Seksuelle overgrep mot barn

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Alle ansatte som mottar, behandler og følger opp barn som kan ha vært utsatt for seksuelt misbruk, og alle ansatte som mottar, behandler og følger opp pasienter som har omsorg for barn. Prosedyren gjelder også for alle ansatte i avdelinger som deltar i utredningen av årsaken til skader eller symptomer hos barn.

Pasienter prosedyren gjelder for:
Barn

Andre prosedyrer i serien:

Hensikt og omfang

Gjøre reaksjoner hos barnet, symptomer, tegn, og tiltak i forbindelse med mulig seksuelt misbruk av barn kjent for alle
ansatte. Dette gjelder begge kjønn

Ansvar

Medisinsk direktør godkjenner prosedyren. Klinikkleder har ansvar for at prosedyren er kjent i klinikken. Seksjonsleder er ansvarlig for at prosedyren er kjent og følges i den enkelte avdeling.

Den enkelte ansatte er kjent med og bruker prosedyren.

Krav fra lovverket i henhold til melding til barnevern og politi finnes i prosedyren: Mishandling, overgrep eller omsorgssvikt av barn – bekymring, mistanke og melding 

Fremgangsmåte

Definisjon av seksuelle overgrep mot barn:

Seksuelle overgrep mot barn er enhver aktivitet av seksuell karakter som involverer barn som på grunn av sin modenhet og/eller funksjonsnivå ikke kan samtykke til aktiviteten. Dette gjelder seksuell omgang, seksuell handling og seksuell krenkende atferd. Den voksne eller et annet barn som av alder, utvikling og/eller egen maktposisjon utnytter barnets avhengighet. Barnet har hverken modenhet eller forståelse for handlingen som krenker barnets integritet og baserer seg på den voksnes eller eldre barns behov. Misbruk inkluderer alt fra beføling (seksuell handling) og samleie (seksuell omgang), til seksuell atferd som blotting og visning av pornografiske filmer eller bilder etc.  (1-3). Aktiviteten er ulovlig og omhandles i straffeloven kapittel 19 § 192–201 om seksuallovbrudd.

Tegn som kan vekke mistanke om seksuelle overgrep mot barn (1, 3)

Hvis man får mistanke om at et barn kan være utsatt for seksuelle overgrep må man være åpen, også for andre mulige forklaringer på barnets eventuelle utsagn eller atferd. Barn kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep uten å vise spesielle tegn eller reaksjoner. Barns utsagn og/eller atferd kan gjøre at man blir alarmert uten at barnet har sagt noe direkte om hva det har opplevd. Barn kan fortelle konkret om overgrep, men det vanlige er at beskrivelsene er vage og vanskelige å fortolke. Barn kan også vise endringer i sinnsstemning eller atferd.

Fysiske symptomer på seksuelle overgrep (3)

Det vanligste er at seksuelle overgrep mot barn ikke etterlater fysiske spor eller forandringer. Fysiske symptomer kan være klage over sårhet og/eller vondt i underlivet, blødning, utflod, og gjentatte urinveisinfeksjoner. Dette er imidlertid hyppig forekommende tilstander også hos barn som ikke har vært utsatt for overgrep.

Atferdsmessige/psykososiale symptomer og reaksjoner (1, 3, 5)

Det er stor variasjon i symptombildet, og symptomene i seg selv kan ikke gi sikre holdepunkter for overgrep. Mange barn viser imidlertid symptomer innenfor minst to av følgende områder: Angst, sinne, konsentrasjonsvansker i skolen, seksualisert atferd og psykosomatiske plager. Nedenfor beskrives symptomer som kan gjøre seg gjeldende for ulike aldersgrupper. Tegn beskrevet under en viss aldersgruppe kan være aktuelle for yngre/eldre aldersgrupper.

Symptomer og lidelser som er nevnt under de ulike aldersgruppene er ikke uvanlige og kan skyldes andre belastninger enn overgrep. Ett symptom kan skyldes mange ulike stressorer og én stressor kan resultere i mange ulike symptomer.

Små barn 0–2 år

I denne aldersgruppen kan det være spesielt vanskelig å finne ut om symptomene skyldes seksuelle overgrep eller har andre årsaker. Symptomene nedenfor har vanligvis andre årsaker enn seksuelle overgrep.

Barn i denne aldersgruppen kan vise følgende tegn og symptomer:

  • Angst under stell og bleieskift
  • Generelt engstelige, klamrende, sutrende og sinte
  • Forstyrret søvnmønster
  • Generelle tegn på mistrivsel
  • Skriketokter og/eller panikkanfall

Barn 3–5 år

Barn i denne aldersgruppen kan vise følgende tegn og symptomer:

  • Fortelle med ord at de er utsatt for overgrep
  • Gi uttrykk for at det er noe de ikke tør, kan eller vil snakke om
  • Smerter i magen og/eller hodet
  • Smerter og sårhet i underlivet (ikke alltid ytre tegn)
  • Problemer med vannlating/avføring etter at de er blitt renslige
  • Hyppige mareritt hvor barna kan bli paniske og utilgjengelige for trøst
  • Fjerne og stirrende i perioder
  • Fortvilelse, angst og depresjon
  • Problemer med tannpuss
  • Problemer med spising (spesielt barn som blir misbrukt oralt). Dette kan dreie seg om generelle spisevegring eller ulyst i forhold til spesielle typer mat som kan minne om sæd eller penis
  • Seksuell adferd uvanlig i forhold til alder og modenhet (seksualisert atferd)

