Kiriurgisk telling - anbefalte rutiner for telling av utstyr under kirurgi

Utgitt av:
Helse Stavanger

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Operasjonssykepleiere og øvrige medlemmer av det kirurgiske teamet

Pasienter prosedyren gjelder for:
Alle pasienter som gjennomgår et kirurgisk inngrep

Hensikt og omfang

Prosedyren skal bidra til standardisering og kvalitetsforbedring av kontrollrutiner for kompresser, tupfere, nåler, instrumenter o.l. Gjelder for alle kirurgiske inngrep.

Fremgangsmåte

Generelle anbefalinger

  • Hele det kirurgiske teamet skal tilrettelegge for korrekt gjennomføring av kirurgisk telling og forebygging av gjenglemt utstyr (1-3).
  • Sterilt utøvende operasjonssykepleier og koordinerende operasjonssykepleier er ansvarlige for å utføre kirurgisk telling (2). Sterilt utøvende operasjonssykepleier er den som avgjør når kirurgisk telling skal gjennomføres (K). 
  • Kirurgisk telling skal foretas i forhåndsdefinert rekkefølge bestemt av sterilt utøvende- og koordinerende operasjonssykepleier (K).
  • Under kirurgisk telling skal støy, distraksjoner og avbrytelser minimeres. Andre oppgaver skal ikke utføres parallelt med telling. Dersom det oppstår avbrytelser skal kirurgisk telling utføres på ny (2, 3).
  • Enkeltpakket utstyr som nåler, knivblad, haker og arteriepinsetter skal dokumenteres. Det kan registreres i elektronisk registreringssystem eller på eget dokumentasjonsskjema. Dersom en tavle er tilgjengelig, anbefales det å dokumentere løse gjenstander der i tillegg (1, 2).
  • Koordinerende operasjonssykepleier dokumenterer utført telling av brikker og løst pakket gjenstander på dokumentasjonsskjema eller i elektronisk pasientjournal (K).
  • Avløsning av koordinerende- eller sterilt utøvende operasjonssykepleier skal ikke gjøres i hastesituasjoner (K).

Kirurgisk telling skal ikke utføres samtidig med (2):

  • trygg kirurgi time-out
  • kritiske faser i selve inngrepet
  • åpning og kontroll av implantater 
  • håndtering av prøver (biopsier, preparater, bactus o.l.) 
  • innsovning- og oppvåkningsfase av pasient

Kompresser, duker og tupfere

Kirurgisk telling skal utføres (K, 1, 2, 4, 5):

  • før inngrepet starter
  • når en ny pakke tilføres det sterile feltet
  • før lukking av hulrom i abdomen (for eksempel uterus og hjerte)
  • før lukking av fascie
  • før lukking av hud
  • ved avløsning av sterilt utøvende operasjonssykepleier

Kompressene skal separeres fra hverandre ved telling og være synlige for både sterilt utøvende - og koordinerende operasjonssykepleier (2).

Kompresser skal kontrolleres umiddelbart etter de er tatt ut av steril forpakning for å unngå feil i antall eller mangler røntgentråd (2). Kompresser, duker og tupfere som benyttes under kirurgisk inngrep skal alltid ha røntgentråd, og hver pakke skal inneholde to identisk nummererte kontroll-lapper. Kompresser, duker og tupfere skal ikke klippes eller deles (1).

Ved avløsning av koordinerende operasjonssykepleier vurderes gjennomføring av kirurgisk telling dersom situasjonen tilsier det (K). Ved avløsning av sterilt utøvende operasjonssykepleier skal telling alltid utføres (2).

Kompresser kan telles ut fem om gangen hvor pakker inneholder dette antallet. Sterilt utøvende- og koordinerende operasjonssykepleier skal sammen utføre denne tellingen (2). Kompressene skal ligge tydelig separert i kompressfanger ved første telling, de telles på ny når de plasseres i gjennomsiktig oppsamlingsbeholder (K). Kompressene telles en etter en og sterilt utøvende operasjonssykepleier gir deretter fra seg kontroll-lappen. Koordinerende operasjonssykepleier legger lappen i oppsamlingsbeholderen sammen med kompressene, og setter kontroll-lappen med lik nummerering utenpå beholderen (2, 6).

