Subscapularisseneforlengelse hos barn med medfødt plexus brachialisskade – Rehabilitering etter operasjon

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(til revidering)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Fysioterapeuter

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter som følger et forventet postoperativt forløp

Hensikt og omfang

  • Prosedyren skal sikre at barn med medfødt plexus brachialisskade (0-18 år) som har gjennomgått kirurgi med subscapularisseneforlengelse, får adekvat og kunnskapsbasert preoperativ- og postoperativ fysioterapibehandling.
  • Prosedyren gjelder for pasienter som følger et forventet postoperativt forløp.
  • Prosedyren kan også anvendes hos den samme pasientgruppen i voksen alder hvis det er indikasjon for samme type kirurgi.

Ansvar

  • Aktuelle ledere på avdelings- og seksjonsnivå har ansvar for at prosedyren er tilgjengelig og kjent.
  • Der det ikke er inngått andre avtaler, har behandlende lege ansvar for individuell henvisning til fysioterapi.
  • Behandlende fysioterapeut har ansvar for fysioterapitiltak i samsvar med gjeldende prosedyrer.
  • Fysioterapeutens oppfølging er en del av en multidisiplinær tilnærming (1, 2).

Fremgangsmåte

Kirurgi er ofte nødvendig på grunn av et vedvarende drag fra den normalt fungerende adduktor- og innadrotasjonmuskulaturen som overstyrer de svake utadrotatorene i skulderen hos disse barna. Dette gir en innadrotasjonskontraktur i skulderen som resulterer i nedsatt funksjon i armen. Den stramme subscapularissenen forlenges ved operasjon (3, 4).

Etter operasjonen er forutsetningene for økt bevegelighet og styrke endret og barnet kan ta i bruk nyvunnet funksjon (5, 6). 

Flytskjema

Pre-operativt

  • Anamnese, innhente informasjon om lokal fysioterapioppfølging ev. opprette kontakt
  • Informere pasient/pårørende om sykehusopphold og anbefalt videre rehabilitering
  • Klinisk vurdering: aktive og passive leddmål (Range Of Motion), skulder/albue/underarm, funksjon (The modified Mallet classification, Active Movement Scale) og styrke (British Medical Research Council Scale) (3, 7-12),(*)

Postoperativt

1. postoperative dag (*)

  • Sjekke gips/skinne. Gipsen må ikke være for trang. Hvis så, konferer med lege om ev. gipsskifte. Skinne: skulder og underarm skal ha god støtte. Vise foreldre hvordan den forsiktig kan tas av og på.
  • Råd om aktivitet og gips-/skinnebruk. Kan være i normal aktivitet, men må ta hensyn til restriksjonene.
  • Restriksjoner: unngå drag på operert muskulatur 12 uker postopr. Ikke bære tunge ting, henge/løftes/få drag på armen, klatre, ikke gå på ski, ikke leke trillebår.
    Senen tåler ikke full kroppsvekt gjennom armen (*).
  • Gjenta informasjon ang videre rehabilitering, følg prosedyre.

6 uker med skinne/ gips (13)

Barnet kan begynne i barnhage/skole så fort allmenntilstanden tillater det. 

3 dagers treningsopphold (*)

Pasienten legges inn til et 3-dagers treningsopphold 6 uker etter operasjonen.

Fjerning av gips/skinne.

Postoperativ rehabilitering er nødvendig for å maksimere styrke og bevegelighet etter operasjonen (13).

Fysioterapitiltakene etter gips/skinnefjerning bør bestå av:

Trening 1-2 x daglig (*).

Fokus på trening av bevegelighet og styrke, spesielt utadrotasjon (5, 6, 13-15).

Bilaterale bevegelsesmønster (6).

Aktiv bevegelighet i alle plan, begrense kompensatoriske mønstre (6).

Ta ut bevegelighet passivt, skal ikke tøye de første 12 ukene (13).

