Obstipasjon hos pasienter som får antiemetika og kjemoterapi – forebygging og behandling

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
3.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Helsepersonell

Pasienter prosedyren gjelder for:
Kreftpasienter som blir behandlet med kjemoterapi og antiemetika

Hensikt og omfang

Pasienter prosedyren gjelder for:

Pasienter som behandles med kjemoterapi i kombinasjon med antiemetika er i stor grad utsatt for obstipasjon. Enkelte cytostatika vil alene kunne forsinke tarmbevegelser, og sammen med antiemetika vil opp mot fjerdedel til en tredjedel av pasientene oppleve obstipasjon (1).

Hensikt og omfang:

Målet er å forbygge obstipasjon hos voksne pasienter ≥ 18 år som får kjemoterapi og antiemetika, hvor rådene er basert på beste tilgjengelige kunnskap.

Prosedyren gjelder ikke opioid-indusert obstipasjon og ikke for pasienter som er i livets sluttfase.

Antiemetiske behandlingsregimer medfører at pasienter opplever oppkast og kvalme som et mindre problem enn tidligere, mens obstipasjon har vært en kjent plage. Obstipasjon medfører oppblåsthet og ubehag og kan i tillegg være smertefullt. Obstipasjon kan påvirke livskvaliteten i stor grad og i ytterste konsekvens føre til sykehusinnleggelse eller forlenget sykehusopphold (2).

Definisjoner:

I klinisk praksis anvendes oftest ingen definisjon på obstipasjon. Det blir det pasientens eget utsagn, faglig skjønn etc. som legges til grunn (2). North American Diagnosis Association (NANDA) definerer obstipasjon som endringer i individets normale avføringsmønster ledsaget av en reduksjon i hyppighet og/eller passasje av tørr, hard avføring (2).

Fremgangsmåte

Symptomer

(2, 3)

  • Smertefull, forlenget eller problematisk tarmtømming
  • Avføring kommer sjeldnere enn normalt
  • Hard eller klumpete avføring
  • Ufullstendig tarmtømming
  • Magesmerter
  • Oppblåsthet
  • Tretthet

Kartlegging av tarmfunksjon

Pasienten bør risikovurderes med hensyn til obstipasjon slik at det blir satt i gang forebyggende tiltak (4, 5).

  • I forbindelse med kartleggingen er det viktig å merke at det er individuelle forskjeller i normale antall tarmtømminger som varierer fra 3 til 21 avføringer per uke (5).
  • The Bristol scale er et visuelt verktøy som har vært i bruk i ca. 20 år og anses som hensiktsmessig både i forbindelse med utredning og i kommunikasjon med pasienten (6).

Råd mot forstoppelse/obstipasjon

(4, 7, 8)

  • Informer pasienten om forebyggende tiltak i forkant av første behandling. Forebyggende tiltak fra første behandling er også viktige for å forhindre plager i form av alvorlig obstipasjon og eventuelle kroniske plager som f.eks. hemoroider, analfissurer og/eller sykehusinnleggelse.
  • Drikk ca. 2 liter væske per døgn. All væske teller med i regnskapet. Varier med ulike typer juice, saft, te og buljong. Mage og tarm har best av temperert drikke.
  • Mosjon fremmer fordøyelsen, motvirker forstoppelse og gir en naturlig apetittfølelse.
  • Regelmessige måltider, spesielt viktig med frokost for å stimulere mage-tarm funksjon.
  • Fiberrik kost i form av (9):
    • Grovbrød, grove kornprodukter, frø
    • Grønnsaker: rå, kokte eller puré
    • Frukt (helst med skall) og fruktbrød, nøtter og bær
    • Fikener, rosiner og aprikoser
    • 5-10 svisker bløtlagt i vann daglig, sviskegrøt, sviskejuice
  • Fibertilskudd i form av tabletter og granulater. Fiber binder væsken i tarmen og bløtgjør tarminnholdet. Det er viktig å drikke mye væske, ellers kan fibrene forverre forstoppelsen.
  • Faste toalettbesøk i et rolig og komfortabelt miljø. Man skal snarest mulig gå på toalettet så snart man kjenner trang til det. Hvis man pleier å ha et fast tidspunkt for toalettbesøk, kan det være hjelp å drikke noe varmt en halv time før. Sørg for å ha en bekkenstol ved siden av sengen dersom toalett ikke er lett tilgjengelig.
  • Hold oversikt over avføringshyppighet.
    Ikke vent mer enn 3 dager uten avføring før sykepleier eller lege kontaktes.

NB!

