Vakuumdren – prosedyre for håndtering og fjerning

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne kirurgiske pasienter

Prosedyren vil bli oppdatert innen mai 2017.

Hensikt og omfang

Prosedyren gir anbefalinger til helsepersonell som skal håndtere og fjerne vakuumdren for å hindre postoperative komplikasjoner og ubehag for pasienten.

Prosedyren gjelder for voksne kirurgiske pasienter med innlagt vakuumdren etter kirurgi. Den inkluderer ikke håndtering og fjerning av thoraxdren, se inklusjons- og eksklusjonskriterier.

Fremgangsmåte

Hvilke observasjoner gjøres hos pasienter med vakuumdren?

  • Observasjon av drenet om det er i korrekt posisjon:
    • Dren kan ved uhell trekkes ut helt eller delvis, og det er derfor viktig at drenet er sikret. Får drenet strekk, kan drenet miste sin funksjon og medføre infeksjonsfare og irritasjon av huden omkring drensåpningen. Situasjoner som ved transport av pasienten kan drenet forvilles inn i EKG ledninger, intravenøse ledninger, eller i sengetøy som øker risikoen for at drenet med uhell trekkes ut ( 1, 2 ).
    • Informer lege hvis det er brå stopp på drenasje. Drensvæsken skal minske gradvis, ikke plutselig ( 3 ).
    • Sugeenheten skal festes under innstikkstedet for drenet.
    • Bakteriologisk prøvetaking av drenstuppen skal ikke gjøres rutinemessig da det ofte er vanskelig å vurdere verdien på funn fordi denne ofte er kontaminert av f.eks. hudbakterier ( 4 ).
  • Observasjon av hud og bandasje:
    • Observer hud og bandasje rundt vakuumdrenet med tanke på infeksjonstegn som hevelse, rødme, temperatur og pussdannelse ( 2, 3, 5 )
    • Informer lege hvis huden rundt drensåpningen er rødflammet eller ødematøs og/eller det er synlig puss i drensåpningen ( 4 ).
    • Skift bandasje dersom denne er gjennomfuktet, da den sterile barrieren er brutt ( 5, 6 ).
  • Observasjon av drensvæske:
    • Observer drensvæsken med hensyn på mengde og karakter og evt. forandringer i denne ( 1, 3, 7 ).
    • Drensmengden bør observeres to til fire timer postoperativt og deretter hver sjette time ( 2, 3 ).
    • Hvert døgn skal mengden oppsummeres og dokumenteres i pasientkurven. Mengde drenert væske kan være et grunnlag for å vurdere om evt. intravenøs væske er nødvendig ( 2, 7 ).
    • Observer sugeenheten med tanke på dets fasong (utspiling) og oppfylling av drensvæske fordi dette kan indikere om vakuumet er opprettholdt eller ikke. Vær klar over at vakuumdrenet kan tettes igjen. Okklusjon av drenet som er forårsaket av blod, vev eller oment kan gi økt risiko for infeksjon. Vakuumet kan også oppheves hvis det er lekkasje mellom drenet og sårhulen, slik at sugenheten fylles med luft ( 2 ).
    • Informer lege hvis det er en brå endring på drensvæskens farge som for eksempel blodig eller melkehvit ( 3 ).
  • Dokumenter alle observasjoner i pasientens journal/kurve ( 7–9 ).

Hvordan bør et vakuumdren håndteres?

  • Utfør hånddesinfeksjon før og etter håndtering av dren. I tillegg skal det benyttes stellefrakk og hansker ved håndtering av dren ( 3, 10 ).
  • Sugeenheten skal være festet under innstikkstedets nivå f.eks. til pasientens tøy ( 2, 3 ).
  • Hvis drenasjen reduseres eller drenet ser ut til å være blokkert, kan forsiktig «melking» av drenet være en mulig løsning ( 3 ).
    • Fjern bandasjemateriell fra drensåpningens eller sårets ytterside og mot drensåpningen.
    • Bruk en hånd til å holde drenet fast. Hold et lett periodevis ytre trykk mot drenet med fingrene på den andre hånden for å hjelpe drensvæsken gjennom drenet til sugeenheten.
    • Skylling av drenet skal kun gjøres etter leges bestemmelse ( 3 ).
Kommentarer fra praksis

Drenspose festes under innstikksted. For å unngå strekk på sutur(ene), fester noen kliniske avdelinger drenet til pasientens hud med tape, til pasientens tøy eller på sengen dersom dette er hensiktsmessig. Det er også praktisert og nummere drenene og drensslanger og drensposer dersom pasienten har flere dren.

