Trachealsuging til intuberte og tracheostomerte mekanisk ventilerte voksne pasienter

  1. Helsebiblioteket.no
  2. Fagprosedyrer
  3. Ferdige
  4. Trachealsuging til intuberte og tracheostomerte mekanisk ventilerte voksne pasienter
Hensikt og omfang
Fremgangsmåte
Referanser
Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo Universitetssykehus HF

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleiere og fysioterapeuter

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter med tracheostomi

Revideres av Helse Møre og Romsdal HF innen 01.03.2017

Hensikt og omfang

Sikre kunnskapsbasert praksis ved:

  • Fjerning av ekspektorat og væske fra trachea hos intuberte, mekanisk ventilerte voksne pasienter.
  • Å forhindre skader og infeksjon i luftveiene og spredning av smitte i miljøet.

Indikasjoner for trachealsuging (ikke absolutte)

  • Forandringer på luftstrøm - volum kurver på respiratoren (flow-volum loop) ( 1, 2 )
  • Lyder fra luftveiene som indikerer forekomst av ekspektorat f.eks. knatrelyder, synlig ekspektorat i tuben, nedsatt hostekraft ( 1, 2 )
  • Økt topptrykk ved volumkontrollert ventilasjon og redusert tidalvolum ved trykkontrollert ventilasjon ( 1, 2 )
  • SpO2 fall og endringer i arterielle blodgasser ( 1 )
  • Ved mistanke om aspirasjon ( 1 )
  • Bacteriologiske prøver ( 1 )

Kontraindikasjoner

  • Det er risiko forbundet med trachealsuging ( 1 ). Tiltaket må ses i sammenheng med pasientens kliniske tilstand og utføres dersom det er indikasjon for det ( 1 )
  • En absolutt kontraindikasjon er eksempelvis kardiogent lungeødem

Ansvar

  • Fagdirektøren har ansvar for at klinisk styrende dokumentasjon er oppdatert.
  • Avdelingsleder er ansvarlig for at klinisk styrende dokumentasjon er tilgjengelig og kjent i avdelingen.
  • Medisinsk ansvarlig lege har ansvar for forordninger relatert til trachealsuging av intubert pasient.
  • Sykepleiere og fysioterapeuter har et selvstendig ansvar for å gjennomføre prosedyren som den beskrives.
  • Ansvar relatert til trachealsuging av pasient baseres på kunnskap om intensivpasienters generelle behov og om respiratorbehandling spesielt.
  • Sertifisering i bruk av medisinsk teknisk utstyr anbefales.

Fremgangsmåte

Vedlegg

Generelle anbefalinger

  • Trachealsuging utføres ved behov og ikke rutinemessig ( 1, 2, 3, 4, 5 ).
  • Aseptisk teknikk benyttes ( 1, 2, 5 ).
  • Sugekateteret skal ikke fylle mere enn 50 % av tubens diameter ( 1, 2 ).
  • Sugeprosedyren bør ikke vare mere enn 15 sekunder ( 1, 2 ).
  • Begrens antall trachealsuginger til 2 ganger per seanse ( 2 ).
  • Observer utseende (farge, konsistens) og mengde av sekretet (1).
  • Preoksygenering (mekanisk) vurderes hvis pasienten har et metningsfall som er av klinisk betydning ( 1, 2 ), og det foreslås å øke FiO 2 til 1,0, anbefaling ett minutt ( 1 ). Preoksygenering kan avvikes når pasienten har lav FiO 2 , eksempelvis 0,3 på respiratoren.
  • Postoksygenering vurderes ved metningsfall under sugeprosedyren ( 2 ).
  • Manuell ventilering med bag anbefales ikke under standard sugeprosedyre. Dersom bag benyttes skal PEEP-ventil være tilkoblet ( 1 ).
  • Lukket sugesystem anbefales til pasienter som har høy FiO 2 eller høy PEEP eller som har risiko for lungederekruttering ( 1, 6 ).
  • Hos pasienter som har akutt lungesvikt, anbefales det å unngå frakobling og at det utføres tiltak for lungerekruttering ( 1, 5 ).
  • Rutinemessig bruk av saltvannsinstallasjon før suging anbefales ikke ( 1, 4, 7, 8 ).
  • Hyperinflasjon skal ikke brukes rutinemessig ( 1, 2 ), men foreslås som et tiltak ved klinisk bevis på derekruttering ( 1, 2, 9 ). Det er ikke vist til økt overlevelse og kortere respiratortid ved bruk av rekruttering ( 12 ). Tiltaket kan medføre en risiko for pneumothorax og må derfor utvises med forsiktighet.
  • Monitorering anbefales for å kunne observere reaksjoner av klinisk betydning; emosjonelle, hemodynamiske, SpO 2 -fall ( 1, 2, 3, 4 ).
  • Det skal suges regelmessig i svelget. Subglottisdrenasje anbefales for å minske risiko for aspirasjon av sekret til luftveiene ( 10 ) Kliniske erfaringer tilsier at pasienter har ubehag ved suging i svelg og subglottisdranasje kan være et mere skånsomt tiltak.

