Demens med Lewylegemer – utredning og behandling

Utgitt av:
Helse Fonna

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Spesialisthelsetjenesten generelt, særlig spesialister innen alderspsykiatri, psykiatri, nevrologi, geriatri, nevropsykologi og andre fagpersoner involvert i utredning og behandling av pasienter med DLB.

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter med demens med Lewylegemer (DLB)

Hensikt og omfang

Endringer

Oppdaterte konsensus diagnosekriterier fra juni 2017 er nå inkludert i prosedyren. Disse skiller mellom kliniske symptomer og tegn og diagnostiske biomarkører. Kliniske tegn og symptomer er inndelt i kjernesymptomer eller støttesymptomer og biomarkører er inndelt i indikative og støttende, se tabell 1. Nye støttesymptomer er hypersomni eller overdreven søvnighet på dagtid og hyposmi (1). Litteratursøk er oppdatert per juni 2017.

Formål/hensikt

Formålet med prosedyren er å sikre en faglig god og oppdatert utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten i Helse Fonna ved klinisk mistanke om demens med Lewylegemer (engelsk: Dementia with Lewybodies) (DLB). Prosedyren er utarbeidet på oppfordring fra Kunnskapssenteret og deles på Helsebiblioteket. Målgruppen er spesialisthelsetjenesten generelt med spesialister innen alderspsykiatri, psykiatri, nevrologi, geriatri, nevropsykologi og andre fagpersoner involvert i utredning og behandling av pasienter med DLB.

I Norge er det fastlegen i samarbeid med demens- eller hukommelsesteamene i kommunene som utreder, diagnostiserer, behandler og følger opp vanlig demens, se anbefalte retningslinjer for fastleger og hukommelsesteam og tilsynsleger i sykehjem fra Aldring og Helse til bruk i førstelinjetjenesten. Helsedirektoratet har nylig publisert en nasjonal faglig retningslinje om demens.

Spesialisthelsetjenesten blir involvert i utredning og behandling av kognitiv svikt og demens hos personer med tidlige og ukarakteristiske symptomer, og dermed høy score på MMSE-NR3 testen, typisk over 25 poeng, der man ikke finner svikt i dagliglivets fungering (ADL-svikt) eller yrkesutførelse og følgelig ikke kan stille en demensdiagnose.

Spesialisthelsetjenesten vil ofte bidra i utredning og behandling hos pasienter med alvorlige tilleggs-symptomer som depresjon, suicidalitet, psykose eller vanskelig adferd eller når kompetansen i primærhelsetjenesten er mangelfull. Pasienter med DLB vil derfor oftest kvalifisere til utredning i spesialisthelsetjenesten på grunn av symptomer som synshallusinasjoner og tilhørende vrangforestillinger i tidlig fase av sykdommen.

DLB er fortsatt en «ny» og for mange derfor lite kjent demenstype som i mange sammenhenger er under- eller feildiagnostisert. Behandling med antipsykotiske legemidler hos eldre med symptomer på psykose som synshallusinasjoner kan gi alvorlige bivirkninger om det er DLB som er den underliggende tilstanden. En del av DLB pasientene vil kunne ha god nytte av vanlige demensmedisiner.

Informasjon til pasient og pårørende krever at det er gjort grundig og korrekt diagnostikk. Prosedyren anbefaler spesifikke instrumenter for utredning og beskriver behandlings-muligheter for alle aspekter av sykdommen basert på tilgjengelig dokumentasjon. Der det ikke finnes god dokumentasjon har vi gitt anbefalinger basert på egen og andres kliniske erfaring eller anbefalinger som gjelder generelt ved demens av ulike typer. En informasjonsbrosjyre til pasienter og pårørende er utarbeidet.

Utarbeidelsen av prosedyren har fulgt anbefalt fremgangsmåte fra Kunnskapssenteret og er utført av en arbeidsgruppe fra Helse-Fonna bestående av bibliotekar Tonje Velde, nevrolog Luiza Jadwiga Chwiszczuk, spesialsykepleier Ingeborg Tormodsen Nygård, nevropsykolog Monica Breitve og alderspsykiater Arvid Rongve. Koordinator har vært Trine Båtsvik Grov. Lege i spesialisering i psykiatri Benedicte Bratland, fysioterapeut Sandra Muriel Remeijer, høyskolelektor ved Høyskolen Stord Haugesund og Phd stipendiat Ellen Svendsbø og geriater Atena Luciana Irinel Cesauanu har vært assosierte medlemmer i gruppen. Sykepleier Liv Tollefsen har skrevet om miljøbehandling generelt og spesielt ved depresjon hos personer med demens. Pårørende-representant har vært Kathrine Tjordal Ringstrand, og hun har i samarbeid med Ingeborg Tormodsen Nygård og Ellen Svendsbø utarbeidet informasjonsheftet til pasienter og pårørende. Nytt litteratursøk i juni 2017 er utført av Tonje Velde og prosedyren er oppdatert i oktober 2017.

Fremgangsmåte

Utredning

Demens med Lewylegemer (DLB) er den nest vanligste nevrodegenerative tilstand som fører til demens, og utgjør 10-15 % av all demens i aldersgruppen over 65 år (2, 3). Tilstanden kjennetegnes av tilstedeværelse av demens med typiske vel-utformede og gjentatte visuelle hallusinasjoner, parkinsonisme (ekstrapyramidale symptomer), kognitive fluktuasjoner, søvnforstyrrelser som REM søvn atferds forstyrrelser (RBD) og overfølsomhet for medikamenter mot psykose hos en betydelig andel. Andre symptomer som støtter diagnosen er depresjon, angst, auditive hallusinasjoner, økt falltendens, autonom svikt, hypersomni, hyposmi og synkoper. Symptomer på autonom svikt er ortostatisk hypotensjon, obstipasjon og urin inkontinens (4). Nevropatologisk karakteriseres tilstanden ved tilstedeværelse av alfa-synuklein positive Lewylegemer i kortex, det limbiske system/basale ganglier eller i hjernestammen. I tillegg finnes beta-amyloid i plakk som typisk kjennetegner Alzheimers sykdom (AD) hos om lag 3/4 som blir diagnostisert med DLB selv om tau-protein avleiringer i form av floker er sjeldnere enn hos AD pasientene (4).

Epidemiologi

Populasjonsbaserte studier finner at forekomsten av DLB i den totale demenspopulasjonen ligger mellom 10 og 15 %, og en systematisk oversiktsartikkel konkluderte nylig med at forekomsten er 7,5 %. Årlig risiko for DLB utvikling estimeres til 0,1 % for hele befolkningen (2, 3). Prevalensen øker med økende alder, gjennomsnittlig alder for debut ved ca. 75 år (5), og tilstanden er noe hyppigere hos menn enn hos kvinner i flere studier (2). I Demensstudien på Vestlandet (DEMVEST) fant vi at forekomsten av sannsynlig DLB blant henviste pasienter til spesialisthelsetjenesten med demens er 16 % og i tillegg hadde 4 % mulig DLB – samlet hadde dermed hver femte henviste pasient med demens diagnosen DLB i vår studie (5).

Diagnostikk

Demensdiagnose stilles basert på sykehistorien, klinisk undersøkelse og kognitiv testing. MR eller CT av hjernen tas i første omgang for å utelukke andre forklaringer på symptomer og sviktende funksjon som hjerneinfarkt, hjerneblødning eller hjernetumor. Biomarkører som DaTSCAN og demensmarkører i spinalvæske samt atrofi av hippocampus på MR kan vurderes i tillegg. Utredningen anbefales gjennomført med både personen med kognitiv svikt og en person som kan gi komparente opplysninger som ektefelle eller barn. I spesialisthelsetjenesten anbefales inklusjon av personen med demens og pårørende i Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog) eller bruk av samme utrednings mal om pasient og pårørende ikke samtykker til inklusjon i registeret.

