Trykksår – forebygging

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
4.0

Siste litteratursøk:
(til revidering)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Leger og sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne pasienter innlagt på sykehus

Hensikt og omfang

Hensikten er å forebygge at pasienter utvikler trykksår og at trykksår i kategori 1 blir oppdaget tidlig og at tiltak iverksettes for å forebygge at sår utvikler seg videre.

Ansvar

 Linjeleder har ansvar for at retningslinjen er kjent og følges. Samt

  • at tilgjengelige ressurser tilpasses virksomheten slik at forebygging av trykksår er mulig
  • at alt helsepersonell i avdelingen har kunnskap og kompetanse om forebygging av trykksår. 

Den enkelte helsepersonell har et selvstendig ansvar for

  • at pasienter med risiko for trykksår blir identifisert og forebygger trykksår individuelt utfra risikofaktorer i henhold til pkt 4.1-4.6 i Fremgangsmåte.
  • pasienter med risiko for trykksår skal synliggjøres i EPJ, pasienttavle og lignende.
  • at egen kunnskap om trykksår og bruksanvisninger relatert til utstyr som brukes i forbindelse med forebygging av trykksår oppdateres.

Kommentar:  Det er ikke tatt med nerveskader og trykk mot bulbus da dette ikke faller inn under definisjonen av trykksår.

Anbefaling

Fremgangsmåte

Risikovurdering

Avdelingen setter risikovurdering av trykksår i system for å sikre at pasienter med risiko for å utvikle trykksår blir identifisert (Bevisstyrke = C)(1,2,19,21,28). Kunnskapsgrunnlaget tyder på at innføring av disse tiltakene, sammen med etablering av hudpleieteam, utdannings-/opplæringsprogram, og skriftlig nedfelte prosedyrer for ulike pasientgrupper, kan redusere forekomsten av trykksår.

  • bruk en strukturert risikovurdering, som er et verdifullt supplement til klinisk bedømning (Bevisstyrke = C)(1,2,19,20,21,28).
  • bruke en systematisk fremgangsmåte ved vurdering av trykksår-risiko som omfatter vurdering av de viktigste risikofaktorer (Bevisstyrke =C)(1,2,19,27).
  • vurdere alle pasienter med redusert mobilitet eller aktivitet med hensyn til risiko for trykksår (Bevisstyrke = B)(1,2,19,27).

            a)      Redusert aktivitet: når pasienten er sengeliggende, sitter i stol/rullestol, 
                      eller kun går av og til, intensivpasienter, operasjonspasienter.

            b)      Redusert mobilitet: nedsatt evne til å endre kroppens stilling uten hjelp. 
                      For eksempel ved paralyse, ryggmargskade, parese, traume eller fraktur.

  • ta hensyn til påvirkningen av følgende faktorer ved vurdering av trykksår-risiko:

            a)      Friksjon og skjærende krefter (Subskala Braden Skala).

            b)      Sensorisk persepsjon (Subskala Braden Skala). 
                      (Pasienter med redusert eller manglende evne til å oppfatte smerte og ubehag.
                      Pasienter med kognitiv svikt.)

            c)      Ernæringsindikatorer som anemi, hemoglobin, serum albumin, måling av næringsinntaket og vekt.

            d)      Hudens fuktighet. Inkontinens og andre forhold som fører til at huden utsettes for fuktighet.

            e)      Allmenntilstand.

            f)       Kroppstemperatur.

            g)      Faktorer som påvirker blodgjennomstrømningen og oksygenering. 
                     (Diabetes, kardiovaskulær instabilitet/noradrenalinbruk, lavt blodtrykk, ankel/arm-indeks og oksygenbruk.

            h)      Både tørr hud og unormal fuktighet er risikofaktorer (se Vurderingen av huden).

            i)       Høy alder.

  • gjennomføre en systematisk risikovurdering ved innleggelse, og gjenta denne regelmessig, avhengig av personens tilstand. Gjentatte revurderinger bør også gjøres ved enhver endring i pasientens tilstand (Bevisstyrke = C)(1,2,19,20). Utarbeid og implementer en individuell plan for forebygging av TS hos personer med identifisert risiko for utvikling av trykksår (Bevisstyrke = C)(1,2). Risikofaktorer som identifiseres i en risikovurdering bør følges opp med en individuell pleieplan for å minske skadevirkningen av risikofaktorer.

