Veneport - håndtering

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:
(til revidering)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Kvalifisert helsepersonell, pasienter og pårørende som har fått opplæring av kvalifisert helsepersonell

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter over 18 år

Hensikt og omfang

Prosedyren omfatter håndtering av veneport hos pasienter som ≥ 18 år. Prosedyren kan brukes av kvalifisert helsepersonell, pasienter og pårørende som har fått opplæring av kvalifisert helsepersonell.

Hensikten med fagprosedyren er å forebygge kateterinfeksjon og tromboser (1-3).

Håndtering av veneport for å forebygge infeksjoner inkluderer:

  • minimering av tiden for katetertilgang
  • gjennomføre rutinemessige observasjoner av huden rundt veneporten
  • rutiner for bruk av bandasjer
  • bruk av aseptisk teknikk når en håndterer veneporten og veneportnål

Det er ikke nødvendig å dekke huden over veneporten etter stingene er fjernet og når porten ikke er i bruk (2).

Håndtering av veneport for å forebygge at porten okkluderes, inkluderer skyll av veneport før og etter bruk og når veneporten ikke brukes. Oppstår tromboser, kan trombolytisk terapi ev. brukes etter fastsatte kriterier for å gjenåpne kateteret.

Kompetanse, opplæring av personell som skal håndtere veneporten (2, 4-8)

Kun helsepersonell som er opplært i å håndtere veneport, skal gjøre dette. For alt personell som er involvert i håndtering av intravaskulære katetre, bør kompetanse og kjennskap til tiltakene i fagprosedyren repeteres rutinemessig (2).

Pasienter og pårørende som skal håndtere veneporten, skal læres opp av kvalifisert personell. Opplæring av pasient og familiemedlemmer bør gis flere ganger (9, 10).

Fremgangsmåte

Infeksjonsforebyggende tiltak ved håndtering av veneport

God håndhygiene med alkoholbasert hånddesinfeksjon skal utføres før og etter håndtering av veneport (2, 5-7, 10-12). Tilsølte hender vaskes med såpe og vann (12).

Aseptisk teknikk skal anvendes når veneporten håndteres, hvilket innebærer at utstyr og væsker som brukes, må være sterile (2, 5, 6, 10, 11, 13-15).

Aseptisk teknikk kan ivaretas ved to muligheter som må vurderes etter hvilke oppgaver som skal utføres (2, 7, 15):

  • håndhygiene + rene hansker og aseptisk non-touch teknikk 
    eller
  • håndhygiene + sterile hansker

Innleggelse; utstyr og håndtering av veneport

Utstyr

  • sterile hansker
  • ren frakk
  • sterilt klede
  • skiftesett
  • kompresser 5x5 cm + 10x10 cm
  • Klorhexidinsprit 5mg/ml
  • veneportnål med sikkerhetsmekanisme
  • treveiskran eller toveisventil
  • NaCl 9 mg/ml i 10 ml sprøyte eller NaCl i 10 ml prefylt sprøyte
  • opptrekkskanyle eller minispike
  • bandasje
  • ev. tape til feste av slange

