteriekateter ikke er festet med suturer, bør en person bistå med å holde arteriekateteret på plass under bandasjeskift (1).

Bandasje:

  • Steril transparent semipermeabel bandasje byttes hver 7. dag (2, 8, 11)
  • Steril gasbandasje kan brukes ved blødning og byttes hver 2. dag eller ved behov (2, 8)
  • Bandasjen byttes hvis løs, fuktig eller tilsmusset (2, 8, 9, 11)

Utstyr til stell av arteriekateter og innstikksted:

  • Engangs plastforkle eller ren stellefrakk
  • Rene hansker
  • Sterilt skiftesett
  • Klorhexidinsprit 5mg/ml
  • Natriumklorid 9 mg/ml
  • Bandasje til arteriekateter

Stell av arteriekateter ved bruk av aseptisk teknikk (1-3, 6, 8):

Forberedelse:

  • Informer pasienten (1)
  • Forbered sterilt skiftesett
  • Gjør klar Natriumklorid 9 mg/ml ved behov for fjerning av blodrester (10)
  • Fukt tupferne med Klorhexidinsprit 5 mg/ml
  • Klargjør ny steril bandasje

Gjennomføring:

  • Fjern gammel bandasje.
  • Vask bort eventuelle blodrester med Natriumklorid 9 mg/ml (10), tørk med tørre sterile tupfere (K).
  • Desinfiser innstikkstedet og omliggende hud med Klorhexidinsprit 5 mg/ml, og la lufttørke i henhold til produsentens anbefaling (1, 2, 11, 12). Ved kontraindikasjon mot Klorhexidinsprit 5 mg/ml bruk annet desinfeksjonsmiddel etter legens forordning (2).
  • Legg på ny steril bandasje og merk med dato på medfølgende merkelapp (1).

Håndtering og nullstilling av overtrykksett

Oppkobling av overtrykksett vil variere med utstyr og leverandør som blir brukt ved de ulike helseforetak. Noen fellesnevnere er viktige på tross av variasjonen.

Overtrykksett:

  • Lukket sett anbefales (2) for å forhindre infeksjon, unødig blodtap hos pasient og beskytter helsepersonell mot eventuell blodsmitte (1, 9, 14).
  • Overtrykksett skiftes hver 96 time (1-3, 8, 14, 15).
    • 500 ml Natriumklorid 9 mg/ml (16) skiftes hver 96 timer (1, 2, 8, 9, 15, 16). Dersom Natriumklorid 9 mg/ml posen går tom før 96 timer, byttes overtrykksett samtidig for å forhindre kontaminering (K).
Sett aldri medikamenter i arteriekateteret (2, 7)

Utstyr til skift av overtrykksett:

  • Engangs plastforkle eller ren stellefrakk
  • Hansker
  • Klorhexidinsprit 5mg/ml
  • Sterile 10x10 kompresser
  • 500 ml Natriumklorid 9 mg/ml
  • Overtrykksett
  • Overtrykksmansjett

Håndtering av overtrykksett ved bruk av aseptisk teknikk (1-3, 5):

Forberedelse:

  • Informer pasienten (1).
  • Åpne nytt overtrykksett, sjekk at koblinger er skrudd fast (1), og at settet ikke er defekt (K).
  • Koble overtrykksett til Natriumklorid 9 mg/ml posen (16) når den holdes opp ned, uten å koble til overtrykkmansjett.
  • Tøm Natriumklorid 9 mg/ml pose for luft (K).
    • Hold Natriumklorid 9 mg/ml posen opp ned og tøm tilnærmet all luft ut av posen samtidig som du drar/klemmer i systemet for flushing (K).
    • Hold fortsatt Natriumklorid 9 mg/ml posen opp ned og fyll hele dråpekammeret ved å dra/klemme i systemet for flushing (K).
  • Fyll resten av overtrykksettet med Natriumklorid 9 mg/ml (16).
  • Skift propper med hull til tette sterile propper (1).
  • Pump luft i overtrykksmansjetten til 300 mmHg (1, 7). Holdes trykket konstant på 300 mmHg tilsvarer dette et kontinuerlig skyll på 3 ml/t (7, 16).
  • Sjekk at overtrykksettet er tomt for luft før det kobles til pasient (1).
  • Det vil alltid være risiko for luft fra Natriumklorid 9 mg/ml posen på tross av overnevnte tiltak. Pose med overtrykksmansjett henges derfor alltid opp i nivå høyere enn pasienten. Må posen legges ned, skal settet stenges for å forhindre at luft kommer inn i pasientens arterie (K).

