Frossen skulder – fysioterapi

Utgitt av:
Martina Hansens Hospital

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Fysioterapeuter og annet helsepersonell i alle deler av helsetjenesten som gir helsehjelp til pasienter med frossen skulder

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter med frossen skulder

Hensikt og omfang

Hensikten med fagprosedyren er å beskrive kunnskapsbasert helsehjelp til personer med frossen skulder. Fagprosedyren er veiledende og klinikeren må alltid vurdere innholdet i forhold til den enkelte pasientens ønsker og behov.

Fremgangsmåte

Beskrivelse av tilstanden

Frossen skulder gir smerter og stivhet i skulderen med begrenset aktiv og passiv bevegelighet. Andre navn på tilstanden er adhesiv kapsulitt, adhesjonskapsulitt, skulderkapsulitt og frozen shoulder.

Forekomst

Forekomsten av frossen skulder i den generelle befolkningen er 1-5 prosent (1, 2). Frossen skulder er en av de vanligste formene for skuldersmerter og 11-16 prosent av pasienter med skuldersmerter får denne diagnosen (3). Tilstanden er mest vanlig hos personer i 50- og 60årene.

Årsak

Hvordan frossen skulder oppstår og utvikler seg er usikkert. Noen har argumentert for at den grunnleggende prosessen er inflammasjon, andre økt dannelse av bindevev og andre igjen inflammasjon som gir økt dannelse av bindevev (2, 4, 5).

Typiske funn ved frossen skulder er fortykket leddkapsel med redusert elastisitet og redusert leddvolum (1, 4). Et annet kjennetegn er at det dannes nye blodårer i synovialmembranen. Dette gjelder særlig i rotatorintervallet, men også i øvre del av kapselen, den bakre delen av kapselen og i folden i den aksillære delen av kapselen. Når smertene avtar og stivheten dominerer blir disse blodårene innkapslet i tykt arrvev (1, 6).

De fleste får frossen skulder uten at man kan peke på en bakenforliggende årsak. Personer med diabetes eller stoffskifteforstyrrelser har økt sjanse for å få tilstanden (7, 8). Forekomsten av frossen skulder hos pasienter med diabetes er 13 prosent og forekomsten av diabetes hos pasienter med frossen skulder er 30 prosent (9). Flere andre mulige risikofaktorer er også beskrevet, som blant annet kirurgiske inngrep, lengre tid med ubevegelig skulderledd (immobilisering), hjerneslag, traume og autoimmune sykdommer (7, 10-12).

Frossen skulder på én side gir 5 til 34 prosent sjanse for å få det på den andre siden, og inntil 14 prosent får tilstanden i begge skuldrene samtidig (12).

Forløp og symptomer

Forløpet til frossen skulder kan deles inn i to faser (4):

  1. Smertefasen:
    Mer enn 90 prosent får smerter før stivhet (13). Smertene og stivheten kommer gradvis i den første fasen, hvor smertene er det mest fremtredende. På det verste har pasienten smerter både i hvile og ved bevegelser. Det er vondt å ligge på skulderen og vanskelig å sove om natten på grunn av smertene. Den aktive og passive bevegeligheten reduseres i alle plan og vanligvis mest for utrotasjon (4).

  2. Stivhetsfasen:
    Etter hvert bedrer smertene seg og tilstanden går over i en fase hvor stivheten er det mest fremtredende. I denne fasen kjenner pasienten mest smerter i ytterstillinger av skulderbevegelser (10). Stivheten og smertene blir gradvis bedre.

Det er store individuelle forskjeller i sykdomsforløpet (14). Tilstanden kan variere fra lette smerter og mindre bevegelsesbegrensninger til svært sterke smerter og store begrensninger i dagliglivet. Både smerten og stivheten kan ha stor innvirkning på livskvaliteten (15). Manglende forståelse og sympati fra helsepersonell, kollegaer, venner og familie for hvordan tilstanden påvirker livskvaliteten kan være en tilleggsbelastning for personer med frossen skulder.

