Fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi - dekontaminering og lagring

Utgitt av:
Helse Bergen og Norsk sykepleierforbunds faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Alle som håndterer, dekontaminerer, vedlikeholder eller har oppgaver tilknyttet endoskopisk utstyr innen gastroenterologi

Hensikt og omfang

Hensikten med fagprosedyren er:

  • å forebygge endoskopirelaterte infeksjoner
  • å bidra til å etablere systemer for pasientsikkerhet og internkontroll ved endoskopisk virksomhet
  • å bidra til at helse, miljø og sikkerhet ivaretas ved håndtering av kontaminerte endoskop

Kvalifikasjoner og opplæring

Personell som skal reprosessere fleksible endoskop skal ha grunnleggende opplæring og kompetanse om hvordan sikker dekontaminering og lagring skal gjennomføres, slik at risiko for feil minimaliseres og pasient – og personellsikkerhet ivaretas, se vedlegg 1 (1-6).

Fremgangsmåte

Alle trinn i dekontamineringsprosessen skal utføres fortløpende og umiddelbart etter endoskopiundersøkelsen er gjennomført, se vedlegg 2. Trinnene i dekontamineringsprosessen består av (5, 6):

  1. manuell forvask
  2. manuell lekkasjetesting
  3. manuell rengjøring
  4. skylling
  5. maskinell rengjøring og desinfeksjon
  6. tørking
  7. oppbevaring og transport

Manuell forvask (1, 5-10)

Manuell forvask skal utføres umiddelbart etter undersøkelsen er avsluttet og før endoskopet kobles fra racket på undersøkelsesrommet. Bruk lavtskummende og nøytralt rengjøringsmiddel, med eller uten enzymer, som er kompatibelt med endoskopet. Fortynning av rengjøringsmiddelet og temperaturen på rengjøringsmiddelet gjøres i henhold til leverandørens anbefalinger (1). Manuell forvask hindrer biologiske rester i å størkne på endoskopets overflate, og fjerner i tillegg et stort antall mikroorganismer.

  • Innføringsslangen tørkes av med en fuktig klut.
  • Dersom endoskopet leveres med egen skylleventil, skiftes det til denne før gjennomskylling av kanalene.
  • Sug gjennom alle endoskopets kanaler med minimum 250 ml lavtskummende, nøytralt fortynnet rengjøringsmiddel for å fjerne biologiske rester.
  • Dersom endoskopet har ekstrakanal skal denne skylles med 20 ml rengjøringsmiddel.
  • Skyllingen gjøres ved vekselvis å trykke inn sugeventil og vann-luftventil/skylleventil og begge samtidig. Hver manøver gjøres skiftevis i 10-15 sekunder om gangen, til skyllevannet er synlig rent i sugeslangen (minimum 250 ml).
  • Fjern overflødig vann fra kanalene ved å kun bruke sugeventil.
  • Endoskopet kobles fra endoskopiracket.
  • Dersom endoskopet har vanntett lokk, kobles dette på endoskopets konnektordel for å beskytte mot vann under videre rengjøring.
  • Gjennomfør visuell inspeksjon av endoskopet for å utelukke at skopet ikke har synlige skader eller slitasje (1).
  • Endoskopet transporteres i lukket transportbeholder til vaskerommet hvor videre lekkasjetesting og dekontaminering utføres.
  • Endoskopet holdes fuktig inntil videre rengjøring og desinfeksjon starter.

Manuell lekkasjetesting (1, 5-9, 11-14)

Lekkasjetesting avslører hull eller skade på endoskopets indre eller ytre overflate, og må utføres før den videre manuelle rengjøringen starter. Dette foregår ved at endoskopet blir fullstendig nedsenket i vann. Sjekk manualen for endoskopet og den enkelte lekkasjetester hvordan lekkasjetesten skal utføres.

Manuell lekkasjetesting av fleksible endoskop skal utføres:

  • etter hver gang endoskopet har vært brukt
  • etter enhver hendelse som kan ha skadet endoskopet
  • før nyinnkjøpt endoskop tas i bruk
  • etter reparasjoner
  • før låneskop tas i bruk
  • Rengjøringspersonalet ifører seg beskyttelsesutstyr, se vedlegg 3 (15).  
  • Fyll vasken med vann til ønsket nivå, slik at hele endoskopet er dekket av vann.
  • Tilsett aldri rengjøringsmiddel i vannet før eller i løpet av lekkasjetesten, da rengjøringsmiddelet kan «kamuflere» boblene fra ev. lekkasje fra endoskopet.  
  • Alle ventiler og distalkapper demonteres/fjernes fra endoskopet og legges i vasken, ev. engangstilbehør kastes (16).
  • Manuell lekkasjetester kobles til endoskopet og skrus på eller pumpes opp før endoskopet legges under vann i vasken. Fest lekkasjetesteren til endoskopet mens det ligger i transportbakken eller på benken.
  • Senk hele endoskopet under vann, og utfør lekkasjetesten med fullstendig vinkling av manøverhjulene i alle retninger.
  • Kontroller om det oppstår luftbobler som indikerer lekkasje. Lekkasje kan oppstå hvor som helst på hele endoskopet.
    • Ingen lekkasje indikerer at manuell rengjøring kan gjennomføres, men først må konnektordelen tas opp av vannet. Lekkasjetesteren skrus av, trykket slippes ut og testeren kobles fra. Konnektordelen legges så ned i vannet igjen og manuell rengjøring kan gjennomføres med endoskopet under vann.
    • Ved lekkasje tas hele endoskopet opp av vannet og legges i transportbakken eller på benken før lekkasjetesteren skrus av, trykket slippes ut og testeren kobles fra. Endoskopet legges til side for pakking og forsendelse til reparasjon. Skadebeskrivelse skal følge med og det kontaminerte endoskopet pakkes forsvarlig med merknad om kontamineringsfare for mottaker.

