Akonitinholdige planter - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2008.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Det finnes omtrent 350 Aconitum-arter på verdensbasis. Enkelte arter blir brukt som urtemedisin i en del asiatiske land. De mest aktuelle artene i Norge er A. napellus (storhjelm), A. lycoctonum (tyrihjelm) og A. cammarum (prakthjelm). Forgiftning med plantene er uvanlig i vestlige land.

De ulike artene har samme toksiske hovedeffekter. De viktigste toksinene er akonitin eller liknende alkaloider. Toksinene binder seg til og åpner spenningsstyrte natriumkanaler i cellemembraner i nerve-, muskel- og hjerteceller. Effekten på hjertet er direkte (digitalisliknende) og indirekte (via vagusstimulering). Toksinene virker både det sentrale og det perifere nervesystemet.

Gå direkte til:

Toksisitet

Alle deler av plantene regnes som svært giftige, selv om plantemateriale har varierende innhold av toksiner avhengig av art, plantedel, voksested og årstid. Fordi toksininnhold varierer er det vanskelig å angi toksisk mengde av plantemateriale. Det er ikke funnet klar sammenheng mellom alvorlighetsgrad av symptomer og spesifikk mengde inntatt plante. 

Behandlingsgrenser for barn og voksne (gjelder alle Aconitum-arter):

  • ≤ 1 blomsterknopp eller smakt på blad: Gi kull. Ved symptomer raskt til sykehus.
  • Frø, rot, bit av blad eller > 1 blomsterknopp: Raskt til sykehus.
  • Urtemedisin: Raskest mulig til sykehus ved
    • Alle inntak hos barn
    • Symptomer
    • Inntak av større doser enn anbefalt eller ved feil tilberedning av urtemedisin.

Symptomer kommer oftest innen 1-2 timer etter inntak av plantemateriale, ev. etter ca.10 minutter ved urtemedisin. Alvorlige symptomer kan komme tidlig i forløpet, med død 1 til 12 timer etter inntak. De fleste som overlever blir symptomfrie innen 1-2 døgn, men symptomer og tegn kan vare lenger ved komplikasjoner.

Akonitin kan tas opp gjennom intakt hud ved langvarig kontakt, men det forventes ikke alvorlige symptomer.

Opplysninger om øyeeksponeriger mangler, men plantesaften er sannsynligvis irriterende.

Symptomer og kliniske tegn

Symptombildet ved inntak er en kombinasjon av neurologiske, kardiovaskulære og gastrointestinale symptomer.

Initialt ses ofte en brennende følelse, parestesier og nummenhet i ansikt og perifert, kvalme, oppkast, diaré, svimmelhet og palpitasjoner. Det kan oppstå svette/frysninger, ubehag i brystet, hyperventilasjon, dyspné, muskelsvakhet og smerte. Ved alvorlig forgiftning kan det tilkomme alvorlige hjertearytmier (se under), hypotensjon og paralyse av skjelettmuskulatur med respirasjonssvikt. Pasientene kan få nedsatt bevissthet og kramper.

Man kan også få elektrolyttforstyrrelser (spesielt hypokalemi), svingninger i blodsukkeret og acidose.

Arytmier: Supraventrikulære og ventrikulære arytmier og ledningsforstyrrelser (AV-blokk), takykardi, ekstrasystoler, ektopiske slag og bradykardi. Ventrikulære arytmier kan bli svært alvorlige med ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer og Torsades de pointes.

Eventuell dødsårsak er hjerte- eller respirasjonssvikt.

Supplerende undersøkelser

Analyse av akonitin er ikke lett tilgjengelig og har ingen verdi for behandlingsvurderingene.

Overvåkning av sirkulasjon (puls, blodtrykk, hjerterytme) og respirasjon.

  • Asymptomatiske pasienter bør overvåkes i minst 6 timer med kontinuerlig EKG.
  • Pasienter med symptomer skal overvåkes i minst 24 timer med kontinuerlig EKG og pulsoksimetri.
  • Væske-, elektrolytt- (spesielt K og Mg) og syrebasestatus, blodgass, blodsukker, CK og kroppstemperatur følges. Ved behov vurderes mer invasive metoder for overvåkning (for eksempel CVP og intraarteriell blodtrykksmåling). 