Hudvurdering

Undersøk huden ved innleggelse og minst en gang daglig for tegn på rødhet hos personer som er identifisert i risikosonen for utvikling av trykksår. Det kan være nødvendig å øke hyppigheten av undersøkelser av huden ved forverring av personens tilstand (Bevisstyrke = C)(1,2,19).

Undersøkelsen av huden bør omfatte vurdering av:

  • Vedvarende rødhet
  • Blemmedannelse.
  • Lokal varme.
  • Misfarget hud.
  • Lokalt ødem.
  • Oppbløting av huden.
  • Indurasjon (hardhet).
  • Hud over benfremspring.
  • Områder pasienten sier gir ubehag eller smerte.
  • Trykk fra medisinsk utstyr (kateter, oksygenslange etc).

Rødhet kan være vanskelig å oppdage hos pasienter med mørk hudfarge (Bevisstyrke = C)(1,2,19,20).
Pasienter med trykksår i kategori I er i risiko for progresjon av trykksåret til en verre kategori og pasienter med et eksisterende trykksår (uavhengig kategori) er i risiko for utvikling av nye trykksår(Bevisstyrke = B) (2)

Hudpleie

  • Ikke snu pasienten over på hud som fremdeles er rød fra forrige episode med trykkbelastning ( Bevisstryke = C)(1,2).
  • Ikke masser eller gni hudområder som er i risiko for utvikling av trykksår (Bevisstyrke = C)(1,2,20).
  • Bruk fuktighetskrem for å fukte tørr hud og redusere fare for hudskade (Bevisstyrke = C)(1,2,19,20).
  • Benytt barriereprodukter som beskytter huden mot fuktighet for å redusere risikoen for trykkskade (Bevisstyrke = C)(1,2,19).
  • Hud skal rengjøres når den er utsatt for urin/avføring/ svette og sårsekret (Bevisstyrke = C)(19,20).
  • Hvis pasienten har liten kontroll over urin og avføring, bør kontinenstiltak iverksettes (Bevisstyrke = C)(19,20).
  • Vurder å bruke en polyuretanskumbandasje på beinferemspring for å forebygge trykksår i anatomiske områder som ofte utsettes for friksjon og skjærende krefter (hæler, sakrum)(Bevisstyrke = B) (1,2). Huden under bandasjen må observers minst daglig, bandasjen må derfor være enkel å fjerne og settes på igjen (Bevisstyrke = C) (1,2).

Ernæring for trykksår-forebygging

  • Kartlegg og vurder ernæringsstatus hos risikopasienter ved innleggelsen og fortløpende under oppholdet (Bevisstyrke=C)(1,2,22).
  • Vurder ernæringmessig risiko med Nutritional Risk Screening (NRS 2002) (Bevisstyrke=C)(1,2).

For pasienter hvor vekt og høyde ikke er mulig/lett å måle kan en bruke Short Nutritional Assessment Questionnaria (SNAQ). Dette verktøyet kartlegger kun matlyst og matvaner (1,2).

  • Henvis pasienter med økt risiko for underernæring og TS til klinisk ernæringsfysiolog (Bevisstyrke=C)(1,2,20,22).
  • Dokumenter resultater av screening i elektronisk journal (Bevisstyrke= C)(1,2).
  • Planlegg og evaluer ernæringstiltak for pasienter med utilstrekkelig ernæringsinntak og/eller ernæringssvikt (Bevisstyrke = C)(1,2).
  1. Kost- og væskeregistrering for å kartlegge i hvilken grad pasienten spiser og drikker i forhold til beregnet behov. 
  2. Som en tommelfingerregel bør en bruke minst 30 – 35 kcal/kg kroppsvekt/dag, 1,25 –1,5 g protein/kgkroppsvekt/dag og 30-35 ml væske/kg kroppsvekt/dag (1,2,22). 
  3. Appetitt, matvaner, tannstatus, tyggeevner, svelgevansker, evne til å spise selv er faktorer som bl.a. må vurderes før valg av tilrettelagt ernæringsbehandling. 
  4. Gi proteinrik mat, næringsdrikke (Bevisstyrke=A) og/eller sondeernæring evt. parenteral ernæring  til risikopasienter (Bevisstyrke=C)(1,2).

