Sårbehandling av ekstremitetene - NPWT (VAC)

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Helsepersonell som behandler sår på ekstremitetene med NPWT hos voksne pasienter

Hensikt og omfang

NPWT (VAC) er sårbehandling hvor sårflaten påføres kontinuerlig eller intermitterende undertrykk (1, 2).

Antatte virkningsmekanismer NPWT (1)

  • Hygienisk tildekking av sår
  • Skaper et fuktig miljø
  • Fjerner sekret fra sårflaten
  • Reduserer ødem
  • Mekanisk sammentrekning av såret
  • Endret mikrosirkulasjon
  • Angiogenese og dannelse av granulasjonsvev

Prosedyren gjelder for helsepersonell som behandler sår på ekstremitetene med NPWT hos voksne pasienter, med hensikt å fremme sårtilheling. 

Hensikten med prosedyren er å sikre trygg bruk av NPWT.

Prosedyren er ikke produktspesifikk og forutsetter at helsepersonell som håndterer NPWT har opplæring i bruk av gjeldende NPWT-system.

Ansvar

Behandlende lege har ansvar for å vurdere indikasjon, beslutte behandling, varighet av behandling og velge type NPWT-system.

Den som anlegger NPWT er ansvarlig for å utføre behandlingen i tråd med prosedyren og sikre at pasienten har fått tilstrekkelig informasjon.

Fremgangsmåte

Vedlegg

Indikasjoner

Evidensgrunnlaget for bruk av NPWT er sparsomt (1, 2).

  • kirurgiske sår (3, 4)
  • SSI profylakse (5-7)
  • delhudstransplantater (3)
  • brannskader (5, 8)
  • sekundærhelende traumatiske sår (1)
  • trykksår (9, 10)
  • etter kirurgisk behandling av diabetiske fotsår (11)

Listen er ikke uttømmende, legen kan forskrive NPWT også ved andre sårtilstander (2, 12-14).

Kontraindikasjoner

  • Eksponerte kar, graft og anastomoser (1, 2)
  • Ubehandlet osteomyelitt (1)
  • Devitalisert/nekrotisk sårflate (1-2)
  • Malignitet i sårområdet (1-2)
  • Risiko for blødning og pågående blødning etter skade og debridering (1, 15)
  • Ikke-enteriske og ikke-kartlagte fistler (16)
  • Allergi mot adhesivt materiale (2)

Forsiktighetsregler

  • Klinisk infeksjon må behandles ved bruk av NPWT (2).
  • Blottlagte strukturer som ben, sener, ligamenter, nerver og blodkar bør beskyttes med egnet ikke-heftende kontaktlag (1).
  • Løse benfragmenter kan skade omkringliggende vev når området utsettes for vakuum (16, 17).
  • Iskemi kan forverres ved vakuum-behandling. Bør benyttes med forsiktighet ved risiko for iskemi eller kjent iskemi (1, 2).
  • Pasienter i antikoagulasjonsbehandling eller med redusert hemostase har økt risiko for blødning (16).
  • Tynn og skjør hud relatert til alder, langvarig kortisonbruk og vaskulær bindevevssykdom (2).
  • Ved hjemmebehandling må pasienten være i stand å respondere adekvat ved alarmer og komplikasjoner (1, 15, 18).
  • Dersom vakuum-systemet er ute av drift mer enn 2 timer, skal bandasjen skiftes. Gjelder ved bruk av svamp eller gauze (19).

Gjennomføring

  • Behandling med NPWT skal være legeordinert.
  • Finn frem nødvendig utstyr og les bruksanvisningen til valgt NPWT-system nøye før gjennomføring.
  • Benytt aseptisk teknikk (7).
  • Legen skal ordinere trykkinnstilling og velge kontinuerlig eller intermitterende behandling.
  • Vakuum-bandasjen kan ligge 2-3 dager avhengig av den kliniske situasjonen (1, 17, 19).
  • Dokumenter følgende i journal: Oppstartsdato for behandling, forordnet trykkinnstilling og behandlingsmodus, materialtype, antall svamper og sårkontaktlag tatt ut og lagt inn i såret, eventuelle bivirkninger, planlagt behandlingstid (1).
  • Ved behandling utenfor sykehus må pasienten eller omsorgspersoner få opplæring i bruk av pumpen, håndtering av alarmer og eventuelle komplikasjoner til behandlingen (1, 20).
  • Behandlingslengde vurderes fortløpende. Ved manglende fremgang i sårtilheling over to uker bør seponering vurderes.

Anbefalinger

  • Unngå å presse svamp eller gauze hardt ned i såret (5).
  • Innvekst av granulasjonsvev i svampen kan forårsake smerter ved fjerning av bandasjen. Smerte kan forbygges ved å fukte svampen med NaCl 0,9 %, eller Lidocaine uten adrenalin, 30 minutter før bandasjeskift. Bytte til gauze, bruk av sårkontaktlag eller hyppigere bandasje-skift kan redusere innvekst av granulasjonsvev (1).
  • Behandlingen kan medføre maserasjon av omkringliggende hud. Maserasjon bør forebygges (med barriærefilm, semi-permeabel filmbandasje eller hydrokolloid).
  • Ved kjent iskemi eller risiko for redusert perfusjon, bør trykknivået minimeres og bruk av gauze bør overveies fremfor svamp (1).
  • Ved stor sekresjon anbefales et høyere trykk (120 mmHg), kontinuerlig fremfor intermitterende behandling og svamp fremfor gauze (1).