Fremgangsmåte for innleggelse av veneportnål og håndtering av denne

  • Utfør håndhygiene og ta på rene hansker for å fjerne ev. gammel bandasje (11, 12). Ta av hanskene og desinfiser hendene etter bandasje er fjernet.
  • Inspiser huden rundt veneporten rutinemessig med tanke på infeksjonstegn. Infeksjonstegn er rødme i huden, ømhet/smerte, hevelse eller feber uten kjent årsak. Lege kontaktes ved mistanke om infeksjon og porten skal ikke brukes før det foreligger godkjenning av lege.
    Pasienten må spørres om han/hun har registrert forandringer eller ubehag knyttet til veneporten (2).
  • Sterilt klede brukes til åpnet sterilt utstyr.
  • Desinfiser området over og rundt veneporten med Klorhexidinsprit 5 mg /ml (6, 9-11). Desinfeksjonsmiddelet må få tid til å tørke i minst ett minutt før veneporten punkteres (2, 6, 9, 11). Ikke palper porten etter huden er desinfisert, med mindre en bruker sterile hansker (2).
  • Ta på sterile hansker.
  • Fyll veneportnålen og nålefrie koblinger/treveiskraner med NaCl 9 mg/ml.
  • Koblingspunkter skal alltid desinfiseres med Klorhexidinsprit 5mg/ml og lufttørkes før tilkobling (2). Bruk non-touch teknikk for å unngå at kateterenden kontamineres etter desinfisering.
  • Fiksér veneporten mellom tre fingre slik at den ligger i ro. Sett veneportnålen i midten av veneporten og press ned. Nålespissen skal helt ned til metallet.
  • For å kontrollere at veneportnålen er riktig plassert, aspireres blod med en sprøyte på minst 10 ml for å kontrollere at blod kommer lett inn i nålens slange. Det er ikke hensiktsmessig å aspirere slik at blod kommer inn i selve sprøyten.
  • Før og etter bruk skal veneporten skylles med NaCl 9 mg/ml (11, 15). Kontroller at det ikke danner seg hevelse under huden ved infusjon (8, 11). Ved skylling av veneporten skal det brukes sprøyter som har en størrelse på minimum 10 ml, slik at kateteret ikke skades. Sprøyter skal bare brukes en gang (11, 15).
  • Når det er mer enn 24 timer til veneporten skal brukes neste gang, bør den låses med 5ml Heparin 100IE /ml eller når lege ordinerer dette (E1).

Fremgangsmåte for fjerning av veneportnål

  • Skyll veneporten med NaCl 9 mg/ml og lås med 5 ml Heparin 100 IE/ml
  • Behold positivt trykk på sprøyten når nålen fjernes (9, 11, 15). Dette gjøres ved å lukke klemmen parallelt med injiseringen.
  • Dra nålen ut mens veneporten holdes fast (9).
  • For veneporter som ikke er i bruk anbefales skyll med 5 ml Heparin 100 IE/ml hver 4.-8.uke (E1).

Tiltak ved tegn på okklusjon eller problemer med å få aspirert blod (11, 16, 17)

Når en vurderer eller identifiserer tegn på okklusjon av veneporten, inkludert at det er umulig å aspirere blod, svak flow og/eller umulig å skylle eller infundere væsker gjennom porten, skal følgende tiltak iverksettes (11):

  • Vurder mulige årsaker til kateterokklusjonen – sjekk kraner, klemmer, ev. knekk på kateterslange (også den delen som er dekket av bandasjen). Kontroller om det er brukt lang nok nål i veneporten og om nålen er satt korrekt inn. Vurder om årsaken kan være en fibrinhylse som åpner og lukker seg eller om det er en trombe.
  • Be pasienten løfte armen over hodet (høyre arm v/veneport høyre side, venstre arm v/veneport venstre side) mens du skyller/aspirerer. Dette fordi kateterspissen kan ha sugd seg fast i åreveggen. Be pasienten hoste eller trekke pusten dypt.
  • Vurder å bytte nålen/ev. toveisventilen.
  • Veneporten kan skylles med sprøyter i størrelse 2 – 20 ml (E1). Det bør utøves forsiktighet med bruk av mindre sprøyter for å unngå å skade kateteret.
  • Hvis kateteret ikke lar seg åpne, kontakt lege umiddelbart! Det er viktig å forsøke å åpne en tett veneport så snart som mulig!
  • Konsulter med lege for videre ordinasjon som kan involvere bruk av fibrinolytisk medikament og for ev. vurdering av røntgenundersøkelse.
  • Følgende undersøkelser anbefales dersom det er umulig å aspirere blod for å utrede om dette skyldes tromber relatert til kateteret (E1).:
    • Ultralyd vena jugularis og vena subclavia
    • Rtg. Thorax oversikt med evt. gjennomlysning med kontrast i veneport
    • Ev. ytterligere utredning med venografi
    • CT thorax med kontrast vurderes

Åpning med trombolytisk teknikk – legeansvar!