Nåler, knivblader og diverse gjenstander

Nåler, knivblader og diverse gjenstander (slik som vessel loops, scratch pads, kanyler og skruer) skal telles (2, 7, K):

  • før inngrepet starter for å etablere en grunnlinje
  • før lukking av hulrom i abdomen (for eksempel uterus og hjerte)
  • før lukking av fascie
  • før lukking av hud
  • ved avløsning av sterilt utøvende operasjonssykepleier

Steril innpakning til nåler beholdes av sterilt utøvende operasjonssykepleier, koordinerende operasjonssykepleier beholder usteril forpakning (2, K). Dersom en sutur har to nåler skriver man dette på forpakningen. Knivblader, vessel loops og annet utstyr som ikke har steril forpakning til sterilt utøvende operasjonssykepleier, beholdes kun av koordinerende operasjonssykepleier (K). Koordinerende- og sterilt utøvende operasjonssykepleier skal sammen utføre telling av nåler, knivblad og diverse utstyr. Utstyret skal være synlige for begge parter ved telling (2, 7).

Sterilt utøvende operasjonssykepleier skal vite hvor nåler, knivblad og annet utstyr befinner seg i det sterile feltet under hele inngrepet. Skulle noe falle ut fra det sterile feltet under inngrepet skal koordinerende operasjonssykepleier vise det til sterilt utøvende operasjonssykepleier. Det tas vare på og inkluderes senere ved kirurgisk telling. Kontaminerte nåler, knivblad og diverse gjenstander skal ikke kastes, men legges i egen beholder som koordinerende operasjonssykepleier plasserer på et bestemt sted (2, K).

Instrumenter

Alle instrumenter skal telles (2, 7, K):

  • før inngrepet starter for å kontrollere at instrumentbrikkene er korrekt
  • under lukking av fascie
  • ved avløsning av sterilt utøvende operasjonssykepleier
  • ved permanent avløsning av koordinerende operasjonssykepleier skal en rapportere videre hva som er pakket opp

Instrumenter telles alltid av sterilt utøvende operasjonssykepleier. Dersom det er mulig bør sterilt utøvende- og koordinerende operasjonssykepleier telle instrumentene sammen (K). Kirurgisk telling av instrumenter er ikke fullstendig før også instrumenter som blir benyttet til lukking av fascie og hud er tatt bort fra feltet og levert til sterilt utøvende operasjonssykepleier (2). Kirurg og sterilt utøvende operasjonssykepleier blir enige om hvilke instrumenter det er behov for ved lukking av fascie og hud, kun nødvendige instrumenter skal være tilgjengelig på assistansebord. Instrumenter som ble brukt til lukking telles før inngrepet avsluttes (K).

Instrumenter som pakkes opp utenom brikkene skal registreres og dokumenteres fortløpende av koordinerende operasjonssykepleier. Antall enkeltinstrumenter kontrolleres opp mot dokumentasjon som er gjort av koordinerende operasjonssykepleier (2).

Instrumenter i brikker kontrolleres opp mot medfølgende innholdsliste. Sterilt utøvende operasjonssykepleier beholder innholdslisten under inngrepet for å kunne kontrollere antall instrumenter ved avslutning (K).

Ved avvik i brikken skal det dokumenteres. Inneholder brikken flere instrumenter enn hva som er registrert i innholdsliste skal disse behandles som enkeltinstrumenter, og legges i egen rist etter inngrepet (K).