Komplikasjoner

  • Trachealsuging er en prosedyre som er forbundet med stort ubehag ( 1, 2 ).
  • Reduksjon i lungenes ettergivelighet (compliance) og funksjonell residualkapasitet ( 1, 2 )
  • Atelektaser ( 1, 2 )
  • Hypoxemi ( 1, 2 )
  • Mekanisk skade på slimhinner i luftveiene ( 1, 2 )
  • Bronkospasme ( 1, 2 )
  • Kolonisering av mikrober i nedre luftveier ( 1, 2, 5 )
  • Hypertensjon, hypotensjon, arytmier ( 1, 2 )

 

 

Ventilasjonsbag med PEEP ventil og stetoskop skal være tilgjengelig. Prosedyren utføres fortrinnsvis av 2 personer. Håndhygiene før og etter prosedyren. Ta på munnbind, stellefrakk, rene hansker, beskyttelsesbriller (anbefales), legg frem sterile hansker og sterilt vann til skylling av kateter ( 1, 2, 11 ).

  • Pasienten informeres og stimuleres til medvirkning i forkant av sugeprosedyren ( 1, 2, 3, 4 ).
  • Suget skrus på, med en sugestyrke på 20 kpa (150mmHg). Ved innstilling av sugestyrke skal suget være avklemt ( 1, 2 ).
  • Åpne sugekateteret slik at det er lett å ta det ut med steril hanske når det skal brukes, behandles aseptisk ( 1, 2, 5, 11 ).
  • Ta på steril hanske på den hånden som brukes til å holde sugekatereret, skift sugekateter og steril hanske mellom hver suging ( 1, 2, 11 ).
  • Svivel kobles fra tube ( 1 ).
  • Suget skal føres ned i trachea beregnet etter tubens lengde + adapter ( 1 ).
  • Sugekateteret føres ned i kunstig luftvei så langt ned som tubens lengde med en rask bevegelse uten å være tilkoblet sug. Reduser farten når du er 3/4 nede i tuben ( 1, 2 ).
  • Kateteret trekkes så opp med middels hastighet mens kateteret rulles mellom fingrene slik at det ikke suger seg fast og skader slimhinnen i trachea. Unngå unødig bevegelse av tuben ( 2, 5 ).
  • Svivel kobles til tube.
  • Suget kveiles inn i steril hanske og kastes ( 5, 11 ).
  • Pasienten suges så i svelget og eventuelt nesen med sterilt sug, bruk hanske ( 5, 11 ).