Gjennomføring:

  • Steng arteriekateteret (1)
  • Fjern gammelt sett (1)
  • Desinfiser inngangsporten med steril kompress påført Klorhexidinsprit 5mg/ml (1, 2)
  • Koble til nytt overtrykksett (1)
  • Åpne arteriekateteret (1)
  • Kontroller at arteriekateteret kan skylles (1)
  • Nullstill transduser, desinfiser inngangsporten med Klorhexidinsprit 5mg/ml og sett på ny steril propp (1, 7)
  • Merk overtrykksettet tydelig med arterie og dato (1)

Plassering og nullstilling av transduser:

  • Plasser transduser i riktig nivå. Mål fra treveiskranen rett over transduser til midtre axillære linje i nivå med hjertets høyre atrium (7, 9, 13).
  • Pasienten legges på rygg når transduser nullstilles (10).
  • Som referansepunkt for blodtrykket brukes det atmosfærisk trykk når en nullstiller (1, 7, 9, 13).
  • Steng treveiskranen til pasient, og åpne kranen på trykktransduser mot lufttrykket i rommet (7). Trykk nullstill på monitor enhet. Desinfiser inngangen med Klorhexidinsprit 5 mg/ml, sett på ny steril propp og åpne til pasienten (1).

Transport og mobilisering:

  • Steng rulleklemmen på overtrykksettet for å forhindre at luft kommer inn i pasientens arterie (K).
  • Observer overtrykksett for luft før en åpner rulleklemmen (K).

Seponering

  • Det anbefales ikke rutinemessig skift av arteriekateteret (2, 8, 9, 17).
  • Infeksjonsrisiko øker etter 4-6 dagers bruk (2, 8, 9).
  • Arteriekateteret skal seponeres når det ikke lenger foreligger indikasjon for bruk (1-3, 8).
  • Erstatt arteriekateteret hvis det ikke er innlagt under optimale sterile forhold (8, 9).
  • Ved mistanke om kateterrelatert infeksjon skal pasientansvarlig lege informeres. Pasientansvarlig lege avgjør om arteriekateter skal seponeres, og eventuelt om kateterspiss skal sendes til dyrkning (1, 9, 18).
  • Sjekk pasientens koagulasjonsstatus og om medikamenter som påvirker koagulasjonen er gitt i lang nok tid før seponering av arteriekateteret (9, 18).

Utstyr til bruk ved seponering:

  • Engangs plastforkle eller ren stellefrakk
  • Hansker
  • Klorhexidinsprit 5 mg/ml
  • Sterilt skiftesett
  • Steril bandasje til å legge over innstikksted

Seponering av arteriekateter ved bruk av aseptisk teknikk (2, 9):

Forberedelse:

  • Informer pasienten (1).
  • Klargjør skiftesett med Klorhexidinsprit 5 mg/ml
  • Klargjør steril bandasje til innstikksted

Gjennomføring:

  • Skyll arteriekateteret før seponering (9)
  • Fjern gammel bandasje
  • Vask innstikksted med Klorhexidinsprit 5 mg/ml og la lufttørke i henhold til produsentens anbefaling (1, 9, 18)
  • Legg over steril bandasje samtidig som arteriekateteret trekkes ut (1, 9)
  • Komprimer i 5 minutter over arterie radialis og 10 minutter over arterie femoralis (1, 9)
  • Sjekk om blødningen er stoppet (9)
  • Hvis ikke blødning er stoppet, komprimer ytterligere i 5 minutter (9)
  • Ved seponering av arteriekateter i arterie femoralis bør hoften ikke bøyes inntil to timer etterpå (9)
  • Kontroller pulsen ved innstikksted og distalt for innstikksted etter 15 minutter og observer tegn til hematom og iskemi (9)
  • Kontroller at arteriekateteret er intakt før det kastes (9)

Bakgrunn

Fagprosedyren skal gi tydelige, trygge og kunnskapsbaserte anbefalinger for stell og bruk av etablert arteriekateter hos voksne pasienter. Fagprosedyren omfatter ikke innleggelse, blodprøvetaking eller tolkning av invasiv blodtrykkskurve. Arteriekateter er et vaskulært kateter satt inn i en perifer arterie. Brukes hovedsakelig i anestesi og intensivbehandling, men også på andre avdelinger som har pasienter med behov for hyppig blodgass, blodprøvetaking og hemodynamisk overvåkning (1, 19). Arteriekateter kan være en mulig underkjent årsak til kateterrelatert infeksjon (8, 17).

Metoderapporten redegjør for prosessen, funn og vurderinger. Systematiske søk i alle relevante medisinske databaser har avdekket tre systematiske oversikter, en fagprosedyre, to oppsummerte anbefalinger, åtte bestepraksis anbefalinger og evidensbaserte sammendrag. I tillegg ble det lagt til tre internasjonale og en nasjonal retningslinje ved manuell gjennomgang av referanselister. Blant studiene var det imidlertid ingen som dekket alle de ulike aspektene i fagprosedyren.

Direkte kontakt med fem universitetssykehus i Norge viser varierende praksis. Som et ledd i utformingen av prosedyren i henhold til metode og minstekrav beskrevet på Helsebiblioteket (20), søkte en etter hendelser og avvik relatert til arteriekateter. Etter kontakt med Helsedirektoratet fikk vi tilsendt en hendelse fra meldeordningen som omhandlet luft til pasient via arteriekateter. Etter kartlegging av prosedyrer ved norske universitetssykehus, så vi at kun to sykehus hadde praksis knyttet til å tømme Natriumklorid 9 mg/ml posen for luft samt fylle hele dråpekammeret med natriumklorid.

På områder hvor det ikke finnes forskningsbasert kunnskap som understøtter anbefalingen har den tverrfaglige prosjektgruppen kommet frem til anbefalinger i konsensus, merket «K» i stedet for referansenummer.

Definisjoner

Arteriekateter legges vanligvis inn i arterie radialis eller arterie femoralis. Et arteriekateter legges inn hos pasienter som krever kontinuerlig og nøyaktig blodtrykksmåling, og/eller har behov for hyppig blodgass og blodprøvetaking (1, 7-9).

Aseptisk teknikk kan gjennomføres ved bruk av ulike metoder. Non touch teknikk anvendes som et alternativ til sterile hansker ved ikke kirurgiske prosedyrer. Aseptisk teknikk inkluderer riktig håndvask, riktig forberedelse av arbeidsområdet og riktig håndtering av utstyr (6).

Håndhygiene innebærer rengjøring av hender med bruk av hånddesinfeksjonsmiddel eller såpe og vann (4, 5).

Journal er dokumenter ut i fra avdelingens/helseforetakets krav for dokumentasjon, i pasientjournal eller på kurve.

Klorhexidinsprit 5 mg/ml: «Etanol (70%) har antimikrobiell effekt mot både grampositive og gramnegative bakterier, tuberkelbakterier og visse virus (ikke hepatitt virus). Kombinert med klorhexidin forsterkes og forlenges desinfeksjonseffekten. Både midlertidig og permanent hudflora reduseres og den antimikrobielle effekten varer i flere timer. Effekten av klorhexidin kan reduseres av såpe, blod, puss og andre organiske stoffer» (21). 

