Blodprøvetaking – kapillær

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Alle som tar blodprøver; bioingeniører, helsesekretærer og sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Nyfødte, barn og voksne

Hensikt og omfang

Prosedyren gjelder kapillær blodprøvetaking på nyfødte, barn og voksne, og kan brukes både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Prosedyren gjelder alt helsepersonell som har fått relevant opplæring i kapillær blodprøvetaking.
Hensikten med fagprosedyren er å lage standardiserte retningslinjer for å redusere antallet preanalytiske feil, og sørge for at pasientens sikkerhet, prøvetakerens sikkerhet og kvaliteten på prøvematerialet blir ivaretatt.

Kapillær blodprøvetaking gjennomføres når det er vanskelig å gjennomføre en venøs blodprøvetaking, og når det er behov for små prøvevolum som for eksempel ved pasientnær analysering eller dersom analysemetodikken krever det (f.eks. kapillær blodgass).

Fremgangsmåte

Smittevern

Pasientens sikkerhet

  • Vask stikkstedet før hudpunksjon.
  • 70 % alkohol er tilfredsstillende desinfeksjonsmiddel ved kapillær blodprøvetaking (1).
  • Alkohol tørker ut huden til nyfødte og kan være toksisk. Klorheksidinsprit bør brukes med forsiktighet til premature (2, 3, 4). Se lokale retningslinjer.

Prøvetakers sikkerhet

  • Hudpunksjon gir mindre risiko for stikkskader enn venøs blodprøvetaking, men prøvetaker er mer utsatt for blodsøl.
  • Hansker skal benyttes under prøvetakingen (1, 2, 3, 5).
  • Ved kjent blodsmitte bør informasjon om smittefare påføres bestillingen/rekvisisjonen for å informere prøvetaker/laboratoriepersonalet.

Forberedelser

Identifiser pasienten

(2, 5, 6, 7)

Kontroller at bestillingen/rekvisisjonen (papir eller elektronisk rekvisisjon) inneholder rekvirent, rekvirerte analyser, pasientens navn og fødselsnummer, dato og klokkeslett.

  • Spør pasienten om både navn og fødselsnummer. Bruk åpne spørsmål.
  • Sammenlign informasjonen med det som står på rekvisisjonen eller prøvetakingsetiketter.
  • Verifiser informasjonen med å kontrollere pasientens ID-armbånd dersom pasienten er innlagt på institusjon.  Identifikasjon mot navnebånd er spesielt viktig når pasienten ikke er bevisst eller av andre årsaker ikke kan gjøre rede for seg.
  • Dersom pasienten må identifiseres av andre dokumenteres dette på rekvisisjon eller annen måte. Se lokale retningslinjer.

Klargjør prøvetakingsutstyret, og sjekk om noen komponenter krever spesielle forholdsregler som for eksempel is.

Utstyr

  • Hansker 
  • 70 % isopropyl alkohol tørk eller ev. klorheksidinsprit 5 mg/mL
  • Lansetter med dybdebegrensning 
  • Prøverør uten vakuum/mikrorør eller kapillærrør til blodgass, alternativt teststrimler til pasientnært utstyr
  • Bomull eller kompress
  • Plaster, tape eller elastisk bandasje
  • Prøvetakingsetiketter 
  • Boks for skjærende og stikkende avfall
  • Ved behov
    • varmepute/hanske med varmt vann (mindre enn 40 °C)

Forberedelse av pasient

Ta hensyn til preanalytiske forhold som påvirker analyseresultatet. Se veiledning fra lokalt laboratorium. Det gjelder bl.a. faste, diettrestriksjoner, status for medisinering, fysisk aktivitet og holdbarhet på prøvematerialet med mer.

  • Tilstreb at pasienten sitter/ligger i ro 15 minutter før prøvetaking (5).
  • Sørg for at pasienten sitter eller ligger godt under gjennomføringen av prosedyren. Hold fingrene eller foten i et godt fast grep.
  • Forbered pasienten på prøvetakingen. 
  • Sørg for god blodsirkulasjon, varm ev. kalde fingre eller kald hæl.

Unngå kapillær blodprøvetaking (2, 3, 5)

  • fra hoven eller svullen finger/hæl
  • på tidligere punksjonssted
  • dersom pasienten er alvorlig dehydrert, har dårlig perifer sirkulasjon, eller har hyperosmolær hyperglykemi.

