Blodprøvetaking – venøs

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Helsepersonell med opplæring i blodprøvetaking

Pasienter prosedyren gjelder for:
Barn og voksne

Hensikt og omfang

Prosedyren gjelder blodprøvetaking på barn og voksne, og kan brukes i både primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Prosedyren gjelder helsepersonell som har fått relevant opplæring i blodprøvetaking.

Hensikten er å lage standardiserte retningslinjer for å redusere antall preanalytiske feil, og sørge for at pasientens sikkerhet, prøvetakerens sikkerhet og kvaliteten på prøvematerialet blir ivaretatt.

Fremgangsmåte

Smittevern

Pasientens sikkerhet

  • Huddesinfeksjon; vask/rengjør stikkstedet før venepunksjon (1, 2, 3, 4).
  • 70 % alkohol er tilfredsstillende desinfeksjonsmiddel ved vanlig venøsprøvetaking (1), klorheksidinsprit (5 mg/mL) skal benyttes ved prøvetaking til blodkultur (5). Se lokale retningslinjer.

Prøvetakers sikkerhet

  • Venepunksjon medfører risiko for stikkskader eller at prøvetaker kommer i kontakt med pasientens blod.
  • Ved kjent blodsmitte bør informasjon om smittefare påføres bestillingen/rekvisisjonen av hensyn til prøvetaker/laboratoriepersonalet. 
  • Hansker bør benyttes under prøvetakingen der det er fare for blodsøl, eller prøvetaker ikke har intakt hud (6). Det bør gjøres en situasjonstilpasset risikovurdering.

Forberedelser

(2, 4, 7, 8)

Identifiser pasienten

Kontroller at bestillingen/rekvisisjonen (papir eller elektronisk) inneholder rekvirent, pasientens navn og fødselsnummer, hvilke analyser som skal utføres, dato og klokkeslett for prøvetaking.

  • Spør pasienten om både navn og fødselsnummer. Bruk åpne spørsmål.
  • Sammenlign informasjonen med det som står på rekvisisjonen eller prøvetakingsetiketter.
  • Verifiser informasjonen med å kontrollere pasientens ID-armbånd dersom pasienten er innlagt på institusjon. Identifikasjon mot navnebånd er spesielt viktig når pasienten ikke er bevisst eller av andre årsaker ikke kan gjøre rede for seg.
  • Dersom pasienten må identifiseres av andre, dokumenteres dette på rekvisisjon eller annen måte. Se lokale retningslinjer.

Klargjør prøvetakingsutstyret, og sjekk om noen komponenter krever spesielle forholdsregler.

Utstyr

  • Hansker
  • 70 % isopropyl alkohol tørk eller klorheksidinsprit (5 mg/mL)
  • Sikkerhetskanyle eller veneprøvetakingssett
  • Kanyleholder
  • Rent stasebånd
  • Prøverør (vakuumrør)
  • Bomull eller kompress
  • Plaster eller tape
  • Prøvetakingsetiketter
  • Boks for skjærende og stikkende avfall
  • Ved behov
    • Lokalbedøvelse
    • Varmepute/hanske med varmt vann (mindre enn 40 °C)
    • Isvann eller varmebad 37 °C

Forberedelse av pasient

Ta hensyn til preanalytiske forhold som kan påvirke analyseresultatet. Se veiledning fra lokalt laboratorium. Det gjelder bl.a. faste, diettrestriksjoner, status for medisinering, fysisk aktivitet, holdbarhet på prøvematerialet med mer.

  • Tilstreb at pasienten sitter/ligger i ro 15 minutter før prøvetaking (4).
  • Ved bruk av lokalbedøvelse må denne virke tilstrekkelig lenge. Se lokale retningslinjer for bruk av krem, plaster eller spray.
  • Forbered pasienten på prøvetakingen. Presenter deg og forklar hva som skal skje.
  • Sørg for at pasienten sitter eller ligger godt under gjennomføringen av prosedyren. Arm/fot skal ligge stødig.

Unngå prøvetaking fra (2, 3, 4):

  • samme ekstremitet som det pågår IV-infusjon
  • fra fistel (dialysepasienter)
  • arrvev etter brannskader/kirurgi
  • områder som er infisert
  • områder med ødem og/eller hematom

IV-infusjon og blodprøvetaking:

Når blodprøven må tas i samme ekstremitet som det pågår infusjon må infusjonen stanses i minst 10 minutter før prøvetakingen finner sted (10). Se lokale retningslinjer.

Gjennomføring

  • Identifiser pasienten med navn og fødselsnummer
  • Utfør håndhygiene, og ta eventuelt på hansker. 
  • Sett stasen lett på, og lokaliser et egnet stikksted. Varm ev. huden. 
  • Løsne stasen og vask huden, la stikkstedet tørke. Stasen skal ikke stå på mer enn 1 minutt. 
  • Stram stasen og utfør venepunksjonen.
  • Straks blodet renner godt i prøverøret løsnes stasebåndet.
  • Er det flere prøverør som skal fylles, gjøres dette etter anbefalt rekkefølge. 
  • Prøverørene fylles til angitt merke. Vend umiddelbart alle prøverør opp/ned (180°) fem–ti ganger.
  • Fjern prøverøret før kanylen trekkes ut. Hold en kompress over punksjonsstedet og trykk godt mot huden etter at kanylen er tatt ut. 
  • Kanylen sikres og kasseres.
  • Komprimer stikkstedet og sett plasteret stramt på.
  • Prøverørene merkes med pasientens fulle navn, fødselsnummer, prøvetakingsdato og tidspunkt mens pasienten er tilstede. 
  • Ta av hanskene og utfør håndhygiene.