Anamnese

  • Familieanamnese – med fokus på demens, parkinsonisme
  • Kroniske sykdommer, særlig hjerte/kar sykdommer som risikofaktorer for vaskulær demens (arteriell hypertensjon, koronar hjertesykdom, atrieflimmer – klaff assosiert eller ikke assosiert med hjerteklaffeil, atherosklerotisk karsykdom, diabetes mellitus, hyperlipidemi)
  • Andre tilstander: hypo- eller hypertyreoidose, autoimmune sykdommer, leversvikt, nyresvikt, KOLS eller andre tilstander som fører til kronisk hypoksi
  • Nevrologiske sykdommer: epilepsi, alvorlige hodetraumer i fortid, iskemisk hjerneslag eller hjerneblødning, hjernetumor, strålebehandling av hjerne
  • Bruk og misbruk av medikamenter (f.eks. benzodiazepiner, opiater)
  • Misbruk av alkohol, narkotiske stoffer, løsmiddeleksponering eller -skade
  • Søvnforstyrrelser
  • Depresjon og angst
  • Hodeskader
  • Fall og synkoper
  • Autonom svikt

Psykiatriske symptomer

Inkluderer hallusinasjoner, illusjoner, nærvær (en sterk følelse av at andre personer befinner seg i samme rom), passasje (objekter eller lysglimt som passerer lateralt i synsfeltet) eller pareidoli; et kognisjonspsykologisk fenomen som innebærer at vage og tilfeldige sanseinntrykk, gjerne noe en ser eller hører, blir oppfattet som meningsfulle. Tilfeldige detaljer som minner om noe annet, tolkes, misforstås og får ny mening. Vanlige eksempler er å se mønster som likner på dyr eller ansikter i gjenstander, bilder, skyer eller fjellformasjoner. Pareidoli er mer vanlig ved DLB enn ved AD. En studie viste at dette fenomenet skiller DLB fra AD med sensitivitet 92 % og spesifisitet 81 % (6).

Generell undersøkelse

  • Generell fysikalsk undersøkelse
  • Grov nevrologisk status. Dersom det foreligger mistanke om tilstedeværelse av ekstrapyramidale symptomer (rigiditet, tremor, bradykinesi) anbefales vurdering av spesialist i nevrologi. Nevrologen bør utføre minst Unified Parkinson’s Disease Rating Scale (UPDRS) motorisk del (del III) for å evaluere alvorlighetsgrad av parkinsonistiske symptomer.
  • UPDRS-scale fullversjon
  • UPDRS kortversjon side 1 (PDF)
    side 2 (PDF)
    side 3 (PDF)
  • Olfaktorisk testing som screening ved diagnosetidspunkt. Luktesans er mest sannsynlig affektert noen år før utvikling av motoriske symptomer, og tidligere affisert ved DLB enn ved AD (7, 8). Aktuelle tester er Pensylvania Smell Identification Test (UPSIT) og Sniffin Sticks Test.

Diagnostiske kriterier

Tabell 1. Diagnostiske kriterier for demens med Lewylegemer (1)
Sannsynlig DLB (engelsk: Probable DLB)
To eller flere kjerne kriterier eller ett kjernekriterium med en eller flere positive indikative biomarkører
Kjernekriterier
  • fluktuerende kognisjon
  • gjentatte typsike synshallusinasjoner
  • REM søvn adferdsforstyrrelse (RBD)
  • parkinsonisme

Mulig DLB (engelsk: Possible DLB)

Kun ett kjernekriterium eller kun en positiv biomarkør.

Indikative biomarkører

  • redusert dopamin transporter opptak i basale ganglier påvist ved CITSPECT/DaTSCAN eller PET.
  • lavt opptak av 123 I- MIBG ved hjertescintigrafi
  • REM-søvn uten atoni påvist ved polysomnografi

Støttende biomarkører

  • relativt bevart mediale temporallapp på MRI eller CT
  • generalisertredusert opptak på SPECT/PET, redusert oksipital aktivitet, og bakre singulum øy-tegn på FDG-PET.
  • uttalt langsom aktivitet baktil på EEG med periodiske fluktuasjoner i pre- alfa/theta bølger.

Støttekriterier

Støttekriteriene inngår ikke i formelle diagnostiske kriterier, men vil ved mistanke om DLB støtte en slik diagnose.

  • overfølsomhet for nevroleptika
  • stillings-instabilitet
  • falltendens
  • synkope 
  • kortvarig bevissthetstap
  • autonom svikt
  • hypersomni
  • vrangforestillinger
  • andre hallusinasjoner
  • apati
  • angst 
  • depresjon
  • hyposmi

DLB er mindre sannsynlig

Dersom annen sykdom kan forklare symptomene eller dersom parkinsonisme er eneste symptom og oppstår først ved alvorlig demens.

Pasienten må oppfylle generelle demenskriterier som i ICD-10. Aktuelle diagnosekoder for DLB fra ICD-10 er F02.8 i psykiatrikapittelet eller G31.8 fra nevrologikapittelet. DSM-V (9) inkluderer nå DLB på lik linje med andre typer demens, og konsensuskriteriene for DLB ble oppdatert i 2017 med større vekt på RBD og biomarkører (1). Kliniske diagnostiske kriterier for sannsynlig DLB fra 2005 har en sensitivitet på om lag 80 % og en spesifisitet på om lag 95 % når man sammenligner med nevropatologisk diagnose (10).

Kognitive fluktuasjoner

Svingninger i kognisjon og nivå av årvåkenhet og oppmerksomhet forekommer hos opptil 60-80 % av DLB-pasientene i tidlig fase (11). Fluktuasjonene kan være subtile, som ved en kortvarig reduksjon i evnen til å utføre en aktivitet i dagliglivet, eller dramatisk med symptomer som ligner på hjerneslag eller epileptisk anfall. Ikke uvanlig er episoder der pasienten virker «fjern» eller mister bevisstheten, er forvirret, oppfører seg på en rar måte eller blir svært somnolent. Disse episodene kan vare fra minutter til dager, med perioder med tilnærmet normal funksjon i mellom og kan være vanskelig å skille fra et delir som skyldes somatisk lidelse som infeksjon.

«Clinical Assesement of Fluctuations» og «One Day Fluctuations Assessment Scale» er validert hos pasienter med demens og nyttig i slik vurdering (12).

Mayo fluktuasjonsskala er oversatt til norsk og vurderer fluktuasjoner som klinisk uttalte dersom minst tre av fire spørsmål besvares bekreftende (13).

Synshallusinasjoner

Oppstår ofte spontant i tidlig fase av demenssykdommen hos opp til 80 % av pasientene, som regel før parkinsonistiske symptomer oppstår, og er derfor ikke relatert til medisinering med parkinsonmedikamenter (14). De er vanligvis livlige, varierer fra velformede bilder av mennesker, dyr, ansikter, til mer abstrakte former og mønster. Synshallusinasjoner er ofte underrapportert om man ikke spør spesifikt etter slike symptomer. Pasienter kan ha ulike grader av innsikt i at hallusinasjonene ikke er reelle og reaksjonen hos den enkelte pasient kan variere fra frykt til likegyldighet. Pasientene kan også beskrive visuelle misoppfatninger, der et objekt ser ut til å flytte, bevege seg mot eller bort fra pasienten, eller endre form; Av andre fenomener er det beskrevet: llusjoner, passasje, nærvær og pareidoli.

Parkinsonisme

Definert som ekstrapyramidale symptomer med hviletremor, brady- eller akinesi, rigiditet i ekstremiteter og endret gangmønster. Parkinsonisme finnes hos 70-90 % av DLB pasienter, men kan være fraværende i tidlig stadium av sykdommen. Symptomene ligner på idiopatisk Parkinsons sykdom, men vanligvis er de mer symmetriske, tremor er mindre uttalt og symptomene er litt mildere og kan respondere svakt på dopaminerge midler (l-dopa preparater) (15). Det kreves ikke at alle tre typer av parkinsonistiske symptomer er til stede (bradykinesi, rigiditet, hviletremor). Kjernekriteriet «parkinsonisme» er nå oppfylt om ett symptom på parkinsonisme er observert.