En frossen skulder har stor sannsynlighet for å bli bra og varer vanligvis i minst ett år (14, 16). For noen kan symptomene vare i flere år (17). I enkelte tilfeller blir bevegeligheten i skulderen aldri helt som før. En langtidsoppfølging av pasienter med frossen skulder viste at etter i gjennomsnitt 4,4 år (med et spenn fra 2 til 20 år) hadde 59 prosent normal eller tilnærmet normal skulder og 41 prosent hadde fortsatt symptomer, men for de fleste (94 %) bare i mild grad (18). Bare seks prosent hadde sterke symptomer med smerter og redusert funksjon.

En studie fant at utfallet og forløpet til frossen skulder er likt for pasienter med og uten diabetes (19). Kliniske erfaringer tyder på at det naturlige forløpet og utfallet for pasienter med frossen skulder er ganske likt uavhengig av årsak (10).

Begrenset bevegelighet hos personer med frossen skulder kan forklares med endringene i leddkapselen, men også andre faktorer kan spille inn (12,  20,  21). En studie som sammenlignet aktiv og passiv bevegelighet i våken tilstand med aktiv og passiv bevegelighet under anestesi fant at pasientens passive skulderbevegelighet i våken tilstand ikke nødvendigvis samsvarer med den reelle reduserte bevegeligheten i leddet (20). En forklaring på dette kan være at muskelspenninger på grunn av smerter bidrar til redusert bevegelighet.

Diagnostisering

Frossen skulder er en klinisk diagnose basert på pasientens helsehistorie og den kliniske undersøkelsen, men det finnes ikke en helt klar enighet om kriteriene for diagnosen (4, 22). Tilstanden er sannsynlig dersom (4, 10, 12, 23):

  • Pasienten har smerter på fremsiden og utsiden av skulderen.
  • Aktiv og passiv glenohumeral bevegelighet er tydelig redusert – særlig i utrotasjon.
  • Andre mulige årsaker til smerter og stivhet i skulderen som for eksempel subakromiale smerter (smerter knyttet til rotatormansjetten, bicepssenen og bursa), glenohumeral artrose og artritt er utelukket.

Pasienten kategoriseres enten til smertefasen eller stivhetsfasen. Dersom det er usikkerhet om det er smertene eller stivheten som er verst, kategoriseres pasienten i smertefasen (22).

Ved klinisk undersøkelse har pasienter med frossen skulder ofte mindre smerter ved isometrisk test av kraft sammenlignet med smertene de får ved passiv bevegelighet i ytterstilling (10).  

Diagnostiske merkelapper skal kunne gi en rettesnor for videre behandling og hjelpe fagpersoner å kommunisere om pasientens helsetilstand (12, 24). Diagnose er tradisjonelt ofte begrenset til avvik i kroppsstrukturer (patoanatomi) (25). En slik diagnose kan ikke stå alene som rettesnor for fysioterapibehandling. En fysioterapeutdiagnose bør også inneholde avvik i kroppsfunksjoner, aktivitetsbegrensninger og deltakelsesinnskrenkninger. I tillegg bør hemmende og fremmende miljøfaktorer og personlige faktorer vurderes i den grad de er relevante for pasientens helsetilstand. Personlige faktorer kan inkludere pasientens forståelse av plagene, forventninger til behandlingen og mestringsstrategier.

Bildeundersøkelser er generelt ikke nødvendig for å stille diagnosen frossen skulder, men det kan være aktuelt å ta røntgenbilde for å utelukke andre årsaker til plagene som for eksempel artrose i glenohumeralleddet (26). MR kan være aktuelt ved atypiske funn og/eller forløp, og ved traume som gir mistanke om seneskader.

Den vanligste differensialdiagnosen er subakromiale smerter. Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom frossen skulder og subakromiale smerter ved første konsultasjon. Personer med frossen skulder kan ha tilnærmet normal skulderbevegelighet i den første delen av sykdomsforløpet. I så fall må pasienten følges opp for å avklare diagnosen. Pasienter med subakromiale smerter har vanligvis ikke tydelig redusert passiv bevegelighet som i særlig grad gjelder utrotasjon.