Følg leverandørens instruksjoner om videre håndtering ved lekkasje på endoskopet (1).

Manuell rengjøring (1, 5-8, 10, 17-22)

Manuell rengjøring av endoskop er absolutt nødvendig før desinfeksjon. Manuell rengjøring skal utføres på et dedikert dekontamineringsrom, se vedlegg 4. For å hindre krysskontaminering, skal nytt vann med rengjøringsmiddel tilberedes for hvert endoskop. Mangelfull manuell rengjøring av fleksible endoskop er blitt rapportert som årsak til overføring av infeksjoner (21). Gjenværende biologiske rester medvirker til dannelse av biofilm. Biologiske rester på eller i endoskopet før desinfeksjon medfører at prosessen i vaskedekontaminator (VD) svekkes, og evnen til å drepe og /eller inaktivere mikroorganismer nedsettes.

Rengjøringsmiddelet som brukes i den manuelle rengjøringsprosessen, må være lavtskummende og nøytralt. Det må ha evne til å bryte ned og spalte biologiske rester og det må være kompatibelt med endoskopet. Ved å bruke lavtskummende rengjøringsmiddel vil endoskopet og rengjøringsutstyret være godt synlig gjennom rengjøringsprosessen.

Følg leverandørens instruksjoner angående fortynning og temperatur (1). Vanntemperaturen må ikke overstige 45 ºC da endoskopet er termolabilt, i tillegg til fare for koagulering av proteiner ved for høy temperatur. Riktig vanntemperatur har betydning for effekten ved bruk av enzymatisk rengjøringsmiddel. Vanligste temperaturområde er 20-35 ºC. Sjekk temperaturkrav, dosering og virketid for det enkelte rengjøringsmiddel. Bruk målebeger og termometer.

Manuell rengjøring vil være personavhengig. Systematisk og dokumentert opplæring og trening i dekontamineringsprosessen må derfor gjennomføres rutinemessig for å oppnå pålitelig dekontaminering av fleksible endoskop, se vedlegg 1 (1, 16 § 8). 

  • Fyll vasken med vann tilsatt rengjøringsmiddel i tilpasset dosering.
  • Fjern alle ventiler og løse deler fra endoskopet. Flergangsventiler legges i vasken og engangsventiler kasseres. Flergangsventiler børstes med tilpasset børste og skal følge endoskopet videre gjennom hele dekontamineringsprosessen. Flergangs biopsiventil som er blitt perforert med biopsitang eller annet endoskopisk utstyr skal kasseres.
  • Sikre at det vanntette lokket er godt tilkoblet, dersom endoskopet har dette.
  • Senk endoskopet under vann. Hele endoskopet, fra manøverhodet til den distale enden av innføringsslangen og konnektordelen, skal ligge under vann når børsting utføres. Dette for å hindre at aerosoler dannes og spres.
  • Vask på nytt over innføringsslangen utvendig med en lofri klut, spesielt over linsen i distalenden.
  • Bruk en liten, myk børste for å vaske alle løse deler.
  • Børst åpningen til sugekanalen, luft/vann-kanalen og biopsikanalen. Bruk lofri og mykt rengjøringsutstyr for å forebygge skader på endoskopet.
  • Alle endoskopets kanaler må rengjøres og børstes under hver rengjøringssyklus, selv om kanalene ikke ble brukt under undersøkelsen. Børst kanalene, kanalåpningene og distalenden av innføringsslangen med tilpassede børster. Engangsbørster anbefales sterkt (1). Bruk av flergangsbørster øker faren for rekontaminering, men brukes disse må det kontrolleres at børsten er hel og intakt før bruk. Sikre at alle kanaler er i kontakt med rengjøringsmiddelet. Generelt kan kun biopsikanalen og sugekanalen børstes, men på noen endoskop også vann-luftkanalen. Alle kanaler som kan børstes, skal børstes med egnet kanalrengjøringsbørste. Bruk børste med riktig størrelse tilpasset endoskopets kanaler og åpninger. Børstene skal være i kontakt med hele endoskopets indre overflate. Sjekk manualer og produsentens instruksjoner.
  • Alle kanaler børstes grundig helt igjennom, ev. flere ganger til børsten er synlig ren. Det finne flere typer børster på markedet. Følg bruksanvisning for den enkelte børste nøye. Kanalrengjøringsbørsten renses i rengjøringsvæsken etter hver passasje for å fjerne synlig forurensing, før den føres gjennom kanalen på nytt. Det må byttes børste dersom det er nødvendig.
  • Kanaler som ikke kan børstes, skal spyles igjennom med fortynnet rengjøringsmiddel. Koble på utstyr/slange for gjennomskylling av ekstrakanal. For å oppnå adekvat flow gjennom alle lumen, brukes ulike adaptere og slanger til det enkelte endoskop. Følg fabrikantens instruksjoner.
    Skyll 2-3 x 20 ml med fortynnet rengjøringsmiddel gjennom ekstrakanalen for å fjerne biologiske rester. For rengjøring av duodenoskop, se eget punkt under.
  • La endoskopet være nedsenket i vasken med rengjøringsmiddel så lenge som fabrikanten har spesifisert.