REM-søvn adferdsforstyrrelse (RBD)

Forekommer hos opptil 85 prosent av personer med DLB, og opptrer da ofte tidlig i sykdomsforløpet, gjerne flere år før symptomer på kognitiv svikt eller parkinsonisme oppstår. RBD er en parasomni karakterisert av livlige drømmer med motorisk aktivitet under REM søvn fase i form av vokalisering og/eller kompleks motorisk atferd under REM-søvn, og bevegelsesmønsteret under søvn vil ofte korrelere med drømmeinnhold. Bevegelsene ved RBD er korte i varighet (mindre enn 60 sekunder) og målrettet. De varierer i alvorlighetsgrad fra godartede håndbevegelser til skadelig adferd som slag og spark. Søvnrelaterte skader kan derfor oppstå i forbindelse med fall fra seng eller vold mot sengepartner.  Andre søvn-forstyrrelser som kan sees ved DLB inkluderer søvnløshet, overdreven søvnighet på dagtid, søvnapnø (obstruktiv eller sentral), periodiske beinbevegelser under søvn og restless leggsyndrom (RLS). Disse er ikke diagnostiske for DLB. Et godt verktøy til vurdering av RBD og andre mulige søvn forstyrrelser er Mayo Søvnskjema (16).

Biomarkører

Redusert dopamin transporter (DAT) opptak i basale ganglier påvist ved 123 I-FP-CIT SPECT også kalt DaTSCAN eller ved PET-undersøkelse er den mest etablerte biomarkør ved DLB (17). DaTSCAN eller CIT-SPECT med radiofarmakologisk middel som binder til dopamintransporter gir informasjon om det foreligger tap av dopaminerge nevroner i striatum, og undersøkelsen kan skille mellom AD og DLB, med sensitivitet og spesifisitet henholdsvis 80 % og 92 % (18-20). Undersøkelsen kan ikke skille mellom ulike former for parkinsonisme (18). SPECT eller FDG-PET undersøkelse av hjernen kan vise generelt nedsatt opptak eller såkalt bakre singulum øy-tegn. PET er mer sensitive enn SPECT, men samtidig mer kostbar og vanskeligere tilgjengelig (21).

Hjertescintigrafi

Redusert opptak av meta iod benzylguanidin (MIGB) ved myokard scintigrafi kan skille AD fra DLB med en sensitivitet på 69 % og spesifisitet på 89 %, og enda bedre sensitivitet og spesifisitet (77 % and 94 % tilsvarende) hos pasienter med mild demens med MMSE score over 22 poeng. Tolkning av resultater krever at man tar hensyn til komorbide lidelser og medikasjon (1, 22).

Polysomnografi (PSG)

Metoden kan bekrefte mistanken om RBD ved å påvise REM-søvn uten atoni og er inkludert som en indikativ biomarkør i de oppdaterte diagnostiske kriteriene fra 2017 (1).

Støttekriterier

Disse inngår ikke formelt i diagnostikken, men dersom en person som kommer til kognitiv utredning har flere av symptomene på denne listen så øker mulighetene for at demens med Lewylegemer er en sannsynlig diagnose. Nye symptomer på listen er hypersomni og hyposmi. Nevroleptika hypersensitivitet eller -overfølsomhet kan fortone seg som akselererende kognitiv svikt/funksjonstap, nedsatt bevissthet, delir, agitasjon, nye synshallusinasjoner eller forverrelse av etablerte synshallusinasjoner, ortostatisk hypotensjon, fall, svimmelhet, malignt nevroleptika syndrom, ny oppståtte- eller forverring av parkinsonistiske symptomer, pyramidale symptomer, cerebellare symptomer, myoklonus, hjerneblødning/infarkt, innleggelse i sykehus eller død (23). Frekvensen av nevroleptika hypersensitivitet er sannsynligvis fallende grunnet mindre bruk av denne medikamentgruppen hos personer med DLB. Luktesansen vil ofte være redusert noen år før utvikling av motoriske og kognitive symptomer oppstår (8, 24).

Supplerende undersøkelser

CT eller MR av hodet og hjernen bør tas hos alle pasienter med mistanke om DLB eller andre demensformer, først og fremst for å utelukke andre organiske årsaker til demens som hjernetumor, blødning, infarkt, normaltrykks hydrocephalus eller andre tilstander som er potensielt reversible. Hos pasienter der det foreligger kontraindikasjoner mot MR som pacemaker eller lignende anbefales utredning med CT. Koronale snitt gjennom hippocampus viser vanligvis større grad av atrofi ved AD enn ved DLB, og grad av medial temporal atrofi (MTA) er biomarkør ved AD (25). Volumetriske analyser påviser antydning til mer uttalt kortikal atrofi hos pasienter med DLB sammenlignet med de med Parkinsons sykdom (PD) og demens ved PD (PDD) (26). I noen studier ble det beskrevet mindre volum av putamen og den dorsale mesopontine grå substans ved DLB sammenligning med AD (27).

Høy-Tesla MR (3.0 T) kan være nyttig i diagnostikk av andre parkinsonistiske syndromer som progressiv supranukleær parese (PSP) eller multippel system atrofi (MSA) grunnet noen karakteristiske radiologiske tegn som kolibri tegn med avflatning av pons i PSP, og periputaminal hyperintensitet, som er nesten patognomonisk for MSA.

Ved episodiske bevissthetsforstyrrelser kan EEG være nyttig for å utelukke epileptogen aktivitet. Det er kjent at pasienter med DLB har større forekomst av EEG abnormaliteter, som for eksempel langsommere bakgrunn aktivitet, særlig i temporal områder (28, 29). Dette kan skyldes større kolinerg deficit, og nyere kvantitative EEG metoder er lovende (30, 31).

Blod- og spinalvæskeanalyser

Rutineblodprøver skal tas for å utelukke medisinske tilstander som kan forklare eller påvirke kognitive evner.

  • Celler, protein, elektroforese og antistoffer bør tas ved mistanke om infeksjon (borrelia, lues, HIV), Creutzfeldt-Jacob, MS/andre autoimmune lidelser.
  • Demensmarkører/proteiner (total tau, beta amyloid (1-42) og fosforylert tau) i spinalvæsken kan måles på AHUS. Anbefales ved mistanke om AD eller raskt utviklende demens. Demensmarkørene kan ikke brukes diagnostisk for å bekrefte eller avkrefte en DLB diagnose, men brukes primært for å bekrefte klinisk mistanke om AD, der sensitivitet og spesifisitet i spesialistpraksis ligger rundt 80 % i forhold til patologisk AD diagnose. Normale demensmarkører utelukker ikke DLB.
  • Protein 14-3-3 i CSF måles ved mistanke om Creutzfeldt-Jacob (32).
Tabell 2. Kliniske kjennetegn med differensialdiagnostisk betydning ved demens med Lewylegemer, Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom
   Parkinsons sykdom med demens  Demens med Lewylegemer  Alzheimers sykdom
Hukommelsessvikt  + + +++
Eksekutiv1 svikt ++ ++ +
Parkinsonisme +++ (tidlig) ++ (etter 1 år)  + (sent)
Hallusinasjoner ++ +++ +
Fluktuerende bevissthet ++ +++ +
Depresjon ++  ++  +
Agitasjon/aggresjon ++ ++ ++
Falltendens ++ ++ +

1 Evne til å planlegge, koordinere, regulere, iverksette og gjennomføre sammensatte mentale operasjoner.

Aktuelle differensialdiagnoser

Idiopatisk Parkinsons sykdom

Andre nevrodegenerative sykdommer med parkinsonisme:

  • Multisystematrofi (MSA)
  • Progressiv supranukleær parese (PSP)
  • Kortikobasal degenerasjon (CBD)
  • Frontotemporal demens
  • AD (noen pasienter med AD kan presentere mild uttalt parkinsonistiske symptomer)
  • Sekundær parkinsonisme (tumor, jatrogen og medisin utløst: nevroleptika (obs. metoklopramid), valproat, litium, metoclopramide, SSRI, toksisk: mangan, CO), vaskulær parkinsonisme («lower body parkinsonism»)
  • Vaskulær demens
  • Capgras syndrom
  • Charles Bonnet syndrom
  • Wilsons sykdom
  • Normaltrykkshydrocefalus

Nevropsykologisk testing

Ingen spesifikk nevropsykologisk test kan skille mellom AD og DLB, men på gruppenivå og spesielt i tidlig fase av sykdommen er DLB assosiert med større visuospatiale -, oppmerksomhets- og eksekutive vansker, og mindre hukommelsesvansker og benevningsvansker enn det man finner ved AD (33-35). Hos personer med DLB vil man kunne finne større utslag på tester for prosesserings hastighet og delt oppmerksomhet som Stroop, Trail maiking A og B, ordflyt (COWAT), kopi av femkanter fra MMSE og reaksjons tid. MMSE-NR3 og Klokketest-NR3 bør tas som et minimum for å gi en orienterende oversikt over kognitiv svikt. Utfall på Klokketest og de to femkantene fra MMSE kan tyde på visuospatiale eller eksekutive vansker, og utsatt hukommelse for tre ord tyder på vansker med verbal hukommelse.  Det er ikke utviklet et eget testbatteri for bruk ved utredning av DLB, men det er gitt anbefalinger om aktuelle tester (36). En egen sammensatt risikoscore for DLB er publisert (37).

Montreal Cognitive Assessment (MoCA) kan være et godt alternativ, da den har flere tester på eksekutiv kognitiv funksjon og delt oppmerksomhet, og har vist seg å kunne diskriminere bedre mellom personer med kognitiv svikt og normale kontroller enn MMSE (38, 39). MoCA er like god som MMSE til å måle kognitive endringer over tid ved DLB.  Etterligning av fingergester (f.eks. fredstegn eller meningsløse tegn) er vanskeligere for personer med DLB sammenlignet med AD og VaD (40).

Ved ung alder og/eller usikker diagnose bør pasienten henvises til en nevropsykologisk utredning. Antall tester vil avhenge av hvor stor kapasitet pasienten har, men eksempler på tester kan være: ROCFT, WAIS-IV, WMS-III, D-KEFS, CVLT-II, MVPT-II og Benton Gestalt Test. For mer spesifikk info om nevropsykologiske tester, se for eksempel; Reilly, Rodriguez, Lamy & Neils-Strunjas , 2010 (41); Cagning et al 2015 (42), Mezler-Braddely, 2007 (34), Oda, Yamamoto & Maeda, 2009 (43) Murayama et al, 2007 (44) eller Crowell, Luis & Mullan, 2007 (45). 

Nevropsykiatrisk utredning

I all utredning av demens er det viktig å utelukke at kognitiv svikt forårsakes av depresjon eller angst. Depresjon kan utredes med Cornell depresjonsskala ved demens (PDF). Skalaen har vist seg å være valid for å identifisere depresjon hos pasienter med demens ved Alzheimers sykdom og ved Parkinsons sykdom som har mange likhetstrekk med DLB (46). Ved mild grad av demens kan også vanlige depresjonsskalaer som MADRS, GDS og HADS brukes.

Pasienter med DLB vil generelt skåre høyre på Nevropsykiatrisk Inventorium (NPI) (PDF) på hallusinasjoner, apati og søvnforstyrrelser enn personer med AD.

Auditive hallusinasjoner ved DLB opptrer vanligvis tidsmessig etter visuelle hallusinasjoner. Illusjoner (mistolkning av virkelige syns-stimuli) er mer hyppig ved DLB enn ved AD. Vrangforestillinger skilte seg i både kvalitet og kvantitet ved DLB. Misidentifikasjon (Capgras syndrom) er hyppigere ved DLB, mens paranoide vrangforestillinger ikke skilte mellom AD og DLB. Hallusinasjoner og vrangforestillinger er vanligere ved DLB enn ved AD, og har ulik kvalitet og progresjon, og kan være med å skille AD fra DLB klinisk (47).

Ikke-farmakologisk behandling

Generelt anbefales identifikasjon av symptomer som krever tidlig intervensjon sammen med personen som lever med demens og den nærmeste pårørende, informasjon til pasient og pårørende, støtte til pårørende og tverrfaglighet i behandlingen.

Det finnes dessverre lite evidensbasert kunnskap om ikke-farmakologisk behandling ved DLB, spesielt gjelder dette miljøbehandling. Fokus må her være på identifikasjon, mestring og forbedring av pasientens respons på egen helsetilstand og egne omgivelser. Viktige ingredienser vil være:

  • Opplæring av pasient, pårørende og annet helsepersonell om DLB og ulike tilnærminger til symptomer og adferd.
  • Utvikle personsentrert, holistisk omsorg, som tar i bruk tilgjengelig evidensbasert kunnskap, og som øker pasientmedvirkning i pleie- og tiltaksplaner (48).

Spesifikke ikke-farmakologiske intervensjoner ved ulike symptomer:

Kognitiv svikt og demens

  • Kognitiv trening
  • Informasjon og opplæring av pasient og pårørende
  • Tilpasset mental og fysisk aktivitet (obs overstimulering, understimulering, miljøfaktorer)
  • Tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger vil kunne avverge endel dilemma, for eksempel
    • Økonomiske og juridiske spørsmål
    • Medikamentelle beslutninger
    • Forskningsdeltakelse
    • Beskyttelse av pasientens og andres helse og velferd

Ortostatisk hypotensjon og falltendens (48-52)

  • Hevet hode-ende før en står opp
  • Reise seg gradvis
  • Unngå raskt stillingsskifte
  • Økt væskeinntak generelt samt drikke vann før en står opp
  • Unngå alkohol
  • Hyppigere, regelmessige, mindre måltider
  • Økt saltinnhold i kosten, eventuelt salttabletter
  • Unngå varme bad og høye temperaturer
  • Kompresjonsstrømper
  • Kryssede bein med tett kontraksjon i hofta som reduserer venøs kapasitet og øker total perifer motstand
  • Fysisk aktivitet
  • Bruke hjelpemidler som ganghjelpemidler, tilkallingsalarm, sengealarm
  • Fallforebyggende tiltak som en del av dagliglivet
  • Plassering av pasientrom nær vaktrom hos innlagte pasienter
  • Vurdere 1:1-kontakt etter behov

Søvnforstyrrelser (49, 50)

  • Lær pasienten god søvnhygiene
  • Lysbehandling om morgenen
  • Motiver til/sørg for økt aktivitet på dagtid
  • Småhviler gjennom dagen
  • Sengealarm

Svelgvansker (Dysfagi) (49, 53)

  • Oppreist sittestilling ved inntak av mat og drikke
  • Små biter/slurker, holde pusten før en svelger, svelge to ganger etter hver bit/slurk
  • Bruk matvarer som er lette å svelge. Unngå visse matvarer, som rå grønnsaker, nøtter (53)
  • Tyktflytende væsker, eventuelt bruk tykningsmiddel
  • Støtte pasientens hode/nakke
  • Sjekke pasientens munn og kinn for matrester etter måltid. Munnstell.

Nevropsykiatriske tilleggssymptomer

Nevropsykiatriske symptomer er en nøkkelfaktor når det gjelder livskvalitet for pasient og omsorgsgiver. Pårørende og pleiere i institusjoner har en nøkkelrolle i å forebygge utvikling av og redusere denne typen symptomer og relatert adferd. Institusjonalisering kan ved tidlig identifikasjon og adekvat behandling forebygges hos noen pasienter (49).

Ikke-farmakologisk behandling er førstevalg hos denne pasientgruppen som ved andre former for demens (54).