Trykkfordelende underlag

  • Forebygging for personer i faresonen skal gis kontinuerlig i løpet av tiden de er i faresonen (Bevisstyrke = C)(1,2).
  • Vurder både pasientens situasjon og kostnader ved valg av trykkfordelende utstyr. En helhetlig vurdering bør omfatte følgende punkter (Bevisstyrke = C)(1,2,20):

                Grad av trykksår-risiko (jfr. punkt om risikovurdering).

                        1. Vurdering av pasientens hud.
                        2. Komfort og personlig preferanse.
                        3. Generell helsetilstand.
                        4. Livsstil og evner.
                        5. Intensivbehandling.

  • Vurder regelmessig behov for trykkfordelende underlag og stillingsforandring basert på (Bevisstyrke = C):

                        1. Undersøkelse av huden.
                        2. Pasientkomfort og evne.
                        3. Generell tilstand.

Valgt underlag må være egnet i pleie og behandlingssituasjoner og brukes i henhold til anbefalt levetid ut fra leverandørens anbefalinger og gjeldende testmetoder. (Bevisstyrke = C) (1,2).

Madrass, seng og sengetøy til forebygging av trykksår

  • Undersøk om underlaget er egnet og funksjonelt ved enhver kontakt med personen (Bevisstyrke = C).
  • Bruk i det minste en madrass av høyspesifisert reaktiv skumgummi med trykkfordelende egenskaper istedet for en standard skummadrass når en pasient er risikoutsatt for trykksår (Bevisstyrke = A) (1,2,23).
  • Det finnes ikke evidens for at en bestemt høyspesifisert skummadrass er overlegen andre høyspesifiserte skummadrasser (Bevisstyrke = A)(1,2).
  • Vurder bruk av alternerende trykkmadrasser eller andre høy-teknologiske trykkfordelende systemer som primærforebygging når en pasient har økt risiko for trykksår (Bevisstyrke = B) (1,2).
  • Overmadrasser og madrasser med vekseltrykk har vist seg å være like effektive når det gjelder forekomsten av trykksår (Bevisstyrke = B)(1,2,23).
  • Iverksett leieforandringer og snuregime også når pasienten er utstyrt med trykkfordelende underlag (Bevisstyrke = C)(1,2).

Bruk av trykkfordelende underlag for å forebygge trykksår på hælene

  • Bruk puter for å unngå kontakt mellom benfremspring på knær, hæler, ankler (Bevisstyrke = C) (19,20).
  • Bruk puter under leggene for totalavlastning av hæler (Bevisstyrke = B)(1,2,19,20).
  • Bruk av puter må ikke motvirke tilsiktet trykkfordelende effekt av annet utstyr i bruk (Bevisstyrke = C).
  • Undersøk huden på hælene regelmessig (Bevisstyrke = C) (1,2).

Bruk trykkfordelende underlag for å forebygge trykksår i sittende stilling

  • Bruk trykkfordelende underlag hos individer med redusert mobilitet som sitter i stol/rullestol (Bevisstyrke = B)(1,2,19). Ingen sitteputer har vist seg å være mer effektiv enn andre, og en pute kan derfor ikke anbefales fremfor en annen (23).
  • Begrens tiden en person sitter oppe i stol uten trykkfordeling (Bevisstryrke = B) (1,2,19).
  • Ryggmargsskadde er ekstra utsatt (Bevisstyrke = C)(1,2)

Bruk av andre trykkfordelende underlag i forebygging av trykksår

  • Bruk ikke følgende utstyr da disse kan føre til/bidra til trykksår (Bevisstyrke = C) (1,2,19,20):
    • Gummiring
    • vannfylte hansker
    • syntetisk saueskinn.
  • Studier har vist at naturlig saueskinn kan bidra til å forebygge trykksår (Bevisstyrke = B) (1,2,23), men hygieniske forhold (rengjøring) gjør at dette ikke anbefales brukt på sykehus

Stillingsforandring for trykksår-forebygging

Stillingsforandring

  • Stillingsforandring bør gjennomføres for å minske trykkets varighet og styrke på utsatte områder av kroppen (Bevisstyrke = A)(1,2,20).
  • Hyppigheten av stillingsforandring bør ses i sammenheng med underlaget som brukes (Bevisstyrke =A)(1,2).
  • Hyppigheten av stillingsforandring bestemmes av personens vevstoleranse, hans/ hennes aktivitetsnivå og mobilitet, hans/ hennes generelle medisinske tilstand, de overordnede mål for behandlingen, og vurdering av hudens tilstand (Bevisstyrke=C)(1,2).
  • Vurder personens hud og generelle velvære. Dersom personen ikke responderer som forventet på regimet med stillingsforandringer, bør hyppighet og metode for stillingsforandringer endres (Bevisstyrke=C)(1,2).

