Kreft – temperaturmåling hos nøytropene pasienter

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Leger og sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne pasienter med kreftsykdom, hvor nøytropeni er forårsaket av cytostatikaregimer med beinmargssuppresjon som bivirkning. Beinmargsinfiltrasjon eller strålebehandling mot skjelettet kan også øke risikoen for nøytropeni.

Hensikt og omfang

Det er viktig å få målt kroppstemperaturen presist og med høy grad av pålitelighet for å avdekke autentisk feber raskt hos nøytropene pasienter med kreftsykdom, slik at adekvate intervensjoner igangsettes raskt på grunn av risikoen for dødelig sepsis (1).

Prosedyren omfatter følgende:

  1. Nøytropeni og nøytropen feber
  2. Anbefalt målemetode
  3. Gjennomføring av temperaturmålingen
  4. Hygiene og kalibrering

Ansvar

Linjeledere har ansvar for at retningslinjen implementeres i aktuelle avdelinger, seksjoner og enheter. Leger og sykepleiere som behandler og pleier pasienter som er nøytropene i følge av kreftsykdom /behandling er ansvarlig for at prosedyren følges.

Fremgangsmåte

Nøytropeni og feber

Nøytropeni defineres ved nøytrofile granulocytter ≤ 0,5 x 10 9 /L eller < 1,0 10 9 /L med et forventet fall (basert på forverret kliniske tilstand) til < 0,5 x 10 9 /L i løpet av de neste 48 timene ( 2–5 ).

Feber ved nøytropeni

  • En enkelt temperaturmåling ≥ 38,3 °C ( 2, 3, 6, 7 )
  • Vedvarende temperatur ≥ 38,0 °C i mer enn en time ( 2, 3, 6, 7 )
  • Frostanfall ( 2, 3, 6, 7 )

Vær oppmerksom på at enkelte nøytropene pasienter ikke utvikler feber ved infeksjon, men blir hypoterme, eventuelt hypotensive eller mentalt endret som tegn på alvorlig infeksjon ( 8 ).

Kroppstemperatur skal ikke sees isolert, men må vurderes i sammenheng med allmenntilstand, blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens, diurese og andre vitale parametre ( 9 ).

Anbefalt målemetode

Bruk elektronisk rektal termometer for å måle kroppstemperatur hos nøytropene pasienter ( 10–21 ).

Aksilletermometre anbefales ikke ( 18, 22 ).

Forsiktighetsregler/unntak

Bruk øretemperaturmåling når rektaltemperaturmåling ikke er mulig, for eksempel ved sår, fissur, abscess, blødningsfare og andre fysiske hinder ( 23 ). Dette gjelder også om pasienter gir uttrykk for psykiske eller kulturelle grunner av betydning ( 23 ).

Ved lave trombocyttverdier skal man utøve varsomhet og rikelig med glidemiddel/eksplorasjonskrem ( 9 ).

Dokumenter hvilket termometer som anvendes ( 23 ).

Gjennomføring av temperaturmåling

  • Helsepersonell utfører målingen ( 22 ). I den grad pasienter ønsker og er i stand til å utføre temperaturmålingen selv, må de få opplæring ( 23 ).
  • Bruk hansker og utfør håndhygiene i forbindelse med målingen etter gjeldende prinsipper ( 24 ).
  • Termometeret skal brukes med plasthylse på. Glidemiddel påføres evt. plasthylsen ( 23 ).
  • Termometerspissen plasseres 2–5 cm inn i rektum ( 12, 15, 16, 18, 20, 22 ).
  • Målingen foretas i henhold til det konkrete måleapperaturets brukerveiledning ( 23 ).
  • Når målingen er ferdig kastes plasthylsen ( 23 ).
  • Termometeret kan oppbevares hos pasienten og brukes under hele oppholdet ( 23, 24 ).
  • Kroppstemperaturen dokumenteres i pasientens kurve ( 25 ).

Hygiene og kalibrering

  • Når pasienten ikke lenger trenger termometeret, bringes det til skyllerom for rengjøring og desinfeksjon ( 24 ).
  • Rektale temperaturmål skal etter bruk desinfiseres mellom hver pasient ( 24 ).
  • Termometeret legges i Perasafe (bruksløsning) i 10 min ( 24 ).
  • Dersom Clostridium eller annen smitte var påvist hos aktuell pasient, må termometeret ligge i Perasafebad i 30 min ( 24 ).
  • Ellers er det viktig å følge produsentens anbefalinger ( 24 ).
  • Ved kalibrering følges produsentens anbefalinger ( 25 ).