Hallusinasjoner/illusjoner/nærvær/psykose (50)

  • Utelukke andre utløsende tilstander, som infeksjon, dehydrering og søvnforstyrrelse
  • Redusere angst, stress og tretthet
  • Forbedre nattesøvn
  • Korrigere synsforstyrrelser
  • Rikelig dagslys. God belysning. Forhindre mørke kroker i rommet
  • Mestringsstrategier
  • Innleggelse i institusjon kan bedre symptomene.

Ikke-medikamentelle tiltak mot psykose ved Parkinsons sykdom (55) (Anbefales også forsøkt ved DLB og plagsomme synshallusinasjoner.))  

  • Psykoedukasjon (56)
  • Pasient og pårørende undervises i hvilke psykotiske symptomer det er vanlig å oppleve, grunnlaget for disse og alternative behandlingsstrategier.

Øke grad av aktivering

  • Bedret belysning
  • Nattlys
  • Radio eller TV
  • Omsorgsgiver er til stede sammen med pasienten
  • Innleggelse i institusjon

Visuelle teknikker

  • Fokusere blikket i annen retning
  • Fokusere blikket på et annet objekt
  • Fokusere mer nøyaktig på objektet
  • Forsøke å nærme seg eller berøre hallusinasjonene

Kognitive teknikker

  • Pasienten overbeviser seg selv om at fenomenet er uvirkelig
  • Pasienten venter at hallusinasjonene skal forsvinne

Interaktive teknikker

  • Pasienten samtaler med ektefelle eller omsorgsgiver for å få bekreftet at fenomenet er uvirkelig.

Depresjon

  • ECT og transkranial magnetisk stimulering har vist å kunne ha effekt på DLB med behandlingsresistent depresjon (54, 57).
  • Intervensjon basert på personsentrert omsorg har effekt hos personer med Alzheimers sykdom (AD) med depresjon, og derfor sannsynligvis også ved DLB, men ingen studier er utført (54).
  • VIPS-praksismodell kan ha god effekt på pasienter med symptomer på depresjon (58), dette gjelder generelt ved demens.
  • Lysbehandling om morgenen kan ha effekt (50).
  • Miljøterapi:
    • Omfatter å være omgitt av personer som viser omsorg, yter assistanse etter behov, gir pasienten anledning til å ta sine egne avgjørelser, og gir mulighet til å være alene eller sammen med andre.
    • Engasjement og en eksperimentell, aktiv og kreativ holdning hos personalet
    • Det å delta må være viktigere enn å prestere.
    • Betegner et miljø som i seg selv virker fremmende på pasientens helse og funksjonsdyktighet
    • Hovedfaktorene i et terapeutisk miljø er trygghet, trivsel og trening i det aktuelle miljøet pasienten befinner seg i.
    • Høyt nivå av støtte, praktisk orientering, orden og forutsigbarhet
    • I alle gode mellommenneskelige relasjoner finnes muligheter til å skape erfaringer som gir grunnlag for økt selvfølelse og sosial mestring hos pasienten.
    • Med økte sosiale ferdigheter følger større trygghet og mer positiv selvoppfatning.
  • Spesifikke miljøterapeutiske tiltak:
    • Sett av nok tid
    • Tilstedeværelse, nærvær
    • Oppmerksom, hvordan har pasienten det nå?
    • Lytte til hva pasienten sier
    • Øyenkontakt, våkenhet, viktig ved formidling av informasjon
    • Fysisk berøring
    • Trygge pasienten med utsagn som «jeg liker å være sammen med deg»
    • Psykoedukasjon
    • God ernæring, appetittvekkende mat og et godt sosialt felleskap
    • Fysisk aktivitet og gode naturopplevelser
    • Gi håp og mening med tilværelsen
    • Samtaler om minner fra et langt liv
    • Finne en flik av en framtidsdrøm sammen med pasienten
    • Sang og musikk, bli lest for, maling, strikking
    • Kontakt med dyr

Agitasjon

  • Personsentrert omsorg og Dementia Care Mapping (DCM) bidrar til å redusere nevropsykiatriske symptomer som uro, agitasjon og vrangforestillinger hos personer med demens i heldøgns omsorgsinstitusjoner i en større cluster randomisert studie (59).
  • Miljøterapeutisk program med kombinasjon av undervisning, refleksjon, veiledning, praksis for omsorgsgiver rundt APSD har vist signifikant reduksjon i totalskår på ABID og CMAI når det gjelder fysisk og verbal agitasjon (60) i en liten japansk pilotstudie.
  • Det var færre fall i avdelinger som brukte DCM (59).
  • Dyreterapi, aromaterapi og musikkterapi ser ikke ut til å være systematisk undersøkt ved DLB.

Pårørendes situasjon (61)

Pårørende til personer med DLB står overfor unike utfordringer sammenlignet med andre demensformer, som utgjøres av bl.a. motorisk svikt inkludert økt fallfare, ADL-svikt, APSD tidligere i forløpet og diagnostiske vansker. Omsorgsbyrden inneholder

  • rollebelastning
  • personlig belastning
  • bekymring om utvikling

Det er viktig at omsorgsgiver får adekvat hjelp og nødvendige tjenester.

Fysioterapi

Generelt

Fysioterapi er lite spesifikt undersøkt for pasienter med DLB, men det finnes en del studier som omhandler fysioterapi ved parkinsonistiske symptomer generelt og ved demens.

Svelg

Fysioterapeutens rolle ved behandling og veiledning til å opprettholde god svelgfunksjon er å informere samt å instruere pasienten i svelgteknikker (62).

Balanse

Balanse- og treningsprogram med fokus på balanse samt muskelstyrke kan ha effekt for å bedre balansen. Trening på tredemølle viser god effekt på balansen samt reduserer frykt for fall. Enkle øvelser fra «Thai Chi» kan bedre balansen, som igjen kan forbedre gangmønster, livskvalitet og ADL (63-65).

Fall

Bedre balanse reduserer fallrisiko og fallrate, samt frykt for fall (63-65). Trening med fokus på gangteknikk samt kondisjon kan redusere antall fall for pasienter uten alvorlig kognitiv svikt (64).

Kondisjon- og styrketrening

Generell kondisjon- og styrketrening kan redusere tremor og muskel rigiditet samt betre balanse og gangmønster, derved redusere antall fall (64, 65).

Mobilitet

Trening på tredemølle har vist å kunne bedre mobilitet (64). For behandling av redusert bevegelse over spesifikke ledd, oppfordres det til generelle fysioterapeutiske mobiliseringsteknikker.

Gangmønster

  • Fysioterapibehandling med fokus på aerob trening, fleksibilitet, kroppsfølelse, balanse og styrketrening kan bedre balanse samt gangmønster (64).
  • Tredemølle- og gangtrening på tredemølle viser økt steglengde (64).

Effekt

Mest virkning av behandling vil en oppnå dersom pasienten ikke har uttalt kognitiv svikt eller alvorlig grad av demens. For pasienter med kognitiv svikt eller demens, kan en ved optimal medikamentell behandling, øke effekten av trening for balanse, fallrisiko og gangforstyrrelse (64).

Pasienter oppfordres til å bli henvist til fysioterapeut så tidlig som mulig for å få veiledning i fysisk aktivitet og trening (65, 66).

Behandlingsfrekvens og tidsbruk

Det er manglende dokumentasjon når det gjelder grad av belastning, frekvens og tidsbruk for optimal effekt av trening for personer med DLB. Generelt anbefales 30 minutter fysisk aktivitet 5 ganger i uka (63, 66).

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling ved DLB er symptomatisk og målsetningen er bedring eller stabilisering av kognisjon, nevropsykiatriske symptomer med tilhørende adferd som hallusinasjoner, depresjon og søvnvansker, og bedring av funksjon i dagliglivet. Vi anbefaler å lage en liste sammen med pasient og pårørende over hvilke symptomer man vil prioritere for behandling, og starte opp behandling med acetylkolin esterasehemmer (KEH) i første omgang. Vi anbefaler å være tilbakeholden med bruk av antipsykotisk medisin, og heller forsøke ut optimal ikke-farmakologisk behandling og KEH før man ev. førsøker antipsykotiske legemidler. Man risikerer gjennom medikamentell behandling å forverre et symptom som psykose gjennom bivirkninger av L-DOPA samtidig som man bedrer et annet symptom som parkinsonisme ved behandlingen og omvendt ved behandling med antipsykotisk legemiddel. I tillegg må man vurdere om det er indisert og ønskelig med medikamentell behandling for søvnvansker som RBD og autonom svikt.