Teknikk for stillingsforandring

  • Bruk forflytningsteknikk og hjelpemidler ved snuing og forflytning av pasienten. Bruk løfteapparat for å unngå friksjon og skyvning av pasienten ved forflytning, snuing og leieforandring (Bevisstyrke = C)(1,2,19).

Sideleie

  • Stillingsforandring bør gjøres med personen i 30 graders sideleie (vekselvis høyre side, rygg, venstre side) eller liggende flatt på magen dersom personen kan tolerere dette og den medisinske tilstanden tillater det (Bevisstyrke = C)(1,2,19).
  • Unngå stillinger som øker trykk slik som 90 graders sideleie eller halvveis sittende stilling (Bevisstyrke=C)(1,2).

Ryggleie

  • Ryggleie med hevet overkropp. Innstill hodeenden av sengen i den laveste innstilling som er i overensstemmelse med individets medisinske tilstand og restriksjoner for å redusere skyveeffekt. Unngå innstilling av hodeenden av sengen til mer enn 30 grader (Bevisstyrke = C)(1,2,19,20).

Stillingsforandring for en sittende person

  • Ta i betraktning fordeling av vekt, kroppsstilling og støtte til føttene hos individer som tilbringer lengre perioder i stol eller rullestol (Bevisstyrke = C)(1,2).
  • Begrens tiden en person sitter i en stol uten trykkfordeling (Bevisstyrke=B)(1,2).

Spesielle pasientgrupper: operasjonspasienten

  • Vurder ytterligere risikofaktorer spesielt for pasienter som skal opereres:

                    a)     Hvor lenge har pasienten vært immobilisert før operasjonen

                    b)     Operasjonens varighet

                    c)     Flere episoder av blodtrykksfall under operasjonen

                    d)     Lav kjernetemperatur under operasjonen

                    e)     Redusert mobilitet første postoperative dag

                                (Bevisstyrke = C)(1,2).

  • Bruk overflyttningsutstyr som sklibrett, sklilaken og lignende ved overflytting av pasient for å unngå friksjon og forskyvning av hud i forhold til underliggende vev (Bevisstyrke = C)(1,2,19,24,25).
  • Bruk en høyspesifisert reaktivt trykkfordelende underlag eller underlag med vekseltrykk på operasjonsbordet til alle pasienter som har risiko for å utvikle trykksår (Bevisstyrke = B). Bruk av varmemadrass / varmt underlag øker risikoen for TS (Bevisstyrke = C)(1,2,23,24,25), men kan være aktuelt å anvende dersom varmluftsteppe ikke kan brukes (25).
  • Plasser pasienten slik at risikoen for å utvikle TS under operasjonen reduseres. Bruk puter og/eller polstring mot trykkutsatte områder og utstyr som kan skape TS.  Unngå skrukker under pasienten (Bevisstyrke = C)(1,2,24,25).
  • Bruk pute under leggene for totalavlastning av hælene, uten å gi trykk på akillessenen. Det skal være en lett bøy i kneet (Bevisstyrke = C)(1,2,24,25). Overstrekking av kneleddet kan medføre obstruksjon av vena poplitea, som kan disponere for dyp venetrombose (Bevisstyrke = C) (1,2,24,25).
  • Bruk spesialpute/polstring som er tilpasset ansiktet for å avlaste trykkutsatte områder til pasienter i maveleie (Bevisstyrke = C)(1,2,24,26).
  • Bruk skulderstøtter Trendelenburg eller fotstøtte ved anti-Trendelenburg  for å hindre at pasienten forskyves når operasjonsbordet tippes (Bevisstyrke = C)(1,2,24,25).
  • Unngå at underlaget blir fuktig i forbindelse med desinfeksjon av operasjonsfeltet (Bevisstyrke = C)(1,2,24,25).
  • Vurder om det er mulig å endre leiet, eventuelt tippe operasjonsbordet, for å forandre trykkpunkter, spesielt ved langvarige inngrep (Bevisstyrke = C)(25).
  • Vurder trykkavlastning før og etter operasjonen (Bevisstyrke = C)(1,2).