Referanser

  1. Crawford, J., Dale, D. C. and Lyman, G. H. (2004), Chemotherapy‐induced neutropenia. Cancer, 100: 228–237. doi: 10.1002/cncr.11882
  2. Freifeld, Alison G., et al. Clinical practice guideline for the use of antimicrobial agents in neutropenic patients with cancer: 2010 update by the Infectious Diseases Society of America. Clinical Infectious Diseases 52.4 (2011): e56‐e93.
  3. National Comprehensive Cancer Network Clinical Practice Guidelines in Oncology. Prevention and treatment of cancer‐related infections. Version 1.2013.
  4. Peters, S., Adjei, A. A., Gridelli, C., Reck, M., Kerr, K., & Felip, E. (2012). Metastatic non‐small‐cell lung cancer (NSCLC): ESMO Clinical Practice Guidelines for diagnosis, treatment and follow‐up. Annals of oncology, 23 (suppl 7), vii56‐vii64.
  5. Tamura K. Clinical guidelines for the management of neutropenic patients with unexplained fever in Japan: validation by the Japan Febrile Neutropenia Study Group. Int J Antimicrob Agents 2005;26(Supp 2):S123‐7
  6. Blendel‐Hill, E., & Fryters, S. (2012). Bugs & Drugs 2012. Edmonton: Alberta Health Services.
  7. British Columbia Cancer Agency cancer management guidelines. Supportive care: febrile neutropenia. November 2008.
  8. Oona Dunlop O, Helge Opdahl H og Dag Jacobsen D. Septisk sjokk, I: Sandstad O, Ånonsen KV & Jacobsen D, Metodebok for indremedisinere, Oslo universitetssykehus, Ullevål, 2012
  9. Overlege og onkolog Harald Jr Holte, Radiumhospitalet og seksjonsleder og overlege Tobias Gedde‐Dahl D.Y., Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus HF; muntlig korrespondanse.
  10. Craig, J. V., Lancaster, G. A., Taylor, S., Williamson, P. R., & Smyth, R. L. (2002). Infrared ear thermometry compared with rectal thermometry in children: a systematic review. The Lancet, 360(9333), 603‐609.
  11. Dodd, S. R., Lancaster, G. A., Craig, J. V., Smyth, R. L., & Williamson, P. R. (2006). In a systematic review, infrared ear thermometry for fever diagnosis in children finds poor sensitivity. Journal of clinical epidemiology, 59(4), 354‐357.
  12. O’Grady NP, Barie PS, Bartlett JG, et al. Guidelines for evaluation of new fever in critically ill adult patients: 2008 update from the American College of Critical Care Medicine and the Infectious Diseases Society of America. Crit Care Med 2008; 36: 1330‐49.
  13. Sund‐Levander, M., Forsberg, C. and Wahren, L. K. (2002), Normal oral, rectal, tympanic and axillary body temperature in adult men and women: a systematic literature review. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 16: 122–128. doi: 10.1046/j.1471‐6712.2002.00069.x
  14. Barnett, B. J., Nunberg, S., Tai, J., Lesser, M. L., Fridman, V., Nichols, P., Powell R & Silverman, R. (2011). Oral and tympanic membrane temperatures are inaccurate to identify Fever in emergency department adults. Western Journal of Emergency Medicine, 12(4), 505.
  15. Edling, L., Carlsson R., Magnuson, A., & Holmberg, H. (2009). Rektaltermometern fortfarande bäst för temperaturmätning. Läkartidningen, 42(106), 2680‐3.
  16. Lawson, L., Bridges, E. J., Ballou, I., Eraker, R., Greco, S., Shively, J., & Sochulak, V. (2007). Accuracy and precision of noninvasive temperature measurement in adult intensive care patients. American Journal of Critical Care, 16(5), 485‐496.
  17. Haugan, B., Langerud, A. K., Kalvøy, H., Frøslie, K. F., Riise, E., & Kapstad, H. (2013). Can we trust the new generation of infrared tympanic thermometers in clinical practice?. Journal of clinical nursing, 22(5‐6), 698‐709.
  18. Jensen, B. N., Jensen, F. S., Madsen, S. N., & Løssl, K. (2000). Accuracy of digital tympanic, oral, axillary, and rectal thermometers compared with standard rectal mercury thermometers. European Journal of Surgery, 166(11), 848‐851
  19. Nordås, T. G. et al. (2005). Kan øretemperaturmåling brukes i sykehus? I: Tidskrift Nor Lægeforening; 125: 2763‐5.
  20. Dzarr, Abu Abdullah, Mustafa Kamal, and Abdul Aziz Baba. A comparison between infrared tympanic thermometry, oral and axilla with rectal thermometry in neutropenic adults. European Journal of Oncology Nursing 13.4 (2009): 250‐ 254.
  21. Duberg T, Lundholm C and Holmberg H. Örontermometer inte fullgott alternativ till rektaltermometer. Läkartidningen 104 (2007): 1479‐82.
  22. Sund‐ Levander, M., Grodzinsky, E., Loyd, D., & Wahren, L. K. (2004). Errors in body temperature assessment related to individual variation, measuring technique and equipment. International journal of nursing practice, 10(5), 216‐223.
  23. Konsensus i arbeidsgruppen: Tobias Gedde‐Dahl D.Y., Harald Jr Holte, Elisabeth Strandberg, Eva Baggerød, Marthe Bråthen og Kjersti Stokke, Oslo Universitetssykehus HF.
  24. Anbefalinger fra Avdeling for smittevern, Oslo Universitetssykehus HF
  25. Vedlegg " Ny F1 kurve i OUS. Brukerveileder for føring av kurveark" til eHåndboksprosedyre Id: 10277 : "Ordinering og føring av legemidler i pasientkurve".

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Sigbjørn Smeland, Klinikkleder.

Forfatter(e):
Harald Jr Holte, Tobias Gedde-Dahl D.Y, Elisabeth Strandberg, Marthe Bråthen, Eva Baggerød, Kjersti Stokke.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/kreft-temperaturmaling-hos-noytropene-pasienter)