Skylling

  • Skyll endoskopet omhyggelig med rent vann for å fjerne biologiske -og rengjøringsmiddelrester. Dette er viktig for å ha minst mulig kontaminering før neste prosess. Enkelte VD har skylleprogram som kan erstatte dette trinnet.
    OBS! Ekstrakanaler skal alltid skylles nøye med rent vann, uavhengig om VD har skylleprogram eller ikke.
    • Endoskopet legges i kum med rent vann.
    • Rent vann skylles gjennom kanalene
  • Foreta visuell inspeksjon av endoskopet. Visuell inspeksjon skal avdekke sprekker, korrosjon, misfarging og gjenværende biologiske -og rengjøringsmiddelrester på endoskopet. Dette er faktorer som svekker desinfeksjonsprosessen.
    Godt lys er en forutsetning for den visuelle inspeksjonen. Gjenta manuell rengjøring dersom ikke endoskopet er synlig rent (6).
  • La vannet på endoskopet og i kanalene renne godt av over vasken, før det fraktes til VD.
  • Det anbefales å frakte endoskopet i transportbeholder slik at søl unngås.
  • Vannet tappes ut av vasken og denne skylles med rent vann før neste manuelle rengjøringsprosedyre.
  • Vasken rengjøres og desinfiseres alltid på slutten av arbeidsdagen. Bruk fortrinnsvis et desinfeksjonsmiddel som er sporicid (22).
  • Legg aldri flere fleksible endoskop i vasken samtidig. Fleksible endoskop må ikke komme i kontakt med hverandre, det øker risikoen for kryssmitte.

Maskinell rengjøring og desinfeksjon (23, 24)

Følg alltid brukerveiledningen til maskinen nøye.

  • Plasser endoskopet i maskinen og fest til alle tilkoblingspunkter. Påse at slangene ikke kommer i klem.
  • Legg kurven med flergangs løse deler i maskinen, slik at disse følger skopet.
  • Sjekk at maskinen er innstilt på riktig vaskeprogram.
  • Etter endt prosess må maskinen vise godkjent resultat. Påse at alle tilkoblinger fortsatt er på plass. Dersom en av tilkoblingene har løsnet skal syklusen gjennomføres på nytt.
  • Det desinfiserte endoskopet skal beskyttes mot rekontaminering og håndteres med ny-desinfiserte hender.
  • Rutinemessig sjekk av sil, vaskearmer og tilkoblingsslanger må foretas av bruker
  • Foreta daglig desinfeksjon av frontpanelet på VD (ref. E1).

Ved anbud og innkjøp av nye maskiner må en være oppmerksom på følgende momenter:
Maskinen skal ha et system for flowkontroll av alle tilkoblingsslanger, selvdesinfeksjon av VD, sporbarhet og dokumentasjon.

Lekkasjetesting og manuell rengjøring av duodenoskop (1, 7, 8, 16, 17)

Duodenoskopets utforming gjør manuell rengjøring krevende. Ved endoskopisk undersøkelse, med fremstilling av galleveier og bukspyttkjertelgang (ERCP), føres terapeutisk utstyr gjennom endoskopets arbeidskanal og videre inn i et sterilt område i pasientens kropp. Utilstrekkelig manuell rengjøring av endoskopet og dets kanaler medfører stor risiko for kryss-smitte fra pasient til pasient.

Duodenoskop kan ha løs eller fast tupp. Ved fast tupp kreves spesialdesignet børste for rengjøring av distalenden og dets kanaler. Følg rengjøringsmanualen til det enkelte endoskop.

Når det foretas lekkasjetesting av endoskopet under vann, skal sleden heves og senkes under prosedyren for å avdekke om det er tegn til lekkasje.

Manuell forvask, lekkasjetesting og manuell rengjøring av duodenoskop:

  • Utfør først manuell forvask og lekkasjetest som prosedyre for fleksible endoskop.
  • Fjern løse deler før børsting av sleden og endoskopets kanaler.
  • Børst spesielt av sleden i distalenden av innføringsslangen. Visuell inspeksjon av sleden og dets fordypning skal gjøres med sleden i både åpen og lukket posisjon, for å sikre at det ikke er synlige rester av biologisk materiale over eller mellom løftemekanismen .
  • OBS! Bruk korrekt størrelse på sprøyten for gjennomskylling av fortynnet rengjøringsmiddel av kanalen til sleden og kanalrengjøringsbørster etter produsentens instruksjoner.
  • Før duodenoskopet legges i VD skal sleden plasseres og låses i 45 graders vinkel slik at begge sidene av sleden rengjøres og desinfiseres. Produsentens instruksjoner for hvert trinn i dekontamineringsprosessen skal følges nøye, innbefattet tilkobling i VD og tørkeskap. Før hver endoskopisk prosedyre skal det på nytt foretas visuell inspeksjon av sleden og i fordypningen til denne, med sleden i både åpen og lukket posisjon. Dette for å sikre at det ikke finnes synlige rester av biologisk materiale.

Lekkasjetesting og manuell rengjøring av EUS skop (1, 5, 7, 8, 17)

Utforming av EUS-skop (endoskopisk ultralyd) med små kanaler gjør manuell rengjøring krevende.