                    a)      Legg pasienten på en trykkfordelende madrass både før og etter operasjonen (Bevisstyrke = C)(1,2).
                    b)      Legg pasienten, både før og etter operasjonen, i en stilling som er forskjellig fra den under operasjonen (Bevisstyrke = C)(1,2).

Oppdateringer

Siste litteratursøk . (til revidering)

Nye internasjonale retningslinjer er utgitt i 2014 av European Pressure Ulcer Advisory Panel (EPUAP), National American Pressure Ulcer Advisory Panel (NPUAP) og Pan Pacific Pressure Injury Alliance(1). Deres oppdateringen er en sammenslått versjon for forebygging og behandling av trykksår (TS). Denne OUS retningslinjen omfatter kun forebygging. Vi har fulgt systemet for bestemmelse av bevisstyrke A, B, C som er utarbeidet av EPUAP/NPUAP (se metodedokument vedlagt). Bevisstyrke justert for noen tiltak fra forrige versjon.

Tatt bort punktet om internkontroll fra forrige versjon og kun linjeleder og helsepersonell under ansvar.

Forekomst, konsekvens og årsak tatt bort fra hensikt og omfang og lagt til som vedlegg i stedet.

Polyurethanbandasje blitt lagt til som forebyggende tiltak under hudpleie.

Lagt til definisjon for ikke klassifiserbare trykksår og mistenkt dyp vevsskade.

I den oppdaterte internasjonale retningslinjen fra 2014 (1,2) er det supplering for flere utsatte grupper i tillegg til operasjonspasienten: overvektige, kritisk syke, eldre, palliative pasienter, barn og ryggmargsskadde. Dette er ikke tatt med ettersom OUS retningslinjen tar for seg det generelle. I referanselista er link til den norske oversettelsen lagt til for de som ønsker å se på supplerende tiltak for disse utsatte gruppene.

Oppdatert flytskjemaer pga endring i nr.

Lagt til handlingskort laget til pasientsikkerhetsprogrammet.

Oppdatert referanseliste.

Definisjoner

Tabell 1. Vurdering av bevisstyrken for hver anbefaling

Bevisstyrke  
A Anbefalingen støttes av direkte vitenskapelig kunnskap fra godt utformede og gjennomførte
kontrollerte forsøk av TS hos personer (eller personer med risiko for TS), og som gir statistiske
resultater som konsekvent støtter anbefalingen i retningslinjene (Nivå 1 studier forutsettes).
B Anbefalingen støttes av direkte vitenskapelig kunnskapsgrunnlag fra riktig utformede og
gjennomførte kliniske serier på TS hos personer (eller personer med risiko for TS), og som gir
statistiske resultater som konsekvent støtter anbefalingen (Nivå 2, 3, 4, 5 studier forutsettes).
C Anbefalingen støttes indirekte av kunnskapsgrunnlaget (f.eks. studier med friske forsøkspersoner,
personer med ulike typer kroniske sår, dyremodeller) og/eller ekspertvurderinger.

Forebygging i dette dokumentet deles inn i primær og sekundær. Primærforebygging gjelder tiltakene for pasienter som ikke har TS, mens sekundærforebygging gjelder fra kategori 2–4 for å forhindre at TS utvikler seg videre og at pasienten får flere TS.

TS er definert av EPUAP/NPUAP på følgende måte:

Et TS er en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vev, vanligvis over et benfremspring, som er et resultat av trykk eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter. Flere medvirkende faktorer eller konfoundere er også assosiert med TS; betydningen av disse faktorer er ennå ikke belyst. Under følger klassifisering av TS.

