Preoksygenering ved innledning av generell anestesi

Utgitt av:
Stavanger Universitetssykehus

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Anestesisykepleiere og anestesileger

Pasienter prosedyren gjelder for:
ASA I og II - Elektive operasjonspasienter - Pasienter ≥ 18 år - Generell anestesi, total intravenøs- og/eller inhalasjonsanestesi

Hensikt og omfang

Fagprosedyren omhandler preoksygenering av voksne elektive operasjonspasienter. Hensikten er å øke apnétid til desaturasjon og samtidig redusere forekomst av atelektaser ved innledning av generell anestesi.

Anbefaling

Informasjon til pasienten

  • Gi tilpasset pasientinformasjon i pre- og peroperativt forløp (1-4).

Leiring

  • Ønskelig at pasienten leires med elevert overkropp 20º for å optimalisere funksjonell residualkapasitet (FRC) (5- 8) (K).
  • «Sniffing position» beholdes.

Maske og ventilasjon

Fremgangsmåte

Spontanventilering og VCB er like effektive teknikker for å forlenge tiden til desaturasjon (8). Vurder hvilken teknikk som passer best i hver enkelt pasientsituasjon. Åtte VCB krever større grad av pasientsamarbeid og -ferdigheter.

Aldring forbindes med fysiologiske og strukturelle luftveisforandringer, blant annet svekket respirasjonsmuskulatur, nedsatt vevselastisitet og redusert lungevolum med økt «closing capacity» (CC), nedsatt FRC og redusert O2-opptak (20). Endetidal oksygen (EtO2) øker langsommere hos eldre sammenlignet med yngre personer (1, 20).

EtO2

Ved innledning av generell anestesi anbefales EtO2 87- 90 % som optimal indikator for adekvat preoksygenering (7).

Flytskjema preoksygenering

 

Bakgrunn

Mangelfull preoksygenering kan føre til alvorlig hypoksi med påfølgende komplikasjoner (7, 20). Hensikten med fagprosedyren er å øke apnétid til desaturasjon og redusere forekomst av atelektaser ved innledning av generell anestesi. Den kunnskapsbaserte fagprosedyren skal bidra til kvalitetsforbedring og øke pasientsikkerheten ved å redusere uhensiktsmessig variasjon i praksis. Fagprosedyren er en anbefaling og veiledende for praksis. Kliniske vurderinger må likefullt være et fundament i hver enkelt pasientsituasjon. Metoderapport er utarbeidet som redegjørelse for hvordan minstekrav for fagprosedyrer er innfridd, primært hentet fra AGREE- instrumentet (2010).

I forberedelsesarbeidet ble det uført sporadiske søk for å danne et bilde over tilgjengelige retningslinjer og prosedyrer, nasjonalt og internasjonalt. Anestesiavdelinger ved sykehus i Norge og Skandinavia ble kontaktet og ingen anbefalinger, retningslinjer eller fagprosedyrer ble avdekket. Systematisk litteratursøk ble gjennomført i relevante databaser på grunnlag av forhåndsutarbeidet PICO-skjema. Søket resulterte i tre retningslinjer som inneholdt anbefalinger om preoksygenering og 15 randomiserte kontrollerte studier (RCT). Litteratursøket inkluderte studier med informanter ned til 16 år på bakgrunn av internasjonal forsknings hyppige implementering av informanter i nevnt aldersgruppe. Fagprosedyren gjelder for voksne pasienter over 18 år, samsvarende ble ingen øvre aldersgrense angitt. I henhold til Kunnskapssenterets (2015) metode og minstekrav vedrørende litteratursøk ble det ikke satt en tidsperiodisk begrensning i det systematiske søket. Det ble ikke gjort skille mellom intravenøs- og inhalasjonsanestesi, samt kombinasjonsanestesi av nevnte, da metodene hver for seg og sammen kan gi atelektaser og desaturasjon.

Gruppen pasienter over 65 år har økt som følge av et bedre helsevesen og vekst i generelle levevilkår. De utgjør dermed en stor andel av operasjonspasientene i gruppe ASA I-II.

En tverrfaglig prosjektgruppe, bestående av representanter fra alle sluttbrukerne av fagprosedyren, diskuterte kunnskapsgrunnlaget. Gruppens rolle var å bidra med erfaringskunnskap og innspill til relevant overførbar kunnskap i fagprosedyreutarbeidelsen, samt drøfte løsninger i konsensus, merket «K».