NB! Skal ordineres av lege som er medisinsk ansvarlig for tiltaket. Lege skal være tilgjengelig. Tiltaket kan utføres av erfaren sykepleier (E1).

  • Sett inn 2 ml Alteplase 1 mg/ml langsomt direkte i kateteret (ikke via 3-veiskran eller slange).
  • La stå i 30 minutter og aspirer.
  • Skyll med NaCl 9 mg/ml.

Behandlingen kan gjentas, da med lengre installasjonstid. Hvis kateteret mistenkes å være tett pga. ernæringsløsninger, har slik behandling ingen effekt. Kateteret er da sannsynligvis tett av fett/aminosyrer/metallkompleks som avleires på kateterveggen. Kateteret kan forsøkes skylles med 70% etanol på tilsvarende måte som er beskrevet for Alteplasebehandlingen over. Kateteret må som regel byttes ut.

Veneportnål/koblinger og bandasjer

  • Bruk veneportnål med sikkerhetsmekanisme (18).
  • Desinfiser koblinger, kraner og nålefrie koblinger med Klorhexidinsprit 5mg/ml før og etter bruk (2, 5, 7, 10, 11, 13, 15).
  • Ny steril propp settes på kraner som ikke er i bruk (2, 6, 11, 13).
  • Skift veneportnålen minst hver 7. dag eller hvis den kommer ut av posisjon. Det er ingen anbefalinger hvor lenge en veneportnål kan brukes (2, 11).
  • Nålefrie koblinger skal byttes hver 72. time, det er ingen fordeler i å bytte disse oftere (2).

Bandasjer

  • Bruk steril transparent semipermeabel bandasje eller gasbandasje med tape til å dekke innstikkstedet (nålen) (2, 10, 19).
  • Gasbandasjer er foretrukket fremfor transparente bandasjer hvis det er fuktighet under bandasjen eller blødning ved innstikkstedet (2, 5, 6, 10, 15).
  • Transparente bandasjer bør ikke skiftes oftere enn hver uke, med mindre det er indikasjon (2, 5, 10, 11, 20, 21).
  • Gasbandasjer bør byttes annen hver dag (11)
    • Hvis gasbandasje brukes under en transparent bandasje og dermed hindrer visuell inspeksjon, skal denne anses som en gasbandasje og byttes annenhver dag (2, 11).
    • Hvis gasbandasje er brukt under en transparent bandasje for å støtte en veneportnål i en veneport og ikke er til hinder for visuell inspeksjon av porten, er ikke dette ansett som en gasbandasje (11).
  • Bruk bandasjer som stabiliserer nålen godt (7).
  • Skift bandasjen hvis denne er blitt fuktig, løsner eller er synlig tilsølt (2).
  • Antibiotikalås og/eller antibiotikakrem på innstikkstedet er ikke anbefalt som rutine på grunn av mangel på evidens og risiko for utvikling av antibiotikaresistens og kan fremme soppinfeksjoner (2, 6, 17). Fjerning av porten er foretrukket ved infeksjon (10, 22).

Uttrekk av blod fra veneporten til biokjemiske prøver (9, 11, 23)