Overordnede behandlingsprinsipper

Det finnes lite forskning av høy kvalitet som kan veilede oss i behandlingen av frossen skulder (10). Behandlingen må tilpasses hver enkelt og pasienten bør involveres aktivt (samvalg) i målsetting, behandlingsplan og andre kliniske beslutningsprosesser (24). Det finnes derfor ikke et standardisert behandlingsopplegg, men følgende er en anbefalt tilnærming:

Smertefasen:

  • Pasientopplæring for å redusere usikkerhet og øke egenmestring: Hva frossen skulder er, sykdomsforløpet, hva pasienten kan gjøre selv og behandlingsalternativer.
  • Smertedempende medisiner som paracetamol og/eller ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs) etter behov. Noen ganger kan det være behov for sterkere smertestillende.
  • Injeksjon av kortikosteroider ved sterke smerter.
  • Aktivitetstilpasning i arbeid og på fritiden. Personer med skulderkrevende arbeid kan ha behov for sykemelding over lengre tid, mens personer med lite skulderbelastende arbeid kan klare å arbeide uten å få økte smerter.
  • Lettere øvelser for bevegelighet, styrke og kontroll med hensyn til smerter. Intensiv tøyning og øvelser uten hensyn til smerter kan gi mer irritasjon i skulderen og et dårligere utfall.

Stivhetsfasen:

  • Individuelt tilpasset pasientopplæring med vekt på egenmestring
  • Øvelser med egentreningsopplegg for bevegelighet, styrke, utholdenhet og kontroll. Gradvis progresjon i treningsopplegget etter hva pasienten tolererer.

Pasientopplæring

Pasientopplæringen er en grunnleggende komponent i pasientbehandlingen og kan deles inn i informasjon og undervisning (27). Det finnes lite forskning om pasientopplæring ved frossen skulder. Kunnskapsgrunnlaget er erfaringsbasert og generell litteratur om pasientopplæring, kommunikasjon og læring knyttet til trening, bevegelser og aktiviteter (24). Overordnet bør kommunikasjon og opplæring bidra til å fremme tillit, trygghet, forståelse og egenmestring hos pasienten (4, 12, 24, 28, 29).

Forslag til pasientopplæringen:

  • Anerkjenn og vis forståelse for pasientens plager.
  • Fortell om hva frossen skulder er, sykdomsforløpet, hva pasienten kan gjøre selv og behandlingsalternativer.
  • Hovedbudskapet er at utfallet vanligvis er godt, men det kan ta tid.
  • Pasienten bør oppmuntres til å opprettholde daglige aktiviteter så mye som mulig med hensyn til smerter. Gi råd om å tilpasse aktiviteter når det er behov for det. Fortell at det ikke er farlig å kjenne noe smerter, men at skulderen ikke bør irriteres for mye. Personer med skulderkrevende arbeid kan ha behov for sykemelding over lengre tid, mens personer med lite skulderbelastende arbeid kan klare å arbeide uten å få økte smerter.
  • Gi råd og anbefalinger om generell fysisk aktivitet og trening.
  • Gi råd om hvilestillinger om natten for eksempel med bruk av pute.
  • Sjekk hva pasienten har forstått av informasjonen og veiledningen. Gjenta og gi utfyllende informasjon dersom det er nødvendig.
  • Pasienten bør få mer enn bare muntlig informasjon (15).
Anbefaling:
Innholdet i pasientopplæringen bør inkludere hva frossen skulder er, sykdomsforløpet, hva pasienten kan gjøre selv og behandlingsalternativer. Hovedbudskapet er at utfallet vanligvis er godt, men det kan ta tid.