Referanser

  1. Blommengren A, Wallin A-M. Artärkateter Sverige: Vardhandboken; 2018 [cited 2018].
  2. O'Grady NP, Alexander M, Burns LA, Dellinger EP, Garland J, Heard SO, et al. Guideline for the prevention of Intravascular catheter-related infections, 2011 Atlanta: Center of Disease Controll and Prevention (CDC); 2011 [cited 2017 11.11].
  3. Loveday HP, Wilson JA, Pratt RJ, Golsorkhi M, Tingle A, Bak A, et al. epic3: National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England. Journal of Hospital Infection. 2014;86:S1-S70.
  4. Boyce J, Chartier Y, Chraiti M, Cookson B, Damani N, Dharan S. WHO Guidelines on hand hygiene in health care 2009 [cited 2018 10.01].
  5. FHI. Håndhygiene - nasjonal veileder. Folkehelseinstituttet; 2017 [cited 2018 10.01].
  6.  Chu WH. Asepsis Technique. The Joanna Briggs Institute. 2016 (JBI1119).
  7. Fontaine DK, Morton PG. Critical care nursing : a holistic approach. 11th ed. ed. Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins; 2018.
  8. Band J, Alonso-Echanove J, Gaynes R, Baron E. Prevention of intravascular catheter-related infections: Uptodate; 2018 [cited 2018 03.03].
  9. Gilles C, Theodore AC, Cull DL, Collins KA. Arterial catheterization techniques for invasive monitoring: Uptodate; 2017 [updated Mars 2018; cited 2018 02.03].
  10. Campbell J. Arterial Line: Management. The Joanna Briggs Institute. 2017.
  11. Campbell J. Arterial Line: Dressing. The Joanna Briggs Institute. 2017.
  12. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten - veileder for helsepersonell: Folkehelseinstitutttet; 2010 [updated 05.05.2015; cited 2018 03.01].
  13. Campbell J. Arterial Line: Monitoring and Transducer. The Joanna Briggs Institute. 2017.
  14. Amanda JU, Marie LC, Donna G, Nicole MM, Azlina D, Matthew RM, et al. Optimal timing for intravascular administration set replacement. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2013;9(9):CD003588.
  15. Campbell J. Arterial Line: Flushing Media. The Joanna Briggs Institute. 2017(JBI17411).
  16. Robertson-Malt S, Malt GN, Farquhar V, Greer W. Heparin versus normal saline for patency of arterial lines. Cochrane Database of Systematic Reviews [Internet]. 2014; (5).
  17. O'Horo JC, Maki DG, Krupp AE, Safdar N. Arterial catheters as a source of bloodstream infection: a systematic review and meta-analysis (Provisional abstract). Database of Abstracts of Reviews of Effects. 2014.
  18. Campbell J. Arterial Line: Replacement. The Joanna Briggs Institute. 2017(JBI17413).
  19. Campbell J. Arterial Lines: Indications and Contraindications. The Joanna Briggs Institute. 2017.
  20. Helsebiblioteket. Metode og minstekrav for utarbeidelse av kunnskapsbaserte fagprosedyrer 2011 [cited 2017 08.05.2017].
  21. Felleskatalogen. Klorhexidinsprit. 2018 [cited 01.02.2018].

(K)=Konsensus

Utarbeidelse

Utgitt av:
Stavanger Universitetssykehus

Godkjent av:Eldar Søreide, fagsjef, Wendy Tønnesen, avdelingssjef og Kristian Strand, avdelingsoverlege.

Forfatter(e):
Forfattere: Beate Nilsen, Guro Larsen Rødne og Yvonne Sandanger (master i intensivsykepleie). Medforfattere: Kristian Strand (phd, intensivist), Kari Mette Ellingsen (master, intensivsykepleier), Ragnhild Wathne (master, hygienesykepleier).

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/arteriekateter-til-voksne-stell-og-bruk)