  • Begrens eller unngå blodprøvetaking fra veneport.
  • Stopp pågående infusjon i minst 10 minutter før prøvetaking (E2).
  • Skyll veneporten først med 5ml NaCl 9 mg/ml i en 10 ml sprøyte. Aspirer ut 10 ml blod eller bruk kasteglass, før blodprøvetaking. Se egen prosedyrer for blodprøvetaking Blodprøvetaking fra sentralt venekateter og Venøs blodprøvetaking.
  • Skyll kateteret med 20 ml NaCl 9 mg/ml etter blodprøvetaking.
  • Hvis total parenteral ernæring (TPN) infunderes i veneporten og det skal tas blodprøver mens infusjonen pågår, så steng infusjonen med ernæringsløsning i minst 15 minutter før blodprøver tas (E2). Skyll deretter porten med 20 ml fysiologisk saltvann før blodprøver tas via veneporten (11). Se egne retningslinjer for blodprøvetaking.
    OBS: Analyseresultatene kan påvirkes av TPN- løsningen, slik at det må oppgis opplysninger på rekvisisjonen til laboratoriet at prøvene er tatt via veneport, og hvor lenge porten har vært avstengt før blodprøver ble tatt.

Uttrekk av blod fra veneporten til blodkulturer (11)

Blodkulturer anbefales ikke å tas via veneporten, men dette gjøres, så fjern den nålefrie koblingen/tilgangskoblingen og desinfiser kateterenden nøye med en kompress godt fuktet med Klorhexidinsprit 5mg/ml i minst 5 sekunder. Trekk ut blod til blodkulturer direkte fra katetertilgangen. NB! Ikke kast det første prøveglasset når blodkulturprøver tas fra en veneport. NB! Husk å merke remissen som følger blodkulturene, at prøvene er tatt fra veneport (E3).

Referanser

  1. Heffner AC, Androes MP. Overview of central venous access. In: Wolfson AB, Eidt JF, Mills JL, editors. UpToDate: Wolters Kluwer; Juli 2015.
  2. Naomi P. O'Grady MA, Lillian A. Burns, E. Patchen Dellinger, Jeffery Garland, Stephen O. Heard, Pamela A. Lipsett, Henry Masur, Leonard A. Mermel, Michele L. Pearson, Issam I. Raad, Adrienne Randolph, Mark E. Rupp, Sanjay Saint, the Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee (HICPAC). Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections CDC, editor: US. Department og Health and Human Services; 2011.
  3. Loveday HP, Wilson JA, Prieto J, Wilcox M. epic3: revised recommendation for intravenous catheter and catheter site care. Journal of Hospital Infection.
  4. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (LOV-1999-07-02-64).
  5. Pratt RJ, Pellowe CM, Wilson JA, Loveday HP, Harper PJ, Jones SR, et al. epic2: National evidence-based guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England. The Journal of hospital infection. 2007;65 Suppl 1:S1-64.
  6. Band JD, Robert G. Prevention of intravascular catheter-related infections. In: Anthony Harris M, MPH, editor. UpToDate: Wolters Kluwer; 2015.
  7. Pittiruti M, Hamilton H, Biffi R, MacFie J, Pertkiewicz M. ESPEN Guidelines on Parenteral Nutrition: central venous catheters (access, care, diagnosis and therapy of complications). Clinical nutrition (Edinburgh, Scotland). 2009;28(4):365-77.
  8. Kurul S, Saip P, Aydin T. Totally implantable venous-access ports: local problems and extravasation injury. The Lancet Oncology. 2002;3(11):684-92.
  9. Ewenstein BM, Valentino LA, Journeycake JM, Tarantino MD, Shapiro AD, Blanchette VS, et al. Consensus recommendations for use of central venous access devices in haemophilia. Haemophilia : the official journal of the World Federation of Hemophilia. 2004;10(5):629-48.
  10. National Clinical Guideline C. National Institute for Health and Clinical Excellence: Guidance. Infection: Prevention and Control of Healthcare-Associated Infections in Primary and Community Care: Partial Update of NICE Clinical Guideline 2. London: Royal College of Physicians (UK) National Clinical Guideline Centre.; 2012.
  11. The Nebraska Medical Center. Standardizing central venous catheter care: hospital to home. Agency for Healthcare research and Quality, editor. Nebraska: The Nebraska Medical Center - Hospital/Medical Center; 2012.
  12. Folkehelseinstituttet. Smittevern 23. Håndhygiene Nasjonal veileder. Oslo 2016. 
  13. Anesthesiologists ASo. Practice guidelines for central venous access. Guideline Summery NGC-8999. Clearingshouse NG, editor: U.S. Department of Health & Human Services; 2012.
  14. McDonnell GE. Antisepsis, disinfection, and sterilization : types, action, and resistance. Washington, D.C.: ASM Press; 2007. XV, 361 s., ill. p.
  15. Center for kliniske retningslinjer. Klinisk retningslinje for pleje og håndtering af centralt venekateter og permanent central intravenøs port hos voksne (>19 år) patienter. Center for kliniske retningslinjer, editor. Danmark: Aalborg universitet, Institut for Sundhetsvidenskab og Teknolologi; 2011.
  16. Bérubé CZ, James L. . Catheter-related upper extremity venous thrombosis. UoToDate. 2016.
  17. Schiffer CA, Mangu PB, Wade JC, Camp-Sorrell D, Cope DG, El-Rayes BF, et al. Central venous catheter care for the patient with cancer: American Society of Clinical Oncology clinical practice guideline. Journal of clinical oncology : official journal of the American Society of Clinical Oncology. 2013;31(10):1357-70.
  18. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) (2013).
  19. Webster J, Gillies D, O'Riordan E, Sherriff KL, Rickard CM. Gauze and tape and transparent polyurethane dressings for central venous catheters. The Cochrane database of systematic reviews. 2011(11):Cd003827.
  20. Chang L, Tsai JS, Huang SJ, Shih CC. Evaluation of infectious complications of the implantable venous access system in a general oncologic population. Am J Infect Control. 2003;31(1):34-9.
  21. Gavin NC, Webster J, Chan RJ, Rickard CM. Frequency of dressing changes for central venous access devices on catheter-related infections. The Cochrane database of systematic reviews. 2016;2:Cd009213.
  22. Girand HL. Antibiotic lock therapy for treatment of catheter-related bloodstream infections. In: Sexton DJ, editor. UpToDate: Wolters Kluwer; 2015. p. 12.
  23. Munck A, Malbezin S, Bloch J, Gerardin M, Lebourgeois M, Derelle J, et al. Follow-up of 452 totally implantable vascular devices in cystic fibrosis patients. The European respiratory journal. 2004;23(3):430-4.