Kolinesterase hemmere (KEH)

I en ny metaanalyse (67, 68) har man inkludert 17 randomiserte og kontrollerte studier som inkluderer personer diagnostisert med både PDD og DLB. Studien konkluderer med at Donepezil og Rivastigmin forbedrer kognitiv funksjon i sammenligning med placebo. Kolinesterasehemmere har også positiv effekt på atferdsforstyrreler, særlig Rivastigmin og i litt mindre grad Donepezil. Tidligere studier har pekt på at KEH kan virke positivt også på fluktuasjoner og psykotiske symptomer og har best effekt på kognisjon hos pasienter med synshallusinasjoner. Demens med Lewylegemer er formelt ikke en diagnose med refusjon etter paragraf 2 på blå resept i Norge, men Legemiddelverket har nå åpnet opp for at man kan søke individuell refusjon for Donepezil for personer med DLB (opplyst fra Helfo). I klinisk praksis vil det i enkelte tilfeller være vanskelig å skille mellom DLB og PDD. Mange av pasientene vil i tillegg fylle diagnostiske kriterier for AD, og nevropatologiske studier viser at de aller fleste personer med DLB også har til dels betydelige Alzheimer-forandringer i hjernen, og både AD og PDD er diagnoser som gir refusjon etter paragraf 2 på blå resept for KEH i Norge i dag.

Memantin

I samme metaanalyse (67) konkluderes det med at Memantin signifikant bedrer klinisk globalt inntrykk og er sikkert å bruke i disse pasientgruppene. Enkeltstudier har vist effekt reaksjonstid og hukommelse (69), søvn (70), livskvalitet (71) og overlevelse (72). Demens med Lewylegemer er formelt ikke en diagnose der det gis refusjon etter paragraf 2 på blå resept for Memantin.

Kolinesterasehemmer + Memantin

Ved demens som skyldes Alzheimers sykdom finnes data som både indikerer bedre effekt ved kombinasjonsbehandling og data som indikerer at tilleggsbehandling med Memantin ikke gir tilleggseffekt (73), men så langt vi kjenner til finnes ikke tilsvarende studier ved DLB.

Antipsykotisk medikasjon

Det er rapportert høy forekomst av nevroleptika hypersensitivitet hos personer med DLB som behandles med slike legemidler, og en del av disse har til dels alvorlige reaksjoner, se tidligere under tilleggskriterier. Personer med demens har utover dette generelt økt hyppighet av alvorlige bivirkninger som hjerneslag og pneumoni og redusert overlevelse ved behandling med slike legemidler, og pårørende skal derfor involveres i beslutningen dersom man velger denne type behandling. Det foreligger best evidens for behandling med Klozapin ved Parkinsons sykdom og psykose eller parkinsonisme og demens med psykose, men Klozapin er ikke godt undersøkt ved DLB. Vi har tidligere skrevet en oversiktsartikkel på norsk som omhandler psykose og behandling ved Parkinsons sykdom (56). I tillegg finnes til dels motstridende evidens for bruk av Kvetiapin og Olanzapin. Pimavanserin virker lovende som behandling av psykose ved Parkinsons sykdom (74, 75).

Antidepressiva, midler mot angst, L-DOPA/ Parkinsonmidler, Søvnmidler, Sentralstimulerende midler og midler mot ortostatisk hypotensjon

Det foreligger generelt få eller til dels ingen kontrollerte og randomiserte studier av disse legemidlene hos personer diagnostisert med DLB, og det foreligger heller ikke gode retningslinjer basert på klinisk erfaring. Depresjon er hyppig forekommende hos personer med DLB, på generelt grunnlag anbefales bruk av SSRI preparater samt at man unngår bruk av tricykliske eller eldre antidepressiva på grunn av antikolinerge bivirkninger. Oxazepam kan forsøkes ved akutte kriser, men anbefales ikke til langtids bruk. Parkinsonistiske symptomer kan behandles med Levodopa, 12,5/50 mg tre ganger daglig og titreres forsiktig oppover til effekt uten plagsomme bivirkninger eller opp til 600 mg l-dopa/d. Ved manglende effekt på 600 mg/d er det uhensiktsmessig å øke dosen videre og l-dopa kan gradvis reduseres til seponering.

Antikolinerge legemidler anbefales ikke brukt mot parkinsonistiske symptomer ved DLB, og dopamin-agonister vil utløse synshallusinasjoner og psykose hos mange personer diagnostisert med DLB og skal derfor brukes med stor forsiktighet.

Ved RBD kan vanlige melatoninpreparater (ikke depot former) (3-15 mg) 2 timer før sengetid eller clonazepam (0,25 - 1,5 mg) gitt ved leggetid brukes. Det finnes kasuistikker med behandling av ortostatisk hypotensjon med fludrokortison 0,1 mg (0,05-0,2 mg 1x daglig) eller midodrine (ikke registeret i Norge).

Økt søvnighet på dagtid er rapportert behandlet med sentralstimulerende midler som modafinil (200-400 mg/d fordelt i 1-2 doser) (76).