Når og hvordan tømmes sugeenheten på et vakuumdren?

  • Tøm sugeenheten før den fylles helt opp med drensvæske, for å hindre at vakuumet reduseres/oppheves ( 11, 12 ).
  • Desinfiser hendene før sugeenheten tømmes. Bruk stellefrakk og hansker ( 12–14 ).
  • Steng klemmen mellom drenet og sugeenheten. Åpne klemmen mellom sugeenhet og drenspose. Klem innholdet i sugeenheten forsiktig ned i drensposen. Steng klemmen mellom sugeenhet og drenspose og åpne klemmen mellom drenet og sugeenheten ( 2, 12 ).
  • Hold sugeenheten under nivå på drensåpningen når enheten tømmes ( 12 ).
  • Når sugeenheten er tømt for drensvæske og sugeenheten er sammenklemt, stenges klemmen mellom drenspose og sugeenhet og klemmen mellom drenet og sugeenhet åpnes ( 12 ).
Kommentarer fra praksis

En ortopedisk og en kirurgisk avdeling fra to ulike helseforetak viser til at dette er måten de utfører prosedyren på.

Når og hvordan byttes drensposen?

  • Skift ikke drensposen rutinemessig slik at en i størst mulig grad unngår å bryte et lukket system. Tidspunkt for skifte av drenspose vurderes ut fra mengde drensvæske og tidspunkt for planlagt fjerning av drenet ( 6 ).
  • Desinfiser hender og bruk hansker og stellefrakk ( 10, 13, 14 ).
  • Ved skifte av drenspose brukes ren teknikk.
  • Steng klemme fra sugeenhet til drenspose. Fjern drensposen og sett på proppen i posen. Sett på ny drenspose. Åpne klemmen fra sugeenhet til drenspose. NB! drensposer til sårdren er medisinsk forbruksmateriell.
  • Håndter drensposen som smittefarlig avfall etter interne rutiner.
  • Dokumenter i pasientens kurve hvor mye drensvæske som var i posen
Kommentarer fra praksis

Flere avdelinger skifter drensposen rutinemessig en gang i døgnet, og/ eller ved behov ut fra ovenfor nevnte vurderinger.

Når og hvordan fjernes et vakuumdren?

  • Drenet fjernes etter ordinasjon fra lege. Dette gjøres vanligvis 24–48 timer etter inngrep ( 4, 8, 15, 16 ). En generell regel er at hvis det kommer mindre enn 25 ml drensvæske i løpet av 24 timer, er det trygt å fjerne drenet. Tilsiget av kroppsvæske er som regel størst i de første 24. timer ( 1, 11 ). Dren som er gått tett og er blokkerte og ikke lar seg reåpne, bør fjernes, ettersom drenet da ikke lenger fungerer ( 17 ).
  • Informer pasienten om drensfjerningen og forbered pasienten på at dette kan gjøre vondt ( 4, 18 ). Vurder profylaktisk smertelindring.
  • Desinfiser hender og bruk rene hansker og stellefrakk ( 13, 14, 18 ).
  • Steng klemmen fra drenet til sugeenheten og vent minst 15 minutter.
  • Åpne klemmen mellom sugeenheten og drensposen ( 4, 18 ). Dette hindrer at vevet skades og forebygger smerter ved drensfjerning.
  • Fjern bandasje rundt innstikkstedet ( 18 ).
  • Plasser litt cellestoff under drenets innstikksted ( 18 ).
  • Aseptisk teknikk skal brukes ved fjerning av dren ( 4 ).
  • Desinfiser hendene på nytt.
  • Fjern evt. suturer.
  • Støtt huden rundt drensstedet med steril kompress og roter drenet lett, samtidig med at det trekkes ut med et jevnt, rolig drag ( 18 ).
  • Observer at drenet er intakt etter det er trukket ut ( 2 )
  • Komprimer drensstedet med steril kompress til sekresjon er minimal.
  • Dekk drensstedet med steril, tørr bandasje ( 1, 4 ).
  • Dersom drenet sitter fast, forsøk å vri det rundt ved fjerning.
  • Kontakt lege dersom det oppstår problem ved fjerning av drenet.
  • Håndter drensutstyret som smittefarlig avfall etter interne rutiner.
Kommentarer fra praksis