Overvåkning og behandling

Peroralt inntak:

Tidlig dekontaminering er viktig. Ved større inntak kan man vurdere manuell brekningsfremkalling og kull før pasienten er kommet til sykehus. Ventrikkeltømming og kull etter vanlige retningslinjer (se eventuelt ”Relaterte artikler”). På grunn av fare for vagusstimulering og bradykardi bør man ha atropin i beredskap, og man kan også vurdere å gi det (i standard dosering) før prosedyren. Kontakt Giftinformasjonen.

Behandling er symptomatisk:

  • Arytmier kan bli livstruende. Behandling av arytmier:
    • Ventrikulære arytmier kan være relativt refraktære for legemidler og elektrokonvertering.
    • Ulike legemidler har vært brukt med varierende effekt, og det finnes ikke noe klart førstevalg.
    • Betablokkere kan forverre situasjonen.
    • Langvarig avansert hjertelungeredning og assistert ventilasjon er indisert ved asystoli og/eller ventrikkelflimmer.
    • Det kan være nødvendig med pacemaker.
    • Ekstrakorporal sirkulasjon har vært brukt ved refraktær takyarytmi i noen enkeltkasus.
    • Atropin kan forsøkes ved vaguseffekter og ved asystoli.
  • Oksygen ved hypoksi. Respirator bør være tilgjengelig på grunn av fare for paralyse av respirasjonsmuskulatur.
  • Væskebehandling og korreksjon av elektrolyttforstyrrelser og acidose.
  • Vasopressor (dopamin, noradrenalin eller dobutamin) ved alvorlig hypotensjon.
  • Benzodiazepiner ved kramper, eventuelt fenytoin eller sedasjon med propofol.

Hud:

Vask med såpe og vann på grunn av lokale effekter på hud og mulig opptak gjennom huden. Til sykehus ved systemiske symptomer.

Øyne:

Skyll med vann i ca 15 minutter, dersom det er kommet plantesaft på øynene.

Sentrale referanser

  1. But PP, Tai YT, Young K. Three fatal cases of herbal aconite poisoning. Veterinary & Human Toxicology 1994;36(3):212-5.
  2. Chan TY, Tomlinson B, Tse LK, Chan JC, Chan WW, Critchley JA. Aconitine poisoning due to Chinese herbal medicines: a review. Veterinary & Human Toxicology 1994;36(5):452-5.
  3. Feldkamp A, Koster B, Weber HP. [Fatal poisoning caused by aconite monk's hood (Aconitum napellus)]. [Review] [13 refs] [German]. Monatsschrift Kinderheilkunde Organ der Deutschen Gesellschaft fur Kinderheilkunde 1991;139(6):366-7.
  4. GIC. Stormhatt. 2007.
  5. Lin CC, Chan TY, Deng JF. Clinical features and management of herb-induced aconitine poisoning.[see comment]. Annals of Emergency Medicine 2004;43(5):574-9.
  6. Moritz F, Compagnon P, Kaliszczak IG, Kaliszczak Y, Caliskan V, Girault C. Severe acute poisoning with homemade Aconitum napellus capsules: toxicokinetic and clinical data. Clinical Toxicology 2005;43(7):873-6.
  7. Tai YT, But PP, Young K, Lau CP. Cardiotoxicity after accidental herb-induced aconite poisoning.[see comment]. Lancet 1992;340(8830):1254-6.
  8. Yeih DF, Chiang FT, Huang SK. Successful treatment of aconitine induced life threatening ventricular tachyarrhythmia with amiodarone. Heart 2000;84(4):E8.

Relevante søkeord:
Aconitin, akonitin, planter, alkaloider, prakthjelm, trädgårdsstormhatt, munkeluve, Aconitum septentrionale, tyrihjelm, torhjelm, lusehatt, nordisk stormhatt, storhjelm, venusvogn, stormhatt, ekte stormhatt, monkshood, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

(https://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/planter/akonitinholdige-planter-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning)