Trachealsuging til intuberte og tracheostomerte mekanisk ventilerte voksne pasienter

Utgitt av:
Helse Møre og Romsdal

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter med tracheostomi

Hensikt og omfang

Sikre kunnskapsbasert praksis ved:

  • Fjerning av ekspektorat og væske fra trachea hos intuberte, mekanisk ventilerte voksne pasienter.
  • Å forhindre skader og infeksjon i luftveiene og spredning av smitte i miljøet.
  • Ha kunnskap om komplikasjoner og ubehag for pasienten som kan oppstå ved trachealsuging.

For mekanisk hyperinflasjon og ventilatorhyperinflasjon til mekanisk ventilerte voksne pasienter: se egne prosedyrer.

Ansvar

  • Fagdirektøren har ansvar for at klinisk styrende dokumentasjon er oppdatert.
  • Seksjonsleder er ansvarlig for at klinisk styrende dokumentasjon er tilgjengelig og kjent i seksjonen.
  • Medisinsk ansvarlig lege har ansvar for forordninger relatert til trachealsuging av intubert pasient.
  • Sykepleiere har et selvstendig ansvar for å gjennomføre prosedyren som den beskrives.
  • Ansvar relatert til trachealsuging av pasient baseres på kunnskap om intensivpasienters generelle behov og om respiratorbehandling spesielt.
  • Sertifisering i bruk av medisinsk teknisk utstyr anbefales.

Fremgangsmåte

Vedlegg

Indikasjoner for trachealsuging (ikke absolutte)

  • Forandringer på luftstrøm - volumkurver på respiratoren (flow-volum loop) (1).
  • Lyder fra luftveiene som indikerer forekomst av ekspektorat f.eks. knatrelyder, hoste, synlig ekspektorat i tuben, nedsatt hostekraft (1, 2).
  • Merkbart sekret (ved å legge en hånd på øvre del av thorax) (2).
  • Økt topptrykk ved volumkontrollert ventilasjon og redusert tidalvolum ved trykkontrollert ventilasjon (1, 2).
  • SpO2 fall og endringer i arterielle blodgasser (1).
  • Ved mistanke om aspirasjon (1).
  • Bakteriologiske prøver (1).

Kontraindikasjoner

  • Det er risiko forbundet med trachealsuging (1). Tiltaket må ses i sammenheng med pasientens kliniske tilstand, og utføres dersom det er indikasjon for det (1).
  • En absolutt kontraindikasjon er eksempelvis kardiogent lungeødem.

Komplikasjoner

  • Reduksjon i lungenes ettergivelighet (compliance) og funksjonell residualkapasitet (1).
  • Atelektaser (1).
  • Hypoxemi (1, 2).
  • Mekanisk skade på slimhinner i luftveiene (1).
  • Bronkospasme (1).
  • Kolonisering av mikrober i nedre luftveier (1, 2, 3).
  • Endringer i cerebral blodstrøm og økning av intrakranielt trykk (1, 2).
  • Hypertensjon, arytmier (1, 2).
  • Hypotensjon (1). 

Generelle anbefalinger

  • Trachealsuging utføres ved behov og ikke rutinemessig (1, 2, 3, 4, 5, 6).
  • Aseptisk teknikk benyttes (1, 3).
  • Ventilasjonsbag med PEEP-ventil og stetoskop skal være tilgjengelig.
  • Sugekateteret skal ikke fylle mere enn 50 % av tubens diameter (1). Eksempel på utregning av sugekateterets diameter: (tube nr. x 2) – 2. Eks. tube nr 8: (8 x 2) - 2 = 14.
  • Sugeprosedyren bør ikke vare mere enn 15 sekunder (1, 2)
  • Det negative trykket bør maks vare 5–8 sekunder av gangen (1).
  • Begrens antall trachealsuginger til 3 ganger per seanse (2).
  • Observer utseende (farge, konsistens) og mengde sekretet (1).
  • Preoksygenering (gitt fra respirator) vurderes hvis pasienten har et metningsfall som er av klinisk betydning (1), det foreslås å øke FiO2 til 1,0 i ett minutt (1, 2). Preoksygenering kan avvikes når pasienten har lav FiO2, for eksempel 0,3 på respiratoren. Dersom man har tilgang til å gradere FiO2 kan denne eventuelt økes med 0,2 – 0,3 (7).
  • Postoksygenering vurderes ved metningsfall under sugeprosedyren (2).
  • Sugestyrke på lavest effektive styrke opptil 20 kp (150mmHg). Ved innstilling av sugestyrke skal suget være avklemt (1, 2).
  • Manuell ventilering med bag anbefales ikke under standard sugeprosedyre. Dersom bag benyttes skal PEEP-ventil være tilkoblet med samme innstilling som på ventilatoren (1).
  • Lukket sugesystem anbefales til pasienter som har høy FiO2, høy PEEP eller som har risiko for lungederekruttering (1, 8). Lukka sug kan ikke anbefales fremfor åpent for å forebygge VAP (2, 6, 9).
  • Hos pasienter som har akutt lungesvikt, anbefales det å unngå frakobling og at det utføres tiltak for lungerekruttering (1, 3).
  • Rutinemessig bruk av saltvannsinstallasjon før suging anbefales ikke (1, 2, 5, 9, 11, 12, 13).
  • Monitorering anbefales for å kunne observere reaksjoner av klinisk betydning; hemodynamiske og SpO2 –fall (1, 2, 4, 5).
  • Pasienten suges i svelget og eventuelt nesen med sterilt sug, bruk hanske (2, 3).
  • Subglottisdrenasje anbefales for å forebygge VAP og redusere varighet av mekanisk ventilasjon, særlig hos populasjon med høy risiko for tidlig VAP (14, 15, 16).  Klinisk erfaring tilsier at pasienter har ubehag ved suging i svelg, og subglottisdrenasje kan være et mer skånsomt tiltak. Det er ikke tilstrekkelig evidens for å si at kontinuerlig subglottisdrenasje er mer fordelaktig enn intermitterende (16, 17).

Trachealsuging ved bruk av lukket sugesystem

  • Kan utføres av en person.
  • Håndhygiene før og etter prosedyren. Ta på rene hansker og munnbind (munnbind for beskyttelse for eventuell utilsiktet frakobling) (18).
  • Pasienten informeres og stimuleres til medvirkning i forkant av sugeprosedyren (1, 2, 4, 5).
  • Suget skrus på og stilles inn, se generelle anbefalinger.  
  • Suget føres ned i trachea beregnet etter tubens lengde + adapterlengde (1, 2).
  • Sugeprosedyren gjennomføres uten å koble ifra respiratorslangene (1, 3, 8).
  • Ta tak i kateteret, ca. 3–4 cm fra tubekoblingen og før det ned i tuben. Prøv å få plasthylsen «bak» fingrene.
  • Aktiver suget ved å trykke ned sugekontrollen på kateteret.
  • Hold sugekontrollen nede i ca. 3 sekunder før du trekker kateteret helt opp, fortsatt med aktivt sug (1, 2).
  • Kateteret skal alltid trekkes helt opp for å forhindre økt motstand i luftveiene (1).
  • Sekret fra kateterets ytterside vil nå ligge i koblingsstykket. Skyll dette bort med å sette inn ca. 10–20ml NaCl 0,9 % via sideporten, samtidig med at du trykker sugekontrollen ned/aktiverer sug.
  • Lås sugekontrollen og steng av veggsuget.

Trachealsuging ved bruk av åpnet sugesystem

  • Prosedyren utføres fortrinnsvis av 2 personer.
  • Håndhygiene før og etter prosedyren. Ta på munnbind, stellefrakk og rene hansker, ev. øyebeskyttelse.
  • Åpne pakken med sterile hansker.
  • Slå sterilt vann i en steril bolle/beholder til gjennomskylling av sugeslange (1, 19, 20). Skift flaske med sterilt vann og bolle til skylling av sugeslange daglig.
  • Pasienten informeres og stimuleres til medvirkning i forkant av sugeprosedyren (1, 2, 4, 5).
  • Suget skrus på og stilles inn, se generelle anbefalinger.
  • Åpne posen til sugekateteret slik at det er lett å ta det ut med steril hanske når det skal brukes, behandles aseptisk (1, 3, 19).
  • Ta på steril hanske på den hånden som brukes til å holde sugekatereret, skift sugekateter og steril hanske mellom hver suging (1, 19).
  • Sugeslangen kobles til sugekateter. Ivareta aseptisk teknikk ved påkobling.
  • Svivel kobles fra tube (1).
  • Sugekateteret føres ned i trachea beregnet etter tubens lengde. Dette utføres med en rask bevegelse uten aktivt sug. Reduser farten når du er 3/4 nede i tuben (1, 2).
  • Kateteret trekkes så opp med middels hastighet mens kateteret rulles mellom fingrene slik at det ikke suger seg fast og skader slimhinnen i trachea. Unngå unødig bevegelse av tuben (3).
  • Svivel kobles til tube.
  • Sugekateteret kveiles inn i steril hanske og kastes (3).

Avvik eller dissens

Prosedyren kan avvikes ved nødsituasjoner/akuttsituasjoner eksempelvis ved okklusjon av tubelumen som følge av sekretstagnasjon.

Definisjoner

Forsert residualkapasitet: Det volum som er igjen i lungene etter et vanlig utpust.

Compliance i lungene: Lungenes evne til å utvide seg.

Trachealsuging: En måte å fjerne ekspektorat og væske fra nedre luftveier via endotrachealtube eller tracheostomitube.

Preoksygenering: Øke oksygenprosenten før utførelse av prosedyren.

Postoksygenering: Øke oksygenprosenten etter sugeprosedyren.

Hyperinflasjon: Øke pasientens tidalvolum utover ventilasjonsbehovet med den hensikt å løsne ekspektorat fra lungene ved å åpne områder med atelektaser i alveolene.

Suging innenfor tubens lengde: Sug føres ned i trachea utifra estimert tubelengde + adapter.

VAP: Ventilatorassosiert pneumoni, pneumoni som følge av ventilatorbehandling.

