Trachealsuging til intuberte og tracheostomerte mekanisk ventilerte voksne pasienter

• Forandringer på luftstrøm - volumkurver på respiratoren (flow-volum loop) (1).
• Lyder fra luftveiene som indikerer forekomst av ekspektorat f.eks. knatrelyder, hoste, synlig ekspektorat i tuben, nedsatt hostekraft (1, 2).
• Merkbart sekret (ved å legge en hånd på øvre del av thorax) (2).
• Økt topptrykk ved volumkontrollert ventilasjon og redusert tidalvolum ved trykkontrollert ventilasjon (1, 2).
• SpO2 fall og endringer i arterielle blodgasser (1).
• Ved mistanke om aspirasjon (1).
• Bakteriologiske prøver (1).

• Det er risiko forbundet med trachealsuging (1). Tiltaket må ses i sammenheng med pasientens kliniske tilstand, og utføres dersom det er indikasjon for det (1).
• En absolutt kontraindikasjon er eksempelvis kardiogent lungeødem.

• Reduksjon i lungenes ettergivelighet (compliance) og funksjonell residualkapasitet (1).
• Atelektaser (1).
• Hypoxemi (1, 2).
• Mekanisk skade på slimhinner i luftveiene (1).
• Bronkospasme (1).
• Kolonisering av mikrober i nedre luftveier (1, 2, 3).
• Endringer i cerebral blodstrøm og økning av intrakranielt trykk (1, 2).
• Hypertensjon, arytmier (1, 2).
• Hypotensjon (1). 

• Trachealsuging utføres ved behov og ikke rutinemessig (1, 2, 3, 4, 5, 6).
• Aseptisk teknikk benyttes (1, 3).
• Ventilasjonsbag med PEEP-ventil og stetoskop skal være tilgjengelig.
• Sugekateteret skal ikke fylle mere enn 50 % av tubens diameter (1). Eksempel på utregning av sugekateterets diameter: (tube nr. x 2) – 2. Eks. tube nr 8: (8 x 2) - 2 = 14.
• Sugeprosedyren bør ikke vare mere enn 15 sekunder (1, 2)
• Det negative trykket bør maks vare 5–8 sekunder av gangen (1).
• Begrens antall trachealsuginger til 3 ganger per seanse (2).
• Observer utseende (farge, konsistens) og mengde sekretet (1).
• Preoksygenering (gitt fra respirator) vurderes hvis pasienten har et metningsfall som er av klinisk betydning (1), det foreslås å øke FiO2 til 1,0 i ett minutt (1, 2). Preoksygenering kan avvikes når pasienten har lav FiO2, for eksempel 0,3 på respiratoren. Dersom man har tilgang til å gradere FiO2 kan denne eventuelt økes med 0,2 – 0,3 (7).
• Postoksygenering vurderes ved metningsfall under sugeprosedyren (2).
• Sugestyrke på lavest effektive styrke opptil 20 kp (150mmHg). Ved innstilling av sugestyrke skal suget være avklemt (1, 2).
• Manuell ventilering med bag anbefales ikke under standard sugeprosedyre. Dersom bag benyttes skal PEEP-ventil være tilkoblet med samme innstilling som på ventilatoren (1).
• Lukket sugesystem anbefales til pasienter som har høy FiO2, høy PEEP eller som har risiko for lungederekruttering (1, 8). Lukka sug kan ikke anbefales fremfor åpent for å forebygge VAP (2, 6, 9).
• Hos pasienter som har akutt lungesvikt, anbefales det å unngå frakobling og at det utføres tiltak for lungerekruttering (1, 3).
• Rutinemessig bruk av saltvannsinstallasjon før suging anbefales ikke (1, 2, 5, 9, 11, 12, 13).
• Monitorering anbefales for å kunne observere reaksjoner av klinisk betydning; hemodynamiske og SpO2 –fall (1, 2, 4, 5).
• Pasienten suges i svelget og eventuelt nesen med sterilt sug, bruk hanske (2, 3).
• Subglottisdrenasje anbefales for å forebygge VAP og redusere varighet av mekanisk ventilasjon, særlig hos populasjon med høy risiko for tidlig VAP (14, 15, 16).  Klinisk erfaring tilsier at pasienter har ubehag ved suging i svelg, og subglottisdrenasje kan være et mer skånsomt tiltak. Det er ikke tilstrekkelig evidens for å si at kontinuerlig subglottisdrenasje er mer fordelaktig enn intermitterende (16, 17).

• Kan utføres av en person.
• Håndhygiene før og etter prosedyren. Ta på rene hansker og munnbind (munnbind for beskyttelse for eventuell utilsiktet frakobling) (18).
• Pasienten informeres og stimuleres til medvirkning i forkant av sugeprosedyren (1, 2, 4, 5).
• Suget skrus på og stilles inn, se generelle anbefalinger.  
• Suget føres ned i trachea beregnet etter tubens lengde + adapterlengde (1, 2).
• Sugeprosedyren gjennomføres uten å koble ifra respiratorslangene (1, 3, 8).
• Ta tak i kateteret, ca. 3–4 cm fra tubekoblingen og før det ned i tuben. Prøv å få plasthylsen «bak» fingrene.
• Aktiver suget ved å trykke ned sugekontrollen på kateteret.
• Hold sugekontrollen nede i ca. 3 sekunder før du trekker kateteret helt opp, fortsatt med aktivt sug (1, 2).
• Kateteret skal alltid trekkes helt opp for å forhindre økt motstand i luftveiene (1).
• Sekret fra kateterets ytterside vil nå ligge i koblingsstykket. Skyll dette bort med å sette inn ca. 10–20ml NaCl 0,9 % via sideporten, samtidig med at du trykker sugekontrollen ned/aktiverer sug.
• Lås sugekontrollen og steng av veggsuget.

• Prosedyren utføres fortrinnsvis av 2 personer.
• Håndhygiene før og etter prosedyren. Ta på munnbind, stellefrakk og rene hansker, ev. øyebeskyttelse.
• Åpne pakken med sterile hansker.
• Slå sterilt vann i en steril bolle/beholder til gjennomskylling av sugeslange (1, 19, 20). Skift flaske med sterilt vann og bolle til skylling av sugeslange daglig.
• Pasienten informeres og stimuleres til medvirkning i forkant av sugeprosedyren (1, 2, 4, 5).
• Suget skrus på og stilles inn, se generelle anbefalinger.
• Åpne posen til sugekateteret slik at det er lett å ta det ut med steril hanske når det skal brukes, behandles aseptisk (1, 3, 19).
• Ta på steril hanske på den hånden som brukes til å holde sugekatereret, skift sugekateter og steril hanske mellom hver suging (1, 19).
• Sugeslangen kobles til sugekateter. Ivareta aseptisk teknikk ved påkobling.
• Svivel kobles fra tube (1).
• Sugekateteret føres ned i trachea beregnet etter tubens lengde. Dette utføres med en rask bevegelse uten aktivt sug. Reduser farten når du er 3/4 nede i tuben (1, 2).
• Kateteret trekkes så opp med middels hastighet mens kateteret rulles mellom fingrene slik at det ikke suger seg fast og skader slimhinnen i trachea. Unngå unødig bevegelse av tuben (3).
• Svivel kobles til tube.
• Sugekateteret kveiles inn i steril hanske og kastes (3).

Prosedyren kan avvikes ved nødsituasjoner/akuttsituasjoner eksempelvis ved okklusjon av tubelumen som følge av sekretstagnasjon.