Manuell rengjøring av EUS skop:

  • Utfør først manuell forvask og lekkasjetest som prosedyre for fleksible endoskop.
  • Fjern løse deler før børsting av endoskopets kanaler. Spesialtilpassede børster kreves.
  • Alt flergangs tilbehør til endoskopet som kan dekontamineres, legges i vasken med rengjøringsoppløsningen mens endoskopet børstes. Vask og børst alle flergangs løse deler med tilpasset børste. Ventiler og annet tilbehør skal følge endoskopet som et sett for å sikre sporbarhet. Trådkurven med tilbehør legges derfor sammen med endoskopet i VD.
  • Endoskopisk tilbehør er sugeventil, luft-/ vannventil, biopsiventil, renseadapter/skylleventil for luft-/vannkanal.
  • Børst spesielt distalenden av innføringsslangen
  • Brukes flergangs tilbehør, skal produsentens instruksjon for bruk og dekontaminering følges (16 §10).

Låne-endoskop og retur av låne-endoskop (6-8)

Alle fleksible låne-endoskop må gjennomgå full manuell rengjøring og desinfeksjon før bruk. Låne-endoskop medfører økt risiko for smitte til pasient på grunn av manglende kontroll over alle prosesser skopet har gjennomgått. Det bør medfølge en erklæring fra utlåner om at endoskopet er klarert for bruk. Det må også være mulighet for sporing av låne-endoskop.

Tilbehør til fleksible endoskop (5-8, 17)

Endoskopisk tilbehør er sugeventil, luft-/ vannventil, biopsiventil, renseadapter/ skylleventil for luft-/vannkanal, løs tupp og vanntett deksel.

Engangstilbehør anbefales der dette er mulig, da utformingen av endoskopisk tilbehør vanskeliggjør dekontamineringsprosessen. Alt engangstilbehør kastes etter bruk (16 § 4 - pkt. g), 25 § 5). Brukes flergangs tilbehør, skal produsentens instruksjon for bruk og dekontaminering følges (16 § 10).

Flergangs biopsiventiler kastes dersom de er perforert med biopsitang, guidewire eller annet endoskopisk utstyr. Alt flergangstilbehør til endoskopet som kan dekontamineres, legges i vasken i rengjøringsoppløsningen mens endoskopet børstes. Vask og børst alle flergangs løse deler med tilpasset børste. Ventiler og annet tilbehør skal følge endoskopet som et sett for å sikre sporbarhet. Trådkurven med tilbehør legges derfor sammen med endoskopet i VD.

Tilleggsutstyr til fleksible endoskop (5, 7-10, 18, 26, 27)

Endoskopisk tilleggsutstyr er alt utstyr som blir brukt i en endoskopisk undersøkelse som ikke defineres som tilbehør. Tilleggsutstyr er definert som kritisk utstyr og skal være sterilt før bruk. Utstyret har ofte trange lumen som er vanskelig å rengjøre. Beste praksis tilsier bruk av engangs tilleggsutstyr der dette er mulig. Engangsutstyr skal ikke gjenbrukes (6, 16 § 4).

Flergangs endoskopisk tilleggsutstyr skal behandles i henhold til produsentens anbefaling. Visuell inspeksjon skal foretas før og etter bruk, og skadet utstyr kastes. Gjenta manuell rengjøring dersom ikke tilleggsutstyret er synlig rent. Flergangsutstyr må demonteres før manuell rengjøring starter. Enkeltkomponenter tørkes av utvendig, rengjøres og børstes under vann.  Alle tilgjengelige hulrom fylles med utblandet rengjøringsmiddel. Skyll deretter med rent vann. Alt utstyr som kan kobles til i VD for instrumenter, skal kobles til for rengjøring og desinfeksjon. Utstyret skal deretter steriliseres.

  • Vannflaske til luft-/vannkanal:

Beste praksis er å bruke steril engangsvannflaske, med engangs koblingssett til endoskopet. Følg leverandørens anbefaling for bruk (1).

Brukes flergangsvannflaske skal denne være steril og fylles med sterilt vann. Flergangsvannflasker må skiftes etter tre timer, f.eks. etter formiddagsøkten, for å hindre opphopning av mikroorganismer og dermed redusere risiko for smitteoverføring.

Flergangsvannflasker med slanger og lokk demonteres, rengjøres og desinfiseres i instrumentvaskemaskin. Inspiser vannflasken for skader og slitasje, og skadet utstyr kastes. Flergangsvannflasker skal steriliseres før gjenbruk.

  • Vannflaske til spyling gjennom endoskopet:

Beste praksis er å bruke engangs vannflaske med engangs koblingssett til endoskopet.
Bruk tilbakeslagsventil som skiftes mellom hvert endoskop.
Bruk kun sterilt vann i vannflaskene. Følg produsentens anbefaling for bruk.

Ved bruk av flergangs vannflaske til spyling gjennom endoskopet skal kun sterilt vann benyttes.
Vannbeholder, kork og slangesett demonteres så langt som mulig og kobles til innsats i instrumentvaskemaskin.
Bruk alltid tilbakeslagsventil mellom endoskopet og slangen fra vannflasken. Ventilen er engangs og skiftes mellom hvert endoskop.
Følg den enkelte produsents anbefaling for bruk og dekontaminering av flergangs vannflasker.

  • Engangs rengjøringsbørster:

Engangs rengjøringsbørster anbefales, og børsten skal byttes mellom hver endoskopisk prosedyre (1).