Øvelsesbehandling

Studier av for det meste lav kvalitet viser usikker effekt av øvelsesbehandling på smerter og bevegelighet (30). Vi vet heller ikke om én type øvelse er bedre enn en annen. Studier av moderat kvalitet viser at øvelser i kombinasjon med manuell behandling ikke er så effektivt på kort sikt som kortisoninjeksjon i glenohumeralleddet. Det mangler randomiserte kontrollerte studier av høy kvalitet for å dokumentere effekten av øvelser sammenlignet med placebo, ingen behandling og andre aktive behandlinger – slik som effekten av kortisoninjeksjon (30). Vi vet ikke om øvelser er effektivt som tillegg til injeksjon av kortikosteroider eller NSAIDs.

Øvelser og manuell behandling som ikke tar hensyn til smerter kan gi mer irritasjon i skulderen og dårligere utfall sammenlignet med behandling som tar hensyn til smerter (10, 12, 31).

Forslag til øvelsesbehandlingen:

  • I smertefasen kan pasienten gjøre øvelser med vekt på skulderbladet, ryggen og bevegelsesomfang som ikke gir økte smerter.
  • Vedlikehold bevegelighet, styrke, utholdenhet og kontroll så mye som mulig uten å irritere skulderen.
  • Ha en langsom progresjon til det tydelig går i riktig retning og skulderen ikke blir mer irritert.
  • Vurder behovet for generelle øvelser og fysisk aktivitet i tillegg til mer spesifikke skulderøvelser.
Anbefaling:
Klinikeren bør gjennomgå øvelser for bevegelighet, styrke, utholdenhet og kontroll med hensyn til smerter i begge faser av frossen skulder. Vurder behovet for generelle øvelser og fysisk aktivitet i tillegg til mer spesifikke skulderøvelser. Pasientopplæringen bør være en integrert del av øvelsesbehandlingen.

Manuell behandling

Studier av lav kvalitet viser en usikker effekt av manuell behandling brukt alene (30, 32). Vi vet ikke om én type manuell behandling er bedre enn en annen. Vi vet ikke om manuell behandling i kombinasjon med øvelser har bedre effekt enn manuell behandling alene.

Ut fra klinisk erfaring kan manuell behandling være aktuelt for enkelte pasienter dersom funn i den kliniske undersøkelsen gir grunnlag for det, som for eksempel ved stor grad av anspenthet, muskelspenninger og smerter som hindrer bevegelser. Evaluer om pasienten har nytte av den manuelle behandlingen. Den grunnleggende holdningen bør være minst mulig passive tiltak og mest mulig vekt på egenmestring og aktive tiltak.

Anbefaling:
Klinikeren kan vurdere å bruke manuell behandling som tillegg til aktive øvelser i begge faser av frossen skulder, dersom funn i den kliniske undersøkelsen gir grunnlag for det.

Farmakologisk behandling

Det er viktig at pasienten får god smertelindring og nattesøvn. Smertedempende medisiner som paracetamol og/eller NSAIDs kan brukes for å få kontroll på smertene (10). Det finnes imidlertid ingen randomiserte kontrollerte studier som kan bekrefte effekten av NSAIDs for frossen skulder (10). Noen ganger kan det være behov for sterkere smertestillende dersom paracetamol og NSAIDs ikke har god nok effekt og pasienten sover dårlig på grunn av smertene. Samarbeid med lege om smertebehandlingen etter behov.

Anbefaling:
Klinikeren bør vurdere pasientens behov for smertedempende medisiner i begge faser av frossen skulder.

Studier av moderat kvalitet viser at injeksjon av kortikosteroider kan være effektivt for å dempe inflammasjon og redusere smerter i inntil tre til fire måneder, men injeksjonen påvirker ikke varigheten av tilstanden med den reduserte bevegeligheten (33). Forskningsdokumentasjon av moderat kvalitet viser at en ultralydveiledet injeksjon i skulderen ikke har bedre effekt enn en injeksjon i skulderen som ikke er ultralydveiledet eller en injeksjon i setemusklene (34). Kortisoninjeksjon enten subakromialt, glenohumeralt eller i kombinasjon viser lignende resultater på smerter, funksjon og bevegelighet. Kortisoninjeksjon (som har effekt) etterfulgt av oppfølging hos fysioterapeut kan muligens ha noe bedre effekt enn disse tiltakene hver for seg (10).