Manglende utstyr

Ved avvik av antall utstyr under kirurgisk telling skal (1, 2, 4, 8):

  • teamet informeres umiddelbart
  • operasjonsstuen skal gjennomsøkes, spesielt gulv og søppeldunk
  • gjennomgå det sterile feltet og dekning grundig
  • kirurg skal undersøke hulrom
  • ny kirurgisk telling skal foretas umiddelbart

Søppel og annet utstyr brukt under inngrep skal aldri fjernes fra operasjonsstuen før inngrepet er ferdig og kirurgisk telling er gjennomført (2, 4, 7).

Ved avvik i antall utstyr skal det ikke foretas unødig bytte i personell på operasjonsstuen. Det anbefales ikke å ta pause eller avløse teammedlemmer før manglende utstyr er funnet (2).

Mangler det utstyr avgjør kirurg videre prosedyre. Det anbefales et røntgenbilde av pasient før inngrepet avsluttes, eventuelt kan dette gjøres på røntgenavdeling etter operasjonen. Dersom savnet utstyr ikke blir funnet skal det dokumenteres og rapporteres videre (1, 7).

Dokumentasjon

Dokumentasjon skal foretas av koordinerende operasjonssykepleier, og bør foretas på eget skjema. Dokumentasjon skal utføres på (1, 2, 6, 7):

  • utstyr som blir benyttet i det sterile felt
  • utstyr som tilføres det sterile felt
  • utført kirurgisk telling – når ble det utført, hva ble telt og var det korrekt?
  • avløsning av teammedlemmer
  • ikke utført telling eller avvik i antall

Dokumentasjon av kirurgisk telling er en viktig del i forebygging av gjenglemt utstyr. Ufullstendig dokumentasjon har vist seg å være medvirkende årsak til at gjenglemt utstyr oppstår (9). Dokumentasjon kan utføres elektronisk, på eget skjema eller i sykepleiedokumentasjon (K).

Dokumentasjon på forebygging av gjenglemt utstyr bør i tillegg inneholde (2):

  • navn og tittel på personell som utførte kirurgisk telling
  • at kirurg er informert om resultat etter utført kirurgisk telling
  • begrunnelse på hvorfor avvik har oppstått
  • antall og plassering av gjenstander som med hensikt er gjenværende i pasient (for eksempel kompresser/duker ved pakking av abdomen, kne- og hofteproteser, skruer og plater).
  • tiltak som er iverksatt ved avvik og resultat av tiltak

Algoritmer

Algoritme 1

 

Algoritme 2

Bakgrunn

Risiko

Det er flere risikofaktorer knyttet til gjenglemt utstyr etter kirurgisk inngrep. Faktorer som overvekt, høyt blodtap, akutte inngrep og kompliserte inngrep gir en økt risiko for gjenglemte gjenstander. Teamrelaterte faktorer er også av stor betydning, som svekket kommunikasjon, utilstrekkelig samarbeid i teamet og skifte av teammedlemmer. I tillegg viser det seg at mangel på standardiserte prosedyrer og begrenset dokumentasjon kan være medvirkende faktorer (1, 9, 10).

Komplikasjoner/skadeomfang

Omfanget av skadene avhenger av hvilken gjenstand som blir gjenglemt, hvor den befinner seg i kroppen og hvor lang tid det tar før hendelsen oppdages. Kompresser er det utstyret som oftest blir gjenglemt etter kirurgi og kan føre til adheranser, abscesser og fistler hos pasienten. Gjenglemt utstyr i det vaskulære systemet kan føre til trombose, embolisering, arytmi og tamponade. Uansett hvor i kroppen kan gjenglemt utstyr resultere i forlenget sykdomsforløp og sykehusopphold, re-operasjon, infeksjon, fysisk og psykisk skade og i verste fall død for pasienten (2).

Begrunnelse for fagprosedyren

Studier viser at en standardisert prosedyre på kirurgisk telling er viktig for å opprettholde konsekvent telling ved kirurgiske inngrep (1, 4). Standardisert prosedyre gir videre økt pasientsikkerhet med bakgrunn i at telling utføres konsekvent. Det vises også til mer effektiv kommunikasjon blant teammedlemmer dersom man kun har én prosedyre å forholde seg til (6).