Barn 6–12 år

Barn i denne aldersgruppen kan vise følgende tegn og symptomer:

  • Gi uttrykk for at de ikke har lyst til å leve, for at de har vanskelige liv eller true med å ta liv et av seg
  • Sterk skam- og skyldfølelse
  • Isolere seg fra andre barn
  • Bli mimikkfattige, innadvendte og deprimerte
  • Aggressivitet og/eller hyperaktivitet
  • Lærevansker (fra milde konsentrasjonsvansker via språkvansker til å virke psykisk utviklingshemmet uten å være det)
  • Bli uforutsigbare, høre stemmer, føle seg dirigert av fantasipersonligheter, ha lange perioder med fjernhet, leve ut forskjellige personligheter. Dette kan være barn som dissosierer.
  • Problemer knyttet til hygiene, eksempelvis ved å nekte å dusje, ignorere personlig hygiene eller ved å være tvangsmessig opptatt av å være ren
  • Forvirring rundt egen kjønnsrolle, eksempelvis kan enkelte jenter som blir misbrukt prøv e å bli som gutter, mens andre vil prøve å være hyperfeminine, ofte på en overdrev en måte
  • Seksuell adferd uvanlig i forhold til alder og modenhet (seksualisert atferd)

Pubertet og ungdomsår

  • Nye trekk i denne aldersgruppen kan være følgende:
  • Tidlig seksuell debut, prostitusjon/promiskuøs atferd og rusmisbruk
  • Synkende skoleprestasjoner
  • Jenter vil kunne kle og oppføre seg utfordrende
  • Innblanding i kriminelle aktiviteter
  • Selvmordsfare mer uttalt
  • Selvskading
  • Rømming hjemmefra – spesielt når overgrepene foregår hjemme
  • Forgripe seg seksuelt på jevnaldrende eller yngre barn
  • Utvikler ulike former for spiseforstyrrelser, herunder også overvekt
  • Mer uttalte dissosiasjonssymptomer, som beskrevet over
  • Angst- og tvangslidelser, depresjoner og psykoser

Tiltak ved mistanke

Tiltak ved mistanke om seksuelle overgrep mot barn (6):

  • Dokumentere eventuelle utsagn og/eller andre symptom som gir grunn til mistanke
  • Ta evt. kontakt med Sosialpediatrisk seksjon, OUS, Ullevål 23015510 eller Barnemottak 23015500
  • Medisinsk undersøkelse/differensialdiagnoser gjøres av kompetent personell – sosialpediatrisk seksjon/barnemottak – sporsikring (vanligvis i saker hvor politiet er koblet inn), eksempelvis biologisk spormateriale, blodprøver, mikrobiologiske prøver og foto-/videodokumentasjon
  • Sporsikring må skje snarest mulig innen 24 timer (4) hos barn før pubertet, ofte settes grensen på 72 timer etter pubertet (avhengig av overgrepets art).
  • I tilfelle sporsikring kan bli aktuelt, bør barnet ikke spise, drikke eller gå på toalettet før undersøkelsen er gjort. Om trengende samles den første urinen etter overgrepet i et glass og medbringes
  • Vurder melding til barnevern og/eller politi

Oppdateringer

Siste litteratursøk . (utgått)

Se vedlagt oppdatert søkehistorikk, litteraturliste og metoderapport. Det som er nytt, er at overgrep fra andre barn er inkludert i definisjonen. I tillegg er WHO`s definisjon også tatt i bruk. Det er ellers ingen vesentlige endringer i prosedyren.

Referanser

  1. National Collaborating Centre for Women's and Children's Health. When to suspect child maltreatment: National Institute for Health and Care Exellence; 2009.
  2. Bectel K, Bennett B, L. Management and sequela of sexual abuse in children and adolescents. 2014 Last updated: Aug 11, 2014 Literature review current through: Jul 2015. In: UpToDate [Internet]. Waltham: UpToDate. Available from: http://www.uptodate.com/contents/management-and-sequelae-of-sexual-abuse-in-children-and-adolescents.
  3. Helsedirektoratet. Seksuelle overgrep mot barn - En veileder for hjelpeapparatet. Helsedirektoratet, Barne- og familiedepartementet [Internet]. 2003 9/14/2012. 
  4. World Health Organization. 7 Child sexual abuse. 2003. In: Guidelines for medico-legal care for victims of sexual violence [Internet]. Available from: http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/42788/1/924154628X.pdf.
  5. Bectel K, Bennett B, L. Evaluation of sexual abuse in children and adolescents. 2014 Topic last updated: Apr 01, 2014 Literature review current through: Feb 2015. In: UpToDate [Internet]. Waltham: UpToDate. Available from: http://www.uptodate.com/contents/evaluation-of-sexual-abuse-in-children-and-adolescents.
  6. Adams JA, Kellogg ND, Farst KJ, Harper NS, Palusci VJ, Frasier LD, et al. Updated Guidelines for the Medical Assessment and Care of Children Who May Have Been Sexually Abused. J Pediatr Adolesc Gynecol. 2015.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Nina M. Kynø, Anne Lindboe, Norunn Vetlesand, Laila Holgersen Skotte, Anne Kathtrine Stoltenberg Bjaanes, Morten Syversen, Sidsel Randklev.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/seksuelle-overgrep-mot-barn)