E1. Konsensusanbefaling. Gruppemedlemmer:
Anestesioverlege Bjørn Hauge, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus. Overlege Anne Nadine Lorentzen, Avd. for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland universitetssjukehus,
Hygienesykepleier /rådgiver Anne Dalheim, FoU - avd., Seksjon for pasientsikkerhet. Helse Bergen HF.
Fagutviklingssykepleier, kreftsykepleier Janita Svindseth, Avd. for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland universitetssykehus.
Fagutviklingssykepleier, kreftsykepleier Paula Jean Mjelde, Avd. for kreftbehandling og medisinsk fysikk. Haukeland universitetssjukehus.

E2. Konsensusanbefaling. Spesialbioingeniør Astrid Mette Husøy. Laboratorieklinikken, Haukeland universitetssykehus

E3. Konsensusanbefaling. Gruppemedlemmer: Smittevernoverlege Dorthea Hagen Oma, Smittevernoverlege Per Espen Akselsen, Hygienesykepleier Anne Dalheim, Seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen HF.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen

Godkjent av:Alf Henrik Andreassen, fagsjef i Helse Bergen.

Forfatter(e):
Hygienesykepleier, Msc i kunnskapsbasert praksis / rådgiver Anne Dalheim, FoUavd., seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen HF - fagutviklingssykepleier og kreftsykepleier Janita Svindseth, avd. for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland universitetssykehus - fagutviklingssykepleier og kreftsykepleier Paula Jean Mjelde, avd. for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland universitetssjukehus .

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/veneport-handtering)