Stikkdybde og stikksted

På voksne utføres kapillær blodprøvetaking i finger. Stikkdybden bør være mindre enn 2,4 mm.

Hos barn avgjør størrelsen på barnets finger om en kan utføre kapillær blodprøvetaking i finger. Stikkdybde tilpasses barnets alder og vekt og ønsket prøvevolum. Velge den lansetten som gir mest prøvevolum med minst mulig intervensjon. Se tabell for veiledende stikksted og stikkdybde. Følg lokale retningslinjer.

Veiledende valg av stikksted og stikkdybde ved kapillær blodprøvetaking på barn:

Kroppsvekt ≤ 1000 g 1-5 kg > 5 kg > 20 kg
Alder Prematur Nyfødt Spedbarn Barn
Anbefalt punksjonssted Hæl Hæl Finger* Finger
Lansett Blad Blad Nål Nål
 Stikkdybde ≤ 0,85 mm  0,85 - 2 mm  1,5 mm  1,5-2,0 mm 

 * Hos spedbarn mindre enn 6 måneder kan ev. hæl benyttes.

Finger

hæl-2
 

Fig.1 Skravert område viser punksjonssted i finger og i hæl (foto: Anne Grete Eriksen)

Gjennomføring

  1. Identifiser pasienten. 
  2. Utfør håndhygiene, og ta på hansker. 
  3. Velg et egnet stikksted på pasientens finger eller hæl, se figur 1.
  4. Desinfiser huden (1). 
  5. Hold pasientens hånd eller fot i et godt grep. 
  6. Utfør hudpunksjonen raskt og presist.
  7. Tørk bort første dråpe, med mindre produsenten av pasientnært utstyr anbefaler noe annet.
  8. Vent litt før neste bloddråpe klemmes forsiktig frem. La dråpen renne ned i prøverøret eller suges opp i et kapillærrør/strimmel.
  9. Klem frem en ny bloddråpe.
  10. Prøverørene fylles til angitt merke i anbefalt rekkefølge. 
  11. Fyll prøverørene så raskt som mulig for å unngå koagler. Roter rørene forsiktig underveis.
  12. Sett kork på prøverørene etter hvert.
  13. Vend alle prøverør opp/ned fem-ti ganger. 
  14. Når alle rør er fylt holdes en kompress over punksjonsstedet. Trykk godt mot huden. 
  15. Plaster/tape eller elastisk bandasje settes stramt over kompressen. 
  16. Kast den brukte lansetten i boks for skjærende og stikkende avfall.
  17. Ta av hanskene og utfør håndhygiene.

Tørk bort første dråpe
For å hindre at blodprøven fortynnes med vevsvæske tørkes første bloddråpe bort. Ved kapillær prøvetaking til pasientnær analyse er det viktig å ta hensyn til produsentens anbefalinger. Se lokale retningslinjer.

Anbefalt rekkefølge på prøverør ved kapillær blodprøvetaking (2, 3, 5):

  1. Kapillærrør til blodgass
  2. Edta-rør med eller uten gel (lilla kork)
  3. Andre rør tilsatt antikoagulasjonsmiddel
  4. Serumrør med eller uten koagulasjonsaktivator (rød kork)
  5. Serumrør med eller uten gel (rød/oransje kork)

Etter blodprøvetaking

  • Prøverørene merkes etter blodprøvetaking mens pasienten er tilstede (2). Se lokale retningslinjer for merking av prøverør ved blodprøvetaking på isolerte pasienter (smitterom).
  • Prøverørene merkes med pasientens fulle navn, fødselsnummer, prøvetakingsdato og tidspunkt.
  • Prøvetakers signatur må dokumenteres skriftlig eller elektronisk (2, 7, 8). 
  • Prøverørene skal stå og koagulere. Blodprøvene fraktes til laboratoriet eller oppbevares forskriftsmessig frem til de kan transporteres videre. Følg lokale retningslinjer for prøver som har kort holdbarhet eller har krav til temperatur.