Én til to kortisoninjeksjoner på 20 mg (triamcinolonacetonid) har like god effekt som en 40 mg dose (33). Gjentatte injeksjoner utover to til tre injeksjoner har ikke dokumentert bedre effekt og øker sjansen for lokale og systemiske uheldige virkninger (10, 35).

Fysioterapeuter som setter kortisoninjeksjon må følge gjeldende retningslinjer med en lege som medisinsk ansvarlig for behandlingen (36).

Forslag til injeksjonsbehandling:

  • Sett injeksjonen blandet med lokalbedøvelse subakromialt eller i glenohumeralleddet.
  • Evaluer effekten av en injeksjon etter tre til fire uker som hovedregel, men tilpass individuelt ved behov.
  • Dersom pasienten har god effekt av injeksjonen kan den gjentas, men ikke gi mer enn totalt tre injeksjoner.
  • Øvelsesbehandling kan være nyttig som tillegg til kortisoninjeksjon.
Anbefaling:
Klinikeren bør vurdere injeksjon av kortikosteroider i glenohumeralleddet eller subakromialt ved sterke smerter i den smertefulle fasen av frossen skulder.

Nålebehandling

Studier av lav kvalitet viser at nålebehandling ikke gir en klinisk betydningsfull effekt for pasienter med skuldersmerter (14).

Anbefaling:
Nålebehandling anbefales ikke for frossen skulder.

Laser

Studier av lav kvalitet viser at laser kan ha effekt på smerte og funksjon sammenlignet med placebo målt over en periode på seks dager (37). En studie av moderat kvalitet viser at laser som tillegg til øvelser i åtte uker kan bedre smerter og funksjon sammenlignet med placebo pluss øvelser (37).                                             

Kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å anbefale laser som behandling for frossen skulder.

Anbefaling:
Laserbehandling anbefales ikke for frossen skulder.

Terapeutisk ultralyd

Studier av svært lav kvalitet viser usikker effekt av terapeutisk ultralyd (37).

Anbefaling:
Terapeutisk ultralyd anbefales ikke for frossen skulder.

Sjokkbølge

Forskningsdokumentasjon av svært lav kvalitet viser ikke sannsynlig effekt av sjokkbølgebehandling for frossen skulder (32).

Anbefaling:
Sjokkbølgebehandling anbefales ikke for frossen skulder.

Dilatasjonsbehandling

Dilatasjonsbehandling er injeksjon av saltvann eventuelt sammen med lokalanestesi og kortikosteroider i glenohumerralleddet for å utvide leddkapselen. Studier viser at dilatasjonsbehandling ikke gir en klinisk betydningsfull effekt for pasienter med frossen skulder (10, 38, 39).

Anbefaling:
Dilatasjonsbehandling anbefales ikke for frossen skulder.

Teip

Vi fant ingen systematiske oversiktsstudier, kliniske oppslagsverk eller eksisterende retningslinjer som vurderer effekten av teip ved frossen skulder.

Kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å komme med en anbefaling.

Henvise videre og kirurgi

Vi har ikke funnet studier som kan konkludere at kirurgisk behandling som artroskopisk kapselløsning og manipulasjon under anestesi er effektiv behandling for frossen skulder (14).

Frossen skulder er i utgangspunktet en tilstand som har stor sannsynlighet for å bli bra, selv om det kan ta tid. Det er derfor vanligvis ikke aktuelt å henvise videre til kirurgisk behandling, dersom pasienten følger det naturlige forløpet og har en progresjon.

Kirurgi kan være aktuelt i svært sjeldne tilfeller hos enkelte pasienter. Dette gjelder dersom pasienten ikke klarer å vente på naturlig sykdomsforløp eller mangler forventet framgang i forløpet. Men vi har ikke funnet god dokumentasjon på når det er best å tilby kirurgi og nytte-kostnad effekten.

For å få best mulig effekt av kirurgisk behandling synes det å være nødvendig med opptrening etter operasjonen (40).