Brukes flergangs børster må disse rengjøres og desinfiseres etter bruk. Flergangs børster inspiseres etter hver bruk og kastes dersom de er slitt, frynsete, bøyd eller skadet. Slitt bust rengjør dårlig, og skadet børste kan skade endoskopets kanaler.

  • Sugeslange mellom endoskop og sug, skiftes mellom hver pasient.

Ultralydrengjøring av tilleggsutstyr (7, 9, 10, 18, 19)

Rengjøring i ultralydmaskin anbefales for flergangsutstyr som har en utforming som gjør det vanskelig å rengjøre. Ultralydrengjøring gir en effektiv, mekanisk rengjøring av utstyr ved hjelp av høyfrekvente lydbølger i vann. Gassbobler imploderer og rister løs forurensningen fra utstyret, inkludert de mest utilgjengelige delene. Denne evnen til å rengjøre de mest inneklemte steder, hengsler og ledd på en rask og effektiv måte, gjør ultralydmaskinen unik.

Ultralydmaskinen skal være tilpasset endoskopisk tilleggsutstyr. Maskinen testes og prosessen skal være kontrollerbar med hensyn på syklus og sluttresultat. Ultralydmaskiner kan enten ha mulighet for desinfeksjon eller ikke, og med og uten tilkobling for gjennomspyling for hule instrumenter. Noen ultralydmaskiner har program for desinfeksjon av utstyret, som skjer ved hjelp av varme og/eller kjemikalier. Se manualen for den enkelte maskin.  Etter prosessen i ultralydmaskin skal alt utstyr være synlig rent. Dette skal kontrolleres før utstyret steriliseres.

Desinfiserer ikke ultralydmaskinen utstyret, må dette desinfiseres i vaskedekontaminator før sterilisering. Tilleggsutstyret kobles til konnektorer og / eller innsatser slik at rengjøring og desinfeksjon blir tilfredsstillende. Vær spesielt oppmerksom på tilkoblingen av utstyr med hulrom. 

Tørking og lagring av endoskop og tilbehør (6-8, 16, 17, 25, 26, 28-31)

Fleksible endoskop må håndteres med forsiktighet når de tas ut av VD og er rene og varme. Unngå at endoskopet kommer i kontakt med kontaminerte flater. Endoskopet skal håndteres med ny-desinfiserte hender.

  • For å forebygge oppvekst av mikroorganismer skal tørking av fleksible endoskop skje i hver dekontamineringssyklus i VD og ikke bare før lagring. Dersom VD ikke har et fullstendig tørkeprogram skal de utvendig, i tillegg til kanalene innvendig, blåses tørre med medisinsk trykkluft før de henges opp for lagring eller tas i bruk på neste pasient.
  • Fleksible endoskop som er oppbevart mer enn tre timer utenfor tørkeskap, skal dekontamineres før gjenbruk eller før de henges opp for lagring.
  • Det anbefales ikke å skylle endoskopets kanaler med alkohol. Det finnes ikke sikre holdepunkter for at denne prosedyren effektiviserer tørkeprosessen eller forhindrer vekst av vannbårne mikroorganismer. Alkohol har en fikserende egenskap og kan i teorien medføre at både prioner og proteiner etablereres i endoskopets kanaler.
  • Skap med vertikal lagring: Endoskopene lagres med fritthengende distal ende, uten å berøre gulvet i skapet, i vertikal og så rett posisjon som mulig.
  • Skap med horisontal lagring: Påse at tilkoblingsslangene ikke berører tak og vegger i hyllen.
  • Endoskop med fleksibilitets- og innstillingsmekanisme må være innstilt på maksimal fleksibilitet og alle manøverhjul må stå i fristilling under lagring.
  • Endoskopene skal ikke være i kontakt med hverandre. Vanntett deksel og flergangsventiler, inkludert renseadapter for luft-/ vannkanal, skal være frakoblet under lagring. Flergangsventiler skal følge endoskopet som et sett for å unngå kontaminering og muliggjøre fullstendig sporbarhet. Tilbehør skal ikke oppbevares i bunnen av tørke - eller oppbevaringsskapet.
  • Fleksible endoskop skal aldri lagres i transportkofferten.

Oppbevaringsskap uten kontrollert miljø: Dersom VD ikke har tørkeprogram skal endoskopet utvendig, i tillegg til kanalene innvendig, blåses tørre med medisinsk trykkluft før det henges opp for lagring. Dersom lagringstid overskrider tre timer skal endoskopet gjennomgå ny dekontamineringsprosess før bruk.

Oppbevaringsskap med kontrollert miljø og tørkefunksjon reduserer risiko for økt oppvekst av mikroorganismer under lagring. Tilkoblingsslangene i tørkeskapet skal ikke berøre gulvet i skapet, selv når de ikke er i bruk. I tørkeskap må alle endoskopets kanaler være tilkoblet filtrert luft uavhengig av vertikal eller horisontal lagring. Det anbefales likevel at endoskop ikke overskrider syv dagers lagring i tørkeskap, før de gjennomgår ny dekontamineringssyklus (E). Det finnes ikke gode nok studier som tilsier lagringstid utover syv døgn. Tørkefunksjon i et tørkeskap skal være et supplement til tørkeprogram som er utført i VD for fleksible endoskop.

Tre timers tørketid i tørkeskap anses som tilstrekkelig for å redusere potensiell risiko for vekst av mikroorganismer i endoskopets kanaler. Kontaminerte skop som oppbevares i tørkeskap, vil være kontaminerte også etter lagring.