Referanser

  1. McKeith IG, Boeve BF, Dickson DW, Halliday G, Taylor J-P, Weintraub D, et al. Diagnosis and management of dementia with Lewy bodies Fourth consensus report of the DLB Consortium. Neurology. 2017:10.1212/WNL. 0000000000004058.
  2. Vann Jones S, O'Brien J. The prevalence and incidence of dementia with Lewy bodies: a systematic review of population and clinical studies. Psychological medicine. 2014;44(04):673-83.
  3. Zaccai J, McCracken C, Brayne C. A systematic review of prevalence and incidence studies of dementia with Lewy bodies. Age and Ageing. 2005;34(6):561-6.
  4. McKeith IG, Dickson DW, Lowe J, Emre M, O'Brien JT, Feldman H, et al. Diagnosis and management of dementia with Lewy bodies: third report of the DLB Consortium. Neurology. 2005;65(12):1863-72.
  5. Aarsland D, Rongve A, Nore SP, Skogseth R, Skulstad S, Ehrt U, et al. Frequency and case identification of dementia with Lewy bodies using the revised consensus criteria. Dement Geriatr Cogn Disord. 2008;26(5):445-52.
  6. Mamiya Y, Nishio Y, Watanabe H, Yokoi K, Uchiyama M, Baba T, et al. The pareidolia test: a simple neuropsychological test measuring visual hallucination-like illusions. PloS one. 2016;11(5):e0154713.
  7. Williams S, Williams J, Combrinck M, Christie S, Smith A, McShane R. Olfactory impairment is more marked in patients with mild dementia with Lewy bodies than those with mild Alzheimer disease. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 2009;80(6):667-70.
  8. Westervelt HJ, Bruce JM, Faust MA. Distinguishing Alzheimer’s disease and dementia with Lewy bodies using cognitive and olfactory measures. Neuropsychology. 2016;30(3):304.
  9. Sachdev PS, Blacker D, Blazer DG, Ganguli M, Jeste DV, Paulsen JS, et al. Classifying neurocognitive disorders: the DSM-5 approach. Nature Reviews Neurology. 2014;10(11):634-42.
  10. Skogseth RE, Hortobágyi T, Soennesyn H, Chwiszczuk L, Rongve A, Ballard C, et al. Accuracy of Clinical Diagnosis of Dementia with Lewy Bodies versus Neuropathology. Journal of Alzheimer's Disease. 2017(Preprint):1-14.
  11. Rongve A, Bronnick K, Ballard C, Aarsland D. Core and suggestive symptoms of dementia with lewy bodies cluster in persons with mild dementia. Dement Geriatr Cogn Disord. 2010;29(4):317-24.
  12. Walker M, Ayre G, Perry E, Wesnes K, McKeith I, Tovee M, et al. Quantification and characterization of fluctuating cognition in dementia with Lewy bodies and Alzheimer's disease. Dementia and geriatric cognitive disorders. 2000;11(6):327-35.
  13. Ferman T, Smith G, Boeve B, Ivnik R, Petersen R, Knopman D, et al. DLB fluctuations specific features that reliably differentiate DLB from AD and normal aging. Neurology. 2004;62(2):181-7.
  14. Cagnin A, Gnoato F, Jelcic N, Favaretto S, Zarantonello G, Ermani M, et al. Clinical and cognitive correlates of visual hallucinations in dementia with Lewy bodies. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 2013;84(5):505-10.
  15. Allan LM, Ballard CG, Burn DJ, Kenny RA. Prevalence and severity of gait disorders in Alzheimer's and non-Alzheimer's dementias. J Am Geriatr Soc. 2005;53(10):1681-7.
  16. Boeve BF, Molano JR, Ferman TJ, Lin SC, Bieniek K, Tippmann-Peikert M, et al. Validation of the Mayo Sleep Questionnaire to screen for REM sleep behavior disorder in a community-based sample. J Clin Sleep Med. 2013;9(5):475-80.
  17. O'Brien JT, Oertel WH, McKeith IG, Grosset DG, Walker Z, Tatsch K, et al. Is ioflupane I123 injection diagnostically effective in patients with movement disorders and dementia? Pooled analysis of four clinical trials. BMJ open. 2014;4(7):e005122.
  18. Cummings JL, Henchcliffe C, Schaier S, Simuni T, Waxman A, Kemp P. The role of dopaminergic imaging in patients with symptoms of dopaminergic system neurodegeneration. Brain. 2011;134(Pt 11):3146-66.
  19. Thomas AJ, Attems J, Colloby SJ, O'Brien JT, McKeith I, Walker R, et al. Autopsy validation of 123I-FP-CIT dopaminergic neuroimaging for the diagnosis of DLB. Neurology. 2017;88(3):276-83.
  20. McCleery J, Morgan S, Bradley K, Noel-Storr A, Ansorge O, Hyde C. Dopamine transporter imaging for the diagnosis of dementia with Lewy bodies. status and date: New, published in. 2015(1).
  21. O’Brien JT, Firbank MJ, Davison C, Barnett N, Bamford C, Donaldson C, et al. 18F-FDG PET and perfusion SPECT in the diagnosis of Alzheimer and Lewy body dementias. Journal of Nuclear Medicine. 2014;55(12):1959-65.
  22. Yoshita M, Arai H, Arai H, Arai T, Asada T, Fujishiro H, et al. Diagnostic accuracy of 123I-meta-iodobenzylguanidine myocardial scintigraphy in dementia with Lewy bodies: a multicenter study. PLoS One. 2015;10(3):e0120540.
  23. Aarsland D, Perry R, Larsen JP, McKeith IG, O'Brien JT, Perry EK, et al. Neuroleptic sensitivity in Parkinson's disease and parkinsonian dementias. The Journal of clinical psychiatry. 2005;66(5):633-7.
  24. Ross GW, Abbott RD, Petrovitch H, Tanner CM, Davis DG, Nelson J, et al. Association of olfactory dysfunction with incidental Lewy bodies. Movement disorders. 2006;21(12):2062-7.
  25. Burton E, Karas G, Paling S, Barber R, Williams E, Ballard C, et al. Patterns of cerebral atrophy in dementia with Lewy bodies using voxel-based morphometry. Neuroimage. 2002;17(2):618-30.
  26. Beyer MK, Larsen JP, Aarsland D. Gray matter atrophy in Parkinson disease with dementia and dementia with Lewy bodies. Neurology. 2007;69(8):747-54.
  27. Kantarci K, Ferman TJ, Boeve BF, Weigand SD, Przybelski S, Vemuri P, et al. Focal atrophy on MRI and neuropathologic classification of dementia with Lewy bodies. Neurology. 2012;79(6):553-60.
  28. Barber P, Varma A, Lloyd J, Haworth B, Haworth J, Neary D. The electroencephalogram in dementia with Lewy bodies. Acta neurologica scandinavica. 2000;101(1):53-6.
  29. Briel R, McKeith I, Barker W, Hewitt Y, Perry R, Ince P, et al. EEG findings in dementia with Lewy bodies and Alzheimer’s disease. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 1999;66(3):401-3.
  30. Lee H, Brekelmans GJ, Roks G. The EEG as a diagnostic tool in distinguishing between dementia with Lewy bodies and Alzheimer’s disease. Clinical Neurophysiology. 2014.
  31. Cromarty RA, Elder GJ, Graziadio S, Baker M, Bonanni L, Onofrj M, et al. Neurophysiological biomarkers for Lewy body dementias. Clinical Neurophysiology. 2016;127(1):349-59.
  32. Deisenhammer F, Egg R, Giovannoni G, Hemmer B, Petzold A, Sellebjerg F, et al. EFNS guidelines on disease‐specific CSF investigations. European Journal of Neurology. 2009;16(6):760-e163.
  33. Oda H, Yamamoto Y, Maeda K. Neuropsychological profile of dementia with Lewy bodies. Psychogeriatrics. 2009;9(2):85-90.
  34. Metzler-Baddeley C. A review of cognitive impairments in dementia with Lewy bodies relative to Alzheimer's disease and Parkinson's disease with dementia. Cortex. 2007;43(5):583-600.
  35. Weisman D, McKeith I. Dementia with Lewy bodies. Seminars in neurology. 2007;27(1):42-7.
  36. Walker Z, Possin KL, Boeve BF, Aarsland D. Lewy body dementias. The Lancet. 2015;386(10004):1683-97.
  37. Galvin JE. Improving the clinical detection of Lewy body dementia with the Lewy body composite risk score. Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring. 2015;1(3):316-24.
  38. Hoops S, Nazem S, Siderowf A, Duda J, Xie S, Stern M, et al. Validity of the MoCA and MMSE in the detection of MCI and dementia in Parkinson disease. Neurology. 2009;73(21):1738-45.
  39. Wang CS, Pai MC, Chen PL, Hou NT, Chien PF, Huang YC. Montreal Cognitive Assessment and Mini-Mental State Examination performance in patients with mild-to-moderate dementia with Lewy bodies, Alzheimer's disease, and normal participants in Taiwan. Int Psychogeriatr. 2013;25(11):1839-48
  40. Nagahama Y, Okina T, Suzuki N. Impaired imitation of gestures in mild dementia: comparison of dementia with Lewy bodies, Alzheimer's disease and vascular dementia. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2015;86(11):1248-52.