  • Aktiv/passiv utadrotasjon i skulder (5, 6, 13)
    • Aktiv bevegelse: gjennomføres i alle deler av bevegelsesbanen/plan
    • Passiv bevegelse, utgangsstilling: addusert (overarmen inntil kroppen og 90° fleksjon i albue)
  • Aktiv/ passiv fleksjon i skulder (13)
  • Aktiv/passiv abduksjon i skulder(13)
  • Aktiv/ passiv innadrotasjon i skulder
    • Aktiv bevegelse: gjennomføres i alle deler av bevegelsesbanen/plan
    • Passiv bevegelse, utgangsstilling: addusert (overarmen inntil kroppen og 90° fleksjon i albue)
  • Stabilitetstrening skulderbuen (14, 15)
    • utgangstilling: stående push-up mot vegg eller aktiviteter i 4-fotstående
  • Eksempler på aktiviteter for å fremme nyvunnet bevegelse (13-15)(*):
    • strekke hånden over hodet: kaste/ ta i mot ball/ lette gjenstander, «fange»/holde fast ballong
    • rekke opp til gjenstander som er plassert over skulderhøyde
    • børste håret
    • tegne på vegg
    • sangleker med bevegelse for eksempel «Lille Petter edderkopp»
    • gi barnet ting/gjenstander fra siden
    • barnet må skyve ting ut mot siden
    • bla i stor bok, slå på tromme
    • slenge svingtau
    • «kjøre bil» med rockering
    • krabbing
    • skyve lekekasse med begge hender
    • klappe på magen
    • bassengtrening med armbevegelse i alle retninger

Før utreise/utskrivelse

  • Undersøkelse/kartlegging: The modified Mallet classification (6), ROM skulder og albue (*)
  • Opplæring av foreldre i å ta ut bevegelsesutslag og gjennomføre anbefalte aktiviteter (6, 7, 15).
  • Kontakt med og igangsetting av videre rehabilitering lokalt
  • Gjenta restriksjoner: unngå drag på operert muskulatur 12 uker postopr. Ikke bære tunge ting, henge/løftes/få drag på armen, klatre, ikke gå på ski, ikke leke trillebår.
    Senen tåler ikke full kroppsvekt gjennom armen (*).

Følges opp videre på tverrfaglige kontroller ved sykehuset etter 3, 6 og 12 mnd (2).

Etter 6 mnd gjennomføreres re-testing; The modified Mallet classification, Active Movement Scale) og styrke (British Medical Research Council Scale) (*).  

Oppfølging hjemme/egentrening (1, 3, 7, 15) (*)

Treningsprinsippene fra treningsoppholdet videreføres i denne perioden.
Oppmuntre til aktiviteter som fremmer nyvunnet funksjon.

Fra 6-12 uker postoperativt: Ta ut utadrotasjonen 30 sek. x 6 repetisjoner, 3 x per dag (*).

Først etter 12 uker postoperativt regnes subscapularissenen sterk nok til å tåle normal/full belastning(*)

Fra 12-18 uker: Tøyning av utadrotasjon 30 sek. x 6 repetisjoner, 3 x per dag (*).

Neste 3 mnd: Deretter tøyning av utadrotasjon x 2 per dag. Videre tøyning etter behov med jevnlige sjekker hos lokal fysioterapeut (*).

Lokal oppfølging av fysioterapeut etter gipsfjerning og treningsopphold

Intensiv oppfølging etter operasjon er nødvendig. Barnet følges opp av lokal fysioterapeut 2-3 x ukentlig i 6 mnd (13). Videre behandlingsintensitet vurderes i hvert enkelt tilfelle. Fysioterapiintervensjonen blir tilpasset hvert enkelts barns behov og følger prinsippene beskrevet i prosedyren (15).

Referanser

1. Waters PM. Update on management of pediatric brachial plexus palsy. J Pediatr Orthop. 2005 Jan-Feb;25(1):116-26. PubMed PMID: 15614072. English.

2. Westin B, Hultgren T, von KL. Obstetric brachial plexus injury: Expectations before and satisfaction three months after secondary surgery on the shoulder. Hand Therapy. 2012 Dec;17(4):95-9. PubMed PMID: 0164089.