Kapillær blodprøvetaking på barn

God kommunikasjon med barnet og barnets foresatte er viktig. Fortell barnet om hvordan prøvetakingen gjennomføres, og tilpass informasjonen til barnets alder. Involver barnet i prøvetakingen hvis det er hensiktsmessig. Distraksjoner kan redusere stress i prøvetakingssitusjonen. F.eks. sang, telling, video etc. Det kan være hensiktsmessig få en kollega til å støtte armen.

Gråt er en naturlig reaksjon. Trøst barnet underveis og etterpå. For mer informasjon om prøvetaking på barn se (9) og lokale retningslinjer.

Blodprøvetaking på nyfødte

  • Nyfødte bør være varme og mette før prøvetaking.
  • Smertelindring (1 ml sukkervann 25-30%) anbefales (10).
  • Prøver til måling av bilirubin må lysbeskyttes.

Følg lokale retningslinjer for bruk av hydrofob krem. Kremen kan smøres på hælen for å samle blod ved kapillær prøvetaking. Vær oppmerksom på at kremen kan interferere på analyseresultatene.

Viktige forholdregler

Varming av huden

Kalde hender/føtter bør varmes 3-4 minutter. Dette gir bedre blodsirkulasjon, og bedrer kvaliteten på prøvematerialet. Varm huden for å få arterialisert blodprøve til blodgass (2).

Vær forsiktig med temperaturen (< 40°C) for å unngå brannskader (11). Vær spesielt oppmerksom ved blodprøvetaking på premature barn. Det anbefales å legge papir eller tøy mellom varmeputen og huden.

Hemolyse

Hemolyse er en av de vanligste feilkildene ved kapillær blodprøvetaking. Mye klemming og melking av finger/hæl kan gi hemolyse. Unngå å skrape prøverøret mot huden.

IV-infusjon og blodprøvetaking

Unngå prøvetaking i ekstremitet der det pågår infusjon. Dersom kapillær blodprøve må tas i samme ekstremitet anbefales det å stanse infusjonen i minst 10 minutter før prøvetakingen finner sted. Se lokale retningslinjer.

Komplikasjoner ved kapillærblodprøvetaking

Gjentatte stikk i samme område kan gi økt risiko for infeksjon og betennelse i benvev.

Referanser

  1. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten. Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2009.
  2. CLSI, H04-A6, Procedures and devices for the collection of diagnostic capillary blood specimens; approved standard–sixth edition. CLSI document H04-A6, Wayne, PA: CLSI; 2008.
  3. World Health Organization. WHO guidelines on drawing blood: best practices in phlebotomy. WHO, 2010. NGC:009143.
  4. Sathiyamurthy S, Banerjee J., Godambe SV. Antiseptic use in the neonatal intensive care unit - a dilemma in clinical practice: An evidence based review. World J Clin Pediatr. 2016 May 8;5(2):159-71.
  5. Krleza JL, Dorotic A, Grzunov A et al.; Croatian Society of Medical Biochemistry and Laboratory Medicine. Capillary blood sampling: national recommendations on behalf of the Croatian Society of Medical Biochemistry and Laboratory Medicine. Biochem Med (Zagreb). 2015 Oct 15;25(3):335-58. doi: 10.11613/BM.2015.034. eCollection 2015.
  6. Helse Bergen. Pasientidentitet - sikring (lastet ned 1.11.2019).
  7. Helsedirektoratet. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, Utgave 7.3 2017. IS-1414, helsedirektoratet, Oslo. (hentet 01.11.2019).
  8. International Organization for Standardization. EN ISO 15189: 2012 Medisinske laboratorier – Krav til kvalitet og kompetanse. Oslo, Norge. 2012.
  9. Husøy, AM (red.). Blodprøvetaking i praksis 3. utgave, Oslo: Cappelen Damm Akademiske, 2018.
  10. Kapellou O. Blood sampling in infants (reducing pain and morbidity). BMJ Clin Evid. 2011; 04:313.
  11. Krogstad U, Hafstad E, Saastad E, Flesland Ø. Varmetiltak kan gi brannskade. Notat fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten 2014. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2014.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen

Godkjent av:Hege Skvaøy.

Forfatter(e):
Astrid-Mette Husøy, Siv Anita Mork, Merete Knudsen Litleskare, Ingjerd Haugvik, Kathrine Nesset .

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(/fagprosedyrer/ferdige/blodprovetaking-kapillaer)