Bilder av de 4 kategoriene trykksår som er beskrevet nedenfor (Pasientsikkerhetsprogrammet) (word)

Kategori 1: Rødhet (erythem) som ikke blekner ved trykk

Intakt hud med rødhet som ikke blekner ved trykk av et lokalisert område, vanligvis over et benfremspring. Mørk hud blir ikke nødvendigvis synlig blek ved trykk; fargen kan være annerledes enn det omkringliggende området. Området kan være smertefullt, fast, bløtt, varmere eller kaldere sammenlignet med omkringliggende vev. Kategori 1 kan være vanskelig å oppdage hos personer med mørk hudfarge. Kan antyde personer med risiko.

Bilder av de 4 kategoriene trykksår (Pasientsikkerhetsprogrammet) (word)

Kategori 2: Delvis tap av lærhud (dermis)

Delvis tap av dermis som ser ut som et overfladisk åpent sår med rød rosa sårbunn, uten dødt vev. Kan også se ut som en intakt eller revnet serumfylt eller blodfylt blemme. Ser ut som et skinnende eller tørt overfladisk sår uten dødt vev eller blåmerker. Denne kategorien bør ikke brukes til å beskrive hud med rifter, hudskade som skyldes tape, inkontinens assosiert med dermatitt, maserasjon eller hudavskrapninger.

Bilder av de 4 kategoriene trykksår (Pasientsikkerhetsprogrammet) (word)

Kategori 3: Tap av hele hudlaget

Tap av hele hudlaget. Subkutant fett kan være synlig, men ben, sener eller muskler er ikke blottlagt. Dødt vev kan forekomme, men skjuler ikke dybden av vevstap. Kan inkludere underminering og tunneldannelse. Dybden av et kategori 3 TS varierer ut fra anatomisk lokalisasjon. Nesen, ørene, bakhodet og malleolene har ikke subkutant fettvev, og kategori 3 sår kan være overfladiske. Til sammenligning, kan områder med betydelig fettvev utvikle svært dype kategori 3 TS. Ben/sener er ikke synlig eller direkte følbare.

Bilder av de 4 kategoriene trykksår (Pasientsikkerhetsprogrammet) (word)

Kategori 4: Tap av alle vevslag

Gjennomgående tap av vev med blottlagt ben, sener eller muskulatur. Dødt vev eller sårskorpe kan forekomme. Omfatter ofte underminering og tunneldannelse. Dybden av et kategori 4 TS varierer ut fra anatomisk lokalisasjon. Nesen, ørene, bakhodet og malleolene har ikke subkutant fettvev og disse sårene kan være overfladiske. Kategori 4 TS kan omfatte muskel og/eller støttestrukturer (f.eks. hinner, sener eller leddkapsel) og medfører sannsynlighet for osteomyelitt eller osteitt. Blottet ben/muskulatur er synlig eller direkte følbar.

Bilder av de 4 kategoriene trykksår (Pasientsikkerhetsprogrammet) (word)

Ikke klassifiserbare trykksår: ukjent dybde

Gjennomgående tap av vev der sårbunnen er dekket av dødt vev/nekrose (gul, gulbrun, går, grønn eller brun) og/eller sårskorpe (gulbrun, brun eller svart). Det er ikke mulig å fastsette trykksårets egentlige dybde før nok dødt vev/nekrose er fjernet og sårbunnen kan observeres.

Mistenkt dyp vevsskade: ukjent dybde

Lilla eller rødbrunt lokalisert område med misfarget intakt hud eller blodfylt blemme som har oppstått fordi trykk, friksjon eller skjærende krefter har medført skade på underliggende vev.

(1,2)