Immunsupprimerte pasienter skal unngå rektale tiltak og/eller manipulasjon (suppositorier, rektal undersøkelse, klyster). Slike tiltak kan føre til blødning, analfissurer eller abscesser. Man skal i tillegg unngå manipulering av stomien hos den neutropene pasienten (4).

Medikamentelle tiltak ved forstoppelse

  • Kontaktlaksantia av typen Natriumpikosulfat (Laxoberal® dråper) er et effektivt middel mot obstipasjon. Den er uten smak og kan blandes med ulike drikker eller mat. Vi har funnet svært lite dokumentasjon på medikamentet, men konsensus blant gruppens medlemmer og ressurspersoner, samt brukererfaringer, gjør at dette kan anbefales.
    • Erfaringer fra praksis: Pasienter får skriftlig og muntlig informasjon om risiko for og forebygging av obstipasjon i forbindelse med kjemoterapi. Laxoberal® dråper startes med som profylakse hos pasienter med risiko for obstipasjon.

  • Osmotisk virkende laksantia (Duphalac®, Laktulose®, Levolac®) kan anbefales til behandling av akutt obstipasjon hos voksne >18 år uten kjente mage/tarmsykdommer (2). Osmotisk virkende midler blir assosiert med signifikant forbedring av avføringskonsistens (4). Laktulose®, i væskeform, kan blandes i annen drikke. Laktulose® kan gi følelse av oppblåsthet, magekramper, flatus (3).
  • Polyetylenglykol eller makrogol (Laxabon®, Movicol®, Endofalk®) kan ha bedre effekt enn Laktulose® for pasienter med kronisk obstipasjon. Dette er funn fra ti randomiserte studier (10).
  • Psyllium (Lunelax® og Visiblin®) blir ofte gitt til kreftpasienter på tross av manglende forskning om effekten. For å ha nytte av disse må pasientene ha god funksjonell status, være fysisk aktive og innta adekvate mengder drikke. Det anbefales at man inntar psyllium sammen med min. 200-300 ml. vann (4).
  • Blir avføringen så hardpakket at den stopper helt opp, kan det bli nødvendig med klyster for at tarmen kommer i gang (3).
  • Siste utvei er sykehusinnleggelse (3).
  • Se vedlegg for laksantia – oversikt (PDF) .

Referanser

  1. UpToDate. Enterotoxicity of chemotherapeutic agents, 2020.
  2. Center for kliniske retningslinjer - Clearinghouse. Klinisk retningslinje for medicinsk behandling af akut obstipation hos voksne patienter uden kendte tarmsykdomme, Aalborg, Danmark: Institut for Sundhetsvidenskab og Teknologi, Aalborg Universitet,; 2013 [20].
  3. BMJ Group, Oversettelse Helsebiblioteket. Forstoppelse: BMJ Publishing Group Limited 2012.
  4. Woolery M, Bisanz A, Lyons HF, Gaido L, Yenulevich M, Fulton S, et al. Putting evidence into practice: evidence-based interventions for the prevention and management of constipation in patients with cancer. Clinical journal of oncology nursing. 2008;12(2):317-37.
  5. Sykes NP. 18 - Constipation during active cancer therapy: Diagnosis and management. In: Davis MP, Feyer PC, Ortner P, Zimmermann C, editors. Supportive Oncology. Saint Louis: W.B. Saunders; 2011. p. 177-86.
  6. Minguez Perez M, Benages Martinez A. The Bristol scale - a useful system to assess stool form? Revista espanola de enfermedades digestivas : organo oficial de la Sociedad Espanola de Patologia Digestiva.2009;101(5):305-11.
  7. Gobel BH, Yarbro CH, Wujcik D. Cancer nursing : principles and practice. 7th ed. ed. Sudbury, Mass: Jones and Bartlett; 2011.
  8. Riber NK, Ammundsen IN, Aglund M. Gode råd ved forstoppelse. København, Danmark: Kræftens bekæmpelse 2018.
  9. helsenorge.no. Kostråd om grove kornprodukter. 2018.
  10. Lee-Robichaud H, Thomas K, Morgan J, Nelson RL. Lactulose versus Polyethylene Glycol for Chronic Constipation 2010 [2010/07/09:[CD007570].

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen

Godkjent av:Olav Mella.

Forfatter(e):
Paula Mjelde, Kari Simensen, Mona Alsaedy, Anita Helland, Anne Dahlheim.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(/fagprosedyrer/ferdige/obstipasjon-hos-pasienter-som-far-antiemetika-og-kjemoterapi-forebygging-og-behandling)