Observasjoner

  • Mulige komplikasjoner til behandling, som smerte, infeksjon, blødning og maserasjon, observeres regelmessig (1, 2).
  • Vakuum-systemet observeres regelmessig for å sikre at det fungerer optimalt.
  • Såret observeres for øvrig etter generelle prinsipper.

Tekniske hensyn

  • Pumpen kobles fra før MR. Skal ikke tas inn i MR-rom (7, 17, 19).
  • Unngå å ha pumpen i strålesonen ved CT og RTG (17).
  • Må ikke brukes i hyperbarkammer (17, 19).
  • Pumpen skal holdes tørr og må kobles fra før dusj el.l. (17, 19).

Listen er ikke uttømmende. For ytterligere informasjon les bruksanvisning til aktuelt NPWT-system.

Definisjoner

NPWT: Negative pressure wound therapy

VAC: Vacuum-assisted closure

TPN: Topical negative pressure

NPWT/VAC/TPN: Bandasje-system som påfører sårflaten kontinuerlig eller intermitterende undertrykk

SSI: Surgical site infection

Maserasjon: Oppbløting av vev (21)

Iskemi: Lokal blodmangel (22)

Referanser

  1. Apelqvist, J., Willy, C., Fagerdah, A.M., Fraccalvieri, F., Malmsjô, M. et al. (2017) Negative Pressure Wound Therapy - overview, challenges and perspectives. J Wound Care. 26 3 2017.
  2. Gestring, Mark. Negative pressure wound therapy. (2017). (Hentet 13.oktober 2017)
  3. Webster, J., Schuffham, P., Stankiewicz, M., Chaboyer, W. (2014) Negative pressure wound therapy for skin grafts and surgical wounds healing by primary intention. Cochrane Database of Systemic Reviews. (Hentet 13. 0ktober 2017)
  4. Dumville, J. C., Owens, G.L., Crosbie, E., Peinemann, F., Zenmi, L. (2015) Negative pressure wound therapy for treating surgical wounds healing by secondary intention. Cochrane Database of Systematic Reviews. (Hentet 16. Oktober 2017).
  5. Dumville, Jo C., Munson, Christopher, Christie, Janice. (2014) Negative pressure wound therapy for partial-thickness burns. Cochrane Database of Systematic Rewiews.
  6. World Health Organization. (2016). Infection prevention and control.  Global guidelines on the prevention of surgical site infection. (Hentet 16. Oktober 2017).
  7. World Union of Wound Healing Societies (WUWHS). (2016). Concensus Document: Closed surgical incision management: understanding the role of NPWT.Florence : Wounds International.
  8. Kantak, Neelilesh A, Mistyr, Riyam og Halvorsen, Eric G. (2016). A review of negative-pressure wound therapy in the management of burn wounds. Burns.8, Vol. 42.
  9. Dumville, Jo C, et al. (2015) Negative pressure wound therapy for treating pressure ulcers. Cochrane Database of Systematic Reviews. (Hentet 16. Oktober 2017).
  10. National Pressure Ulcer Panel; European Pressure Ulcer Advisory Panel; Pan Pacific Pressure Injury Alliance. (2014). Prevention and Treatment of Pressure Ulcers: Quick Reference Guide. Emily Haesler (Ed.). Osborne Park, Western Australia : Cambrigde Media.
  11. Game, F.L, et al. (2016) IWGDF guidance in use of interventions to enhance the healing of chronic ulcers of the foot in diabetes. Diabetes Metabolism Research and Reviews.
  12. Dumville J. C, Hinchliffe R.J, Cullum N, Game F, Stubbs, N et al. (2013) Negative pressure wound therapy for treating foot wounds in people with diabetes mellitus. Cochrane Database of Systematic Reviews.(Hentet 16. oktober 2017).
  13. World Union of Wound Healing Societies (WUWHS). (2016) Position Document: Local managment of diabetic foot ulcers. Florence. Wounds International.
  14. Dumville, J.C, Land, L., Evans, D., Peinemann, F. (2015) Negative Pressure wound therapy for treating leg ulcers. Cochrane Database of Systematic reviews (Hentet: 16. oktober 2017).
  15. US Food and Drug Administration (FDA). (2011). Medical Devices. UPDATE on Serious Complications Assosiated with Negative Pressure Therapy Systems: FDA Safety Communications. (Hentet 27. November 2017).
  16. World Union of Wound Healing Societies (WUWHS).(2018). Consensus Document. Surgical wound dehiscence improving prevention and outcomes. Wounds International.
  17. Smith& NephewMedical Ltd. (2015) Renasys Touch. Clinical User Manual REF 66801280.Hull : Smith & Nephew.
  18. Harding, Keith, et al. (2017) The role of mecanically powered disposable negative pressure wound therapy (dNPWT) London: Wounds Interational.
  19. Mølnlycke Health Care AB. (2014) Avance Solo . Clinicans Instuctions for Use.Gøteborg: medela
  20. Yu, Panxi, et al. (2017) Clinical Efficacy and Safety og Negative-Pressure Wound Therapy on Flaps: A Systematic Review. Journal of Reconstructive Microsurgery.
  21. Kåss, Erik. (2009) Maserasjon. Store medisinske leksikon. (Hentet 24. november 2017).
  22. Arnesen, Harald. (2018) Iskemi. Store medisinske leksikon. (Hentet 1. mars 2018).

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Jannicke Bøe Moer, sykepleier - Cecilie Bye Erstad, sykepleier - Øystein Espeland Karlsen, lege .

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/sarbehandling-av-ekstremitetene-npwt-vac)