Barn som pårørende – 1. Overordnet prosedyre

Utgitt av:
Sørlandet sykehus og BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

Versjon:
3.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
De som gir helsehjelp til pasienter med mindreårige barn/søsken. Ledere for helsepersonell som ivaretar barn som pårørende

Pasienter prosedyren gjelder for:
Psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter som har mindreårige barn eller søsken

Andre prosedyrer i serien:

Hensikt og omfang

Gjelder for:

  • Helsepersonell som gir helsehjelp til pasienter med mindreårige barn/søsken
  • Ledere for helsepersonell som gir helsehjelp til pasienter med mindreårige barn/søsken

Hensikt:

  • Bidra til at barn (0-18 år) av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter får informasjon, støtte og oppfølging. Omfatter biologiske barn, adoptivbarn, ste- og fosterbarn. Prosedyren gjelder også når pasienten har mindreårige søsken (1).
  • Bidra til at barn som pårørende-arbeidet er en integrert del av helsetjenesten

Fremgangsmåte

Bakgrunn

Lov

Helsepersonelloven § 10a, § 25 tredje ledd (1), Rundskriv IS-8/2012 (2), Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a (3), Barnekonvensjonen artikkel 3 og 12 (4), Menneskerettsloven §§ 2 og 3 (5), Barneloven § 30 (6) og Pårørendeveilederen (7)

Kunnskap

  • Barn påvirkes av foreldres/søskens sykdom og kan utvikle egne problemer (8-16)
  • Barn har behov for å bli inkludert, informert og hørt ved sykdom i familien (8, 12, 17-21)
  • Barn som pårørende-arbeid kan bidra til å forebygge sykdom, og fremme barnas helse, livskvalitet og trivsel (8, 10, 12, 19, 22, 23)
  • Barn som pårørende-arbeid gir positive ringvirkninger for pasienten og familien (9, 14, 24-27)

Roller og ansvar

Helsepersonell:

  • Bidrar til å ivareta barns behov for informasjon, støtte og oppfølging
  • Helsepersonell med ansvar for pasientens behandling har hovedansvaret for at barnas behov kartlegges, ivaretas og dokumenteres
  • Har grunnleggende kompetanse i barn som pårørende-arbeid

Barneansvarlig:

  • Koordinerer og fremmer arbeidet i egen enhet 
  • Informerer og veileder kolleger uten å overta ansvar/oppgaver
  • Har oversikt over aktuelle tiltak og hjelpeinstanser internt og eksternt
  • Har god kunnskaper og ferdigheter i barn som pårørende-arbeid

Koordinator for barn som pårørende-arbeidet:

  • Er overordnet organisert i helseforetaket og rapporterer til ledelsen (28)
  • Har oversikt over barn som pårørende-arbeidet i helseforetaket
  • Koordinerer og har oversikt over barneansvarlig helsepersonell (28)
  • Er rådgiver for barn som pårørende-arbeidet i helseforetaket
  • Organiserer opplæring og veiledning
  • Utvikler oversikter over tiltak og hjelpeinstanser
  • Samhandler med eksterne instanser (f.eks Fylkesmann, kommune)
  • Representerer helseforetaket i det nasjonale kompetansenettverket, BarnsBeste (29)

Ledelse i helseforetaket:

  • Sørger for at prosedyrene om barn som pårørende-arbeidet følges
  • Inkluderer barn som pårørende-arbeid i strategiske dokumenter (f.eks. samarbeidsavtaler, behandlingslinjer, tjenesteavtaler) (30)
  • Oppnevner koordinator for barn som pårørende-arbeidet
  • Oppnevner barneansvarlige. Det anbefales minimum to per enhet (28)
  • Sørger for at ansatte gjennomfører aktuell opplæring og veiledning
  • Sørger for at enhetene er tilrettelagt for barn på besøk
  • Inkluderer barn som pårørende-arbeidet i pasient- og pårørendeinformasjon 

Forløp

Fremgangsmåten beskrives i underprosedyrene i følgende rekkefølge:

1. Kartlegging av barn som pårørende
2. Tiltak for barn som pårørende
3. Samhandling for barn som pårørende

Referanser

  1. Helsepersonelloven. Lov om helsepersonell m.v (LOV-1999-07-02-64). 1999.
  2. Helsedirektoratet. Helsepersonelloven med kommentarer 2012.
  3. Spesialisthelsetjenesteloven. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m (LOV-1999-07-02-61). 1999.
  4. Barnekonvensjonen. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (LOV-1999-05-21-30). 1999.
  5. Menneskerettsloven. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (LOV-1999-05-21-30). 1999.
  6. Barnelova. Lov om foreldre og barn (LOV-1981-04-08-7). 1981.
  7. Helsedirektoratet. IS-2587 Veileder om pårørende i helse-og omsorgstjenesten. 2017.
  8. Ruud T, Birkeland B, Faugli A, Hagen KA, Helman A, Hilsen M, et al. Barn som pårørende - Resultater fra en multisenterstudie. Oslo: Akershus universitetssykehus, Helse Stavanger HF (Stavanger universitetssykehus), Rogaland A-senter, Sørlandet sykehus HF, Vestre Viken HF, Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør, BarnsBeste; 2015.
  9. Yang HC, Mu PF, Sheng CC, Chen YW, Hung GY. A Systematic Review of the Experiences of Siblings of Children With Cancer. Cancer nursing. 2016;39(3):E12-21.
  10. Ellis SJ, Wakefield CE, Antill G, Burns M, Patterson P. Supporting children facing a parent's cancer diagnosis: a systematic review of children's psychosocial needs and existing interventions. European Journal of Cancer Care. 2017;26(1):n/a-N.PAG.
  11. Purc-Stephenson R, Lyseng A. How are the kids holding up? A systematic review and meta-analysis on the psychosocial impact of maternal breast cancer on children. Cancer Treatment Reviews. 2016;49:45-56.
  12. Morris J, Turnbull D, Preen D, Zajac I, Martini A. The psychological, social, and behavioural impact of a parent's cancer on adolescent and young adult offspring aged 10-24at time of diagnosis: A systematic review. Journal of Adolescence. 2018;65:61-71.
  13. Faccio F, Ferrari F, Pravettoni G. When a parent has cancer: How does it impact on children's psychosocial functioning? A systematic review. European Journal of Cancer Care. 2018;27(6):e12895.
  14. Long KA, Lehmann V, Gerhardt CA, Carpenter AL, Marsland AL, Alderfer MA. Psychosocial functioning and risk factors among siblings of children with cancer: An updated systematic review. Psychooncology. 2018;27(6):1467-79.
  15. Liu Y, Kaaya S, Chai J, McCoy DC, Surkan PJ, Black MM, et al. Maternal depressive symptoms and early childhood cognitive development: a meta-analysis. Psychological medicine. 2017;47(4):680-9.
  16. Cheung K, Theule J. Paternal depression and child externalizing behaviors: A meta-analysis. Journal of family psychology : JFP : journal of the Division of Family Psychology of the American Psychological Association (Division 43). 2019;33(1):98-108.
  17. MacEachnie LH, Larsen HB, Egerod I. Children's and young people's experiences of a parent's critical illness and admission to the intensive care unit: A qualitative meta-synthesis. Journal of clinical nursing. 2018;27(15-16):2923-32.
  18. Hanna JR, McCaughan E, Semple CJ. Challenges and support needs of parents and children when a parent is at end of life: A systematic review. Palliat Med. 2019:269216319857622.
  19. Inhestern L, Haller AC, Wlodarczyk O, Bergelt C. Psychosocial interventions for families with parental cancer and barriers and facilitators to implementation and use - A systematic review. PLoS ONE. 2016;11 (6) (no pagination)(e0156967).
  20. Sin J, Jordan CD, Barley EA, Henderson C, Norman I. Psychoeducation for siblings of people with severe mental illness. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2015(5).
  21. Excellence NIfhac. End of life care for infants, children and young people with life-limiting conditions: planning and management. In: Excellence NIfhac, editor. 2016.
  22. Berggren UJ, Hanson E. Children as next of kin: A scoping review of support interventions for children who have a parent with a serious physical illness. Child Care in Practice. 2016;22(3):277-95.
  23. Loechner J, Starman K, Galuschka K, Tamm J, Schulte-Korne G, Rubel J, et al. Preventing depression in the offspring of parents with depression: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Clinical Psychology Review. 2018;60:1-14.
  24. Meld. St. 34 (2012-2013). Folkehelsemeldingen: god helse - felles ansvar. Oslo: Helse- og Omsorgsdepartementet.
  25. Fearnley R, Boland JW. Communication and support from health-care professionals to families, with dependent children, following the diagnosis of parental life-limiting illness: A systematic review. Palliative Medicine. 2017;31(3):212-22.
  26. Reupert A, Price-Robertson R, Maybery D. Parenting as a focus of recovery: A systematic review of current practice. Psychiatric Rehabilitation Journal. 2017;40(4):361-70.
  27. Reupert A, Maybery D. What do we know about families where parents have a mental illness? A systematic review. Child & Youth Services. 2016;37(2):98-111.
  28. Koordinatornettverket B. Erfaringsbasert kunnskap.
  29. RHF HS-Ø. Revidert mandat for BarnsBeste- Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende 2014.
  30. Helse- og omsorgsdepartementet. Samhandlingsreformen – Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak. Nasjonal veileder 2011.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Sørlandet sykehus og BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

Godkjent av:Per Engstrand, Fagdirektør.

Forfatter(e):
Signegun Romedal og BarnsBeste i samarbeid med arbeidsgruppe SSHF.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(/fagprosedyrer/ferdige/barn-som-parorende-1-overordnet-prosedyre)