Referanser

  1. National Pressure Ulcer Advisory Panel (NPUAP), European Pressure Ulcer Advisory Panel (EPUAP) and Pan Pacific Pressure Injury Alliance (PPPIA). Prevention and treatment of pressure ulcers: clinical practice guideline. Perth, Australia; 2014.
  2. NPUAP/EPUAP/PPPIA. Forebygging og behandling av trykksår: kortutgave av retningslinje. Available at: http://www.epuap.org/guidelines-2014/Norwegian_Quick%20Reference%20Guide.pdf  Accessed Okt 26, 2015.
  3. Vanderwee K. Pressure ulcer prevalence in Europe: a pilot study. Journal of evaluation in clinical practice 2007;13(2):227.
  4. National Pressure Advisory Panel editor. Pressure ulcers in america: prevalence, incidence, and implications for the future. Reston, VA: NPUAP; 2001.
  5. Cardenas DD, Hoffman JM, Kirshblum S, McKinley W. Etiology and incidence of rehospitalization after traumatic spinal cord injury: a multicenter analysis. Archives of Physical Medicine & Rehabilitation 2004 Nov;85(11):1757-1763.
  6. Baumgarten M, Margolis DJ, Orwig DL, Shardell MD, Hawkes WG, Langenberg P, et al. Pressure ulcers in elderly patients with hip fracture across the continuum of care. J Am Geriatr Soc 2009 May;57(5):863-870.
  7. Baumgarten M, Margolis D, Berlin JA, Strom BL, Garino J, Kagan SH, et al. Risk factors for pressure ulcers among elderly hip fracture patients. Wound Repair & Regeneration 2003 Mar-Apr;11(2):96-103.
  8. Shahin ES, Dassen T, Halfens RJ. Pressure ulcer prevalence in intensive care patients: a cross-sectional study. J Eval Clin Pract 2008 Aug;14(4):563-568.
  9. Bjøro K, Ribu L. Pilotstudie av trykksårprevalens i et norsk sykehus. Sykepleien Forskning 2009;4(4):299-305.
  10.  Bredesen IM, Bjøro K, Gunningberg L, Hofoss D. The prevalence, prevention and mulitlevel variance of pressure ulcers in Norwegian hospitals: A cross-sectional study. Int J Nurs Stud 2015; 52(1): 149-56.
  11. Bjoro K. [Clinical nursing--pressure sores in 33,000 hospital patients. Interview by Kjell Arne Bakke.]. Tidsskr Sykepl 1997 May 6;85(8):10-17.
  12. Allman RM. Pressure ulcer prevalence, incidence, risk factors, and impact. Clinics in Geriatric Medicine. 1997;13(3):421-36.
  13. Gorecki C, Brown JM, Nelson EA, Briggs M, Schoonhoven L, Dealey C, et al. Impact of pressure ulcers on quality of life in older patients: a systematic review. J Am Geriatr Soc 2009 Jul;57(7):1175-1183.
  14. Girouard K, Harrison MB, VanDenKerkof E. The symptom of pain with pressure ulcers: a review of the literature.[erratum appears in Ostomy Wound Manage. 2008 Jun;54(6):8]. Ostomy Wound Management 2008 42; May;54(5):30-40.
  15. Kayser-Jones JS, Beard RL, Sharpp TJ. Case study: dying with a stage IV pressure ulcer. Am J Nurs 2009 quiz 49; Jan;109(1):40-48.
  16. Redelings MD. Pressure ulcers: more lethal than we thought? Advances in skin wound care 2005;18(7):367.
  17. Manfredi PL, Breuer B, Meier DE, Libow L. Pain assessment in elderly patients with severe dementia. J Pain Symptom Manage 2003;25(1):48-52.
  18. Bennett G, Dealey C, Posnett J. The cost of pressure ulcers in the UK. Age & Ageing 2004 May;33(3):230-235.
  19. Institute for clinical systems improvement. Pressure ulcer prevention and treatment. Health care protocol. Guideline summary NGC-7847. 2nd ed. Bloomington, MN: Institute for clinical systems improvement; 2012 Jan.
  20. Berlowitz D. Prevention of pressure ulcers. UpToDate; 2014.
  21. Moore ZE, Cowman S. Risk assessment tools for the prevention of pressure ulcers. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014:006471.
  22. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet; 2009.
  23. McInnes E, Jammali-Blasi A, Bell-Syer SE, Dumville JC, Middleton V, Cullum NA. Support surfaces for pressure ulcer prevention. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015(9):CD001735.
  24. Rothrock JC. Alexander's Care of the patient in surgery. 15th edition. St. Louis, Missouri: Mosby, 2014.
  25. Dåvøy GM, Eide PH, Hansen I. Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Adademiske; 2009.
  26. Grisell M., Place HM. Face tissue pressure in prone positioning: a comparison of three face pillows while in the prone position for spinal surgery. Spine 2008 Dec; 33(26):2938-41.
  27. Coleman S, Gorecki C, Nelson EA, Closs SJ, et al. Patient risk factors for pressure ulcer development: systematic review. Int J Nurs Stud 2013; 50(7): 974-1003.
  28. Pasientsikkerhetsprogrammet. Forebygging av trykksår. 
Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/trykksar-forebygging)