Tilbakemeldinger fra klinisk praksis ved ulike sykehus støtter opp om anbefalingen om at drenet fjernes etter ordinasjon fra lege. Ikke alle kliniske avdelingene har rutine på å bruke aseptisk teknikk ved fjerning av vakuumdren. En avdeling praktiserer rutinemessig bruk av smertestillende før fjerning av vakuumdren. Ellers er dette behovsprøvd. Kun en klinisk avdeling representert ved ortoped, opplyser at vakuumdren bør fjernes med vakuum på. Ellers er klinisk praksis å oppheve vakuum før fjerning. Dette praktiseres på ulike måter. Noen avdelinger praktiserer å fjerne drenet rett etter at klemmen er satt på, uten å vente på at trykket utligner seg.

Bakgrunnsinformasjon

Bruk av postoperativ drenasje har en lang historie, blant annet innen gastro- og ortopedisk kirurgi ( 19 ). Hovedindikasjon for bruk av dren innen ren elektiv kirurgi er profylaktisk; å drenere blod og drensvæske dvs. redusere risikoen for hematom og dermed mulig smerte og postoperativ sårinfeksjon ( 2 ). Opphopning av blod og væske er antatt å være et godt medium for bakterievekst. Bruk av dren kan også indiseres av terapeutiske årsaker, altså når det allerede er oppstått komplikasjoner ( 11, 15 ).

Selv om dren er antatt å redusere faren for sårinfeksjoner viser forskning at dren er en inngang for hudbakterier til sårhulen og kan dermed forårsake sårinfeksjoner ( 19-21 ).

Kirurgiske dren kan forårsake komplikasjoner som blødning, vevsirritasjon, retrograd overføring av bakteriologisk forurenset materiale og at drenet sitter fast. Jo lenger et dren blir liggende, jo større risiko er det for sårinfeksjon og infeksjon i drenssnittet og omliggende vev ( 4, 20 ). Likeledes kan dren som forblir in situ over lengre tid forårsake granulasjonsvev rundt drensåpningen, traumatisere vevet i lokalområdet og forårsake ekstra smerter og ubehag for pasienten. Vitenskapelig evidens for å benytte dren profylaktisk etter kirurgiske inngrep mangler. Flere studier viser at rutinemessig bruk av dren ikke har gunstig, eventuelt har en mindre gunstig effekt på pasientresultat
( 1, 2, 21 ).

Dren kan inndeles i åpne og lukkede, sistnevnte er beskrevet med og uten vakuum ( 2 ). Etter at åpne dren har vist seg å øke faren for postoperative sårinfeksjoner, er det lukkede vakuumdren som i hovedsak benyttes profylaktisk innen kirurgi ( 19 ). En antar at infeksjonsrisikoen reduseres når det lukkete systemet ikke brytes ( 21 ). Drensposen kan likevel kobles fra for å tømmes. Oppsamlingsposene rommer vanligvis mye, slik at en skal slippe å bryte det lukkete systemet unødvendig.

Undertrykk opprettes ved at drensenheten (ballongen/belgen) klemmes sammen. Styrken på suget er avhengig av størrelsen på ballongen/belgen. Vakuumdren er lukkete systemer, som gjør det lett og monitorere og kaste drenssystemet etter bruk ( 2 ).

Dren kan ha utgang i det kirurgiske snittet, eller ha utgang via et eget mindre snitt. Dren som ikke har utgang i hovedsnittet, kan hindre en evt. infeksjonsoverføring mellom det kirurgiske snittet og drenssnittet. Drenssnittet skal derfor bandasjeres og håndteres separat.

Kirurgiske dren finnes i mange typer og brukes postoperativt ved ulike operasjoner. Håndtering av dren vil avhenge av hvilke type dren som er innlagt, drenets hensikt og hvor drenet er plassert på kroppen. Denne prosedyren gir anbefalinger for håndtering og fjerning av aktive dren i lukkede system, også kalt vakuumdren og lavtrykksdren.
Thoraxdren og dren tilkoblet ekstern sugeenhet (høytrykksdren) er ikke inkludert i retningslinjen.

Sykepleiere har en viktig oppgave i å overvåke postoperative komplikasjoner som kan oppstå som en følge av håndtering og fjerning av vakuumdren.