Anbefaling:
Klinikeren kan i sjeldne tilfeller vurdere å henvise pasienten til ortoped i stivhetsfasen av frossen skulder dersom pasienten mangler forventet fremgang.

Utfallsmål og evaluering av endringer

Utfallsmål kan være pasientrapporterte eller klinikerrapporterte. Det anses som god klinisk praksis å bruke relevante utfallsmål med gode måleegenskaper som reliabilitet, validitet og sensitivitet for endringer (responsiveness) for å evaluere utfall og endringer i behandlingsforløpet (24). Utfallsmål bør måle ulike ICF-områder som kroppsfunksjon (for eksempel smerter og bevegelighet) og aktiviteter og deltakelse (for eksempel tilbakevending til arbeid eller idrett) (24, 41).

Eksempler på utfallsmål (24): 

  • Numerisk smerteskala
  • Pasientspesifikk funksjonsskala
  • Disabilities of the Arm, Shoulder and Hand – kortversjonen (QuickDASH)
  • Shoulder Pain and Disability Index (SPADI)
  • Bevegelighet
Anbefaling:
Klinikeren bør bruke og dokumentere relevante utfallsmål for å måle avvik i kroppsfunksjon, aktivitetsbegrensninger og deltakelsesinnskrenkninger ved frossen skulder. Disse bør brukes ved første undersøkelse, underveis i behandlingen og ved behandlingsslutt.

Definisjoner

ICF - The International Classification of Functioning, Disability and Health: Fagprosedyren bruker begrepsmodellen i Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse fra Verdens helseorganisasjon (WHO) (42, 43). Denne begrepsmodellen bygger på en biopsykososial forståelse av helse og sykdom.

 Manuell behandling: Inkluderer ulike manuelle tiltak som leddmobilisering, manipulasjon og bløtvevsteknikker (44). Inkluderer ikke manipulasjon under anestesi (MAU).

Sjokkbølge (Extracorporeal shockwave therapy): En fellesbetegnelse som omfatter fokusert sjokkbølge (F-ESWT) og radial sjokkbølge (rESWT), som mer rettmessig kalles Radial Pulse Therapy (RPT) (45).

Laser: Low-Level Laser Therapy (LLLT)