Bruk av stase og muskelpumpe:

Pasienten skal ikke knytte neven og «pumpe» hånden i forbindelse med prøvetakingen. Dersom stasen står på mer enn ett minutt, skal stasen slippes opp. Vent deretter i to minutter før stasen settes på igjen (2).

 

Anbefalt rekkefølge på prøverør ved venøs blodprøvetaking (2, 3, 4)
Rekkefølge* Vakuumrør Fargekode på korken
1 Blodkulturrør  
2 Citrat-rør Lys blå
3

Serumrør med eller uten koagulasjonsaktivator**
Sermurrør med eller uten gel

Rød/gul/oransje
4 Heparin-rør med eller uten gel Grønn
5 Edta-rør Lilla
6 Andre prøverør   

*Rør til spormetaller, se produsentens retningslinjer
** Serumrør uten koagulasjonsaktivator kan tas før citrat-rør

Etter blodprøvetaking

  • Prøvetakers signatur må dokumenteres skriftlig eller elektronisk (2, 4).
  • Blodprøvene fraktes til laboratoriet eller oppbevares forskriftsmessig frem til de kan transporteres videre. Følg lokale retningslinjer for prøver som har kort holdbarhet eller har krav til temperatur. Prøverørene bør helst stå å koagulere.

Prøvetaking på barn

Venøs prøvetaking på barn utføres som hos voksne. Smertelindring/lokalbedøvelse anbefales.

God kommunikasjon med barnet og barnets foreldre/foresatte er viktig. Fortell barnet om hvordan prøvetakingen gjennomføres, og tilpass informasjonen til barnets alder. Involver barnet i prøvetakingen hvis det er hensiktsmessig. Distraksjoner kan redusere stress i prøvetakingssituasjonen. F.eks. sang, telling, video etc. Det kan være hensiktsmessig å få en kollega til å støtte armen.

Gråt er en naturlig reaksjon. Trøst barnet underveis og etterpå. For mer informasjon om prøvetaking på barn (se 10), se også lokale retningslinjer.

Det er en fordel å bruke veneprøvetakingssett (butterfly).

Nyfødte og spedbarn har små blodvolum, begrens prøvetakingen i samråd med lege.

Desinfeksjon av stikkstedet

Klorheksidinsprit 5 mg/mL bør brukes med forsiktighet til premature og spedbarn (3, 11). Det må gjøres en avveining mellom behovet for huddesinfeksjon og faren for å skade den tynne huden til barnet. Følg lokale prosedyrer.

Viktige forholdsregler

Kasterør: Når en benytter veneprøvetakingssett (butterfly) ved blodprøvetaking er det viktig å bruke kasterør dersom en skal fylle koagulasjonsrør eller prøverør som trekker små volum (2, 8, 11). Dette sikrer et riktig forhold mellom mengden antikoagulans og blod i koagulasjonsrøret, og at delvolumsrørene fylles tilstrekkelig. Se ev. lokale retningslinjer.

Komplikasjoner ved blodprøvetaking: Kvalme, oppkast, besvimelse og ev. nerveskade kan forekomme, se lokale rutiner for håndtering av slike komplikasjoner. Blodprøverelatert anemi kan reduseres ved å bruke delvolumsrør og ved å begrense prøvetakingen i samråd med lege.

Referanser

  1. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten. NHI, 2019 (lastet ned 1.11.2019).
  2. Clinical and Laboratory Standards Institute (CLSI). Collection of Diagnostic Venous Blood Specimens. 7th ed. CLSI standard, Wayne, Pennsylvania 19087 USA, 2017.
  3. World Health Organization. WHO guidelines on drawing blood: best practices in phlebotomy. WHO, 2010. NGC:009143. (Lastet ned 1.11.2019).
  4. Simundic AM, Bölenius K, Cadamuro J, Church S, Cornes MP, et al. Joint EFLM-COLABIOCLI Recommendation for venous blood sampling. Clin Chem Lab Med. 2018 Nov 27;56(12):2015-2038.
  5. Doern G. et al. Bacteremia: Blood cultures and other diagnostic tools. I: Up to date. Hentet 1. November 2019.
  6. Folkehelseinstituttet. Håndhygieneveilederen. Hentet 1.11.2019.
  7. Helse Bergen. Pasientidentitet – sikring (lastet ned 1.11.2019)
  8. Helsedirektoratet. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, Utgave 7.3  2017. IS-1414, helsedirektoratet, Oslo. Hentet 01.11.2019.
  9. International Organization for Standardization.  EN ISO 15189: 2012 Medisinske laboratorier – Krav til kvalitet og kompetanse. Oslo, Norge. 2012.
  10. Husøy, AM (red.) Blodprøvetaking i praksis 3. utgave, Oslo: Cappelen Damm Akademiske, 2018.
  11. Sathiyamurthy S, Banerjee J., Godambe SV. Antiseptic use in the neonatal intensive care unit - a dilemma in clinical practice: An evidence based review. World J Clin Pediatr. 2016 May 8;5(2):159-71.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen

Godkjent av:Hege Skvaøy.

Forfatter(e):
Astrid-Mette Husøy, Siv Anita Mork, Merete Knudsen Litleskare, Ingjerd Haugvik, Kathrine Nesset.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(/fagprosedyrer/ferdige/venos-blodprovetaking)