Trachealsuging ved bruk av lukket sugesystem

  • Kan utføres av en person. Håndhygiene før og etter prosedyren. Ta på rene hansker ( 1, 2, 11 ).
  • Pasienten informeres og stimuleres til medvirkning i forkant av sugeprosedyren ( 1, 2, 3, 4 ).
  • Suget skrus på, med en sugestyrke opptil 20 kpa (150mmHg). Ved innstilling av sugestyrke skal suget være avklemt ( 1, 2 ).
  • Suget skal føres ned i trachea beregnet etter tubens lengde + adapter ( 1 ).
  • Sugeprosedyren gjennomføres uten å koble ifra respirator ( 1, 5, 6 ), gjelder lukket sug.
  • Ta tak i kateteret, ca. 3–4 cm fra tubekoblingen og før det ned i tuben. Prøv å få plasthylsen "bak" fingrene.
  • Aktiver suget ved å trykke ned sugekontrollen på kateteret.
  • Hold sugekontrollen nede i ca. 3 sekunder før du trekker kateteret helt opp ( 1, 2 ).
  • Det negative trykket bør maks vare 5–8 sekunder av gangen ( 1, 2 ).
  • Kateteret skal alltid trekkes helt opp slik at vi forhindrer økt motstand i luftveiene ( 1, 2 ).
  • Sekret fra kateterets ytterside vil nå ligge i koblingsstykket. Sug dette vekk med å sette inn ca. 10–20ml NaCl 0,9 % via sideporten, samtidig med at du trykker sugekontrollen ned/aktiverer sug. På denne måten skylles også kateteret ( 11 ).
  • Skyll alltid kateteret etter hver enkelt suging ( 11 ).
  • Lås sugekontrollen og steng av veggsuget.
  • Pasienten suges så i svelget og eventuelt nesen med åpent sterilt sug ( 11 ).

Trachealsuging ved bruk av åpnet sugesystem

Ventilasjonsbag med PEEP ventil og stetoskop skal være tilgjengelig. Prosedyren utføres fortrinnsvis av 2 personer. Håndhygiene før og etter prosedyren. Ta på munnbind, stellefrakk, rene hansker, beskyttelsesbriller (anbefales), legg frem sterile hansker og sterilt vann til skylling av kateter ( 1, 2, 11 ).

  • Pasienten informeres og stimuleres til medvirkning i forkant av sugeprosedyren ( 1, 2, 3, 4 ).
  • Suget skrus på, med en sugestyrke på 20 kpa (150mmHg). Ved innstilling av sugestyrke skal suget være avklemt ( 1, 2 ).
  • Åpne sugekateteret slik at det er lett å ta det ut med steril hanske når det skal brukes, behandles aseptisk ( 1, 2, 5, 11 ).
  • Ta på steril hanske på den hånden som brukes til å holde sugekatereret, skift sugekateter og steril hanske mellom hver suging ( 1, 2, 11 ).
  • Svivel kobles fra tube ( 1 ).
  • Suget skal føres ned i trachea beregnet etter tubens lengde + adapter ( 1 ).
  • Sugekateteret føres ned i kunstig luftvei så langt ned som tubens lengde med en rask bevegelse uten å være tilkoblet sug. Reduser farten når du er 3/4 nede i tuben ( 1, 2 ).
  • Kateteret trekkes så opp med middels hastighet mens kateteret rulles mellom fingrene slik at det ikke suger seg fast og skader slimhinnen i trachea. Unngå unødig bevegelse av tuben ( 2, 5 ).
  • Svivel kobles til tube.
  • Suget kveiles inn i steril hanske og kastes ( 5, 11 ).
  • Pasienten suges så i svelget og eventuelt nesen med sterilt sug, bruk hanske ( 5, 11 ).

Avvik eller dissens

Prosedyren kan avvikes ved nødsituasjoner/akuttsituasjoner eksempelvis ved okklusjon av tubelumen som følge av
sekretstagnasjon.

Definisjoner

Forsert residualkapasitet : Det volum som er igjen i lungene etter et vanlig utpust.

Compliance i lungene : Lungenes evne til å utvide seg.