Referanser

  1. Bunker T. Time for a new name for frozen shoulder—contracture of the shoulder. Shoulder & Elbow. Wiley/Blackwell (10.1111); 2009;1:4–9.
  2. Hand GCR, Athanasou NA, Matthews T, Carr AJ. The pathology of frozen shoulder. J Bone Joint Surg Br. 2007;89:928–32.
  3. Malavolta EA, Gracitelli MEC, Assunção JH, Pinto G de MR, da Silveira AZF, Ferreira AA. Shoulder disorders in an outpatient clinic: an epidemiological study. Acta Ortop Bras. 2017;25:78–80.
  4. Hanchard NCA, Goodchild L, Thompson J, O’Brien T, Davison D, Richardson C, et al. Evidence-based clinical guidelines for the diagnosis, assessment and physiotherapy management of contracted (frozen) shoulder. Version 1.7, “Standard” physiotherapy. Endorsed by the Chartered Society of Physiotherapy. 2011.
  5. Cui J, Lu W, He Y, Jiang L, Li K, Zhu W, et al. Molecular biology of frozen shoulder-induced limitation of shoulder joint movements. J Res Med Sci. 2017;22:61.
  6. Omari A, Bunker TD. Open surgical release for frozen shoulder: surgical findings and results of the release. Journal of Shoulder and Elbow Surgery. 2001;10:353–7.
  7. Cucchi D, Marmotti A, Conca M, Russo A, Saccomanno MF. Risk Factors for Shoulder Stiffness: Current Concepts. Joints. 2017;5:217–23.
  8. Schiefer M, Teixeira PFS, Fontenelle C, Carminatti T, Santos DA, Righi LD, et al. Prevalence of hypothyroidism in patients with frozen shoulder. Journal of Shoulder and Elbow Surgery. 2017;26:49–55.
  9. Zreik NH, Malik RA, Charalambous CP. Adhesive capsulitis of the shoulder and diabetes: a meta-analysis of prevalence. Muscles, Ligaments and Tendons Journal. 2016;6:26–34.
  10. Prestgaard T. Frozen shoulder (adhesive capsulitis). uptodate.com. 2018.
  11. Pietrzak M. Adhesive capsulitis: An age related symptom of metabolic syndrome and chronic low-grade inflammation? Med. Hypotheses. 2016;88:12–7.
  12. Kelley MJ, Shaffer MA, Kuhn JE, Michener LA, Seitz AL, Uhl TL, et al. Shoulder pain and mobility deficits: adhesive capsulitis. J Orthop Sports Phys Ther. 2013. pp. A1–31.
  13. Boyle-Walker KL, Gabard DL, Bietsch E, Masek-VanArsdale DM, Robinson BL. A profile of patients with adhesive capsulitis. J Hand Ther. 1997;10:222–8.
  14. Maund E, Craig D, Suekarran S, Neilson A, Wright K, Brealey S, et al. Management of frozen shoulder: a systematic review and cost-effectiveness analysis. Health Technol Assess. NIHR Journals Library; 2012;16:1–264.
  15. Jones S, Hanchard N, Hamilton S, Rangan A. A qualitative study of patients’ perceptions and priorities when living with primary frozen shoulder. BMJ Open. 2013;3:e003452.
  16. Vastamäki HA. The long-term outcome of frozen shoulder. Helsinki: University of Helsinki; 2015.
  17. Wong CK, Levine WN, Deo K, Kesting RS, Mercer EA, Schram GA, et al. Natural history of frozen shoulder: fact or fiction? A systematic review. Physiotherapy. 2017;103:40–7.
  18. Hand C, Clipsham K, Rees JL, Carr AJ. Long-term outcome of frozen shoulder. Journal of Shoulder and Elbow Surgery. Elsevier; 2008;17:231–6.
  19. Vastamäki HA, Ristolainen L, Vastamäki M. Range of motion of diabetic frozen shoulder recovers to the contralateral level. J. Int. Med. Res. 2016;44:1191–9.
  20. Hollmann L. Frozen Shoulder – Is it really frozen? European Society for Shoulder and Elbow Rehabilitation. Gothenburg; 2016.
  21. Hollmann L, Halaki M, Kamper SJ, Haber M, Ginn KA. Does muscle guarding play a role in range of motion loss in patients with frozen shoulder? Musculoskeletal Science and Practice. Churchill Livingstone; 2018;37:64–8.
  22. Hanchard NCA, O’Brien T, Davison D. Evidence-based clinical guidelines for the diagnosis, assessment and physiotherapy management of contracted (frozen) shoulder: quick reference summary. Physiotherapy. 2012;98:117–20.
  23. Provencher MT, LeClere L, Smith J. Adhesive capsulitis - Symptoms, diagnosis and treatment. bestpractice.bmj.com. 2017.
  24. Haldorsen B, Roe Y, Thornes E, Røijen KE, Juel NG. Subakromiale smerter - fysioterapi. Helsebiblioteket.no; 2016.