Referanser

  1. Draper R. Surgical Drains - Indications, Management and Removal Leeds, England2011 [updated 20.04.2011; cited 2013 06.12]. Available from: http://www.patient.co.uk/pdf/2823.pdf.
  2. Durai R, Ng PCH. Surgical Vacuum Drains: Types, Uses, and Complications. AORN Journal. 2010 2//;91(2):266-74.
  3. Wound Healing and Management Node Group Update: Dr. Tharanga Rathnayake MBBS. Closed Wound Suction Drainage: Maintenance. The Joanna Briggs Institute. 2013.
  4. Walker J. Patient preparation for safe removal of surgical drains. Nursing standard (Royal College of Nursing (Great Britain) : 1987). 2007 Aug 15-21;21(49):39-41. PubMed PMID: 17844904. Epub 2007/09/12. eng.
  5. Pudner R, Ramsdan I. Nursing the surgical patient. Ediburgh: Elsevier; 2005. XXIII, 542 s. : ill. p.
  6. Almås H, Stubberud D-G, Grønseth R, Toverud KC. Klinisk sykepleie. Oslo: Gyldendal akademisk; 2010. 2 b. : ill. ; 29 cm p.
  7. Scottish Intercollegiate Guidelines Net work. Postoperative management in adults A practical guide to postoperative care for clinical staff2004.
  8. Symons NR, Almoudaris AM, Nagpal K, Vincent CA, Moorthy K. An observational study of the frequency, severity, and etiology of failures in postoperative care after major elective general surgery. Annals of surgery. 2013 Jan;257(1):1-5. PubMed PMID: 23044786. Epub 2012/10/10. eng.
  9. Prevalence of nosocomial infections in France: results of the nationwide survey in 1996. The French Prevalence Survey Study Group. J Hosp Infect. 2000 Nov;46(3):186-93. PubMed PMID: 11073727. Epub 2000/11/14. eng.
  10. Dower R, Turner ML. Pilot study of timing of biofilm formation on closed suction wound drains. Plastic and reconstructive surgery. 2012 Nov;130(5):1141-6. PubMed PMID: 23096614.
  11. Durai R, Mownah A, Ng PC. Use of drains in surgery: a review. Journal of perioperative practice. 2009 Jun;19(6):180-6. PubMed PMID: 19591322. Epub 2009/07/14. eng.
  12. Wound Healing and Management Group Update: Dr Tharanga Rathnayake MBBS. Closed wound Suction Drainage: Emtying. The Joanna Briggs Institute. 2013.
  13. Folkehelseinstituttet. Smittevern 11: Nasjonal veileder for håndhygiene. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2004.
  14. Folkehelseinstituttet. Basale smittervernrutiner i helsetjenesten2009. Available from: http://www.fhi.no/dav/fcd9d04208.pdf.
  15. Manley K, Bellman L. Surgical nursing: advancing practice. Edinburgh: Churchill Livingstone; 2000. VIII, 676 s. : ill. p.
  16. Yamazaki S, Takayama T, Moriguchi M, Mitsuka Y, Okada S, Midorikawa Y, et al. Criteria for drain removal following liver resection. The British journal of surgery. 2012 Nov;99(11):1584-90. PubMed PMID: 23027077. Epub 2012/10/03. eng.
  17. Ngo QD. Drowning in drainage? Sydney: The Liverpool Hospital, Division Sydney, Australia; 2004. Available from: http://www.surgicaldrains.com/includes/DID.pdf.
  18. Wound Healing and Management Group Update: Dr Tharanga Rathnayake MBBS. Vacuum Drain (Surgical) : Removal. The Joanna briggs Institute. 2012.
  19. Gaines RJ, Dunbar RP. The use of surgical drains in orthopedics. Orthopedics. 2008 Jul;31(7):702-5. PubMed PMID: 18705564. Epub 2008/08/19. eng.
  20. Drinkwater CJ, Neil MJ. Optimal timing of wound drain removal following total joint arthroplasty. The Journal of arthroplasty. 1995 Apr;10(2):185-9. PubMed PMID: 7798099. Epub 1995/04/01. eng.
  21. Nichols RL. Postoperative wound infection. The New England journal of medicine. 1982 Dec 30;307(27):1701-2. PubMed PMID: 6755257. Epub 1982/12/30. eng.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen

Godkjent av:Stig Hartug.

Forfatter(e):
Hilde Valen Wæhle og Anne Dalheim.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/vakuumdren-prosedyre-for-handtering-og-fjerning)