Referanser

  1. American Association for Respiratory care, AARC. Clinical Practice Guideline Endotracheal suctioning of mechanically ventilated patients with artificial airways 2010. Respiratory care. 2010;(6):758-764.
  2. Svenningsen H. Center for Kliniske Retningslinjer, Institut for Medicin og Sundhetsteknologi Aalborg Universitet. Klinisk retningslinje for trachealsuging af den voksne intuberede patient. 2016.
  3. Bauman K, Hyzy R. Endotracheal tube management and complications. Literature review version 18.1: UpToDate. 2010 Jan; (cited 2010 Jan); 1-22.
  4. Pei-Fan M, Kai- Wei K, Yu-Chi C, Shwu-Feng T. A systematic review of the experiences of adult ventilatordependent patients. The Joanna Briggs Institute Libary of systematic reviews 2010;8(8):343-381.
  5. Leur J, Zwaveling J, Loef G, Schans C. Patient recollection of airway suctioning in the ICU: routine versus a minimally invasive procedure. Intensive Care Med. 2003; 29:433 - 436.
  6. Favretto D O, Silveria R C C P, Canini S R M S, Garbin L M, Dalri M C B. Endotracheal suction in intubated critically ill adult patients undergoing mechanical ventilation: a systematic review. Rev. Latino-Am. Enfermagem 2012 Sept.-Oct.;20(5):997-1007.
  7. Vianna JFdF, Lorenzo VAPD, Simoes MMLdS, Jamami M: Comparing the Effects of Two Different Levels of Hyperoxygenation on Gas Exchange During Open Endotracheal Suctioning: A Randomized Crossover Study. Respir Care 2017;62(1):92-101.
  8. Subirana M, Sola I, Benito S. Closed tracheal suction systems versus open tracheal suction systems for mechanically ventilated adult patients (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, issue 4.Art. No: CD004581.7.
  9. Kuriyama A, Umakoshi N, Fujinaga J, Takada T: Impact of closed versus open tracheal suctioning systems for mechanically ventilated adults: a systematic review and meta-analysis. Intensive Care Med 2015(41):402-411.
  10. Paratz J, Stockton K. Efficacy and safety of normal saline instillation: A systematic review. Physiotherapy. 2009; 95: 241 - 250.
  11. Caruso P, Denari S, Soraia R, Demarzo S, Deheinzelin D. Saline instillation before tracheal suctioning decreases the incidence of ventilator-associated pneumonia. Critical Care Med. 2009; 37(1):32-38.
  12. Caparros AC S, Forbes A. Mechanical ventilation and the role of saline instillation in suctioning adult intensive care unit patients: an evidence-based practice review. Dimensions of Ctritical Care Nursing 2014;33(4):246-253.
  13. Ayhan H, Tastan S, Iungun E, Akamca Y, Arikan E, Sevim Z. Normal saline installation before endotracheal suctioning: “What does the evidence say? What does the nurses think?”: Multimethod study. Journal of Critical Care. 2015;30:762-767.
  14. File T. Risk factors and prevention of hospital-aquired, ventiolator-associated, and healthcare - associated pneumonia in adults. Literature review version 18.1 UpToDate. 2009 okt 21; (cited 2010 Jan); 1-11.
  15. Ledgerwood LG, Salgado MD, Black H, Yoneda K, Sievers A, Belafsky P: Tracheotomy Tubes With Suction Above the Cuff Reduce the Rate of Ventilator-Associated Pneumoni in Intensive Care Unit Patients. Annals of Otology, Rhinology & Laryngology 2013;22(1):3-8.
  16. Mao Z, Gao L, Wang G, Liu C, Zhao Y, Gu W, Kang H, Zhou F. Subglottic secretion suction for preventing ventilator-associated pneumonia: an updated meta-analysis and trial sequential analysis.  Critical Care. 2016;20:353.
  17. Wen Z, Zhang H, Ding J, Wang Z, Shen M. Continuous Versus Intermittent Subglottic Secretion Drainage to Prevent Ventilator-Associated Pneumonia: A Systematic Review. Critical Care Nurse 2017 Okt (37):e10-e17.
  18. Konsensus kliniske eksperter frå St.Olavs Hospital og HMR.
  19. Andersen B. Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2 Praksis og teori Ullevål Universitetssykehus HF, 2016.
  20. Pettersen JE: Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte – en veiledning. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for miljømedisin, Avdeling for mat, vann og kosmetikk Des. 2015.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Møre og Romsdal

Godkjent av:Torstein Hole.

Forfatter(e):
Unni Skare, smittevernrådgiver, intensivsykepleier - Ragnhild Naalsund, intensivsykepleier, fagutviklingssykepleier ved intensiv - Marit Kjersem, fagrådgiver, fagavdelingen, leder av fagprosedyreutvalget - Turid Rimereit Aarønes, rådgiver, fagavdelingen, fagprosedyreutvalget - Eva Lundanes, bibliotekar .

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/trachealsuging-til-intuberte-og-tracheostomerte-mekanisk-ventilerte-voksne-pasienter)