Ved at forskningsbaserte fagprosedyrer samles på ett sted, vil pasientsikkerheten øke fordi de deles mellom alle ansatte i helsetjenesten (11). En kunnskapsbasert fagprosedyre på kirurgisk telling må dermed synliggjøres nasjonalt slik at den kan tas i bruk ved alle sykehus. Dette vil føre til mindre variasjoner på gjennomføring av kirurgisk telling mellom sykehusene.

Kunnskapsbaserte anbefalinger vil bidra til en felles måte å utføre kirurgisk telling på, som igjen bidrar til å forebygge gjenglemte gjenstander (4, 8, 10). Kunnskapsgrunnlaget til denne fagprosedyren er tilfredsstillende ved at både oppsummert forskning og en internasjonal retningslinje gir klare anbefalinger på gjennomføring av kirurgisk telling.

Referanser

K=konsensus

  1. Freitas PS, Silveira RCdCP, Clark AM, Galvão CM. Surgical count process for prevention of retained surgical items: an integrative review. Journal of Clinical Nursing. 2016;25(13/14):1835-47.
  2. Wood A, Conner RL. Guideline for prevention of retained surgical items. In: Conner RL, editor. Guidelines for perioperative practice. Denver, CA: AORN; 2017. p. 375-420.
  3. Rowlands A, Steeves R. Incorrect Surgical Counts: A Qualitative Analysis. AORN Journal. 2010;92(4).
  4. Hariharan D, Lobo DN. Retained surgical sponges, needles and instruments. Annals Of The Royal College Of Surgeons Of England. 2013;95(2):87-92.
  5. Patial T, Thakur V, Vijhay Ganesun N, Sharma M. Gossypibomas in India - A systematic literature review. Journal of postgraduate medicine. 2017;63(1):36-41.
  6. Thomas J, Adcock F. A review of existing count practice in the operating suite to achieve best practice and safe patient care. ACORN: The Journal of Perioperative Nursing in Australia. 2014;27(1):20-6.
  7. Murphy EK. Patient Safety and Risk Management. In: Rothrock JC, McEwen D, editors. Alexander's care of the patient in surgery. St. Louis, Missouri: Elsevier Mosby; 2015. p. 16-46.
  8. Stawicki SP, Evans DC, Cipolla J, Seamon MJ, Lukaszczyk JJ, Prosciak MP, et al. Retained surgical foreign bodies: A comprehensive review of risks and preventive strategies. Scandinavian Journal of Surgery. 2009;98(1):8-17.
  9. Hempel S, Maggard-Gibbons M, Nguyen DK, Dawes AJ, Miake-Lye I, Beroes JM, et al. Wrong-Site Surgery, Retained Surgical Items, and Surgical Fires : A Systematic Review of Surgical Never Events. JAMA Surgery. 2015;150(8):796-805.
  10. Hempel S, Maggard-Gibbons M, Nguyen D, Dawes AJ, Miake-Lye IM, Beroes JM, et al. Prevention of Wrong Site Surgery, Retained Surgical Items, and Surgical Fires: A Systematic Review2013 2013/09/None.
  11. Dietrichson S. Færre, men bedre prosedyrer 2016 [Available from: https://sykepleien.no/2016/01/faerre-men-bedre-prosedyrer.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Stavanger

Godkjent av:Aina Hauge, avdelingssjef.

Forfatter(e):
Maren A. Tande, operasjonssykepleier - Elisabeth Tiberg, operasjonssykepleier - Ida H. Mykkeltveit, universitetslektor - Liv Anny Danielsen, fagansvarlig operasjonssykepleier - Ingjerd Helleland, fagutviklingssykepleier - Marit Halonen Christiansen, gynekolog.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/kiriurgisk-telling-anbefalte-rutiner-for-telling-av-utstyr-under-kirurgi)