3. Abzug JM, Kozin SH. Current concepts: neonatal brachial plexus palsy. Orthopedics. 2010;33(6):430-7. PubMed PMID: 2010694810. Language: English. Entry Date: 20100806. Revision Date: 20110527. Publication Type: journal article.

4. Shenaq SM, Bullocks JM, Dhillon G, Lee RT, Laurent JP. Management of infant brachial plexus injuries. Clin Plast Surg. 2005 Jan;32(1):79-98, ix. PubMed PMID: 15636767. English.

5. Smania N, Berto G, La ME, Melotti C, Midiri A, Roncari L, et al. Rehabilitation of brachial plexus injuries in adults and children. European Journal of Physical and Rehabilitation Medicine. 2012 Sep;48(3):483-506. PubMed PMID: 0162291.

6. Kevin C. Chung LJ-SY, John E. McGillicuddy. Practical Management of Pediatric and Adult Brachial Plexus Palsies: Elsevier Saunders; 2012.

7. Yang LJ. Neonatal brachial plexus palsy--management and prognostic factors. Semin Perinatol. 2014 Jun;38(4):222-34. PubMed PMID: 24863029. English.

8. Bae DS, Waters PM, Zurakowski D. Reliability of three classification systems measuring active motion in brachial plexus birth palsy. J Bone Joint Surg Am. 2003 Sep;85-A(9):1733-8. PubMed PMID: 12954832. Epub 2003/09/05. eng.

9. Brown T, Cupido C, Scarfone H, Pape K, Galea V, McComas A. Developmental apraxia arising from neonatal brachial plexus palsy. Neurology. 2000 Jul 12;55(1):24-30. PubMed PMID: 10891898. Epub 2000/07/13. eng.

10. Curtis C, Stephens D, Clarke HM, Andrews D. The active movement scale: An evaluative tool for infants with obstetrical brachial plexus palsy. The Journal of Hand Surgery. 2002 5//;27(3):470-1.

11. Mallet J. [Obstetrical paralysis of the brachial plexus. II. Therapeutics. Treatment of sequelae. Priority for the treatment of the shoulder. Method for the expression of results]. Revue de chirurgie orthopedique et reparatrice de l'appareil moteur. 1972;58:Suppl 1:166-8. PubMed PMID: 4263979. Epub 1972/01/01. Paralysie obstetricale du plexus brachial. II. Therapeutique. Traitement des sequelles. Primaute du traitement de l'epaule. Methode d'expression des resultats. fre.

12. van der Sluijs JA, van Doorn-Loogman MH, Ritt MJ, Wuisman PI. Interobserver reliability of the Mallet score. J Pediatr Orthop B. 2006 Sep;15(5):324-7. PubMed PMID: 16891958. Epub 2006/08/08. eng.

13. Anderson KA, O'Dell MA, James MA. Shoulder external rotation tendon transfers for brachial plexus birth palsy. Tech. 2006 Jun;10(2):60-7. PubMed PMID: 16783207. English.

14. Ibrahim AI, Hawamdeh ZM, Alsharif AA. Evaluation of bone mineral density in children with perinatal brachial plexus palsy: effectiveness of weight bearing and traditional exercises. Bone. 2011 Sep;49(3):499-505. PubMed PMID: 21640214. English.

15. Ramos LE, Zell JP. Rehabilitation program for children with brachial plexus and peripheral nerve injury. Seminars in Pediatric Neurology. 2000 Mar;7(1):52-7. PubMed PMID: 10749514. English.

* prosjektgruppens anbefalinger, se metoderapporten

Tillatelse til bruk av alle vedlegg er innhentet.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Tone Soltvedt, spesialfysioterapeut - Marte Traae Magnusson, spesialfysioterapeut - Kirsti Krosby, spesialfysioterapeut - Anita Hoddevik Dagsgard, spesialfysioterapeut - Rasmus Thorkildsen, overlege.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/subscapularisseneforlengelse-hos-barn-med-medfodt-plexus-brachialisskade-rehabilitering-etter-operasjon)