Det skal være fastsatte rutiner for rengjøring av oppbevaringsskap/ tørkeskap med kontrollert miljø. Skapene må være av et desinfiserbart materiale.  Bruk kun leverandørens anbefalinger angående matter i bunnen av tørkeskapet (1). Produsentens brukerveiledning skal alltid følges. Oppbevaringsskap / tørkeskap skal plasseres i et dedikert rom. Skapene skal ikke plasseres i undersøkelsesrom, eller i rom hvor kontaminerte skop dekontamineres.

Vedlikehold av endoskop. Variasjoner angående vedlikehold kan forekomme mellom de enkelte endoskopleverandører (1). Dersom produsenten anbefaler at endoskop og ventiler skal smøres, må ikke smøreprosedyren rekontaminere utstyret. 

Sterilisering og lagring av tilleggsutstyr (7, 8, 25 § 10, 29, 32)

Det anbefales å bruke engangs tilleggsutstyr der dette er mulig. Dersom det benyttes flergangsutstyr som tilleggsutstyr, skal dette steriliseres etter rengjøring og desinfeksjon og i henhold til produsentens instruksjon.

Lagring av tilleggsutstyr

Instrumenter som er sterilt pakket skal oppbevares i lukkete skap, beskyttet mot støv, fuktighet og temperaturvariasjoner.

Transport av fleksible endoskop (8, 14, 29, 32)

Transport av endoskop skal foregå slik at man unngår skade på dette, forhindrer rekontaminering av desinfiserte skop under transport, og unngår smittespredning til omgivelsene ved transport av kontaminerte skop. Transport av endoskopet til lagringsstedet skal skje i container på transporttralle. Endoskopets innføringsslange eller universalledning må ikke kveiles opp til en diameter på mindre enn 20 cm, for å unngå skade på utstyret. Det skal kun være ett endoskop pr. transportskuffe.

Containeren må merkes med rent/urent og være av hensiktsmessig størrelse tilpasset endoskopet.  Det finnes engangs plasttrekk som dekker containeren og samtidig gir tydelig merking med rent/urent. Dette gir sikkerhet for dem som skal rengjøre utstyret og reduserer risiko for at endoskop som ikke ennå er rengjort, blir brukt til ny pasient. Det kreves opplæring og samarbeid til brukerne for at dette skal fungere optimalt.

Containeren må desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel mellom hver pasient. Ved synlig tilsøling, må denne rengjøres før desinfeksjon.

Bilde 1. Eksempel på transporttralle
Transporttralle ren

Transporttralle kontaminert
 

Sporbarhet og dokumentasjon (5-8, 14, 32, 33)

Selv om risiko for overføring av smitte ved endoskopi er liten, må alle endoskopienheter ha system for sporing av utstyr som brukes under hver prosedyre. Det må være mulig å påvise at et endoskop har vært gjennom en hel reprosesseringssyklus forut for hver enkelt pasient, og hvert ledd i reprosesserigssyklusen skal kunne spores. For fullverdig sporing må alle endoskop ha en unik ID-kode eller strekkode og kunne kobles opp mot pasient og personell. Dette gjelder også låneskop.

Sporbarhet i alle ledd innbefatter (5):

  • Dato og tidspunkt for gjennomføring av prosedyren
  • Pasientens navn og fødselsnummer
  • Navn på lege som utfører prosedyren
  • Endoskopmodell og serienummer
  • Tilbehør (tilbehør til endoskop oppfattes som en enhet og skal gjennom hele prosessen følge det enkelte endoskop)
  • VD modell, serienummer, prosess i maskinen
  • Dedikert oppbevaringsskap/ tørkeskap modell, serienummer, prosess under oppbevaring
  • Navn / ID-nummer på vedkommende som ivaretar de enkelte trinn i reprosesserinssyklusen

Data skal loggføres og dokumenteres.

Mikrobiologisk testing av fleksible endoskop og siste skyllevann i VD (20, 23, 34)

  1. Testing av siste skyllevann
    Monitorering av vaske- og desinfeksjonsprosessen i VD kan utføres ved å teste siste skyllevann. Gjennomføring av testing er avhengig av kapasitet og metodikk som det aktuelle mikrobiologiske laboratorium disponerer. Rutinemessig mikrobiologisk kontroll anbefales ikke. Grenseverdier er ofte fastsatt til 10cfu /100ml skyllevann.

    Det er knyttet usikkerhet til tolkningen av denne verdien. Vekst av mikroorganismer i siste skyllevann kan representere forurensing fra vann og miljø, men også bakterier overført fra forrige pasient, og da både patogene og apatogene varianter.

    Prøvetaking må gjøres med aseptisk teknikk. Produsenten av VD skal informere om hvordan det kan tas vannprøve av siste skyllevann, inkludert egnet prøvetakingsutstyr.

  2. Testing av endoskop (E2)
    Ved konkret mistanke om utbrudd som kan skyldes endoskopisk prosedyre, er det relevant å ta målrettet bakteriologiske prøver fra siste skyllevann og fra reprosesserte endoskop. Rutinemessig mikrobiologisk kontroll av endoskop anbefales ikke. Det finnes ikke standardiserte metoder for dette, og negative dyrkningsprøver utelukker ikke andre smittestoff som f.eks. hepatittvirus (12).