Referanser

  1. Kang, H., Park, H. J., Baek, S. K., Choi, J. & Park, S. J. (2010). Effects of preoxygenation with the three minutes tidal volume breathing technique in the elderly. Korean J Anesthesiol. 58(4): 369-373. doi: 10.4097/kjae.2010.58.4.369.
  2. Rajan, S., Mohan, P., Paul, J. & Cherian, A. (2015). Comparison of margin of safety following two different techniques of preoxygenation. Journal of Anesthesiology Clinical Pharmacology,Vol 31, Issue 2. doi: 10.4103/0970-9185.155142.
  3. Hanouz, J-L., Lammens, S., Tasle, M., Lesage, A., Gèrard, J-L & Plaud, B. (2015). Preoxygenation by spontaneous breathing or noninvasive positive pressure ventilation with and without positive end-expiratory pressure. Eur J Anesthesiol, 32:881-887. doi: 10.1097/EJA.0000000000000297.
  4. Khandrani, J., Modak, A., Pachpande, B., Walsinge, G. & Ghosh, A. (2008). Study Of Effects Of Varying Durations Of Pre-Oxygenation. The Internet Journal of Anesthesiology. Volume 20 Number 1.
  5. Lane, S., Saunders, D., Schofield, A., Padmanabhan, R., Hildreth, A. & Laws, D. (2005). A prospective, randomised controlled trial comparing the efficacy of preoxygenation in the 20 head-up vs supine position. Anaesthesia, 60, pages 1064-1067. doi: 10.1111/j.1365-2044.2005.04374.x.
  6. Ramkumar, V., Umesh, G. & Philip, F. A. (2011). Preoxygenation with 20˚ head-up tilt provides longer duration of non-hypoxic apnea than conventional preoxygenation in non-obese healthy adults. J Anesth. 25: 189-194. doi:10.1007/s00540-011-1098-3.
  7. Frerk, C., Mitchell. V. S., McNarry. A. F., Mendonca. C., Bhagrath. R., Patel. A., … Ahmad. I. (2015). Difficult Airway Society 2015 guidelines for management of unanticipated difficult intubation in adults. British Journal of Anaesthesia. 115 (6): 827-848. doi: 10.1093/bja/aev371.
  8. Berkow, L. (2018). Airway management for induction of general anesthesia. UpToDate.
  9. Rosenblatt, W. H. & Artime, C. (2018). Management of the difficult airway for general anesthesia. UpToDate.
  10. Rajan, S., Mohan, P., Paul, J. & Cherian, A. (2015). Comparison of margin of safety following two different techniques of preoxygenation. Journal of Anesthesiology Clinical Pharmacology,Vol 31, Issue 2. doi: 10.4103/0970-9185.155142.
  11. Ginimuge, P., Ranjan, R. K & Ambareesha, M. (2009). Pre-oxygenation: A
    Comparison of Three Techniques. J Anaesth Clin Pharmacol. 25(4): 436-438.
  12. Valentine, S. J., Marjot, R. & Monk, C. R. (1990). Preoxygenation in the Elderly: A Comparison of the Four-Maximal-Breath and Three-Minute Techniques. Anesth Analg, 71:516-9. doi: 10.1213/00000539-199011000-00011.
  13. Baraka, A. S., Taha, S. K., Aouad, M. T., El-Khatib, M. F & Kawkabani, N. I. (1999). Comparison of Maximal Breathing and Tidal Volume Breathing Techniques. Anesthesiology. 91:612-6.
  14. Edmark, L., Kostova-Aherdan, K., Enlund, M. & Hedenstierna, G. (2003).” Optimal oxygen concentration during induction of general anesthesia”. Anesthesiology 98(1): 28-33. doi: 0000542-200301000-00008.
  15. Edmark, L., Auner, U., Enlund, M., Östberg, E. & Hedenstierna, G. (2011). Oxygen concentration and characteristics of progressive atelectasis formation during anaesthesia. Acta Anaesthesiol Scand, 55, 75-81. doi: 10.1111/j.13996576.2010.02334.x.
  16. Baillard, C., Depret, F., Levy, V., Boubaya, M. & Beloucif, S. (2014) Incidence and prediction of inadequate preoxygenation before induction of anaesthesia. Ann Fr Anesth Reanim, 33(4): 55-58.
  17. Herriger, A., Frascarolo, Ph., Sphan, D. R & Magnusson, L. (2004). The effect of positive airway pressure during pre-oxygenation and induction of anaesthesia upon duration of non-hypoxic apnoea. Anasthesia. 59, pages 243-247. doi:10.1111/j.1365-2044.2004.03615.x.
  18. Sreejit, M. S. & Ramkumar, V. (2015). Effect of positive airway pressure during pre-oxygenation and induction of anaesthesia upon safe duration of apnoea. Indian J Anaesth. 59(4):216-221. doi: 10.4103/0019-5049.154998.
  19. Pandey, M., Ursekar, R. & Aphale, S. (2014). Three minutes tidal breathing – a gold standard technique of preoxygenation for elective surgeries. Innovative Journal of Medical and Health Science. 4: 6 November – Desember, s. 194-197. doi:10.15520/ijmhs.2014.vol4.iss6.29.194-197.
  20. Nimmagadda, U., Salem, M. R. & Crystal, G. J. (2017). Preoxygenation:
    Physiologic Basis, Benefits, and Potential Risks. Anesthesia & Analgesia. 124(2):507-517.

K=Konsensus

Utarbeidelse

Utgitt av:
Stavanger Universitetssykehus

Godkjent av:Ole Georg Vinorum, overlege.

Forfatter(e):
Elin Heldenius (master i anestesisykepleie) - Annelin Breivoll Stenersen (master i anestesisykepleie) - Hilde Bratteng Stensland (master i anestesisykepleie). Medforfattere: Børge Andreassen (master i anestesisykepleie) - Caroline Fugelli (anestesiolog, seksjonsoverlege SUS) - Håkon Bjorheim Abrahamsen (anestesiolog, førsteamanuensis II). Veileder: Aina Lekens (master i anestesisykepleie, universitetslektor UiS).

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(/fagprosedyrer/ferdige/preoksygenering-ved-innledning-av-generell-anestesi)