Trachealsuging : En måte å fjerne ekspektorat og væske fra nedre luftveier via endotrachealtube/tracheostomitube.

Preoksygenering : Øke oksygenprosenten før utførelse av prosedyren.

Postoksygenering : Øke oksygenprosenten etter sugeprosedyren.

Hyperinflasjon : Øke pasientens tidalvolum utover ventilasjonsbehovet med den hensikt å løsne ekspektorat fra lungene ved å åpne områder med atelektaser i alveolene.

Dyp trachealsuging : Sug føres ned i trachea til man møter motstand og trekkes tilbake 1 cm før suget aktiveres.

Suging innenfor tubens lengde : Sug føres ned i trachea utifra estimert tubelengde + adapter.

Utregning av sugekateterets diameter skal ikke være mer enn halvparten av tube diameter. 
Eksempel: (tube nr. x 2) - 2, eks. tube nr 8: (8 x 2) - 2 = 14

Referanser

  1. American Assosiation for Respiratory care, AARC. Clinical Practice Guideline Endotracheal suctioning of mechanically ventilated patients with artificial airways 2010. Respiratory care. 2010;(6):758-764.
  2. Thompson L. Suctioning adults with an artificial airway. A systematic review. The Joanna Briggs Institute for Evidence Based Nursing and Midwifery. 2002;1-95.
  3. Pei-Fan M, Kai- Wei K, Yu-Chi C, Shwu-Feng T. A systematic review of the experiences of adult ventilatordependent patients. The Joanna Briggs Institute Libary of systematic reviews 2010;8(8):343-381.
  4. Leur J, Zwaveling J, Loef G, Schans C. Patient recollection of airway suctioning in the ICU: routine versus a minimally invasive procedure. Intensive Care Med. 2003; 29:433 - 436.
  5. Bauman K, Hyzy R. Endotracheal tube management and complications. Literature review version 18.1: UpToDate. 2010 Jan; (cited 2010 Jan); 1-22. AvaiIable from: http://www.uptodate.com/contents/endotracheal-tube-management-and-complications
  6. Subirana M, Sola I, Benito S. Closed tracheal suction systems versus open tracheal suction systems for mechanically ventilated adult patients(Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, issue 4.Art. No: CD004581.7.
  7. Paratz J, Stockton K. Efficacy and safety of normal saline instillation: A systematic review. Physiotherapy. 2009; 95: 241 - 250.
  8. Caruso P, Denari S, Soraia R, Demarzo S, Deheinzelin D. Saline instillation before tracheal suctioning decreases the incidence of ventilator-associated pneumonia. Critical Care Med. 2009; 37(1):32-38.
  9. Lemes D, Walter Z, Guimarães S. Hyperinfation using pressure support ventilation improves secretion clearance and respiratory mechanics in ventilated patients with pulmonary infection: a randomised crossover trial. Australian Journal of Physiotherapy. 2009; 55: 249 - 254.
  10. File T. Risk factors and prevention of hospital-aquired, ventiolator-associated, and healthcare - associated pneumonia in adults.Literature review version 18.1 UpToDate. 2009 okt 21; (cited 2010 Jan); 1-11. Available from: http://www.uptodate.com/contents/risk-factors-and-prevention-of-hospital-acquired-ventilator-associated-and-healthcare-associated-pneumonia-in-adults
  11. Andersen B. Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Ullevål Universitetssykehus HF, 2008.
  12. Hodgson C, Keating JL, Holland AE, Davies AR, Smirneos L, Bradley SJ, Tuxen D. Recruitment manoeuvres for adults with acute lung injury receiving mechanical ventilation. Cochrane Database Syst. Rev. 2009 Apr 15;(2): CD006667.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo Universitetssykehus HF

Godkjent av:Einar Sorterup Hysing.

Forfatter(e):
Gyrid Aulie.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/trachealsuging-til-intuberte-og-tracheostomerte-mekanisk-ventilerte-voksne-pasienter)