Prioner / Creutzfeldt-Jakob sykdom (CJD) – håndtering av endoskop

Etter en endoskopisk prosedyre hos pasient med påvist eller mistenkt CJD, er ikke vanlige dekontamineringsmetoder for endoskop ansett å være tilstrekkelige med hensyn på sikker eliminasjon av prioner. Prioner har høy resistens mot inaktivering med varme og andre fysiske og kjemiske desinfeksjonsmetoder. Det må derfor vurderes kassasjon av endoskopet med tilbehør. For ytterligere rådgiving kan Nasjonalt kompetansetjeneste for dekontaminering kontaktes.

Definisjoner

  • Bakteriesporer: Noen få bakteriearter kan danne sporer. I en spore er arvematerialet innkapslet i et tykt beskyttende skall som gjør bakterien spesielt robust mot ytre påkjenninger, for eksempel inntørking, varme, bestråling og kjemiske desinfeksjonsmidler. Bakterien kan overleve i sporeform i årevis uten å formere seg, for så å spire (germinere) og begynne å formere seg igjen, noe som beskrives som bakteriens vegetative (voksende) form.
  • Biofilm: Mikroorganismer som fester seg til en overflate og / eller til hverandre og danner kolonier. Disse koloniene kan skille ut slim (matriks) som danner et belegg, såkalt biofilm. Mikroorganismene i biofilm er mer motstandsdyktige mot bl.a. desinfeksjonsmidler.
  • Dekontaminere: Fjerne/inaktivere smittestoffer ved rengjøring, desinfeksjon og eventuelt sterilisering.
  • Desinfeksjonsmidler: kjemiske midler som uskadeliggjør de fleste virus og vegetative, patogene og ikke-patogene bakterier. 
  • Endoskopisk tilbehør: alt utstyr som følger endoskopet; distalkappe, biopsiventil, vanntett deksel (hette), renseadapter for luft-/vannkanal, rengjøringsbørster etc.
  • Endoskopisk tilleggsutstyr: alt ekstrautstyr som brukes ved endoskopi til diagnostisering og behandling; biopsitang, klips, injeksjons nål, slynge, etc.
  • ERCP: endoskopisk retrograd cholangio pancreatikografi - endoskopisk undersøkelse med fremstilling av galleveier og bukspyttkjertelgang (pancreasgang).
  • EUS-skop: fleksibelt endoskop med innebygget ultralydhode i distalenden av skopet.
  • Fleksibelt endoskop: et spesialkonstruert instrument til bruk ved iakttakelse av indre organer og kroppsdeler, her brukt innen gastroenterologi.
  • Ikke kritisk utstyr: utstyr som bare kommer i kontakt med hel hud, eller som ikke kommer i direkte kontakt med pasienten.
  • Kritisk utstyr: utstyr som kommer i direkte kontakt med blodbanen eller vev som normalt er sterilt, eller som gjennomstrømmes av væsker som tilføres av sterile områder.
  • Oppbevaringsskap med kontrollert miljø: et lukket kabinett med positivt trykk, tilført sterilfiltrert luft.
  • Rengjøring: fjerning av blod, sekret, andre forurensinger og avfallsrester.
  • Rengjøringsbørste for kanalåpning: kort børste med børstehode til børstning av ventilhus og instrumentkanalåpningene.
  • Reprosessering: rengjøre, desinfisere og eventuelt sterilisere før man igjen kan bruke utstyret.
  • VD: vaskedekontaminator

Referanser

E1. Konsensusgruppe sammensatt av Klinisk spesialsykepleier Wenche Gro Brattebø Fenne, Helse Stavanger HF, Medisinsk gastropoliklinikk. Spesialsykepleier i gastrosykepleie Astrid Berge Reinemo, Helse Fonna HF, Medisinsk poliklinikk og dagbehandling, Stord sjukehus. Spesialsykepleier / MSc i kunnskapsbasert praksis Anne Dalheim, Helse Bergen HF, FoU – adv., Seksjon for pasientsikkerhet.

E2. Konsensusgruppe sammensatt av smittevernoverlege Dorthea Hagen Oma, Seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen., Smittevernrådgiver Anita Wang Børseth, Regionalt kompetansesenter for smittevern, Helse Midt-Norge. Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen, Regionalt kompetansesenter i smittevern i Helse Nord (KORSN). Smittevernsykepleier Tina Bogetvedt, Smittevernsenteret UNN. Klinisk spesialsykepleier Wenche Gro Brattebø Fenne, Helse Stavanger HF, Medisinsk gastropoliklinikk. Spesialsykepleier i gastrosykepleie Astrid Berge Reinemo, Helse Fonna HF, Medisinsk poliklinikk og dagbehandling, Stord sjukehus. Spesialsykepleier / MSc i kunnskapsbasert praksis Anne Dalheim, Helse Bergen HF, FoU – adv., Seksjon for pasientsikkerhet.