  41. Reilly J, Rodriguez AD, Lamy M, Neils-Strunjas J. Cognition, language, and clinical pathological features of non-Alzheimer's dementias: an overview. J Commun Disord. 2010;43(5):438-52.
  42. Cagnin A, Bussè C, Jelcic N, Gnoato F, Mitolo M, Caffarra P. High specificity of MMSE pentagon scoring for diagnosis of prodromal dementia with Lewy bodies. Parkinsonism & related disorders. 2015;21(3):303-5.
  43. Oda H, Yamamoto Y, Maeda K. The neuropsychological profile in dementia with Lewy bodies and Alzheimer's disease. Int J Geriatr Psychiatry. 2009;24(2):125-31.
  44. Murayama N, Iseki E, Yamamoto R, Kimura M, Eto K, Arai H. Utility of the Bender Gestalt Test for differentiation of dementia with Lewy bodies from Alzheimer's disease in patients showing mild to moderate dementia. Dement Geriatr Cogn Disord. 2007;23(4):258-63.
  45. Crowell TA, Luis CA, Cox DE, Mullan M. Neuropsychological comparison of Alzheimer’s disease and dementia with Lewy bodies. Dementia and geriatric cognitive disorders. 2007;23(2):120-5.
  46. Williams JR, Marsh L. Validity of the Cornell Scale for Depression in Dementia in Parkinson's Disease with and without Cognitive Impairment. Movement Disorders. 2009;24(3):433-7.
  47. Suárez-González A, Serrano-Pozo A, Arroyo-Anlló EM, Franco-Macías E, Polo J, García-Solís D, et al. Utility of neuropsychiatric tools in the differential diagnosis of dementia with Lewy bodies and Alzheimer's disease: quantitative and qualitative findings. International Psychogeriatrics. 2014;26(03):453-61.
  48. Gealogo G. Dementia with Lewy bodies: a comprehensive review for nurses. J Neurosci Nurs. 2013;45(6):347-59.
  49. Snyder CH, Adler CH. The patient with Parkinson's disease: part I-treating the motor symptoms; part II-treating the nonmotor symptoms. J Am Acad Nurse Pract. 2007;19(4):179-97.
  50. Bassetti CL. Nonmotor disturbances in Parkinson's disease. Neurodegener Dis. 2011;8(3):95-108.
  51. Senard J-M, Brefel-Courbon C, Rascol O, Montastruc J-L. Orthostatic hypotension in patients with Parkinson’s disease. Drugs & aging. 2001;18(7):495-505.
  52. Perez-Lloret S, Rey MV, Pavy-Le Traon A, Rascol O. Orthostatic hypotension in Parkinson's disease. Neurodegenerative Disease Management. 2013;3(4):363-77.
  53. Kyle G. Managing dysphagia in older people with dementia. British journal of community nursing. 2011;16(1):6-10.
  54. Ballard C, Aarsland D, Francis P, Corbett A. Neuropsychiatric symptoms in patients with dementias associated with cortical Lewy bodies: pathophysiology, clinical features, and pharmacological management. Drugs Aging. 2013;30(8):603-11.
  55. Diederich NJ, Pieri V, Goetz CG. Coping strategies for visual hallucinations in Parkinson's disease. Movement Disorders. 2003;18(7):831-2.
  56. Rongve A, Auning E, Ehrt U, Årsland D. Psykose ved Parkinsons sykdom. Tidsskrift for den Norske Laegeforening. 2012;132(2):155.
  57. Fridman EA, Starkstein SE. Treatment of depression in patients with dementia. CNS drugs. 2000;14(3):191-201.
  58. Røsvik J, Kirkevold M, Engedal K, Brooker D, Kirkevold Ø. A model for using the VIPS framework for person‐centred care for persons with dementia in nursing homes: a qualitative evaluative study. International journal of older people nursing. 2011;6(3):227-36.
  59. Chenoweth L, King MT, Jeon Y-H, Brodaty H, Stein-Parbury J, Norman R, et al. Caring for Aged Dementia Care Resident Study (CADRES) of person-centred care, dementia-care mapping, and usual care in dementia: a cluster-randomised trial. The Lancet Neurology. 2009;8(4):317-25.
  60. Sato J, Nakaaki S, Torii K, Oka M, Negi A, Tatsumi H, et al. Behavior management approach for agitated behavior in Japanese patients with dementia: a pilot study. Neuropsychiatr Dis Treat. 2013;9:9-14.
  61. Leggett AN, Zarit S, Taylor A, Galvin JE. Stress and burden among caregivers of patients with Lewy body dementia. Gerontologist. 2011;51(1):76-85.
  62. Puisieux F, D'Andrea C, Baconnier P, Bui-Dinh D, Castaings-Pelet S, Crestani B, et al. Swallowing disorders, pneumonia and respiratory tract infectious disease in the elderly. Rev Mal Respir. 2011;28(8):e76-93.
  63. Frith J, Davison J. Falls. Reviews in Clinical Gerontology. 2013;23(02):101-17.
  64. Axer H, Axer M, Sauer H, Witte OW, Hagemann G. Falls and gait disorders in geriatric neurology. Clin Neurol Neurosurg. 2010;112(4):265-74.
  65. Shaw FE, Kenny RA. Can falls in patients with dementia be prevented? Age and Ageing. 1998;27(1):7-10.
  66. Denkinger MD, Nikolaus T, Denkinger C, Lukas A. Physical activity for the prevention of cognitive decline: current evidence from observational and controlled studies. Z Gerontol Geriatr. 2012;45(1):11-6.
  67. Wang HF, Yu JT, Tang SW, Jiang T, Tan CC, Meng XF, et al. Efficacy and safety of cholinesterase inhibitors and memantine in cognitive impairment in Parkinson's disease, Parkinson's disease dementia, and dementia with Lewy bodies: systematic review with meta-analysis and trial sequential analysis. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2015;86(2):135-43.
  68. Matsunaga S, Kishi T, Yasue I, Iwata N. Cholinesterase Inhibitors for Lewy Body Disorders: A Meta-Analysis. International Journal of Neuropsychopharmacology. 2016;19(2).
  69. Wesnes KA, Aarsland D, Ballard C, Londos E. Memantine improves attention and episodic memory in Parkinson's disease dementia and dementia with Lewy bodies. International journal of geriatric psychiatry. 2015;30(1):46-54.
  70. Larsson V, Aarsland D, Ballard C, Minthon L, Londos E. The effect of memantine on sleep behaviour in dementia with Lewy bodies and Parkinson's disease dementia. International journal of geriatric psychiatry. 2010;25(10):1030-8.
  71. Larsson V, Engedal K, Aarsland D, Wattmo C, Minthon L, Londos E. Quality of life and the effect of memantine in dementia with lewy bodies and Parkinson’s disease dementia. Dementia and geriatric cognitive disorders. 2011;32(4):227-34.
  72. Stubendorff K, Larsson V, Ballard C, Minthon L, Aarsland D, Londos E. Treatment effect of memantine on survival in dementia with Lewy bodies and Parkinson9s disease with dementia: a prospective study. BMJ open. 2014;4(7):e005158.
  73. Howard R, McShane R, Lindesay J, Ritchie C, Baldwin A, Barber R, et al. Donepezil and memantine for moderate-to-severe Alzheimer's disease. New England Journal of Medicine. 2012;366(10):893-903.
  74. Cummings J, Isaacson S, Mills R, Williams H, Chi-Burris K, Dhall R, et al. Antipsychotic efficacy and motor tolerability in a phase III placebo-controlled study of pimavanserin in patients with Parkinson's Disease psychosis (Acp-103-020). Journal of the Neurological Sciences. 2013;333:e119-e20.
  75. Goldman JG, Holden S. Treatment of psychosis and dementia in Parkinson's disease. Curr Treat Options Neurol. 2014;16(3):281.
  76. Aarsland D, Ballard C, Rongve A, Broadstock M, Svenningsson P. Clinical trials of dementia with Lewy bodies and Parkinson's disease dementia. Curr Neurol Neurosci Rep. 2012;12(5):492-501.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Fonna

Godkjent av:Haldis Johanne Økland Lier.

Forfatter(e):
Arvid Rongve, seksjonsoverlege alderspsykiater, Haugesund Sykehus, Klinikk for psykisk helsevern - Ingeborg Tormodsen Nygård, spesialsykepleier, Haugesund Sykehus, Klinikk for psykisk helsevern - Luiza Jadwiga Chwiszczuk, overlege i nevrologi, Haugesund Sykehus, Klinikk for psykisk helsevern - Benedicte Bratland, LIS, Haugesund Sykehus, Klinikk for psykisk helsevern - Monica Haraldseid Breitve, nevropsykolog, Haugesund Sykehus, Klinikk for psykisk helsevern - Sandra Muriel Remeijer, fysioterapeut, Haugesund Sykehus, Klinikk for psykisk helsevern - Tonje Velde, bibliotekar, Høyskolen Stord Haugesund .

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/demens-med-lewylegmer-utredning-og-behandling)