  25. Ludewig PM, Kamonseki DH, Staker JL, Lawrence RL, Camargo PR, Braman JP. Changing our diagnostic paradigm: movement system diagnostic classification. International Journal of Sports Physical Therapy. The Sports Physical Therapy Section of the American Physical Therapy Association; 2017;12:884–93.
  26. Helsedirektoratet. Bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. 2014.
  27. Stokken R, Bolsø JO. Pasientinformasjon, pasientopplæring eller pasientundervisning?: slik tenker vi det. Volda: Møreforsking Volda; 2003.
  28. Dreeben O. Patient Education in Rehabilitation. Jones & Bartlett Publishers; 2010.
  29. American Physical Therapy Association. Guide to Physical Therapist Practice 3.0. 3rd ed. 2014.
  30. Page MJ, Green S, Kramer S, Johnston RV, McBain B, Chau M, et al. Manual therapy and exercise for adhesive capsulitis (frozen shoulder). Cochrane Musculoskeletal Group, editor. Cochrane Database Syst Rev. John Wiley & Sons, Ltd; 2014;57:1027.
  31. Diercks RL, Stevens M. Gentle thawing of the frozen shoulder: a prospective study of supervised neglect versus intensive physical therapy in seventy-seven patients with frozen shoulder syndrome followed up for two years. Journal of Shoulder and Elbow Surgery. 2004;13:499–502.
  32. Hawk C, Minkalis AL, Khorsan R, Daniels CJ, Homack D, Gliedt JA, et al. Systematic Review of Nondrug, Nonsurgical Treatment of Shoulder Conditions. J Manipulative Physiol Ther. 2017;40:293–319.
  33. Sun Y, Zhang P, Liu S, Li H, Jiang J, Chen S, et al. Intra-articular Steroid Injection for Frozen Shoulder: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials With Trial Sequential Analysis. The American Journal of Sports Medicine. 2017;45:2171–9.
  34. Bloom JE, Rischin A, Johnston RV, Buchbinder R. Image-guided versus blind glucocorticoid injection for shoulder pain. Cochrane Musculoskeletal Group, editor. Cochrane Database Syst Rev. 2012;1:CD009147.
  35. Koh KH. Corticosteroid injection for adhesive capsulitis in primary care: a systematic review of randomised clinical trials. Singapore Med J. 2016;57:646–57.
  36. Norsk Manuellterapeutforening. ‎Retningslinjer for bruk av injeksjoner innen manuellterapi. Versjon: Juni 2014.
  37. Page MJ, Green S, Kramer S, Johnston RV, McBain B, Buchbinder R. Electrotherapy modalities for adhesive capsulitis (frozen shoulder). Cochrane Musculoskeletal Group, editor. Cochrane Database Syst Rev. John Wiley & Sons, Ltd; 2014;158:CD011324.
  38. Wu W-T, Chang K-V, Han D-S, Chang C-H, Yang F-S, Lin C-P. Effectiveness of Glenohumeral Joint Dilatation for Treatment of Frozen Shoulder: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials. Sci Rep. 2017;7:10507.
  39. Saltychev M, Laimi K, Virolainen P, Fredericson M. Effectiveness of Hydrodilatation in Adhesive Capsulitis of Shoulder: A Systematic Review And Meta-Analysis. Scand J Surg. 2018;107:1457496918772367–293.
  40. Rangan A, Goodchild L, Gibson J, Brownson P, Thomas M, Rees J, et al. Frozen Shoulder. Shoulder & Elbow. 2015;7:299–307.
  41. Struyf F, Meeus M. Current evidence on physical therapy in patients with adhesive capsulitis: what are we missing? Clin Rheumatol. Springer London; 2014;33:593–600.
  42. Helsedirektoratet. ICF, Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse.
  43. Pran F. ICF - et felles språk for funksjon. Fysioterapeuten no. 2007;7:1–3.
  44. Desjardins-Charbonneau A, Roy J-S, Dionne CE, Frémont P, MacDermid JC, Desmeules F. The Efficacy of Manual Therapy for Rotator Cuff Tendinopathy: A Systematic Review and Meta-analysis. J Orthop Sports Phys Ther. 2015;45:330–50.
  45. Speed C. A systematic review of shockwave therapies in soft tissue conditions: focusing on the evidence. Br J Sports Med. 2014;48:1538–42. 

Utarbeidelse

Utgitt av:
Martina Hansens Hospital

Godkjent av:Unni Sire Seljom, leder for Avdeling for ergoterapi, fysioterapi og sosionomtjenesten og Stig Heir, seksjonsoverlege Ortopedisk avdeling.

Forfatter(e):
Benjamin Haldorsen, fysioterapeut, Martina Hansens Hospital - Yngve Røe, fysioterapeut, OsloMet - Elisabeth Thornes, fysioterapeut, Martina Hansens Hospital - Stefan Moosmayer, overlege, Martina Hansens Hospital.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/frossen-skulder-fysioterapi)