  1. Beilenhoff U, Biering H, Blum R, Brljak J, Cimbro M, Dumonceau JM, et al. Prevention of multidrug-resistant infections from contaminated duodenoscopes: Position Statement of the European Society of Gastrointestinal Endoscopy (ESGE) and European Society of Gastroenterology Nurses and Associates (ESGENA). Endoscopy. 2017;49(11):1098-106.
  2. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (LOV-1999-07-02-64).
  3. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjeneste, (2017).
  4. Ledelse og kvalitetsutvikling. Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse - og omsorgssektoren, (2017).
  5. Meyer GW. Endoscope disinfection. UpToDate; 2017.
  6. The Healthcare Infection Control Practices Advisory Commitee (HICPAC). Essential Elements of a Reprocessing Program for Flexible Endoscopes 2017.
  7. Beilenhoff U, Neumann, C.S., Rey J.F., Biering, H., Blum, R., Cimbro, M., Kampf, B., Rogers, M., Schmidt, V. ESGE_ESGENA guideline: Cleaning and disinfection in gastrointestinal endoscopy. Endoscopy 2008;40:939 - 57.
  8. British Society of Gastroenterology Endoscopy Committee. BSG Guidelines for decontamination of equipment for gastrointestinal endoscopy 2017.
  9. Lincolnshire Community Health Services NHS Trust. Infection Prevention Guidelines for Endoscopy 2017.
  10. Department of Health and Social Care. Management and decontamination of flexible endoscopes (HTM 01-06). England: GOV.UK; 2016.
  11. AORN. Guideline Summary: Processing Flexible Endoscopes. Aorn journal. 2016;104(3):237-42.
  12. Petersen BT, Chennat J, Cohen J, Cotton PB, Greenwald DA, Kowalski TE, et al. Multisociety guideline on reprocessing flexible gastrointestinal endoscopes: 2011. Gastrointest Endosc. 2011;73(6):1075-84.
  13. Akyuz N, Keskin M, Akyolcu N, Cavdar I, Ozbas A, Ayoglu T, et al. How and how much do endoscopy professionals protect themselves against infection? Int J Surg. 2014;12(7):720-4.
  14. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) (2013).
  15. Folkehelseinstituttet. Basale smittevernrutiner i helsejenesten. Oslo 2009.
  16. Justis - og beredskapsdepartementet, Helse - og omsorgsdepartementet. Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr. Oslo 2014.
  17. The Society of Gastroenterology Nurses and Associates S. Standards of Infection Prevention in Reprocessing Flexible Gastrointestinal Endoscopes Illinois 2016.
  18. Rey JF. Endoscope Disinfection Milwaukee: World Gastroenterology Organisation; 2011.
  19. Statens Seruminstitut. Nationale  Infektionshygiejniske Retningslinjer for genbehandling af fleksible endoskoper København2012.
  20. Norsk standard. Vaskedekontaminatorer: Krav og prøvinger for vaskedekontaminatorer med kjemisk desinfeksjon for termolabile endoskop. NS-EN ISO 15883-42009.
  21. Helsedirektoratet. Læringsnotat: Mulig smitte med multiresistent Klebsiella etter bronkoskopi. 2013.
  22. Statens legemiddelverk. Bruk av desinfeksjonsmidler Oslo 2017.
  23. Norsk standard. NS-EN 15883-4:2009 Vaskedekontaminatorer Del 4: Krav og prøvinger for vaskedekontaminatorer med kjemisk desinfeksjon for termolabile endoskop (ISO 15883-4:2008). Oslo: Norsk Standard; 2009.
  24. Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie, (2013).
  25. Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Veileder til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr. Oslo 2017.
  26. Lundholm R. Endoskop, rengöring och desinfektion av värmekänsliga endoskop: Sveriges Landsting; 2015.
  27. Norsk Standard. NS-EN ISO 17664:2004. Sterilisering av medisinsk utstyr - Informasjon som skal gis av produsenten om resterilisering av utstyr som kan gjenbrukes,. NS-EN ISO 17664:2004: Standard Norge; 2004. p. 28.
  28. Norsk Standard. NS-EN 16442:2015. Skap med kontrollert miljø for oppbevaring av behandlede termolabilie endoskop. Standard Norge; 2015.
  29. Komanduri S, Abu Dayyeh BK, Bhat YM, Chauhan SS, Gottlieb KT, Hwang JH, et al. Technologies for monitoring the quality of endoscope reprocessing. Gastrointest Endosc. 2014;80(3):369-73.
  30. Banerjee S, Shen B, Nelson DB, Lichtenstein DR, Baron TH, Anderson MA, et al. Infection control during GI endoscopy. Gastrointest Endosc. 2008;67(6):781-90.
  31. Petersen BT, Cohen J, Hambrick RD, 3rd, Buttar N, Greenwald DA, Buscaglia JM, et al. Multisociety guideline on reprocessing flexible GI endoscopes: 2016 update. Gastrointest Endosc. 2017.
  32. Calderwood AH, Chapman FJ, Cohen J, Cohen LB, Collins J, Day LW, et al. Guidelines for safety in the gastrointestinal endoscopy unit. Gastrointest Endosc. 2014;79(3):363-72.
  33. British Society of Gastroenterology (BSG). Potential transmission of multi resistant bacteria and duodenoscopes. 2015.
  34. standard N. Vaskedekontaminatorer. Del 1: Generelle krav, termer, definisjoner og prøvinger (ISO 15883-1:2006). 64 Tests on water quality and water volume 2006.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen og Norsk sykepleierforbunds faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

Godkjent av:Dorthea Oma, smittevernoverlege.

Forfatter(e):
Wenche Gro Brattebø Fenne, klinisk spesialsykepleier - Astrid Berge Reinemo, spesialsykepleier i gastrosykepleie - Anne Dalheim, spesialsykepleier / MSc i kunnskapsbasert praksis.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/fleksible-endoskop-og-endoskopisk-tilleggsutstyr-innen-gastroenterologi-dekontaminering-og-lagring)